Ytterst få spør om pris alene

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 5/2009 Fredag 6. februar 1. Ytterst få spør om pris alene 2. KOFA sliter igjen med saksbehandlingstiden 3. Burde ha rekna i staden for å avvise og klage 4. Anbudssamarbeid, verdivalg og asfaltkontrakter 5. Vil løsne på formene ved nasjonale innkjøp 6. E-handel kan gi kostnadskutt på 100 mill. i året 7. Tar fatt i brudd på EUs kjerneprinsipper 8. Må rette opp ein grunnleggjande feil Ytterst få spør om pris alene En svært liten andel offentlige oppdragsgivere i Norge tildeler kontrakter etter laveste pris når de sender oppdrag ut på anbud i EØS-markedet. En kunngjøringsstatistikk fra Doffin viser at om lag 95 prosent av dem i stedet velger å tildele kontrakter etter det andre av de to lovlige kriteriene, det økonomisk mest fordelaktige tilbud. Det betyr at for eksempel kvalitet, miljøhensyn og lignende teller med, ikke bare pris. Doffinrapporten med statistikkmaterialet spenner over tidsrom met oktober 2006 til september I perioden oktober 2006 til og med september 2007 var det om lag 9500 kunngjøringer på doffin.no, hvorav noe over 3000 over EØS-terskelverdiene (TED-kunngjøringer). Fra oktober 2007 til og med september 2008 var de tilsvarende tallene henholdsvis ca og nær Veksten i TED-kunngjøringene var altså på nærmere 60 prosent. I gjennomsnitt ble det bare kunngjort èn kontrakttildeling for hver annen konkurranse, heter det, men denne andelen er økende, mye på grunn av at det nå sendes ut automatisk purring om å kunngjøre kontrakttildeling. Fra første periode (oktober 2006 september 2007) til annen periode (oktober 2007 september 2008) ble antallet kunngjøringer om kontrakttildeling nær fordoblet. Kommune-Norge Det er nær 600 ulike offentlige virksomheter som har en eller flere TED-kunngjøringer i løpet av året, og 10 prosent av dem står normalt for nesten 50 prosent av kunngjøringene, fremgår det av rapporten. I begge de periodene som rapporten omhandler, er det fylkeskommunal/kommunal administrasjon som står for klart største andel av kunngjøringene om lag 40 prosent. En sammenlikning mellom de to periodene

2 viser for øvrig en stor grad av stabilitet i fordelingen mellom de ulike typene oppdragsgivere, selv om kunngjøringsmengden i de to periodene er svært forskjellig. I perioden valgte 95 prosent å tildele kontrakter etter kriterier økonomisk mest fordelaktig. Tilsvarende i perioden var 92 prosent. Andelen kunngjøringer over EØS-terskelverdiene som gjaldt rammeavtaler, lå i begge periodene på om lag en tredjepart. Bruk av konkurranse med kjøp etter forhandlinger ble benyttet i nær en femtepart av kunngjøringene. Konkurransene fordelte seg overordnet sett i begge periodene på om lag samme andel pr. type: Bygg og anlegg sto for 18 prosent av konkurransene i begge periodene, tjenestekjøpene for 41 ( ) og 44 prosent ( ) og varekjøpene henholdsvis 41 og 38 prosent. Fordelt på CPV-koder I rapporten er det også gjort en fordeling av kunngjøringene på hovedgrenene av CPVkoden som er oppgitt for hovedandelen av anskaffelsen. Her er CPV-grupper med færre enn ti konkurranser tatt ut av listen. Da viser det seg av det er 20 CPV-grupper som danner nær 90 prosent av konkurransene. På topp ligger gruppe 45 Bygge- og anleggsarbeider med nesten 17 prosent av alle anskaffelsene, så gruppe 74 arkitekt-, ingeniør- og byggevirksomhet m.m. med nær 15 prosent, og gruppe 33 Medisinsk utstyr og relaterte produkt med litt over 8 prosent. Hvis man så grupperer alle kunngjøringene innenfor klassisk sektor på hva slags område oppdragsgiveren hører hjemme i, finner man ut at det er offentlig administrasjon som står bak nesten annenhver kunngjøring i begge de to periodene. Deretter følger helsesektoren med 14 prosent i hver av periodene. Flere er det ikke over 10 prosent, men utdanningssektoren