Lite konkurranse, statens kostnader øker

Transkript

1 Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 8/2011 Fredag 25. februar 1. Lite konkurranse, statens kostnader øker 2. Standarder for e-handelsuksess er klare 3. Ingen nåde hos KOFA for ulovlige direktekjøp 4. Global toppkompetanse på samfunnsansvar 5. Lovendring, klageterskel og anskaffelser.no 6. Skotsk doffin ein SMB-suksess 7. Store innkjøpsvolumer trengs for innovasjon 8. Nordisk marknad tevlar om velferdsoppgåver? Lite konkurranse, statens kostnader øker Statens kostnader til regionale flyruter har økt. Det er liten grad av konkurranse om anbudene. Hovedgrunnen til dette er at det bare er Widerøe som kan kombinere fly med 30 seter og trykkabin på korte rullebaner. Der hvor rullebanene er lengre, har det vært konkurranse, og andre flyselskap er kommet inn. Dette fremgår av en evaluering som Transportøkonomisk Institutt (TØI) har gjort på oppdrag fra Samferdselsdepartementet. I første anbudsutlysning hadde vinnertilbudet et krav om prosent lavere tilskudd enn året før. Ved senere utlysninger har tilskuddsbeløpet gått opp. Det er anbudsordningen for de regionale flyrutene som TØI har evaluert og nå lagt fram en rapport om. Et aktuelt tiltak for å øke mulighetene for mer konkurranse er å bygge lengre rullebaner der hvor dette er mulig. Dessuten bør man vurdere bruk av mindre fly og mer direkte ruteføring der dette passer. I områder der andre enn Widerøe likevel ikke kan komme inn, anbefales det å åpne for å kombinere større ruteområder for å utnytte stordriftsfordeler. Av hensyn til konkurransen bør man ellers være forsiktig med krav om spesifikke navigasjonssystem og deltakelse i globale billettdistribusjonssystem, heter det. I rapporten tas det også til orde for å gå over fra maksimaltakster til et system med maksimale gjennomsnittstakster for å stimulere til økt trafikk. Bedret vegnett og kommersielle flytilbud har over tid endret vilkårene for statsstøtte, og det anbefales derfor å vurdere transportbehovet nærmere og å utvikle klare kriterier for statsstøtte. EU-krav om anbud EUs luftfartspolitiske pakke som kom i 1992 innebar at statsstøttede flyruter måtte legges ut på anbud. Før dette ble det tegnet kontrakter på basis av forhandlinger mellom Widerøes flyveselskap AS og staten. I første anbudsutlysning for perioden vant Widerøe alle ruteområder. Widerøe hadde et samlet bud som totalt krevde 20-1

2 30 prosent lavere tilskudd enn det de hadde fått i tilskudd året før. Ved senere utlysninger har tilskuddsbeløpet gått opp. I mange ruteområder har Widerøe vært eneste tilbyder. Bare der hvor det ikke var krav om fly med minst 30 seter eller rullebanelengden er minst 1199 m var det mer enn et selskap som la inn bud. Trafikken i Nord-Troms og Finnmark har utviklet seg svakere enn øvrige sammenliknbare rutene, men fikk et lite oppsving i Helgeland og Vestlandet er de ruteområdene som har hatt sterkest vekst etter Mange korte hopp En forutsetning for god driftsøkonomi i flybransjen er høy utnyttelse av fly og mannskaper. Flyselskaper tjener penger når flyet er i lufta. Det regionale rutenettet preges imidlertid av mange korte hopp. Dette gir mye bakketid og færre effektive flytimer og dermed ofte svak driftsøkonomi. Når flyselskapers kostnader skal sammenliknes, må man ta hensyn til gjennomsnittlig flydistanse. Ved hjelp av kostnadsmodeller som fanger opp dette er det funnet at Widerøe har ca 11 % høyere driftskostnader per fly og 25 % høyere kostnader per sete enn Danish Air Transport på sammenliknbare distanser, ifølge TØI-rapporten. Standarder for e-handelsuksess er klare For å få opp bruken av e-handel i Europa, på tvers av landegrensene, trengs først og fremst et sett standarder. Disse foreligger og er i ferd med å bli tatt i bruk. Det som nå trengs, er full backing fra EU for at nettopp disse standardene skal tas i bruk. Dette går fram av en høringsuttalelse fra PEPPOL-prosjektet, som er et EU-delfinansiert prosjekt for å legge til rette for e-handel på tvers av landegrensene. Forkortelsen