Studieplan for Bachelor i sykepleie

Transkript

1 Høgskolen i Sør-Trøndelag Studieplan for Bachelor i sykepleie Kull 2012 Studieåret AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING Forankret i Rammeplan for sykepleierutdanning med forskrift, fastsatt av KD 25.januar 2008 Utdanningen ble sist akkreditert av NOKUT 2007 Godkjent av Avdelingsstyret 16.mars 2012

2 Innhold 1. INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV OG RANGERING UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING Oversikt over studiets struktur Studiemodell PRAKSISSTUDIER ARBEIDS, LÆRINGS OG VURDERINGSFORMER KRAV TIL SKIKKETHET OG AUTORISASJON INNPASSING, GODKJENNING OG FRITAK TEKNISKE FORUTSETNINGER SENSORORDNING INTERNASJONALISERING KVALIFIKASJON/VITNEMÅL HSYK1004 Sykepleie 1. år HSYK1001 Praktiske ferdigheter i sykepleie HSYK101P Kliniske praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie HSYK1005 Helsefremmende og forebyggende sykepleie HSYK1002 Mikrobiologi og hygiene BSP17 Anatomi, fysiologi og biokjemi HSYK1003 Medikamentregning og legemiddelhåndtering HSYK2002 Sykepleie 2.år HSYK2001 Sykdomslære og farmakologi HSYK3002 Sykepleie 3.år HSYK3001 Global helse HSYK3003 Bacheloroppgave i sykepleie HSYK201P/HSYK202P Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie 3.semester/4.semester HSYK301P/HSYK302P Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie 5.semester/6.semester.. 46 HSYK201P/HSYK202P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 3.semester/4.semester HSYK301P/HSYK302P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 5.semester/6.semester HSYK201P/HSYK202P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 3.semester/4.semester HSYK301P/HSYK302P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 5.semester/6.semester HSYK201P/HSYK202P Praksisstudier med fokus på sykepleie til pasienter i hjemmebasert omsorg 3.semester/4.semester HSYK301P/HSYK302P Praksisstudier med fokus på sykepleie til pasienter i hjemmebasert omsorg 5.semester/6.semester HSYK303P/HSYK304P Praksisstudier i utlandet - valgemne... 62

3 1. INNLEDNING Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Avdeling for sykepleierutdanning (ASP), er lokalisert i Øya Helsehus i Trondheim. Øya Helsehus er en unik arena hvor kommune, høgskole og universitet samhandler om felles modeller for forebygging, behandling, rehabilitering, pleie, omsorg, undervisning, fagutvikling og forskning og alltid i samarbeid med pasient og pårørende. Det legges vekt på tverrfaglig samhandling og pasientmedvirkning, hvor utgangspunktet er å bygge på pasientens egne ressurser og opplevelse av mestring. Det er en økende etterspørsel etter kunnskap om faktorer som fremmer, vedlikeholder og gjenoppretter helse og hvilke tiltak som fører til helsebevaring og helseutvikling både blant friske, blant utsatte grupper og blant mennesker som har vært utsatt for helsesvikt. Det er et stort behov for autoriserte sykepleiere for å imøtekomme samfunnets behov for helsetjenester. Avdeling for sykepleierutdanning sin visjon er Kvalitet i utdanningen - helse og trygghet for befolkningen. Sentrale verdier er: Menneskeverd, Likeverd og Medvirkning. Avdeling for sykepleierutdanning har vedtatt tre satsningsområder for sitt forsknings- og utviklingsarbeid. Disse er Klinisk sykehjemsarbeid, Helsefremming og Psykisk helsearbeid. Bachelorgrad i sykepleie gir kompetanse til å utøve sykepleie i alle deler av den offentlige og private helsetjenesten, i og utenfor institusjon. Sykepleiefaglig yrkesutøvelse vil omfatte helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot individer og grupper, samt pleie, omsorg og behandling av pasienter i nært samarbeid med pårørende. Videre omfatter sykepleiefaglig yrkesutøvelse undervisning og veiledning om forhold som vedrører helse og sykdom, forskning og fagutvikling, kvalitetsarbeid, samt organisering og ledelse av helsetjenester. Sykepleieprofesjonens særegne kompetanse er rettet mot pasientens sykdom/helsesvikt, hjelp til å gjennomføre behandling, til å leve med konsekvensene av sykdom og behandling og til å bidra til forebygging og helsefremming. Sykepleieren har en viktig funksjon i forhold til å lindre lidelse og hjelpe pasienten til en verdig død. Sykepleiere har ansvar for å imøtekomme pasienters behov for helsehjelp i situasjoner der de på grunn av sykdom og behandling ikke klarer å ivareta sine grunnleggende behov. Sykepleiefaglig yrkesutøvelse vil skje i nært samarbeid med andre faggrupper som inngår i helse- og sosialfaglige team. Samhandling med andre faggrupper og på tvers av forvaltningsnivåer er avgjørende for å sikre den enkelte og befolkningen nødvendige helsetjenester. Utdanningen skal gi kunnskap om helsepolitiske prioriteringer og juridiske rammer for yrkesutøvelsen, samt en flerkulturell forståelse av helse og sykdom. Utdanningen legger vekt på å fremme en bevisst yrkesetisk holdning som grunnlag for yrkesutøvelsen 2. MÅLGRUPPE Studiet retter seg mot søkere som ønsker en bachelorgrad i sykepleie. 1

