3-årig sykepleierutdanning

Transkript

1 STUDIEPLAN FOR 3-årig sykepleierutdanning Bachelorprogram Forankret i Rammeplan for sykepleierutdanning, fastsatt av KD Utdanningen ble sist akkreditert av NOKUT 2007 Godkjent av Avdelingsstyret Sist revidert 11.juli 2011 av Dekan

2 Innhold 1. INNLEDNING OPPTAKSKRAV OG RANGERING UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ GENERELT OM UTDANNINGEN MÅL FOR UTDANNINGEN UTDANNINGENS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Oversikt over utdanningens struktur Oversikt over hvordan rammeplanens krav til innhold ivaretas Læringsmål for hovedemnene Arbeids- og læringsformer i utdanningen Vurderingsformer i utdanningen Krav til progresjon POLITIATTEST, KRAV TIL SKIKKETHET OG AUTORISASJON TEKNISKE FORUTSETNINGER SENSORORDNING STUDENTMOBILITET OG INTERNASJONALISERING KVALIFIKASJON/VITNEMÅL EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR BSP15 Mikrobiologi og hygiene BSP16 Grunnleggende sykepleieferdigheter BSPP11 Kliniske praksisstudier i sykehjem BSP17 Anatomi, fysiologi og biokjemi BSPMED Medikamentregning BSP13 Helsefremmende og forebyggende arbeid BSP18 Sykepleie 1.år EMNEBESKRIVELSER 2. STUDIEÅR BSP21 Sykdomslære og farmakologi BSPP21/22/23 Kliniske praksisstudier medisinsk område BSPP21/22/23 Kliniske praksisstudier kirurgisk område BSPP21/22/23 Kliniske praksisstudier Psykisk helsearbeid BSP22 Sykepleie 2.år EMNEBESKRIVELSER 3. STUDIEÅR BSPP31/32 Kliniske praksisstudier Institusjon II BSPP31/32 Kliniske praksisstudier Hjemmebasert omsorg BSP32 Bacheloroppgaven i sykepleie BSP31 Sykepleie 3.år med samfunnsvitenskapelige emner... 52

3 1. INNLEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist), Avdeling for sykepleierutdanning (ASP), er lokalisert i Øya Helsehus i Trondheim. Øya Helsehus er et unikt prosjekt hvor kommune, høgskole og universitet samhandler om en felles arena for forebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg, undervisning, fagutvikling og forskning og alltid i samarbeid med pasient og pårørende. Det legges vekt på tverrfaglig samhandling og pasientmedvirkning, hvor utgangspunktet er å bygge på pasientens egne ressurser og opplevelse av mestring. Det er en økende etterspørsel etter kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter helse og hvilke tiltak som fører til helsebevaring og helseutvikling både blant friske, blant utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. Avdeling for sykepleierutdanning sin visjon er Kvalitet i utdanningen - helse og trygghet for befolkningen. Sentrale verdier er: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Hist og ASP har følgende satsningsområder for forskning og utviklingsarbeid som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene: Klinisk sykehjemsarbeid Helsefremming Psykisk helsearbeid 2. OPPTAKSKRAV OG RANGERING For denne utdanningen gjelder opptakskrav fastsatt i nasjonale forskrifter. Opptak foretas gjennom Samordna opptak. 3. UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ Sykepleierutdanningen er en 3.årig utdanning på heltid. Utdanningen ligger på 1. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, og fører fram til en bachelorgrad. Utdanningen gir 180 studiepoeng. Utdanningen følger nasjonal rammeplan og forskrift gitt av sentrale myndigheter, se forside. 4. GENERELT OM UTDANNINGEN Bachelor i sykepleie gir kompetanse til å utøve sykepleiefaglig arbeid i alle deler av den offentlige og private helsetjenesten, i og utenfor institusjon. Sykepleiefaglig arbeid vil omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer og grupper, pleie, omsorg og behandling av pasienter i nært samarbeid med pårørende, undervisning og veiledning om forhold som vedrører helse og sykdom, forskning og fagutvikling, kvalitetsarbeid, organisering og ledelse av helsetjenester. 1

4 Utdanningen skal også gi kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen, samt en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Utdanningen legger vekt på å fremme en yrkesetisk holdning om grunnlag for yrkesutøvelsen. Det sykepleiefaglige arbeidet vil skje i nært samarbeid med pasienter og pårørende og med de andre faggruppene som inngår i de helse- og sosialfaglige teamene. Samhandling med andre faggrupper og på tvers av forvaltningsnivåer er avgjørende for å sikre den enkelte og befolkningen nødvendige helsetjenester. 5. MÅL FOR UTDANNINGEN Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. De skal planlegge, organisere og gjennomføre sykepleietiltak i samarbeid med pasienter som har behov for tjenester. Utdanningen kvalifiserer for et yrke som er i stadig utvikling og endring. På noen områder skal den nyutdannede sykepleier ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. På noen områder vil den nyutdannede inneha handlingsberedskap. Dette er innenfor områder som krever mer erfaring og nødvendig spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Studentene skal etter endt studie ha handlingskompetanse og handlingsberedskap innen følgende områder: Se rammeplan på Helsefremming og forebygging Pleie, omsorg og behandling Undervisning og veiledning Yrkesetisk holdning og handling Fagutvikling, kvalitetssikring og forskning Organisasjon og ledelse, politikk og lovverk (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008) Handlingskompetanse knyttes til områder der yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008). 2