følger med en andel tett oppunder 10 prosent i begge periodene. KOFA sliter igjen med saksbehandlingstiden KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) sliter igjen med å holde målet for saksbehandlingstid. Gjennomsnittet for de tre siste månedene ligger 50 prosent høyere enn målsettingen. Siden august i fjor har fem av seks måneder vartet opp med gjennomsnittlig saksbehandlingstid over målet. Det viser klagenemndas egen statistikk. Målet er at vanlige klagesaker i gjennomsnitt skal ferdigbehandles i løpet av tre måneder. I Stortinget har fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys meddelt at målet for tidsbruken i KOFAs behandling av klagesaker er tre måneder for de vanlige sakene. Saker der det påstås at det er foregått ulovlige direkteanskaffelser de såkalte gebyrsakene krever gjerne lenger saksbehandlingstid enn vanlige klagesaker. For ikke lenge siden nådde klagenemnda å komme ned på gjennomsnittsmålet sitt, ikke minst takket være en midlertidig styrking av sekretariatet og en betydelig ekstrainnsats fra de ansattes side. Side 2

3 Likt med målet I 2008 behandlet nemnda 144 saker, og saksbehandlingstiden var i gjennomsnitt 91 dager pr. sak. I så måte praktisk talt likt med målet dersom man regner måneder i både arbeids- og helligdager. For de 28 gebyrsakene var gjennomsnittet i fjor nærmere fem måneder med samme regnemåte. Dersom man imidlertid tar for seg gjennomsnittet for de tre siste månedene november, desember og januar, er gjennomsnittet for de vanlige klagesakene (48 saker) røket opp i 137 dager. Det er om lag 50 prosent over den statsrådssatte målsettingen for ønsket saksbehandlingstid. For de sju gebyrsakene var gjennomsnittstiden i denne perioden 130 dager. Over gjennomsnittet Imidlertid må man helt tilbake til september i 2008 for å finne en måned med gjennomsnittlig behandlingstid likt med eller lavere enn målet. 84 dager ble gjennomsnittet den gang. I måneden før, august, var snittet imidlertid på 94 dager, og etter september har den ligget til dels godt over snittet: oktober 116 dager, november 137, desember 118 og januar 151. Fram til utgangen av 2008 hadde KOFA behandlet 1243 saker, av disse 31 gebyrsaker. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 147 dager for de vanlige klagesakene og 146 for gebyrsakene. For tiden ligger 83 saker til behandling i KOFA, hvorav 11 er såkalte gebyrsaker. Nemnda understreker at saker der oppdragsgiveren venter med å inngå kontrakt, blir prioritert. Av slike er det nå ni saker. Burde ha rekna i staden for å avvise og klage Han gav prisane sine per 1000 og 500, medan oppdragsgjevaren òg hadde bede om å få dei i mellom anna storleikane 2500, 5000 og Det førde med seg at tilbodet vart avvist. Regelbrot, slår KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp) fast, og peikar på at både tilbydaren og oppdragsgjevaren rimeleg lett kunne ha rekna om prisane til dei opplaga ein ønskte prisar på. Våren 2008 skulle Universitetet i Oslo kjøpe brevark og konvoluttar. Dei skipa for føremålet til ei tilbodstevling og fekk inn fire tilbod. Ein av tilbydarane vart avvist, og det var han som sende ei klage til KOFA (sak 2008/152) om det. Det var nemleg slik at universitetet skulle ha prisane for brevark i ulike opplagsstorleikar 2500, 5000 og , medan prisane for konvoluttane skulle førast opp etter opplag på 500, 1000 og I tilbodet frå han som klaga, var alle opplagsprisane fastsette for 1000 eksemplarar. I tillegg var konvoluttprisane rekna ut per 500. Det at tilbydaren ikkje hadde følgt dei storleikane som oppdragsgjevaren hadde bede om, var grunnen til avvisinga. Det er, heiter det i brevet frå Universitetet i Oslo til tilbydaren, nytta andre oppdragskategoriar i prisskjemaet, og dette gjer det ikkje mogeleg for oss å få like storleikar som let seg samanlikne. Side 3