4 3. OPPTAKSKRAV OG RANGERING Opptakskrav til studiet er fastsatt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Opptak foretas gjennom Samordna opptak. Det er mulig å søke opptak på grunnlag av realkompetanse. For nærmere informasjon om realkompetanse vises det til retningslinjer for vurdering av realkompetanse ved HiST. Søkere rangeres etter bestemmelsene gitt i forskrift om opptak til høyere utdanning. Øvrige krav Politiattest: Alle studenter må legge frem politiattest for å kunne delta i praksisopplæring og klinisk undervisning, jf. kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning. Attesten må ikke være eldre enn tre måneder. Den som har merknad på politiattesten som er relevant for studiet, skal sende denne til lærestedet innen fristen som er satt for å motta studieplassen. Den som ikke har merknad på politiattesten, skal legge frem politiattesten ved studiestart. Studenter som ikke har levert politiattest kan ikke starte på praksisstudier eller kliniske studier. Studenter skal fremlegge ny politiattest hvert tredje år fra den enkelte students utdanningsstart, forutsatt at det gjenstår obligatorisk klinisk undervisning eller praksisopplæring. Testing av MRSA og Tuberkulin: Studenter må levere en egenerklæring i forkant av praksisstudier. I praksisstudier er studenter definert som helsearbeidere og det stilles lovpålagt krav til testing i samsvar med forskrift om forhåndsundersøkelse av arbeidstagere innen helsevesenet. Den enkelte student er selv ansvarlig for å la seg teste. MRSA Studenter som skal ha praksisopplæring eller klinisk undervisning ved helseinstitusjon plikter å gjennomgå undersøkelse for meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA). Kravet gjelder for de som har arbeidet eller vært innlagt på helseinstitusjon de siste tolv månedene i utlandet utenom Norden, se folkehelseinstituttets hjemmesider for nærmere informasjon om hvilke situasjoner dette gjelder. Testing gjennomføres hos fastlegen. Tuberkuloseundersøkelse Studenter som har oppholdt seg i minst tre måneder i et land med høy forekomst av tuberkulose må gjennomgå en tuberkuloseundersøkelse jf. forskrift om tuberkulosekontroll. Oversikt over hvilke land dette gjelder, finnes på folkeinstituttets hjemmesider Studenter kan ta kontakt med studieadministrasjonen for å besvare skjema om forhåndsundersøkelse (egenerklæring) og informasjon om hvordan dette dokumenteres for hvert studieår. Nye tester blir også avkrevd etter praksisstudier i utlandet. Taushetserklæring: En student som i studiesammenheng får kjennskap til noens personlige forhold, har taushetsplikt etter de regler som gjelder for yrkesutøvere på vedkommende livsområde, jf. 4-6 i lov om universiteter og høgskoler. Studenter forplikter seg til å gjøre seg kjent med de bestemmelser om taushetsplikt som gjelder for sitt fagområde, jf. blant annet lov om helsepersonell, lov om sosiale tjenester, lov om barneverntjenester. Alle studenter undertegner taushetserklæring før de skal ut i praksisstudier eller ved studiestart. 2