5 6. UTDANNINGENS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 6.1 Oversikt over utdanningens struktur Studiet omfatter 180 studiepoeng. 90 studiepoeng er knyttet til praksisstudier hvorav kliniske praksisstudier utgjør 75 studiepoeng 1.år teoristudier og praksis i høgskolen inkl eksamen i grunnleggende sykepleieferdigheter mikrobiologi og hygiene kliniske praksisstudier i kommunehelsetjenesten; Institusjon I - sykehjem teoristudier og praksis i høgskolen inkl eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi medikamentregning sykepleie 1.år Eksamen Helsefremming og forebygging 2.år 3.år teoristudier og praksis i høgskolen inkl eksamen i sykdomslære og farmakologi kliniske praksisstudier i spesialisthelsetjenesten; medisinske eller kirurgiske avdelinger eller spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid teori og prak sis i høgs kole n kliniske praksisstudier i spesialisthelsetjenesten; medisinske eller kirurgiske avdelinger eller spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid teoristudier og praksis i høgskolen kliniske praksisstudier i spesialisthelsetjenesten; medisinske eller kirurgiske avdelinger eller spesialist- og kommunehelsetjenesten; psykisk helsearbeid eksamen i sykepleie 2 år teoristudier og praksis i høgskolen kliniske praksisstudier i kommunehelsetjenesten; institusjon II ledelse og samhandling eller hjemmebasert omsorg teoristudier og praksis i høgskolen kliniske praksisstudier i kommunehelsetjenesten; institusjon II ledelse og samhandling eller hjemmebasert omsorg teoristudier og praksis i høgskolen innlevering av bacheloroppgaven eksamen i sykepleie 3.år NB: Antall uker i hver av enhetene kan justeres noe fra år til år avhengig av plassering av bevegelige helligdager. 3

6 6.2 Oversikt over hvordan rammeplanens krav til innhold ivaretas Rammeplanen benytter begrepene hoved- og delemner for å beskrive studiets innhold. Teoriundervisningen i studiet er bygget opp slik at delemner fra de ulike hovedemnene bygger direkte på hverandre gjennom alle tre studieår. Teoretiske og praktiske studier veksler gjennom studiet. Fordelingen av teoretiske- og praktiske studier gjennom de tre årene er fordelt på følgende måte: Hoved- og delemner Studiepoeng 1.år 2. år 3.år Totalt Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Teori og praksis i høgskolen Kliniske praksisstudier Hovedemne 1:Sykepleiens faglige og vitenskapelige ,5 4, grunnlag 1.1 Sykepleiens historie, tradisjon og yrkesetikk Sykepleiens vitenskapsteoretiske grunnlag, fagutvikling og forskning i sykepleie 1.3 Vitenskapsteori og forskningsmetode Etikk Hovedemne 2: Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 11,5 5,5 4,5 25, og 2.2 Sykepleierens funksjon og oppgaver i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten Hovedemne 3: Medisinske og naturvitenskapelige emner 3.1 Anatomi, fysiologi og biokjemi Generell patologi, sykdomslære og farmakologi Mikrobiologi, infeksjonssykdommer og hygiene Hovedemne 4: Samfunnsvitenskapelige emner ,5 3, Psykologi og pedagogikk Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Sosiologi og sosialantropologi Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk Totalt Emner fra felles innholdsdel 4

7 6.3 Læringsmål for hovedemnene Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag (H1) Hensikten med hovedemnet er at studentene skal lære om og utvikle forståelse for fagets historikk, idégrunnlag og yrkesetikk. Studentene skal forstå ulike perspektiver, teorier og modeller for å beskrive sykepleie som fag og yrke. Studentene skal utvikle forståelse for forholdet mellom teori og teoretiske antagelser og praktisk situasjonsbetinget yrkespraksis (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008, side 8 ). NB: Studiepoengene i tabellene under omfatter både teoretiske og praktiske studier. Hovedemne 1 Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Studie- poeng Studieår Læringsmål 33 1.år Studenten: 14 Har kunnskap om sykepleiefagets historie og tradisjon Har kunnskap om ulike perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Viser toleranse og respekt for menneskets integritet og rettigheter Kan identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser evne til etisk refleksjon Har kunnskap om vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode for å kunne anvende forskningsresultater Har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Har kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis 2.år 3.år Studenten: Reflekterer over verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser en kritisk analytisk holdning i vurderingen av etiske problemstillinger Forstår ulike perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Anvender prinsipper for kunnskapsbasert praksis Studenten: Viser forståelse for sykepleiefagets historikk og idègrunnlag Viser en kritisk analytisk holdning i vurderingen av etiske problemstillinger både på individ- og samfunnsnivå Anvender kunnskap om vitenskapsteori, sykepleievitenskap og forskningsmetode Har forståelse for kontinuerlig fagutvikling som forutsetning for sykepleieutøvelsen Anvender perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Anvender prinsipper for kunnskapsbasert praksis

8 Hovedemne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget (H2) Hensikten med hovedemnet er at studenten skal integrere kunnskap fra sykepleiens faglige, medisinske, naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige grunnlag. Hovedemnet skal bidra til forståelse for hvordan sykdom finner sitt uttrykk både individuelt og hos grupper av pasienter. Studentene skal kunne vurdere subjektive og objektive kriterier for sykdom og helse hos den enkelte pasient. Fokus rettes mot selve sykdommen og pasientens opplevelser og beskrivelser av det å være syk. (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). Pårørende som samarbeidspartner og pårørendes opplevelse av sin situasjon vil også vektlegges. Studentene skal oppnå forståelse for sykdom og helsetjeneste fra et pasient- og samfunnsperspektiv. Hovedemnet skal bidra til at studentene oppnår forståelse for sykepleie både som planlagt aktivitet og som situasjonsbestemte handlinger. Studentene skal oppøve kompetanse og vilje til å tilpasse sykepleie i forhold til det som ulike pasienter og situasjoner krever. Ethvert tiltak som iverksettes innebærer prioriteringer og valg. Studentene skal lære å begrunne sine valg og handlinger både faglig og etisk og kunne utvise kreativitet og ansvar for sine handlingsvalg. (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008, side 9). Hoved- Emne 2 Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget Studiepoeng Studieår Læringsmål 72 1.år Studenten: 17 Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på svikt i forhold til grunnleggende behov Anvender sykepleieprosessen som metode o Anvende kunnskap om innsamling av data om pasienten o Beskrive og vurdere aktuelle og mulige problemer hos pasienten o Beskrive og vurdere pasientens ressurser o Beskrive og begrunne relevante sykepleietiltak i forhold til pasientens tilstand og behov o Anvende kunnskap om evaluering og dokumentasjon i sykepleien Anvender kunnskap om sykepleie til eldre Har forståelse for tertiær forebygging og risikofaktorer av individuell karakter Har forståelse for helsefremming og positiv helse Anvender kunnskap fra satsningsområdet Klinisk sykehjemsarbeid 2.år Studenten: 30 Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på akutt, kritisk og kronisk sykdom, lidelse og behandling Har kunnskap om pasientforløp og betydningen av tverrfaglig og tverretatlig samhandling Anvender sykepleieprosessen som metode Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak Reflekterer over sykepleierens rolle i helsetjenesten Ha forståelse for helsefremming og sekundær forebygging på gruppenivå, med hovedvekt på utsatte, sårbare grupper 6