4 Reglane for avvising I regelverket heiter det at eit tilbod kan avvisast på grunn av avvik, atterhald, feil, at det ikkje er fullnøyande, ikkje klårt eller liknande, slik at det kan føre med seg tvil om korleis tilbodet skal vurderast samanlikna med dei andre tilboda. Spørsmålet i denne saka var om grunngjevinga for avvisinga held mål ut frå denne regelen. Klagenemnda skriv at han som kom med klaga, nok sjølv kunne ha rekna ut og gjeve tilboda direkte til dei ulike opplagskategoriane. På den andre sida kan ikkje nemnda sjå at det å ikkje gjere det, skulle føre med seg at tilbodet vart så lite tydeleg at oppdragsgjevaren skulle avvise det. Brot på reglane Det avgjerande, slik KOFA ser det, må bli om tilbodet frå klagaren inneheld alle dei etterspurde opplagsprisane. Det gjorde det, og så kan ikkje klagenemnda sjå at reglane gjev grunnlag for å avvise tilbodet frå klagaren. Derfor er avvisinga som Universitetet i Oslo gjorde, eit brot på reglane når det gjeld kravet om like vilkår, og om det å vere viss på kva ein har på rekne med i ei tevling. Universitetet i Oslo kunne óg, heiter det i utgreiinga frå nemnda, ha rekna ut dei opplagsprisane som klagaren kom med i tilbodet sitt ut frå dei opplysningane som låg føre. Anbudssamarbeid, verdivalg og asfaltkontrakter Konkurransetilsynet skjerper innsatsen mot ulovlig anbudssamarbeid etter Regjeringens tiltakspakke. Statens vegvesen var ute med asfaltkunngjøring tre dager etter at krisepakken ble lansert, og i Stavanger skal det være konferanse om verdivalg i offentlige innkjøp. Dette er noen av meldingene fra den offentlige innkjøpsarenaen for tiden, der vi ellers noterer at attføringsbedriftene forbereder seg på anbudsjakt, og at Bergen legger opp til markert sosial profil i innkjøp. Svenske skal utrede gevinster og kostnader ved offentlige innkjøp gitt at konkurransen i markedet blir bedre. Konferanse om verdivalg i offentlige anskaffelser Offin Rogaland inviterer i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og lokale samarbeidsparter til en konferanse om gode verdier for å bidra til mindre korrupsjon og økt miljøbevissthet rundt offentlige anskaffelser. Konferansen arrangeres 21. til 22. april med temaer som: Miljø, rettferdig handel, universell utforming, strategi, omdømmebygging og korrupsjon. Målgruppen er ledere, innkjøpere, leverandører og politikere. Offin Rogaland er navnet på et formalisert samarbeid om konferanser og kurs. Avtalepartene er fra både privat og offentlig sektor. På vakt mot ulovlig samarbeid Regjeringens tiltakspakke vil gi økt aktivitet både i bygg- og anleggsbransjen og i andre sektorer. Faren for ulovlig pris- og anbudssamarbeid gjør at Konkurransetilsynet nå vil følge ekstra nøye med i markedene. Angrende syndere kan gå fri ved å melde seg for tilsynet. Prissamarbeid, anbudssamarbeid og markedsdeling er kartellvirksomhet som Side 4

5 kan koste fellesskapet dyrt. Når en rekke offentlige byggeoppdrag nå skal legges ut på relativt kort tid, er det spesielt viktig å være oppmerksom på faren for kartellsamarbeid, sier etterforskningsdirektør Eirik Stolt-Nielsen i Konkurransetilsynet. Asfaltkontrakter for 1,4 milliarder Statens vegvesen har nylig lagt ut anbudsinvitasjon til asfaltkontrakter for til sammen 1,4 milliarder kroner. Til sammen er det planlagt å asfaltere mer enn kilometer riksveg i år. Opprinnelig var det planlagt å bruke 1,075 milliard kroner til asfaltering i 2009, mens regjeringens tiltakspakke ga 325 millioner ekstra til dette arbeidet. I tillegg kommer asfalteringen på fylkesvegnettet. - Tre dager etter at regjeringen la fram sin tiltakspakke er vi klar til å få pengene ut i markedet og etter hvert ut som asfalt på veg, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen. Forbereder seg på anbudsjakt Attføringbedriftene i NHO Service arrangerer kurs over to