5 4. UTDANNINGENS VARIGHET, OMFANG OG NIVÅ I henhold til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for utdanning skal høyere utdanning foregå på tre nivå; bachelorgrad syklus1, mastergrad syklus 2 og doktorgrad syklus 3. Bachelorstudiet i sykepleie er 3-årig og tilbys som heltidsstudium. Studiet ligger på 1. syklus i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Studiet gir 180 studiepoeng. Studieåret er fastsatt til 40 uker. Forventet studieinnsats er på ca. 40 timer pr uke. Studentenes samlede arbeidsinnsats er fordelt på en rekke aktiviteter som for eksempel forelesninger, veiledning, oppgaveseminar, gruppearbeid, praksisstudier, selvstendig arbeid og eksamensgjennomføring. 5. FORVENTET LÆRINGSUTBYTTE Sykepleierutdanningen skal utdanne selvstendige og reflekterte yrkesutøvere som setter mennesket i sentrum. De skal planlegge, organisere og gjennomføre sykepleietiltak i samarbeid med pasienter som har behov for tjenester. Utdanningen kvalifiserer for et yrke som er i stadig utvikling og endring. På noen områder skal den nyutdannede sykepleier ha handlingskompetanse til å ivareta og utøve oppgaver som er sentrale i yrkesfunksjonen. På andre områder vil den nyutdannede inneha handlingsberedskap. Dette er innenfor områder som krever mer erfaring og nødvendig spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Handlingskompetanse knyttes til områder der yrkesutøveren skal kunne fungere selvstendig. Kompetansen er hovedsakelig rettet mot pasienter og pårørende og mot ivaretakelse av grunnleggende funksjoner i sykepleie. Handlingsberedskap knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskaper om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring til å kunne handle selvstendig. Først etter at arbeidsgiver har lagt til rette for opplæring og etter- og videreutdanning, kan nyutdannede sykepleiere forventes å ta selvstendig ansvar for å ivareta områder som utdanningen gir handlingsberedskap til (Rammeplan for sykepleierutdanning, 2008). I tråd med bestemmelsen i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket forventes det at kandidatene etter fullført bachelorgrad i sykepleie skal ha oppnådd følgende læringsutbytte i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten: Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innen sykepleiefaget Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innen sykepleiefaget med spesielt fokus på o Klinisk sykehjemsarbeid o Helsefremming o Psykisk helsearbeid Kan oppdatere sin kunnskap innen sykepleiefaget Har kunnskap om sykepleiens historie, tradisjon, egenart og plass i samfunnet 3

6 Ferdigheter Kandidaten: Kan anvende sykepleiefaglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske sykepleiefaglige problemstillinger, og treffe begrunnede valg Kan utøve sykepleie i tråd med prinsippene for kunnskapsbasert praksis Kan reflektere over egen sykepleiefaglig utøvelse og justere denne under veiledning Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og framstille dette slik at det belyser sykepleiefaglige problemstillinger Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer innen sykepleiefaget Generell kompetanse Kandidaten: Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltager i en gruppe, og i tråd med sykepleiefagets etiske krav og retningslinjer Kan formidle sentralt fagstoff innen sykepleiefaget, som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor det helse- og sosialfaglige område, og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser i helsetjenesten 4

7 6. STUDIETS OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 6.1 Oversikt over studiets struktur Studiet omfatter 180 studiepoeng. 90 studiepoeng er knyttet til praksisstudier hvorav kliniske praksisstudier utgjør 75 studiepoeng Teoretiske studier Praksisstudier i sykehjem Teoretiske studier Prosjekteksamen Helsefremmende og forebyggende sykepleie Teoretiske studier Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Teoretiske studier Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie T T Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Teoretiske studier inkl Global helse og forberedelse til bacheloroppgaven T Praktiske studier i - Medisinsk område - Kirurgisk område - Psykisk helsearbeid - Hjemmesykepleie Bacheloroppgaven Avslutning Tall angir antall uker i semesteret og er ikke synonymt med kalenderuker. For kull 2012 og 2013 vil praksisstudier i sykehjem starte 4 eller 5 uker før jul. NB: Antall uker i hver av enhetene kan justeres noe fra år til år avhengig av plassering av bevegelige helligdager. 5