9 3.år Gjør rede for habilitering og rehabilitering Anvender kunnskap fra satsningsområdene Psykisk helsearbeid og Psykosomatisk helse Studenten: Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på kronisk sykdom, lidelse og behandling Anvender kunnskap om pasientforløp og deltar i tverrfaglig og tverretatlig samhandling Anvender sykepleieprosessen som metode Gjør rede for og vurderer helsefremmende, forebyggende, behandlende, lindrende, habiliterende og rehabiliterende tiltak Reflekterer over sykepleierens rolle i helsetjenesten Har innsikt i forhold knyttet til pasientens hjem som arbeidsplass Gjør rede for sykepleiers ansvar for ledelse Har kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i sykepleiefaget Har forståelse for helsefremming og primær forebygging på samfunnsnivå Forstår betydningen av helseopplysning i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Anvender kunnskap fra avdelingens satsningsområder Anvender kunnskap om pasientens ressurser og opplevelse av mestring Anvender kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffer begrunnede valg Reflekterer over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning 25 Hovedemne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner (H3) Hensikten med medisinske og naturvitenskapelige emner er å få kunnskap om kroppens fysiologi, patologiske tilstander og prosesser, prognose og vanlige medisinske behandlingsformer. Kunnskap om menneskets normale utvikling og sykdomsprosesser er nødvendig for at en sykepleier skal kunne observere og i samarbeid med andre iverksette forebyggende, behandlende, lindrende og rehabiliterende tiltak (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008, side 9). Hoved- Emne 3 Medisinske og naturvitenskapelige emner Studiepoeng Studieår Læringsmål 45 1.år Studenten: 20 Anvender kunnskap om anatomi, fysiologi, biokjemi Har kunnskap om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike sykdommer og lidelser Anvender kunnskap om generell farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning 7

10 2.år 3.år Anvender kunnskap om mikrobiologi og hygiene Anvender kunnskap om førstehjelp Studenten: Anvender kunnskap om mikrobiologi og infeksjonssykdommer Gjør rede for og anvender kunnskap om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike sykdommer og lidelser Anvender kunnskap om spesiell farmakologi, legemiddelhåndtering og medikamentregning Anvender kunnskap om HLR i og utenfor helseinstitusjon Studenten: Gjør rede for og anvender kunnskap om diagnose, symptomer, utredning og behandling ved ulike sykdommer og lidelser med spesiell vekt på kroniske og sammensatte lidelser Gjør rede for helse og sykdom i et globalt perspektiv Anvender kunnskap om HLR og bruk av hjertestarter i og utenfor helseinstitusjon 18 7 Hovedemne 4 Samfunnsvitenskapelige emner (H4) Hensikten med hovedemnet er å forstå menneskets utvikling, læring og hvordan menneskene forholder seg til hverandre i ulike samfunn og kulturer. Studentene skal ha forståelse for vanlige reaksjoner i ulike faser av livet og hvordan sykdom påvirker livssituasjonen. Hovedemnet skal bidra til at studentene har kunnskaper om rammefaktorer som har betydning for yrkesutøvelsen (Rammeplan for sykepleierutdanning 2008, side 9). Hoved- Emne 4 Samfunnsvitenskapelige emner Studiepoeng Studieår Læringsmål 30 1.år Studenten: 9 Har innsikt i menneskets psykologiske utvikling Gjør rede for reaksjoner på sorg, krise og sykdom Anvender kunnskap om kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning Har kunnskap om grunnleggende sosiologiske og sosialantropologiske begrep Har kunnskap om velferdsstatens oppbygging Har kunnskap om organisering av helse- og sosialtjenesten Anvender kunnskap om helse og sosiallovgivning med spesiell vekt på taushetsplikt og kravet til forsvarlighet 2.år Studenten: 5 Anvender pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning av pasienter og pårørende Anvender kunnskap om kommunikasjon med akutt og kritisk syke pasienter og deres pårørende Anvender kunnskap om tverrfaglighet Anvender kunnskap om kulturforståelse og tverrkulturell kommunikasjon 8