dager (17. og 18. mars) som skal forberede bedrifter for å delta i konkurranser om oppdrag fra det offentlige. Våren 2009 kommer til å bli en tid med mange nye anbud innenfor fagfeltet attføring, heter det. Næringen har bl.a. i nytt regelverk fått nye tiltak som alle skal legges ut på anbud i løpet av senvinter/vår. I tillegg kommer anbud på en god del av de tiltakene som regjeringen har lansert i forbindelse med krisepakken som ble lansert 26. januar. Kurset avholdes i Næringslivets Hus på Majorstuen i Oslo. Påmeldingsfrist er 10. mars Sosial profil i anskaffelse av mattevask Bergen kommune inviterer til anbudskonkurranse om leie og vask av matter og mopper. Det vil ikke bare være pristilbudet som avgjør konkurransen. Miljøaspektet og integrering av personer som har vanskelig med å finne arbeid, er viktige tildelingskriterier. Leverandører som har ansatt funksjonshemmede, personer under attføring, langtidsledige eller arbeidsledige unge mennesker vil få uttelling for dette i tildelingen. Tilbudsfrist er satt til mandag 16. mars 2009 kl Konsekvenser av forenklinger I Sverige utreder Expertrådet för Studier i Offentlig ekonomi (ESO) spørsmål om offentlige innkjøp kan forenkles. ESO sorterer under Finansdepartementet, og utredningen er et ledd i regjeringens arbeid med en proposisjon om offentlige innkjøp. Blant annet skal utredningen ta for seg gevinster og kostnader i forbindelse med å gjennomføre en anskaffelse, ikke minst i forbindelse med tiltak for en bedre konkurransesituasjon. Proposisjonen i Sverige skal bl.a. inneholde forslag til sanksjoner, innføring av de nye, frivillige innkjøpsmetodene og forenklinger av regelverket. Det var kommune- og markedsminister Mats Odell som opplyste dette på Upphandlingsdagarna 2009 forleden. Side 5

6 Vil løsne på formene ved nasjonale innkjøp Under en fast beløpsgrense bør det offentlige kunne gjennomføre direktekjøp. Denne grensen burde i dag ligge på kroner. Det er Konkurrensverket som foreslår dette i en ny delutredning om tiltak for bedre konkurranseforhold i Sverige. I tillegg mener konkurransemyndighetene i vårt naboland at innkjøp som ligger i intervallet mellom direktekjøp og EU-kjøp, bør kunne gjennomføres langt mindre formbundet enn i dag. Konkurrensverket har fått i oppdrag av regjeringen å utrede tiltak for bedrede konkurranseforhold i Sverige, og nå foreligger den andre av delutredningene. Den endelige rapporten skal foreligge senest 31. mars. I den delutredningen som nå foreligger, går konkurransemyndighetene også inn på tiltak som gjelder offentlige innkjøp. Formålet er å få flere til å etterleve regelverket, og virkemidlene oppsummeres i to aktuelle stikkord: Enklere regler og flere sanksjonsmuligheter. I forslagene deler Konkurrensverket området for offentlige innkjøp inn i tre: Over EU- terskelverdi som skal terskelverdiene, der EU-direktivene gjelder, en nasjonal representere et tak for når direktekjøp kan benyttes, og intervallet mellom den nasjonale terskelverdien og EUs terskelverdier. Direktekjøp-grense Når det gjelder direktekjøp tas det i delutredningen til orde for å sette en fast øvre grense, og den foreslås til fem såkalte basisbeløp, som i år tilsier kroner. Grensen skal gjelde enten det gjelder varer, tjenester eller bygg- og anleggskontraheringer. Konkurrensverket slår fast at de administrative kostnadene forbundet med å gjennomføre en anskaffelse ikke må overstige den gevinst som ligger i de ulike tilbudene i konkurransen. For kjøp som har en verdi som ligger mellom de to terskelverdi-nivåene er resepten å gjøre anskaffelsene mindre formbundet. Alle innkjøpsmetoder og prosedyrer som stemmer med de grunnleggende EU-prinsippene, bør kunne tas i bruk. Forslaget innebærer for eksempel også at detaljreguleringen av rammeavtaler bør bortfalle, heter det. På denne måten åpnes det også for