8 6.2 Oversikt over hvordan rammeplanens krav til innhold ivaretas Studieår Emne Emnenavn Studiepoeng koder T KP PH Sykepleiens Sykepleiefaget og Medisinske og Samfunnsvitenskapelige faglige og vitenskapelige grunnlag yrkesgrunnlaget naturvitenskapelige emner emner 1.studieår Praktiske ferdigheter i sykepleie 10stp Mikrobiologi og hygiene 5 stp Anatomi, fysiologi og biokjemi 10 stp Helsefremmende og forebyggende sykepleie 5 stp 4,5 0, Medikamentregning og legemiddelhåndtering 5 stp 4,5 0,5 3 2 Sykepleie 1.år 10 stp Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie 15 stp studieår Sykdomslære og farmakologi 10stp studieår Sykepleie 2. år 21.5 stp Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 13.5 stp Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 15 stp 18 0, , , Bacheloroppgave i sykepleie 15 stp Global helse 5 stp Sykepleie 3.år 13 stp 12 0,5 0, Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 12 stp Praksisstudier med fokus på med/kir/psyk/hjem 15 stp ,5 1 4,5 Sum T = Teori KP = Kliniske praksisstudier PH = praksis i høgskolen (ferdighetstrening og refleksjon over praksis) 6

9 6.3 Studiemodell Modellen skal synliggjøre hvilke emner som gjennomføres i de ulike semestre. Emne 1.sem H 2.sem V 3.sem H 4.sem V 5.sem H 6.sem V Sykepleie 1.år Praktiske ferdigheter i sykepleie Mikrobiologi og hygiene Anatomi, fysiologi og biokjemi Sykepleie 1.år forts. Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Medikamentregning og legemiddelhåndtering Helsefremmende og forebyggende sykepleie Sykepleie 2.år Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Sykdomslære og farmakologi Sykepleie 2.år forts. Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Sykdomslære og farmakologi Sykepleie 3.år Global helse Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Valgemne: praksisstudier i utlandet Sykepleie 3.år fortsatt Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie/kirurgisk sykepleie/psykisk helsearbeid el hjemmebasert omsorg Valgemne: praksisstudier i utlandet Bacheloroppgave i sykepleie Krav til studieprogresjon vil fremgå av emnebeskrivelsene under punktet om forkunnskaper, krav og anbefalinger. 7. PRAKSISSTUDIER Sentralt i utdanningen er et tidlig møte med pasienter og pårørende. Dette skjer gjennom kliniske praksisstudier, men også i teoretiske studier ved hjelp av casebeskrivelser fra praksisfeltet. Å lære et fag innebærer å lære et innhold og å bli sosialisert inn i en fagkultur 7