11 Har kunnskap om relevante lover og forskrifter som regulerer virksomheten 3.år Anvender pedagogiske prinsipper i undervisning og veiledning av pasienter, pårørende og medarbeidere Anvender kunnskap om tverrkulturell kommunikasjon og kulturforståelse Anvender kunnskap om og deltar i tverrfaglig samarbeid og tverretatlig samhandling Anvender kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i utvikling av handlingskompetanse i kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning med pasienter, pårørende og medarbeidere Anvender kunnskap fra psykologi, sosiologi og sosialantropologi i ledelse og organisering av sykepleietjenesten Gjør rede for organisering, oppgave og ansvarsfordeling i kommunehelsetjenesten Anvender kunnskap om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i helsetjenesten Forstår sammenhengen mellom levekår, velferd, prioritering av helsetjenester og helse- og sosialpolitikk Utviser en kritisk-analytisk holdning i vurderingen av faglig forsvarlighet og effektiv ressursbruk i helsetjenesten Har kunnskap om sentrale nasjonale og internasjonale utviklingstrekk innen helsetjenesten og om helsefremmende og forebyggende arbeid i et globalt perspektiv Anvender relevante lover og forskrifter Arbeids- og læringsformer i utdanningen Arbeidsformene i utdanningen er varierte og vektlegger studentenes tidligere erfaringer og egen aktivitet i studiet. Ny kunnskap blir utviklet i møtet mellom ny informasjon og tidligere erfaringer. Læring skjer både som en individuell prosess og i samhandling med andre. Vårt syn på læring vektlegger både læringsprosessen og -produktet. Studentens egen læringsaktivitet gjennom søk etter og arbeid med aktuelt pensum, er avgjørende sammen med de læringsaktiviteter som utdanningen tilrettelegger. Sentralt i utdanningen er et tidlig møte med pasienter og pårørende. Dette skjer gjennom kliniske praksisstudier, men også i teoretiske studier ved hjelp av casebeskrivelser fra praksisfeltet. Å lære et fag innebærer å lære et innhold og å bli sosialisert inn i en fagkultur. Individuell samtale. I siste halvdel av 1.studieår skal det gjennomføres en individuell samtale mellom student og PBL-veileder. Samtalen skal ta utgangspunkt i studentens egen rolle i studiet og i PBL-gruppen. Samtalen inngår i den løpende skikkethetsvurderingen av alle studenter. Samtalen er obligatorisk og studenten skal i forkant av samtalen levere et refleksjonsnotat. Utdanningen har Problembasert Læring (PBL) som en viktig arbeidsform. PBL legger vekt på den praktiske sammenhengen lærestoffet hører hjemme i. Ulike fag og kunnskapsområder integreres i problemer studentene skal jobbe med. Studentene deles inn i studiegrupper tidlig i 9

12 studiet, og hver studiegruppe har egen veileder. Arbeidet er sentrert om hva studentene har av kunnskap omkring situasjonen fra før og hva de trenger av ny kunnskap for å kunne løse problemet. Læringsprosessen er viktig i arbeidet med PBL, men noen ganger vil gruppens arbeid resultere i skriftlige produkter eller fremlegg for medstudenter og veiledere. Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og anvendes når studentene introduseres for nytt lærestoff. Praksis i høgskolen betegner undervisning som er rettet mot den praktiske delen av yrkesutøvelsen. Her inngår forberedelse til og refleksjon over veiledede praksisstudier. Ferdighetstreninger gjennomføres for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for at studentene skal øke sine ferdigheter i disse. Læring i kliniske praksisstudier vil bli en kombinasjon av læring i et mester-lærling forhold og læring gjennom deltagelse i team. Grupper av studenter vil bli veiledet av veiledere/veilederteam fortrinnsvis ledet av en sykepleier med veilederkompetanse. I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige studieoppgaver i teoretiske og praktiske studier. I tillegg benyttes rollespill, diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid. All undervisning i utdanningen er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Forskningsprosess, -etikk og - resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Studentene undervises i forskningsmetoder som etter hvert skal gjøre dem i stand til å være aktive deltagere i FoUarbeid. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. Avdelingens vitenskapelige personale driver FoU-virksomhet som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene. Kompetanse innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) er nødvendig i sykepleieryrket og også for gjennomføring av bachelorutdanningen i sykepleie. Kompetansen oppøves gjennom en kombinasjon av undervisning om IKT og bruk av ulike IKT-systemer i utdanningen. Studentene må tilegne seg nødvendige kunnskaper, holdninger og ferdigheter for innhenting, kritisk utvelgelse, strukturering og bearbeiding av informasjon. Det forventes at studentene bruker IKT aktivt i studiet. I tillegg til praktisk IKT-kompetanse, skal undervisning om IKT danne grunnlag for at studentene utvikler en grunnleggende forståelse for hva IKT i Helsetjenesten innebærer. 6.5 Vurderingsformer i utdanningen. Vurderingsformene i utdanningen er varierte, slik også læringsformene er. Flere av eksamenene er integrerte, dvs at de i tillegg til å vurdere kunnskaper og ferdigheter i sykepleiefaget, også skal vurdere studentenes evne til å anvende og gjøre rede for kunnskap fra ulike deler av sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag som hentes fra samfunnsvitenskap og naturvitenskap. Det vises her til oversikten over rammeplanens hoved- og delemner i Kap. 6.2 og beskrivelsen av læringsmål i hovedemnene i Kap

13 6.6 Krav til progresjon Krav til studieprogresjon vil fremgå av emnebeskrivelsene under punktet om forkunnskaper, krav og anbefalinger. 7. POLITIATTEST, KRAV TIL SKIKKETHET OG AUTORISASJON Politiattest. På samme måte som ved opptak til utdanningen, vil det for deler av studiet stilles krav om politiattest som ikke er eldre enn 3.måneder. Dette gjelder for de av studentene som skal ha praksisstudier i avdelinger med barn og personer med utviklingshemming. Dette betyr at noen vil måtte levere ny politiattest i løpet av utdanningen. Skikkethetsvurdering. Det blir gjennom hele studiet vurdert om studenten har faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som sykepleier. De som kan vurdere studenten og fremme tvil om skikkethet er lærer, praksisveileder, medstudenter og administrativt personale. (Se ) Autorisasjon. Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål, vil kandidaten få tildelt autorisasjon for sykepleiere. Autorisasjon skal ivareta pasienters sikkerhet ved å sikre at helsepersonell har de nødvendige kvalifikasjoner for yrket (se Helsepersonelloven ). Yrkestitlene til de 29 yrkesgrupper som omfattes av autorisasjonsordningen er beskyttet. Dette innebærer at personer uten autorisasjon ikke har adgang til å bruke samme tittel eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon. Autorisasjonsordningen har hjemmel i Helsepersonelloven. Helsepersonell plikter å sette seg inn i de lover og regler som regulerer yrkesutøvelsen. Det stilles krav om faglig og etisk høy standard hos den som er autorisert. Norge har gjennom EØS-avtalen og en egen Nordisk overenskomst inngått avtale om gjensidig godkjenning av autorisasjon. ( 8. TEKNISKE FORUTSETNINGER Utdanningen benytter en elektronisk læringsplattform for å legge til rette for studentens læring. Denne plattformen er sammen med e-post og høgskolens hjemmesider også sentral i kommunikasjonen mellom studenten og utdanningen. Studenten må derfor disponere PC med internettilgang. 9. SENSORORDNING Det benyttes 2 sensorer i alle eksamener unntatt ved flervalgseksamen som gjennomføres på e- læringsplattform. Det benyttes ekstern sensor i sensorkommisjonene på alle årseksamener i sykepleie, samt på bacheloroppgaven. I tillegg gjennomføres årlig ekstern evaluering av vurderingsordningen av tilsynssensor. Hvert år rettes fokus særlig mot ett av studieårene slik at en i løpet av 3 år har gjennomgått hele vurderingsordningen. 11