nye og innovative anskaffelsesformer. Mindre detaljering Detaljerte konkurransegrunnlag skal også bort, dersom Konkurrensverket får det som det vil. Det skal imidlertid oppgis hvorledes konkurransen er tenkt gjennomført enten i konkurransegrunnlag eller kunngjøring. Frivillige ordninger som dynamisk innkjøpssystem, konkurransepreget dialog og e-auksjon skal kunne benyttes fritt, uten at det bør skrives inn i et regelverk. Hovedregelen skal være elektronisk kunngjøring basert på standardiserte formater. Konkurrensverket understreker at anskaffelsene skal dokumenteres, og at en rekke bestemmelser skal gjøres tydeligere. Også kunngjøringer og konkurransegrunnlag skal på en vesentlig tydeligere måte enn i dag fortelle om forutsetningene for konkurransen. Sanksjoner På sanksjonsområde fastholder Konkurrensverket sitt ti år gamle krav om å få anledning til å bringe regelbrytere inn for domstolene, og de vil ha anledning til å ilegge administrative bøter der det ikke foreligger altfor alvorlige regelbrudd. Når det gjelder domstolene, tenker konkurransemyndighetene på offentlige myndigheter som begår grove regelbrudd og på offentlige myndigheter som ikke retter seg etter krav om at de Side 6

7 skal følge reglene for offentlige anskaffelser. I slike tilfeller skal det kunne ilegges en såkalt markedsskadeavgift. E-handel kan gi kostnadskutt på 100 mill. i året Fra årsskiftet har Göteborg kommune tatt i bruk sitt nye system for elektronisk støtte ved kjøp på sine rammeavtaler. Her kan det kjøpes fra søkbare produktkataloger, bestilles og faktureres elektronisk. Alle byens rammeavtaler er lagt inn i det nye systemet, men foreløpig har bare noen leverandører supplert med sine produktkataloger. Brukerne i kommunen tar systemet i bruk i tur og orden. Hvis alle kommunens virksomheter tar det nye systemet i bruk fullt ut, regner man med å spare om lag 100 millioner kroner i året. Det nye webbaserte innkjøpssystemet i Göteborg kommune ble tatt i bruk ved sist årsskifte. Det kalles WINST (Webbaserat Inköpsstöd). Det er bestillernes økte krav på informasjon om avtalene og behov for støtte når de bestiller, som førte til at kommunen etter en anbudskonkurranse skaffet seg det nye systemet. Siktemålet er at det nå skal bli lettere for den enkelte i kommunen som skal kjøpe på avtalen, å søke og finne rett vare eller tjeneste hos rett leverandør. Det man skal kjøpe, bestilles enten integrert til et ordehåndteringssystem, via e-post eller faks. Ordre bekreftelse, leveringsinformasjon og fakturering ligger inne i systemet, og mulighetene for forbedret statistikk gjør at de ansvarlige for innkjøpsavtalene etter hvert får et bedre grunnlag i forbindelse med forhandlinger om nye avtaler. Produktkataloger Noen av rammeavtaleleverandørene har også lagt inn søkbare produktkataloger, og Upphandlingsbolaget i kommunen arbeider kontinuerlig med å få inn flere slike. Systemet angir for øvrig de produktene som er nettoprissatte og hvilke som er miljøtilpassede ved hjelp av egne, spesielle symboler. Også beste dagspris vises da med et symbol som viser tommelen opp. I tillegg til å få flere interaktive produktkataloger er Upphandlingsbolaget i gang med å rekruttere avdelinger og virksomheter i kommunen til e-handelbruk. For å kunne ta systemet i bruk må man nemlig knytte seg til det. Den første kommunale virksomhetens som ble tilknyttet, kom i januar i år. Så kommer de øvrige i tur og orden, heter det, og til høsten er det meningen av de ulike virksomhetene i kommunen selv kan legge inn egne avtaler i systemet. Det er frivillig og gratis for kommunens virksomhet å være med i systemet. Alle leverandørene Alle leverandørene kommer i løpet av inneværende år til å bli kontaktet av Upphandlingsbolaget med sikte på å knytte seg til systemet med interaktiv produktkatalog. For å ta imot fremtidige elektroniske bestillinger trengs dessuten en tilknytning som enten løses gjennom leverandøren av WINST (Visma Proceedo) eller rett og slett en enkelt excelfil. Den enkelte leverandøren må forplikte seg til å sørge for oppdatering av excelfilen eller bestillingsformularet der de aktuelle produktene fremkommer. Side 7