PEPPOL står for Pan-European Public Procurement Online, og er et prosjekt i EU-regi under ledelse av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) i Norge. Prosjektleder er fagdirektør André Hoddevik. PEPPOL-prosjektet skal bidra til at det blir enklere å inngi tilbud, utveksle ordre, fakturaer og kataloger på tvers av landegrensene. Det har sitt utgangspunkt i at mange europeiske land allerede bruker IKT for å gjøre det lettere å konkurrere om offentlige kontrakter. Men, heter det, disse nasjonale løsningene har begrenset kommunikasjon på tvers av landegrensene. Dette ønsker EU å rette på. Kommersiell bruk i 2012 Infrastrukturen som PEPPOL nå bygger, er forventet å spille en vesentlig rolle i den fremtidige utviklingen av elektroniske løsninger for offentlige innkjøp i Europa. Et økende antall offentlige virksomheter er nå i ferd med å teste ut løsningene med reelle innkjøp, og rekrutteringen av nye offentlige virksomheter og leverandører fortsetter. I løpet av 2012 regner man med at PEPPOL-løsningene er klare til kommersiell bruk. PEPPOL er blant de mange som har uttalt seg i den elektroniske høringen i EU-regi om e- handel basert på en grønnbok som kom i oktober i fjor. En av nøkkelfaktorene som må på plass for å få opp bruken av e-handel, er et integrert sett av felles standarder som dekker hele den elektroniske innkjøpsprosessen, slår PEPPOL fast. Dersom det rammeverk som PEPPOL er i ferd med å få på plass støttes oppunder av EUs policy på området, vil det være en god hjelp. 2

3 Nødvendige standarder Standardene som PEPPOL mener er nødvendige for å fremme e-handel løser blant annet disse problemstillingene (sett med leverandørøyne): - hvordan ser en ordre ut, og hva inneholder den av informasjon? - hvordan svarer jeg på en ordre? - hvordan kan jeg kjenne igjen kunden som sender ordren? - hvor sender jeg min faktura? Den beste måten å få til en standardisering på, er å bygge på hva PEPPOL allerede har oppnådd, fremholder PEPPOL. Vi tror at prosjektet har samlet et integrert sett standarder som kollektivt møter mange av de utfordringene som grønnboken lister opp. PEPPOL er for tiden i gang med å ta disse standardene i praktisk bruk. Ikke begynne på nytt Ifølge PEPPOL er det viktig at man i Europa ikke begynner på nytt igjen med disse oppgavene. EU bør støtte og anbefale bruk av resultatene fra arbeid i CEN/BII (CEN workshop Business Interoperability Interfaces for public procurement in Europe) og OASIS når det gjelder standarder for elektronisk dokumentutveksling (OASIS technical committee on Business Document Exchange), som til sammen dekker det standardbehovet som er identifisert. CEN/BII og OASIS-spesifikasjonene er nå i ferd med å bli tatt i bruk over hele Europa som et ledd i PEPPOL-prosjektet. CENELEC er en europeisk komite for elektroteknisk standardisering, CEN er en av Europas tre standardiseringsorganisasjoner, mens OASIS (Organization for the Advancement of Structured Information Standards) er et internasjonalt, nonprofit konsortium med oppgave å være pådriver for utvikling, samhandling og bruk av åpne standarder. Ingen nåde hos KOFA for ulovlige direktekjøp Den lille kommunen helt nord i Nordland brukte alle sine argumenter for å slippe unna overtredelsesgebyret fra KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser), eventuelt å få det redusert. Ingenting bet på. Brudd på kunngjøringsplikten er en ulovlig direkteanskaffelse og da hjelper verken omorganisering, ledige stillinger, presset økonomi eller innrømmelse av faktum i saken. At Tjeldsund kommune hadde annonsert kontrakten i avisen, vakte rett nok en viss appell hos klagenemnda kroner ble straffegebyret. Tjeldsund er en kommune med innbyggere, i rimelig nærhet fra byene Harstad og Narvik, og med et 2011-budsjett på om lag 80 millioner kroner. Sommeren 2009 ble Harstad Tidende bedt om å rykke inn en annonse der maskineiere ble invitert til å gi tilbud på brøyting og samdstrøing av kommunale veier høsten samme år. I september ble leverandør valgt, og avtalen skulle strekke seg over tre år, ifølge en e- post fra oppdragsgiveren til leverandøren. Allerede tidlig i oktober 2009 kom det en klage til klagenemnda med påstand om at det var inngått en ulovlig direkteanskaffelse. Ifølge nemnda var avtalens verdi kroner, slik at tjenesteavtalen skulle ha vært kunngjort på doffin. EU/EØS-terskelverdien ligger noe høyere, 1,6 millioner kroner, slik at ikke forelå plikt til også å kunngjøre i EU-systemet. I regelverket finnes rett nok 3