14 10. STUDENTMOBILITET OG INTERNASJONALISERING Høgskolen har samarbeidsavtaler med flere universitet og høgskoler i flere deler av verden. Utvekslingsopphold kan gi økt utbytte av studiene og kan gi viktig tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. 11. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL Ved gjennomført utdanning skrives det ut et vitnemål samt diploma supplement som godtgjør at alle deler av utdanningen er gjennomført og godkjent. På grunnlag av dette gis det autorisasjon som sykepleier. 12

15 12. EMNEBESKRIVELSER 1. STUDIEÅR BSP15 Mikrobiologi og hygiene Faglig nivå: bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 2stp (H3)( teksten i parentesen viser hvilke av rammeplanens hovedemner studiepoengene er hentet fra) Semester: 1.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen Forventet læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomført emne: ha kunnskap om og forståelse av faget mikrobiologi og hygiene kunne gjøre rede for fagets betydning i diagnostikk, behandling og pleie kunne gjøre rede for de mest vanlige mikroorganismene og hvilke infeksjoner disse kan gi kunne gjøre rede for hygieniske prinsipp i sykepleie ha kunnskap i mikrobiologi for å kunne anvende denne kunnskapen i utøving av sykepleie Emnets innhold: Kroppens normalflora Infeksjoner og hvordan disse oppstår Smittestoff og smitterisiko Smittekjede, -bærere, -veier Toksiner Epidemier og epidemiske sykdommer Immunitet og immunologi Metoder for kontroll av mikrobiell vekst Sykehusinfeksjoner Smitte over landegrenser Resistensutvikling Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger. Emnets innhold er også integrert i PBLarbeid 1-3, ferdighetstrening 1-5. Vurderingsordning: skriftlig skoleeksamen, 2 timer Karakterskala: bestått/ikke bestått Sensorordning: 2 interne sensorer Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny og utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester Hjelpemidler: ingen tillatt 13

16 Obligatoriske arbeidskrav: ingen Emneansvarlig: Vera Sørø Strand Læremidler: PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Akribe forlag Steen, M. og Degré, M. (2009). Mikrober, helse og sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk Stordalen, J. (2009). Den usynlige fare- smittevern og hygiene. Oslo: Akribe Forlag. Kap. 1, 3 og s. 14

17 12.2 7BSP16 Grunnleggende sykepleieferdigheter Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 5stp (H1: 1, H2: 3, H4: 1) Semester: 1.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen Forventet læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomført emne: kunne anvende kunnskap om korrekt arbeidsantrekk, hygieniske prinsipper og tekstilhåndtering kunne utføre skift av sengetøy og stell av pasient i seng kunne utføre tannpuss og spesielt munnstell kunne legge pasienten i korrekt leie ut fra pasientens behov vise kunnskap om observasjon av sentrale funksjoner, hud, muskler og ledd kunne måle blodtrykk, samt telle puls og respirasjon kunne utføre stell av venøst sår kunne utføre kompresjonsbehandling vise forståelse for behovet for og kunnskaper om dokumentasjon vise kunnskap om kommunikasjon vise kunnskap fra mikrobiologi og hygiene, anatomi, fysiologi, biokjemi og patofysiologi i vurdering og begrunnelse av sykepleiehandlinger vise evne til prioritering av sykepleietiltak Emnets innhold: Ferdighetstrening 1: Hygiene del 1 Arbeidsantrekk Hygieniske prinsipper Tekstilhåndtering Sengetøyskift med pasient Tannpuss og spesielt munnstell Ferdighetstrening 2: Hygiene del 2 Stell av pasient i seng Ulike sengeleier som fremmer velvære Observasjon av muskel- og leddfunksjoner Prioriteringer av aktuelle tiltak Sykepleietiltak i samsvar med hygieniske prinsipper Ferdighetstrening 3: Respirasjon og sirkulasjon Priortierting av sykepleietiltak Ulike sengeleier som fremmer respirasjon og sirkulasjon Administrering av oksygenbehandling Måling av blodtrykk, puls, temperatur og respirasjonsfrekvens Dokumentasjon i kurve Sykepleietiltak i samsvar med hygieniske prinsipper 15

18 Reaksjoner på krise og sykdom Kommunikasjon, og samhandling Ferdighetstrening 4: Sårstell/sirkulasjon sårstell aseptisk teknikk ren prosedyre å legge kompresjonsbandasje kliniske observasjoner av venøse sår Ferdighetstrening 5: Blærekateterisering Ren prosedyre Vanlig nedentilhygiene Innlegging av intermitterende kateter Permanent kateter o Aseptisk prosedyre o Tømming av urinpose o Fjerning av permanent kateter Arbeidsformer og læringsaktiviteter: PBL-arbeid 1-3 og ferdighetstrening 1 5, forelesninger Vurderingsordning: praktisk eksamen i ferdighetslab Karakterskala: bestått/ikke bestått Sensorordning: intern sensur Ny/utsatt eksamen: tilrettelegges i samme semester Hjelpemidler: ingen tillatt Obligatoriske arbeidskrav: Ferdighetstrening 1-5 Emneansvarlig: Anne Grethe Aune Læremidler: Hjertevakten: Norsk Grunnkurs i Førstehjelp. (fås kjøpt via eller hos Tapir) Lindholm, C. (2004). Sår. Oslo: Akribe forlag. Kap 2, 3, 5 og s. PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Akribe forlag Erstatter: 7BSP11 Supplerende opplysninger: Studentene skal møte til eksamen i godkjent arbeidsantrekk, og skal ha med saks og ur. 16