10 og et arbeidsfellesskap. Praksisstudiene utgjør totalt 90 studiepoeng, hvorav 15 studiepoeng er praksis i høgskolen. Praksis i høgskolen betegner undervisning som er rettet mot den praktiske delen av yrkesutøvelsen. Her inngår forberedelse til og refleksjon over veiledede praksisstudier. Ferdighetstreninger gjennomføres for å synliggjøre grunnleggende sykepleieferdigheter og danne grunnlag for at studentene skal øke sine ferdigheter i disse. Kliniske praksisstudier vil være en kombinasjon av læring i et mester-lærling forhold og læring gjennom deltagelse i team. Grupper av studenter vil bli veiledet av veiledere/veilederteam fortrinnsvis ledet av en sykepleier med veilederkompetanse. I løpet av utdanningen gjennomfører studenten 5 perioder med kliniske praksisstudier. Disse vil foregå i spesialist- og kommunehelsetjenesten, hovedsaklig i Trøndelagsfylkene. 4,5 studiepoeng av de kliniske praksisstudiene er knyttet til egne læringsaktiviteter innen helsefremmende og forebyggende sykepleie, sykepleie til barn og unge og svangerskap og barselomsorg. Alle studenter må være forberedt på å ha praksisstudier ved institusjoner og i kommuner utenfor Trondheim. Det vil også være muligheter for å gjennomføre praksisstudier i utlandet. For mer informasjon se ASPs sider om internasjonalisering. Obligatorisk studiedeltagelse: Veiledede praksisstudier gjennomføres i 5 praksisstudieperioder med oppfølging av lærer fra høgskolen. En praksisstudieuke tilsvarer 40 timer studieinnsats, hvorav tilstedeværelse på praksisstudiestedet utgjør 30 timer. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST. Turnus: Studenter må påregne å gå i styrt vaktturnus som kan omfatte vakter på dag, kveld, natt og helg, og der hospitering i andre enheter kan inngå i turnusen. Skifte av vakt uten godkjenning fra praksisveileder eller lærer regnes som fravær. Turnus gjøres tilgjengelig på praksisstudiestedet slik at alle på praksisstudiestedet kan være orientert om når studenten er tilstede. Studenten kan etter eget valg benytte inntil 2 dager til hospitering, kurs eller deltagelse i arrangement i regi av studentorganisasjoner eller Livsglede for eldre. Dette fraværet skal være planlagt og godkjent av praksisveileder og lærer. Praksisstudieavtale Student, praksisveileder og lærer fra høgskolen gjennomfører i løpet av de 2 første ukene en samtale og inngår en praksisstudieavtale. Studenten legger frem en beskrivelse av hvordan målene for praksisstudiet kan nås. Det er en forutsetning at studenten har medansvar for pasienter i praksisstudiet. Det innebærer at studenten planlegger og gjennomfører sykepleie i samråd med praksisveilederen. Videre innebærer det at studenten går inn i pasientnære mellommenneskelige situasjoner under praksisveilederens veiledning. Det tilbys gruppeveiledning med lærer i alle praksisstudieperiodene. Vurdering i praksisstudier For hver veiledet periode skal det foretas midt- og sluttvurdering i forhold til forventet 8

11 læringsutbytte for praksisstudieperioden. I vurderingssamtalene benyttes vurderingsdokument med høgskolens mål for praksis. Midtvurderingen er en formativ vurdering og må gjennomføres minimum 3 uker før praksisstudieperiodens avslutning. Hvis det oppstår tvil om at studenten ved sluttvurdering vil oppnå bestått praksisstudieperiode, skal det angis hva studenten ikke mestrer og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudieperioden. For at praksisstudieperioden skal vurderes til bestått, forutsettes det at obligatoriske innleveringer som er knyttet til praksisstudieperioden er godkjent av lærer fra høgskolen. For øvrig vises det til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST som angir bestemmelser knyttet til vurdering av veiledet praksis. Det er obligatoriske arbeidskrav knyttet til alle praksisstudieperioder. Ett av disse arbeidskravene består av en skriftlig studieoppgave. Denne skal være godkjent før endelig vedtak om bestått praksisstudieemne fattes. Ved ikke godkjent oppgave har studenten anledning til å levere på nytt inntil to ganger. Siste frist for godkjenning av studieoppgaven er 3 uker etter at praksisstudieemnet skulle vært avsluttet. 8. ARBEIDS, LÆRINGS OG VURDERINGSFORMER Arbeidsformene i studiet er varierte og vektlegger studentenes tidligere erfaringer og egen aktivitet i studiet. Ny kunnskap blir utviklet i møtet mellom ny informasjon og tidligere erfaringer. Læring skjer både som en individuell prosess og i samhandling med andre. Vårt syn på læring vektlegger både læringsprosessen og -produktet. Studentens egen læringsaktivitet gjennom søk etter og arbeid med aktuelt pensum, er avgjørende sammen med de læringsaktiviteter som utdanningen tilrettelegger. Individuell samtale. I siste halvdel av 1. og 2. studieår skal det gjennomføres en individuell samtale mellom student og PBL-veileder. Samtalen skal ta utgangspunkt i studentens egen rolle i studiet og i PBL-gruppen. Samtalen inngår i den løpende skikkethetsvurderingen av alle studenter. Samtalen er obligatorisk og studenten skal i forkant av samtalen levere et refleksjonsnotat. Utdanningen har Problembasert Læring (PBL) som en viktig arbeidsform. PBL legger vekt på den praktiske sammenhengen lærestoffet hører hjemme i. Ulike fag og kunnskapsområder integreres i problemer studentene skal jobbe med. Studentene deles inn i studiegrupper tidlig i studiet, og hver studiegruppe har egen veileder. Arbeidet er sentrert om hva studentene har av kunnskap omkring situasjonen fra før og hva de trenger av ny kunnskap for å kunne løse problemet. Læringsprosessen er viktig i arbeidet med PBL. Noen ganger vil gruppens arbeid resultere i skriftlige produkter eller fremlegg for medstudenter og veiledere. Forelesninger gir oversikt og problemstillinger for videre studiearbeid og tilbys når studentene introduseres for nytt lærestoff. I løpet av utdanningen skal studentene utarbeide skriftlige studieoppgaver i teoretiske og praktiske studier. I tillegg benyttes rollespill, diskusjoner, litteraturstudier og prosjektarbeid. 9