4 unntak for den nasjonale kunngjøringsplikten, men i dette tilfellet kan ikke KOFA se at det foreligger noe grunnlag for et slikt unntak. Det har heller ikke kommunen påberopt seg. Og kommunen har innrømmet at kontrakten ikke ble kunngjort på doffin. Dermed er det klart at det har vært foretatt en ulovlig direkteanskaffelse. Grovt uaktsomt Klagenemnda fastslår også at kommunen har opptrådt grovt uaktsomt. Det at det har foregått en omorganisering i kommunen endrer ikke det, heller ikke at stillinger har vært ubesatt eller at det ble sørget for en viss konkurranse ved annonsering i avisen. Vilkåret for grov uaktsomhet er oppfylt, slår nemnda fast. Rette nok dreier det seg om et relativt beskjedent beløp, og det har foregått en viss konkurranse. På den annen side foreligger det en klar overtredelse av regelverket, skriver KOFA, uten at det er opplyst andre unnskyldende momenter. At kommunen opplyser å være i en presset blir ikke tillagt noe vekt. Ettersom det foreligger en så kvalifisert overtredelse av kunngjøringsplikten er det heller ikke noen grunn til å legge avgjørende vekt på at kommunen fremholder at overtredelsen er et engangstilfelle i vurderingen av om gebyr skal pålegges, heter det. I utmålingen av gebyrets størrelse innrømmes det faktum at det var en viss konkurranse og at anskaffelsens verdi ikke var særlig høy, en viss formildende omstendelighet. Den klare overtredelsens av kunngjøringsplikten karakteriseres imidlertid som skjerpende. Gebyret på kroner utgjør ca. 10 pst. av anskaffelsens verdi. KOFA har anledning til å ilegge gebyrer opp til 15 prosent av anskaffelsens verdi. Global toppkompetanse på samfunnsansvar Gjennom å tiltre et FN-initiativ UN Global Compact har nå Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) skaffet seg tilgang til verdensledende kompetanse på samfunnsansvar. Det skal komme norske offentlige virksomheter og leverandører til gode gjennom offentlige anskaffelser. Samtidig er Difi blitt et ledd i et nettverk med flere tusen virksomheter i over 130 land. Her kan erfaringer og gode løsninger utveksles, og Difis vil dermed synkronisere seg enda bedre med det som skjer globalt på dette feltet. Dette viser virkelig hvor seriøst Difi satser på samfunnsansvar i sin råd- og veiledning til offentlige innkjøpsmiljøer. UN Global Compact er et FN-initiativ for virksomheter som forplikter seg til å følge operativt så vel som strategisk, ti universelt aksepterte prinsipper. Disse dreier seg om menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og anti-korrupsjon. Mer enn 8700 deltakere fra over 130 land har sluttet seg til dette initiativet, og det gjør det til det mest omfattende frivillige initiativet i verden når det gjelder samfunnsansvar. Nå har altså Difi sluttet seg til dette initiativet, og således undertegnet en intensjon om å arbeide for de ti prinsippene innenfor sitt nedslagsfelt, samt i utvetydige ordelag flagge denne forpliktelsen overfor sine samarbeidspartnere og publikum i sin alminnelighet. Med dette er Difi en av de aller første offentlige virksomheter her i landet som slutter seg til Global Compact. 4