19 12.3 7BSPP11 Kliniske praksisstudier i sykehjem Faglig nivå: bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 13,5stp (H1: 4, H2: 5,5, H3: 2, H4: 2) Semester: 1. og 2.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: 1. Samhandler med pasienter, pårørende og medarbeidere Anvender verbal og nonverbal kommunikasjon og er bevisst på egen kommunikasjon og samhandling Viser evne til å bygge relasjoner som fremmer helse og lindrer lidelse Viser mot, ydmykhet og empati i møte med pasienter, pårørende og medarbeidere Har en målrettet og hensiktsmessig kommunikasjon og samhandling med pasienten, pårørende og medarbeidere Deltar i tverrfaglig samarbeid 2. Ivaretar pasientens behov for sykepleie Kan samle pasientdata og vurdere pasientens behov og foreslå mål og tiltak på grunnlag av relevant kunnskap og erfaring Planlegger handlinger i samarbeid med veileder, pasient og evt. pårørende Utfører sykepleietiltak (som stell og enkle prosedyrer) under veiledning, og etter hvert selvstendig. Oppøver håndlag i utøvelse av sykepleieferdigheter som for eksempel forflytning og kroppsleie Anvender hygieniske standardtiltak Forstår betydningen av og deltar i helsefremmende sykepleie med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet Har kunnskap om forebygging av komplikasjoner hos pasienter i institusjon Har kunnskap om dokumentasjon i pasientens journal Kan evaluere utført sykepleie ved bruk av sykepleieplan 3. Ivaretar pasientens og pårørendes behov for læring og oppøver ferdigheter i undervisning og veiledning av medarbeidere og medstudenter Forstår betydningen av informasjon og veiledning til pasient og pårørende Informerer og veileder pasienten ved ivaretakelse av personlig hygiene og andre aktiviteter 4. Utøver forsvarlig sykepleie i samsvar med yrkesetiske verdier og gjeldende lovgivning Møter pasienten og pårørende med respekt, høflighet, omsorg, innlevelsesevne og moralsk ansvarlighet Kan ivareta den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til medbestemmelse og retten til ikke å bli krenket Overholder taushetsplikten Viser skikkethet i forhold til framtidig sykepleierrolle/ yrke 5. Planlegger, er aktiv i og dokumenterer egen læring Tar initiativ til å utnytte læresituasjoner og til å få veiledning Deltar aktivt i veiledningsgrupper med lærer 17

20 Arbeider for et godt læringsmiljø, holder avtaler og avklarer sin rolle og kompetanse Viser vilje til å arbeide med egne sterke og svake sider Anvender kunnskap fra sykepleiefaget, naturvitenskaplige og samfunnsvitenskapelige emner i utøvelsen av sykepleie til pasienter og pårørende Søker relevante forskningsresultater Søker informasjon og observerer hvordan den fagutviklende sykepleierfunksjonen utøves på praksisstudiestedet Kjenner grenser for egen kompetanse Dokumenterer egen læring 6. Planlegger og leder sykepleieutøvelsen Planlegger egne arbeidsoppgaver og lærer seg å arbeide systematisk Planlegger sykepleie til en pasient Emnets innhold: å ivareta pasientens grunnleggende behov hygieniske standardtiltak omsorg gjennom praktiske ferdigheter helsefremmende sykepleie med fokus på pasientens ressurser og opplevelse av mestring og livskvalitet forebygging av komplikasjoner hos pasienter i institusjon kommunikasjon tilpasset pasientens situasjon dokumentasjon med spesielt fokus på kartlegging av pasientens helsetilstand og funksjonsnivå. yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere fagutvikling og forskning Arbeidsformer og læringsaktiviteter: praktiske studier i sykehjem i samarbeid med pasienter og pårørende og andre faggrupper, veiledning av sykepleier fra praksisstedet og gruppeveiledning med praksislærer Vurderingsordning: praktiske studier med avsluttende vurdering Karakterskala: bestått/ikke bestått Sensorordning: intern sensur, se eget reglement for gjennomføring og vurdering av praksisstudier Ny/utsatt eksamen: gjennomføres sammen med neste kull Obligatoriske arbeidskrav: 1. Deltagelse i ukentlig refleksjonsgruppe etter avtale med praksislærer 2. Studieoppgaver i praksisstudiene Oppgave 1: Studentene skal kartlegge et grunnleggende behov hos en pasient ved bruk av kartleggingsverktøy. Arbeidet avsluttes med fremlegg i veiledningsgruppe. Oppgave 2: Ta utgangspunkt i pasientens grunnleggende behov. Utarbeid en pleieplan der du identifiser pasientens sykepleieproblem og ressurser ved hjelp av praksisstedets dokumentasjonssystem. Velg ett av pasientenes problemer. Vurder problemet og utarbeid mål og sykepleietiltak i forhold til problemet. Evaluer tiltakene. 18

21 Rammer: Skriftlig, individuell innlevering Pleieplanen skal inneholde 1500 ord (+/-10 %). Litteraturliste kommer i tillegg. Det forventes at studenten henviser til relevant fag- og forskningslitteratur. Veiledning og innleveringsfrist for oppgaven avtales med praksislærer. Emneansvarlig: Ann Oddrun Medby Læremidler: Det henvises til pensum fra de andre emnene i studieåret så langt disse er kommet ved oppstart av praksisstudiene. Det forventes at studenten fordyper seg i pensumlitteratur og søker opp ny kunnskap som er relevant for de pasientsituasjonene studenten til en hver tid arbeider med. Supplerende opplysninger: Tilstedeværelse i praktiske studier er satt til gjennomsnittlig 30 timer pr uke. Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjennes av praksisveileder og lærer. Se forøvrig egen mappe i It s learning og Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HiST 19