8 For tiden er det 15 leverandører som er tilsluttet det nye systemet, men det er jevn pågang fra nye. For kommunen betyr det at dersom de bruker teknikken fullt ut og bare bestiller varer som er merket med beste pris, kan kostnadene ved kjøp senkes med 100 millioner kroner i året, heter det. For at byens bestillere raskest mulig skal komme i gang, har Upphandlingsbolaget lagt ut interaktive læringsmuligheter på sin hjemmeside. Tar fatt i brudd på EUs kjerneprinsipper Like vilkår og ikke-diskriminering setter sitt preg på noen tjenestekontrakter som EU-kommisjonen nå har grepet fatt i, og som de om kort tid kan legge i hendene på EF-domstolen: Lange tyske avfallskontrakter som ulovlig er gitt uten konkurranse til selskap der kommunen er eier sammen med private, som dermed får en fordel konkurrentene ikke har. Portugisisk lovgivning forfordeler juridiske personer fremfor personer av kjøtt og blod. Det er ikke i pakt med grunnleggende prinsipper, heter det. Og i Italia er det gjort kontrakt som gir fordeler til lokale tjenesteytere gjennom krav om en viss mengde lokalkontorer i kommunen. Det er tre saker denne gangen som EU-kommisjonen ber om synspunkter på. Dersom det ikke kommer inn overbevisende argumenter eller det respektive landet legge seg flat, kan Kommisjonen sende sakene videre til EF-domstolen. Alle sakene gjelder tjenestekontrakter. En av dem gjelder Italia, der Parma-universitetet har gjort en tre-årig kontrakt om banktjenester og cashflow -styring. EU-kommisjonen peker på at det var knyttet spesielle krav til kontrakten, så som at den som fikk kontrakten, måtte ha minst 12 kontorer og kunne håndtere en cashflow på over 250 millioner euro. Bakgrunnen for slike krav var dels tjenestens helt spesifikke og komplekse karakter, dels at behovet for lokalkontorer var stort fordi også byens mer perifere deler skulle være godt dekket. Diskriminerende krav EF-kommisjonen mener på sin side at omfanget av kravet til administrasjon av cashflow var så stort at det kunne hindre utenlandske foretak i å delta i konkurransen. Likeledes gjør kravet om tolv kontorer i Parma en konkurransefordel for de tjenesteyterne som allerede har minst en slik kontortetthet i området. Samtidig er kontorkravet ikke proporsjonalt, mener Kommisjonen, i det det er vanskelig å forstå at kravene til tjenestene ikke kunne betjenes av en leverandør som ikke nødvendigvis hadde et slikt antall kontorer i Parma. En annen sak gjelder Portugal, der ny lovgivning til visse tjenester favoriserer juridiske personer framfor personer av kjøtt og blod. Dersom sistnevnte type personer skal ha mulighet for å vinne slike kontrakter, må det på forhånd innhentes tillatelse fra Finansdepartementet. EU-kommisjonen mener dette er i strid med EUs regelverk, ettersom det der ikke sondres mellom hva som er den legale status for konkurrentene i en anbudskonkurranse. I tillegg er den portugisiske lovgivningen på dette punkt i strid med flere grunnleggende EU-prinsipper som likebehandling, ikke-diskriminering og transparens, og således rammes også kontrakter med en verdi under terskelverdiene. Side 8