5 Synkronisering - Tilslutningen til Global Compact betyr at vi vil rette vårt arbeid med sosialt ansvar etter de ti prinsippene og Global Compacts arbeid, sier Kristine Aasgård i Difi. Hun er en av dem som har ansvaret for direktoratets arbeid med samfunnsansvarsspørsmål. Dette er en spennende justering av retningen på arbeidet vårt, og vi vil være med på å synkronisere oss enda bedre med det som skjer globalt på dette feltet. Det å slutte seg til dette initiativet innebærer også tilgang til FNs kunnskap, kompetanse og erfaring med bærekraft- og utviklingsutfordringer. I tillegg er man en del av et verdensomspennende nettverk der man kan dele erfaringer med praktiske løsninger og strategier for å håndtere felles utfordringer. De ti prinsippene er: Menneskerettigheter: 1. Virksomheter bør støtte og respektere vern av internasjonalt erklærte menneskerettigheter, og 2. forvisse seg om at de ikke selv er innblandet i brudd på disse rettighetene. Arbeidsvilkår 3. Virksomhetene bør hegne om organisasjonsfrihet og anerkjenne retten til å inngå kollektivavtaler 4... bidra til å eliminere alle former for tvangsarbeid 5... bidra til å avskaffe barnearbeid 6...fjerne diskriminering i arbeidslivet Miljø 7. Virksomheter bør tilstrebe en føre-var -tilnærming til miljøutfordringene 8...gjennomføre initiativ for å fremme større ansvar for miljøet, og 9...oppmuntre til utvikling og spredning av miljøvennlig teknologi Anti-korrupsjon 10. Virksomheter bør arbeide mot korrupsjon i alle former, inklusive utpressing og bestikkelser Nyheter i kortform om offentlige innkjøp Lovendring, klageterskel og anskaffelser.no Forslag til endring i anskaffelsesreglene kommer til Stortinget i mai, stadig vekst i antall besøkende på kunnskapsportalen anskaffelser.no, og leverandører til helsesektoren hevder at sentralisering er med på å gjøre klageterskelen høyere. Forsvarsdepartementet fastsetter ny ordning for Forsvarets nybygg, leverandørinteressen for nytt Østfoldsykehus er stor, og en dom i EFTAdomstolen gjør at unntaket for ideelle organisasjoner i helse- og sosialtjenesten i anskaffelsesregelverket fortsatt kan regnes som lovlig etter EØS-avtalen. Og EU-kommisjonen fortsetter sin kamp for å få medlemslandene til å etterleve regelverket. 5

6 Ny runde i Stortinget om offentlige anskaffelser I sin liste over varslede saker til Stortinget i vårsesjonen varsler regjeringen bl.a. en lovproposisjon om endring i lov om offentlige anskaffelser. Det er Fornynings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) som har hånd om proposisjonen, og den skal etter planen legges fram i mai. FAD har for tiden to store saker knyttet til dette området iverksettelse av håndhevingsdirektivet og KOFAs fremtid er den ene, den andre er endring av forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Stadig vekst i brukere av Siden lansering av nettstedet i juli 2009 har det vært en solid vekst i antall brukere fra måned til måned. I januar i år kom det over unike gjester som har gjort mer enn besøk. Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) lanserte kunnskapsportalen for alle som er involvert i offentlige anskaffelser, enten som innkjøper, virksomhetsleder eller leverandør. I løpet av våren kommer det en rekke nye produkter - følg med! Ny ordning for innredning til Forsvarets nybygg I den siste tiden har det oppstått utfordringer med at nye bygg i Forsvaret fra tid til annen står tomme i påvente av anskaffelsen av innredning. Forsvarsdepartementet har nå fastsatt ny ordning for slike anskaffelser. Frem til nå har Forsvarsbygg hatt som oppgave å gjennomføre prosjekter for nybygg, mens Forsvaret selv har hatt ansvaret for å anskaffe innredning. Den nye ordningen innebærer at Forsvarsbygg får et helhetlig ansvar for å planlegge og anskaffe både nybygg og innredning til nybygg. Sentralisering gjør klageterskel høy - Mange av leverandørene av medisinsk utstyr og hjelpemidler må i realiteten forholde seg til én kunde med tilnærmet monopolsituasjon i Norge. For leverandører av hjelpemidler til funksjonshemmede er NAV eneste kunde. Også for offentlige anskaffelser til sykehus gjelder at vi ser en stadig større tendens til nasjonale anbud enten i regi av Helseforetakenes innkjøpsservice (HINAS) eller i regi av ett av de regionale helseforetakene på vegne av de øvrige tre. Denne sentralisering av innkjøp gjør at terskelen for å klage er høy, fordi leverandørene er engstelige for at eget omdømme skal bli svekket ved neste anbudsrunde, skriver