22 12.4 7BSP17 Anatomi, fysiologi og biokjemi Faglig nivå: bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 10stp(H3) Semester: 1. og 2.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen Forventet læringsutbytte: Studenten skal etter gjennomført emne kunne: beskrive menneskets anatomiske oppbygning forklare hvordan organer og organsystemer fungerer selvstendig og i forhold til hverandre anvende kunnskaper om anatomi, fysiologi og biokjemi i utøvelsen av grunnleggende sykepleie Emnets innhold: celler, vev og organer hud respirasjon og respirasjonsorganer sirkulasjon og sirkulasjonsorganer det endokrine system nervesystem temperaturregulering bevegelsesapparatet nyre og urinveier fordøyelsesorganer biokjemi og ernæringsfysiologi syre-base regulering sansene forplantningsorganene Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, PBL-arbeid 1 3, Kliniske praksisstudier Vurderingsordning: flervalgseksamen på e-læringsplattform Karakterskala: Bokstavkarakter, A-F, der det kreves et resultat på min. 60 % riktige svar for å oppnå E. Sensorordning: elektronisk Ny/utsatt eksamen: Ny og utsatt eksamen arrangeres samme semester Hjelpemidler: ingen tillatt Obligatoriske arbeidskrav: ingen 20

23 Emneansvarlig: Marit Mauset Læremidler: Henriksson, O. og Lennermark, I.(2005). Verdt å vite om væskebalansen. 3.utgave. Oslo: Gyldendal akademiske. 60 s. Sand, O., Sjaastad, Ø.V., Haug, E. og Bjålie, J.G. (2006). Menneskekroppen. Fysiologi og anatomi. Oslo: Gyldendal akademisk. 520 sider Erstatter: 7BSP12 forutsatt at 7BSP17 er kombinert med 7BSP15 21

24 12.5 7BSPMED Medikamentregning Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 2stp(H3) Semester: 2.semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: ingen Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: Har kunnskap om følgende begreper som inngår i medikamentregningen: - Mål og vekt (SI-systemet) - Andre angivelser av virkestoffet (IE, mmol) - Prosentregning - Dose (ulike former for doser), mengde og styrke - Dråper - Infusjonshastighet - Utblanding av antibiotika (tørrstoff) - Fortynninger - Avrundingsregler Er i stand til å løse oppgaver i medikamentregning gjennom et matematisk oppsett Behersker feilfri medikamentregning Emnets innhold: Medikamentregning Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, øvinger i medikamentregning og ferdighetstrening 6. Det vil bli utdelt øvingsoppgaver i medikamentregning som det skal arbeides med i PBLgruppene (uten veiledning) og i storgruppe med veileder tilstede. Det gjennomføres en 4-timers ferdighetstrening i legemiddelhåndtering. Ferdighetstreningen vil ha fokus på; dokumentasjon av forordnet og administrert legemiddel til pasient, beregning av dose, mengde og styrke, bruk av Felleskatalog, istandgjøring av; fortynning, kortidsinfusjon og intravenøs injeksjon. Vurderingsordning: Skriftlig skoleeksamen Karakterskala: Bestått/ Ikke bestått. Det kreves feilfri besvarelse for å få karakteren bestått Sensorordning: Intern sensur Ny/utsatt eksamen: Det legges til rette for ny og utsatt eksamen samme semester. Hjelpemidler: Kalkulator Obligatoriske arbeidskrav: Ingen Emneansvarlig: Linda Ernstsen Læremidler: Olsen, Lars A.(2011). Praktisk medikamentregning: dose, mengde, styrke. 3. utg. Oslo: Cappelen Damm AS. 22

25 12.6 7BSP13 Helsefremmende og forebyggende arbeid Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 10stp(H1: 3, H2: 3, H3: 1, H4: 3) Semester: 1. og 2. semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: 7BSP15 Mikrobiologi og hygiene samt 7BSPP11 Kliniske praksisstudier i sykehjem skal være gjennomført og bestått. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: Kan gjøre rede for begrepene helsefremmende arbeid og sykdomsforebygging Viser forståelse for betydningen av å styrke individets ressurser og opplevelse av mestring Viser forståelse for tertiær sykdomsforebygging og risikofaktorer av individuell karakter Kan anvende kunnskap om helsefremmende arbeid og forebygging i sykepleiefaglige problemstillinger Emnets innhold: Plandokumenter på internasjonalt og nasjonalt nivå (Ottawacharteret, stortingsmeldinger) Begrepsavklaringer og definisjoner, bl. a. o Helse inkl. helsedefinisjoner hos ulike sykepleieteoretikere o Helsefremming (health promotion) o sykdomsforebygging (disease prevention) på ulike nivå (primær, sekundær og tertiær) o Ressurser, mestring og salutogenese Biologisk-psykologisk-sosialt-eksistensielt perspektiv på helsefremming Helsefremming i ulike livssituasjoner Endring av fokus for forskning; fra sykdom/risiko til hva som styrker og bevarer helse Vurderingsordning: hjemmeeksamen i grupper prosjektoppgave Fokus for prosjektarbeidet vil være helsefremming og tertiærforebygging på individnivå overfor pasienter med helsesvikt. Prosjektet vil ta utgangspunkt i både teoretiske og kliniske studier. Blant annet vil tidligere undervisning og praksis knyttet til menneskets grunnleggende behov stå sentralt. Oppmerksomhet omkring pasientens ressurser for å bidra til helsefremming vil også være et viktig element i prosjektarbeidet. Studentene skal selv velge en problemstilling innen et gitt tema. Prosjektukene vil inneholde forelesninger, både om prosjekt som metode og overordnet tema samt gruppearbeid og framlegg. Studiegruppene deles i 2 mindre grupper. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, PBL, studiearbeid i kliniske praksisstudier og skrivekurs Karakterskala: Bestått/Ikke bestått Sensorordning: Intern sensur 23

26 Ny/utsatt eksamen og forbedring: Det legges til rette for ny og utsatt eksamen påfølgende semester Hjelpemidler: alle Obligatoriske arbeidskrav: Deltagelse i gruppearbeid og framlegg i prosjektperioden samt skrivekurs og innføring i prosjektarbeid er obligatorisk. Emneansvarlig: Inger Lise Hansen Læremidler: Kirkevold, M, Brodtkorb, K og Ranhoff, AH: Geriatrisk sykepleie; god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 12. Kristoffersen, NJ, Nordtvedt, F og Skaug, EA (red) (2005): Grunnleggende sykepleie. Bind 4. Oslo: Gyldendal akademiske. Kap. 2 Mæland, JG (2010): Forebyggende helsearbeid; folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2 og 6. 24