9 Avfallskontrakter uten konkurranse I Tyskland er det inngått to kontrakter for avfallshåndtering på henholdsvis 25 og 10 år, der man også har rukket å gjennomføre kontraktsendringer etter at kontrakten ble gjort. Kommunen er delaksjonær i begge de to selskapene som har fått kontraktene uten konkurranse, men det er større private eierinteresser i dem begge. EU-kommisjonen slår fast at kontrakttildeling til selskap med blandet offentlig/privat eierskap ikke skal foregå annet enn ved forutgående konkurranse etter EU-reglene. Ellers vil den private parten har en spesiell fordel som konkurrentene ikke har. PÅ sin side opplyser de tyske myndighetene at de to kontraktene har vært tema for diskusjoner, og det heter at Kommisjonens initiativ for å få erklært kontraktene i strid med reglene, kan være en hjelp til en raskere avvikling av kontraktene og til en åpning for konkurranse om dem fra interesserte leverandører fra hele Europa. Må rette opp ein grunnleggjande feil - Den som vil gjere alt rett, og som då kjem til å gjere ein liten, liten feil, kan risikere å få ei klage som kan føre til ein ny tilbodsrunde. Samstundes risikerer den som vel å gje blaffen i reglane, ikkje noko som helst anna enn å stå der med skamma dersom nokon skulle kome over det eller sladre. Det er grunnleggjande feil, og det må rettast opp. Det var Jan-Erik Ljusberg, som for tida er toppsjef i det svenske Konkurrensverket, som på denne måten gav eit bilete av følgjene av ei stor urettvise innanfor offentlege innkjøp. Det var i ein tale på dei såkalla Upphandlingsdagane at Ljusberg mellom anna retta peikefingeren mot ymse kritiske sider ved offentlege innkjøp. Mellom anna tek han tak i trua på at kvaliteten automatisk kjem i andre rekkje samanlikna med kravet om lågaste pris. - Det er eit heilt feil bilete av den verkelege verda, slo han fast. Rett utførde er offentlege innkjøp eit reiskap til å fremje nyskaping og effektivisering. Auka kvalitet kan fremjast utan at kostnadene automatisk vert høgare. Det offentlege i Sverige kjøper kvart år varer og tenester for mellom 450 og 535 milliardar kroner. - Dersom desse kostnadene vert auka med eller reduserte med berre ein prosent, er det fem milliardar kroner, og det er meir en det som regjeringa legg ned på miljø- og naturvern på eitt år, understreka han. For dei privattilsette - Kor mange menneske i det private næringslivet som er bundne av at verksemdene deira får offentlege kontrakter, veit eg ikkje, poengterte Ljusberg, som kjende seg viss på at det måtte vere fleire titals tusen. Offentlege innkjøp er såleis ikkje berre kostnader for samfunnet, men òg inntekter for veldig mange privattilsette. I Sverige vart for ei tid sidan eit vidfemnandc asfaltkartell avdekt. Nokre byggverksemder hadde gått saman og i løynd delt marknaden mellom seg. Dei var samde om kven av selskapa som skulle få kvar kontrakt til kva pris. Dei andre som var med i tevlingane, la inn høgare tilbod eller ikkje noko i det heile. Dei føretaka som vart ståande utan kontrakt, fekk i staden kompensasjon av dei som hadde vunne tevlingane. Dette vart gjort på ei rekkje stader, og etter at kartellet vart avdekt, gjekk asfaltprisane Side 9

10 ned med 25 prosent. For tida er rettssaka mot dei som var med i kartellet, i Marknadsdomstolen. Dommen kjem seinare utpå våren. Etterlevinga Ljusberg trekte òg fram at etterlevinga av reglane ikkje er som ho skal, og at effektive verkemiddel for å setje seg i respekt ikkje er til stades. I eit 50-tals tilsynsavgjerder har vi kome fram til at offentlege verksemder har gjort ulovlege direktekjøp som i staden burde ha vore gjennomførde som tilbodstevlingar. Trass i at vi har sagt frå om at lover og reglar ikkje har vore følgde, har vi i nokre tilfelle vorte møtte av verksemdsleiarar som ikkje ser at dei treng å følgje lover og reglar. Det er vanskeleg å krevje av folk flest og av føretak at dei skal følgje reglane når ein sjølv medvite vel å setje seg ut over dei. - Vi veit ikkje kor mange innkjøp som vert gjorde utan at verksemda følgjer reglane, heldt han fram. Det inneber at vi heller ikkje veit kor mange tilfelle skattebetalarane har mista til å presse prisar eller auke kvaliteten, eller kor mange pengar samfunnet har tapt. Side 10