Leverandørforeningen for helsesektoren i en høringsuttalelse til Håndhevingsutvalgets innstilling. Stor interesse for nytt Østfoldsykehus Leverandørene i Østfold gjør seg nå klare for å møte kommende anbud. Nytt Østfoldsykehus på Kalnes skal være i full drift våren En informasjonskonferansenylig ga bedriftene en fyldig beskrivelse av byggeprosjektet, melder Nasjonalt program for leverandørutvikling i regi av NHO og KS. Prosjektdirektør Dag Bøhler i Nytt Østfoldsykehus roste oppmøtet på 150 deltagere. Vi er veldig glad for at leverandørmarkedet viser slik interesse, det er vi helt avhengig av, sa Bøhler. Unntaket for ideelle forenlig med EØS-avtalen EFTA-domstolen har avvist en norsk klagesak med utgangspunkt i en påstand om at unntaket for kjøp av helse- og sosialtjenester fra ideelle tjenesteleverandører skulle være 6

7 i strid med EØS-avtalens forpliktelser. EFTAs overvåkingsorgan fant at unntaket var forenlig, men den norske klageren ønsket at domstolen skulle overprøve konklusjonen. Domstolen mente at overvåkingsorganet selv var i stand til å avgjøre om man vil forfølge en klagesak uten at domstolen behøver å gripe inn. Klagen kom etter to anskaffelser på barnevernsområdet som var forbeholdt ideelle leverandører. Bufdir (Barne, ungdoms og familiedirektoratet) og Oslo komme sto bak konkurransene. Truer med EU-domstolen EU-kommisjonen fortsetter sin kamp for å få medlemslandene til å etterleve reglene om offentlige anskaffelser. Denne gangen er det Hellas som er i søkelyset i to saker, der Kommisjonen nå har bestemt seg: I den ene, en kontrakt om skolebarnkjøring, ble det benyttet en forhandlet prosedyre uten forhåndskunngjøring. Den skal bare brukes i helt spesielle tilfelle, noe Kommisjonen ikke finner her. Den andre kontrakten gjelder elkabler i bakken, der en leverandør i en åpen anbudskonkurranse slo til med rabatt på sitt tilbud etter tilbudsfristen og kapret kontrakten. Regelbrudd, konstaterer EUkommisjonen, og truer med EU-domstolen. Skotsk doffin ein SMB-suksess For snart to og eit halvt år sidan tok Skottland i bruk ein kunngjeringsnettportal som er mykje lik vår eigen Doffin. Det har vore ein suksess, syner det seg. Over leverandørar har registrert seg på portalen for å hente informasjon om mogelege offentlege oppdrag, og av desse leverandørane er talet på småverksemder nærare 85 prosent. I tida før portalen måte dei leite mykje for å finne desse kunngjeringane, fordi det ikkje var noko bestemd stad å finnet dei. Nettportalen nyttast òg til førespurnader for lågverdi-oppdrag og minitevlingar i rammeavtaler. Det har óg vorte ein suksess. Den skotske doffin-løysinga vart lansert i oktober 2008 fordi det gjekk fram av ein rapport at det ville vere til nytte for både leverandørmarknaden og dei offentlege kjøparane. Ved å ha ein stad der ein kunne finne kunngjeringane frå styresmaktene, ville det ikkje minst verte lettare for dei mindre leverandørane og dei private, friviljuge organisasjonane å finne fram til mogelege oppdrag. Nettportalen (PCS Public Contracts Scotland) vert driven av innkjøpsdirektoratet, og han er ein del av reformprogrammet til regjeringa. Programmet har til føremål å lyfte standarden på offentlege innkjøp. Statusrapport Av ein rapport om framdrifta i bruken av portalen går det fram at det no er om lag 250 offentlege oppdragsgjevarar som nyttar portalen, og det er registrert noko over 2200 brukarar frå desse verksemdene. I det første året portalen var på lufta, kom det litt over 5000 kunngjeringar. Nokre av desse gjekk vidare til kunngjeringsordningane som EU har. I det neste året auka talet på kunngjeringar til godt og vel Av dei registrerte kunngjeringane, hadde drygt 1900 i det første året ein verdi lågare enn EU/EØS-tresklane. Året etter, frå november 2009 og eit år fram i tid, var talet godt over Det vil seie 90 prosent høgare enn i det første driftsåret. Desse kunngjeringane hadde vore å langt vanskelegare å finne dersom det ikkje var ein sentral nettstad for 7