12 All undervisning i utdanningen er forskningsbasert. Konkret innebærer dette at studentene tidlig i studiet skal kunne forholde seg til vitenskapelige artikler. Forskningsprosess, -etikk og -resultater synliggjøres overfor studentene som en del av undervisningen. Studentene undervises i forskningsmetoder som etter hvert skal gjøre dem i stand til å være aktive deltagere i FoU-arbeid. Det legges spesiell vekt på systematikk, tolkning av litteratur, kildekritikk og bruk av referanser. Avdelingens vitenskapelige personale driver FoUvirksomhet som synliggjøres i undervisning og veiledning av studentene. Vurderingsformer i studiet. Vurderingsformene er varierte, slik også læringsformene er. Flere av eksamenene er integrerte, dvs at de i tillegg til å vurdere kunnskaper og ferdigheter i sykepleiefaget, også skal vurdere studentenes evne til å anvende og gjøre rede for kunnskap fra ulike deler av sykepleiefagets kunnskapsgrunnlag som hentes fra samfunnsvitenskap og naturvitenskap slik det presenteres i den nasjonale rammeplanen. Obligatorisk tilstedeværelse i de teoretiske emnene Det vil være krav om obligatorisk tilstedeværelse ved alle PBL-arbeid, ferdighetstreninger, enkelte seminarer, temadager, gruppearbeid, prosjekter og lignende. Det vil framgå av emnebeskrivelsene hvordan fravær skal håndteres. Oversikt over vurderingsordningen i studiet Emnekode Emnenavn HSYK1001 Praktiske ferdigheter i sykepleie HSYK1002 Mikrobiologi og hygiene 7BSP17 Anatomi, fysiologi og biokjemi HSYK101P Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie HSYK1003 Medikamentregning og legemiddelhåndtering Studiepoeng Vurderingsform Karakteruttrykk 10 Praktisk, ind. Bestått/Ikke Bestått 5 Skoleeksamen, A - F ind. 10 Skoleeksamen, A - F ind. 15 Praksisvurdering, Bestått/Ikke ind. Bestått 5 Skoleeksamen, ind. HSYK1004 Sykepleie 1.år 10 Skoleeksamen, ind. HSYK1005 Helsefremmende og 5 Hjemmeeksamen, forebyggende sykepleie gruppe HSYK2001 Sykdomslære og 10 Skoleeksamen, farmakologi ind. HSYK2002 Sykepleie 2.år 21,5 Hjemmeeksamen, ind. HSYK3001 Global helse 5 Hjemmeeksamen, gruppe HSYK3002 Sykepleie 3.år 13 Skoleeksamen, ind. HSYK3003 Bacheloroppgave i 15 Hjemmeeksamen, sykepleie ind. HSYK201P Praksisstudier med 13,5 Praksisvurdering, fokus på medisinsk ind. sykepleie 3.sem Bestått/Ikke Bestått A - F Bestått/Ikke Bestått A - F A - F Bestått/Ikke bestått A - F A - F Bestått/Ikke Bestått sensurordning 2 interne sensorer 2 interne sensorer Intern + ekstern sensor Se eget reglement 2 interne sensorer Intern + ekstern sensor 2 interne sensorer Intern og ekstern sensor Intern + ekstern sensor 2 interne sensorer Intern + ekstern sensor Intern + ekstern sensor Se eget reglement 10