27 12.7 7BSP18 Sykepleie 1.år Faglig nivå: Bachelornivå, syklus 1 Studiepoeng: 17,5stp (H1: 6, H2: 5,5, H3: 3, H4: 3) Semester: 1. og 2. semester Språk: Norsk Forkunnskaper, krav og anbefalinger: Krav til studiedeltagelse i studieåret må være oppfylt for å kunne få adgang til eksamen i emnet. 7BSP15 mikrobiologi og hygiene, 7BSP16 Grunnleggende sykepleieferdigheter og 7BSPP11 Kliniske praksisstudier i sykehjem må være bestått. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: Viser kunnskap om sykepleiefagets historie og tradisjon Viser kunnskap om ulike perspektiver, teorier og modeller i sykepleiefaget Kan identifisere verdikonflikter og etiske dilemmaer Viser evne til etisk refleksjon Kan anvende forskningsresultater i belysing av sykepleiefaglige problemstillinger Forstår pasientens opplevelse av og reaksjon på svikt i forhold til grunnleggende behov Anvender sykepleieprosessen som metode gjennom å o vise kunnskap om innsamling av data om pasienter o Beskrive og vurdere aktuelle og mulige problemer hos pasienter o Beskrive og vurdere pasienters ressurser o Beskrive og begrunne relevante sykepleietiltak o Anvende kunnskap om evaluering og dokumentasjon i sykepleien Viser kunnskap om sykepleie til eldre Anvender kunnskap fra satsningsområdet Klinisk sykehjemsarbeid Anvender kunnskap fra naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige emner i belysing av sykepleiefaglige problemstillinger Emnets innhold: Historie og tradisjon Teorier og modeller i sykepleie Sykepleieprosessen og sykepleiediagnoser Etiske teorier og yrkesetikk Vitenskapsteori og forskningsmetode Grunnleggende sykepleie Sykepleie til eldre Forflytningsteknikk Kommunikasjon og samhandling Psykologi Juridiske emner med vekt på helsepersonelloven og taushetsplikten Sosiologi og sosialantropologi 25

28 Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, studieoppgaver og kliniske praksisstudier. PBL-arbeid 1: Å hjelpe pasienten med personlig hygiene. Grunnleggende hygieniske prinsipper PBL-arbeid 2: Å hjelpe pasienten til å opprettholde respirasjon og sirkulasjon PBL-arbeid 3: Å hjelpe pasienten til å ivareta ernæring, eliminasjon, væske og elektrolyttbalanse PBL-arbeid 4: Sykepleierens funksjon ved legemiddelhåndtering; formelt, faglig og moralsk ansvar PBL-arbeid 5: Sykepleie til geriatrisk pasient med sykdommer i respirasjonsorganene, hormonproduserende organer og akutt forvirring PBL-arbeid 6: Sykepleie til pasienter med sykdommer i sirkulasjonsorganene PBL-arbeid 7: Sykepleie til pasienter med sykdom i nyrer og urinveier PBL-arbeid 8: Sykepleie til pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene Ferdighetstrening 7: Etiske dilemmaer og kommunikasjon med pasienter Ferdighetstrening 8: Subkutane og intramuskulære injeksjoner Studieoppgaver, PBL-arbeid og ferdighetstreninger er nærmere beskrevet i egne mapper i It s learning. Vurderingsordning: Individuell skriftlig skoleeksamen, 8 timer Karakterskala: A-F Sensorordning: Intern og ekstern sensur Ny/utsatt eksamen og forbedring: Ny og utsatt eksamen arrangeres påfølgende semester Det legges til rette for forbedring ved ny og utsatt eksamen, samt ved neste ordinære Hjelpemidler: ingen Obligatoriske arbeidskrav: Studieoppgave 1 hentet fra sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag. Studieoppgave 2 hentet fra sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget. Studieoppgave 3 hentet fra samfunnsvitenskapelige emner. Emneansvarlig: Toril Forbord Platou Læremidler: Almås, H., Stubberud, D.G. og Grønseth, R. (2010). Klinisk sykepleie 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 4, 7, 11, s. Almås, H., Stubberud, D.G. og Grønseth, R. (2010). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap , 27 30, og s. Bielecki, T. og Børdahl, B. (2008). Legemiddelhåndtering. Lærebok for sykepleiere og vernepleiere med øvingsoppgaver i legemiddelregning. 6. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. Brinchmann, B.S. (2008): Etikk i sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 3, 5, 7 9 og s. 26

29 Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (2009). Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1, 3, 4, 7 og s. Eide, H og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 1 og s. Granum, V. (2003): Praktisk pasientundervisning. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 og s. Helsedirektoratet, 15-9/2008 Rundskriv, Legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Håkonsen, K. M. (2009). Innføring i psykologi. 4.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2 4, 7, og s. Johannessen, A. et al. (2007). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 7 og Kap s. Kirkevold, M., Brodtkorp, K. og Ranhoff, A. H. (2008). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. Kap. 4, 7, 9 13, 18, 20, og s. Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011) Grunnleggende sykepleie bind 1. Oslo gyldendal Akademisk. Kap. 1 3 og s. Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011) Grunnleggende sykepleie bind 2. Oslo gyldendal Akademisk. Kap s. Kristoffersen, N. J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011). Grunnleggende sykepleie, bind 3. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Magelssen R.(2008) Kultursensitivitet om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo: Akribe. Kap s. Martinsen, K. (2001) Omsorg, sykepleie og medisin: historisk- filosofisk essays. 2 utg. Oslo: Universitetsforlaget. Del 2. Kap s. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-3, 10, 11 og s. Nortvedt, M et al. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 1 2, Del s. PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Akribe forlag. Thornquist, E. (2003): Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. Travelbee, J. (2001): Mellommenneskelige forhold i sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademiske. Oversatt til norsk ved Kari Marie Thorbjørnsen. Kap s. 27