8 slike. Kunngjeringar som har verdi over dei nemnde tresklane skal vere å finne i TEDbasen i EU og i lysingsbladet til EU, Official Journal, men det er ofte dei med lågare verdi som dei mindre føretaka er interesserte i. Stor leverandør-interesse Leverandørane syner òg stor interesse for nettportalen. Medan nær registrerte seg for kunngjeringsinformasjon i det første driftsåret, vart talet om lag det neste året. Dei som driv portalen, vonar at dei tidlig på våren skal kome opp i registreringar til samen, heiter det i statusrapporten. Den travlaste månaden på portalen var november førre året, då over sider var vitja. Småleverandørane er det største gruppa som er innom portalen prosent av dei registrerte leverandørane ligg i denne gruppa. Den største suksessen har vore ordninga for kjøp med svært låge verdiar, der ein over portalen kan sende ut førespurnad og få inn tilbod elektronisk frå interesserte leverandørar. I det frøste driftsåret vart det registrert tett under 120 slike, medan det i dei neste 12 månadene kom 1700 slike. Også minitevlingar innanfor ein allereie etablert rammeavtale vert gjennomførde over portalen, og talet på slike er med i tala for kjøp med svært låge verdiar. Store innkjøpsvolumer trengs for innovasjon Som ett av flere virkemiddel for å få fart i innovasjonstakten i Europas næringsliv antyder EU-kommisjonen felles offentlige innkjøp i samarbeid på tvers av landegrensene eller på tvers av offentlige virksomheter innad i det enkelte land. I dag er det lite innovasjon i offentlige anskaffelser i Europa, mens satsingen i USA er betydelig større. En utfordring er å sikre så store volumer at bedriftene tør å ta kostnadene og risikoen ved produktutviklingen. Her kan EU tenke seg å åpne pengepungen. Flere komiteer i Europaparlamentet arbeider i disse dager med innspill fra EU-kommisjonen om økt satsing på innovasjon, Europe 2020 Flagship Initiative Innovation Union. I et underdokument går Kommisjonen nærmere inn på den rollen som offentlige innkjøp kan tenkes å spille. Pr. i dag er det imidlertid få offentlige innkjøpsmiljøer som har etablert innovasjonsvennlige regimer, enn si innovasjonsinteresserte bedrifter som ser noe av interesse i offentlige innkjøp. I en Eurobarometer-undersøkelse fra 2009, svarte 62 prosent av ca innovasjonsbedrifter i EU at de enten ikke var interessert i offentlige anskaffelser eller mente at det var noe for dem. 27 prosent av dem hadde rett nok vunnet en offentlig anbudskonkurranse de tre siste årene, men to av tre av disse sa at oppdraget ikke hadde omfattet innovasjon. Det skjer lite Trass i at regelverket åpner for kjøp av innovative varer og tjenester og at Kommisjonen har lagt fram ulike veiledninger knyttet til slike muligheter, skjer det lite. Det er flere grunner, heter det i dokumentet: 8

9 Det er få insentiver til å satse på innovasjon, ettersom innkjøpere går for lav risiko, lave priser og hyllevarer, og at ingen vil påta seg kostnader og risiko ved å være først ute med å kjøpe produkter som må utvikles først. Dessuten, skriver Kommisjonen, er det begrenset kunnskap om innovasjon og hva slags teknologi som er tilgjengelige ute i markedene. Kontakten mellom innkjøperne og markedene er ikke gode nok, og bedriftene får ikke tydelige nok signaler om fremtidig etterspørsel til at de kan planlegge tilstrekkelig for forskning og utvikling. For spedt grunnlag for satsing Kommisjonen peker også på at det er lite kopling mellom overordnede offentlige målsettinger og innkjøpernes, og det viser at offentlige innkjøp i liten grad tenkes på som et virkemiddel for å fremme innovasjon. Dessuten hjelper det lite at enkeltstående innkjøpere satser på innovasjon det blir for spedt grunnlag for bedrifter til å satse. Det er ingen mekanisme som kan åpne for at mange går sammen for å ta risiko og ressurser, enten på tvers av offentlige virksomhet i et land eller mellom samme virksomheter i det offentlige i mange land. Så skjeler Kommisjonen til USA, der føderale myndigheter av en viss størrelse må sette av 2,5 prosent av deres budsjetter for forskning og utvikling og gjøre disse pengene tilgjengelige for mindre bedrifter enten i forbindelse med støtte eller anbudskonkurranser. Slikt tillater verken EU-reglene for offentlige innkjøp eller prinsippet om ikke-diskriminering i EU-grunnloven. Til sammen satset USA (i 2004) i størrelsesorden 300 milliarder kroner på stimuleringstiltak for teknologiutvikling og innovasjonsselskaper, hvorav drøyt 10 milliarder stammet fra den nevnte 2,4-prosenten. EU-kommisjonen tar til orde for at man ved evalueringen av det eksisterende regelverket må ta innovasjons-utfordringene på alvor, og at samarbeid på tvers av landegrenser og virksomheter kan være veien å gå for å få en mer effektiv bruk av offentlige innkjøp som verktøy for økt innovasjonssatsing. Her kan EU spille en koordinerende rolle, heter det, og det antydes at deres planer om Innovation Union kanskje kan mønstre i størrelsesorden 80 milliarder kroner til før-kommersielle og vanlige offentlige innkjøp gradvis voksende til samme nivå som i USA. Nordisk marknad tevlar om velferdsoppgåver? Danske observatørar på forskarhald meiner å sjå konturane av ein nordisk marknad innanfor dei store, vidfemnande velferdsområda i den kommunale sektoren. Dette kjem fram av ei fersk undersøking, der det går fram at tevlingsutsetjing av oppgåver på dette område aukar. For eit år sidan klaga kommunale leiarar over at det ikkje var gode nok leverandørar til å tevlingsutsetje så mykje på helse- og omsorgsområdet. No er det annleis. Momentum er nyhendebrevet til Kommunernes Landsforening, systerorganisasjonen til KS her heime. I si første utgåve i år har dei resultata av ei undersøking mellom kommunaldirektørane. Hovudtrekka i resultata er at det for tida går føre seg ein stor auke i bruken av tevlingsutsetjing. Det er i dei meir tradisjonelle områda at auken er størst, heiter det, men òg på dei store velferdsområda er kommunane meir aktive enn tidlegare. Det gjeld eldre- og pleiesenter, 9

10 daginstitusjonar og sosiale institusjonar. Førre året hadde 16 prosent vedteke å tevlingsutsetje nye område på dette feltet, og nær ein tredel vurderer å gjøre det. Nordisk marknad? For eit år sidan hadde Momentum ei liknande undersøking,. Og då sa eit stort fleirtal av kommunaldirektørane at dei ofte mangla gode nok private leverandørar når dei tevlingsutsette ei oppgåve. Ikkje minst var det stoda på dei store velferdsområda. På leiande forskingshald i Anvendt KommunalForskning (AKF) peikar på at det er selskap frå fleire nordiske land Sverige, Noreg og Finland som no er aktive på denne marknaden i Danmark, og at dette kan tyde på at det er ein nordisk marknad under utvikling. I ein annen kommentar frå AKF vert det streka under at det ikkje er dokumentert frå forsking at tevlingsutsetjing heile tida gjev innsparingar. Det er særskilt tilfelle på velferdsområda, heiter det, og det krevst lokal kunnskap og undersøking om ein skal få vinsten til å verte større enn kostnadene på dei konkrete områda. Undersøkinga som Momentum har gjort, syner at 63 prosent av kommunane samla sett har gjort vedtak i 2010 om å tevlingsutsetje oppgåver som dei sjølv har teke seg av fram til no. 68 prosent har laga planar om å gjere dette utan at avgjerande vedtak er gjort. Klassiske område På dei klassiske område der kommunane nyttar privat på kontrakt er det om lag 40 prosent som har gjort vedtak om å tevlingsutsetje nye område og om lag like mange som tenkjer på det eller er i gang med å førebu noko slikt. Det femner om teknikk- og miljøområdet, køyring og innsamling av avfall. Også innanfor reingjering, vedlikehald, kantine og andre former for eigedomsforvalting er det mange som både har gjort vedtak om (35 prosent) og som vurderer og planlegg tevlingsutsetjing (41 prosent) innanfor nye område på desse felta. Tala kjem samstundes med at regjeringa i Danmark har lagt fram planar om tvungen tevlingsutsetjing, noko som har opprørt den kommunale sektoren mykje. Dei meiner at ein slik plikt ikkje trengst nå når kommunane verkeleg er i farta med å dra nytte av eit kontraktsamarbeid med private leverandørar. 10