13 HSYK201P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 3.sem HSYK201P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 3.sem HSYK201P Praksisstudier med fokus på hjemmebasert omsorg 3.sem HSYK202P Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie 4.sem HSYK202P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 4.sem HSYK202P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 4.sem HSYK202P Praksisstudier med fokus på hjemmebasert omsorg 4.sem HSYK301P Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie 5.sem HSYK301P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 5.sem HSYK301P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 5.sem HSYK301P Praksisstudier med fokus på hjemmebasert omsorg 5.sem HSYK302P Praksisstudier med fokus på medisinsk sykepleie 6.sem HSYK302P Praksisstudier med fokus på kirurgisk sykepleie 6.sem HSYK302P Praksisstudier med fokus på psykisk helsearbeid 6.sem HSYK302P Praksisstudier med fokus på hjemmebasert omsorg 6.sem 13,5 Praksisvurdering, ind. 13,5 Praksisvurdering, ind. 13,5 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 12 Praksisvurdering, ind. 12 Praksisvurdering, ind. 12 Praksisvurdering, ind. 12 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. 15 Praksisvurdering, ind. Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Bestått/Ikke Bestått Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Se eget reglement Valgemnet praksisstudier i utlandet inngår ikke i denne oversikten. 11

14 9. KRAV TIL SKIKKETHET OG AUTORISASJON Skikkethet For studieprogrammet stilles det krav til skikkethet for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som helse- og sosialpersonell, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket, skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. Forvaltningslovens regler om saksbehandling kommer til anvendelse ved særskilt skikkethetsvurdering. Autorisasjon Etter fullført utdanning og mottatt vitnemål, vil de kandidater som er omfattet av autorisasjonsordningen få tildelt autorisasjon, jf. 48 i lov om helsepersonell. 10. INNPASSING, GODKJENNING OG FRITAK Studenter som har tatt utdanning ved andre læresteder kan søke om å få innpasset denne utdanningen som del av sin utdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. For at godkjenning skal kunne foretas må den eksterne utdanningen være dokumentert med kopi av studieplan, emnebeskrivelse og karakterutskrift. Søknad om innpassing behandles av avdelingen. Det kan også søkes om fritak på grunnlag av annen eksamen eller prøve, forutsatt at innhold og nivå er jevngodt. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak, jf. 3-5 i lov om universitet og høyskoler. Deler av utdanningen som er planlagt gjennomført i utlandet skal forhåndsgodkjennes før utreise. 11. TEKNISKE FORUTSETNINGER Utdanningen benytter en elektronisk læringsplattform for å legge til rette for studentens læring. Denne plattformen er sammen med e-post og høgskolens hjemmesider også sentral i kommunikasjonen mellom studenten og utdanningen. Studenten må derfor disponere PC med internettilgang. 12. SENSORORDNING Det benyttes ekstern sensor i sensorkommisjonene ved alle årseksamener i sykepleie, ved eksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi, sykdomslære og farmakologi, samt ved bacheloroppgaven. Når det gjelder sensorordning i praksisemnene vises det til til Retningslinjer for gjennomføring og vurdering av praksisstudier ved de helse- og sosialfaglige utdanningene ved HIST. Det gjennomføres årlig ekstern evaluering av vurderingsordningen av tilsynssensor på en slik måte at hele utdanningen evalueres hvert 3.år. 12

15 13. INTERNASJONALISERING Høgskolen har samarbeidsavtaler med flere universitet og høgskoler i flere deler av verden. Utvekslingsopphold kan gi økt utbytte av studiene og viktig tilleggskompetanse for yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering av arbeidsmarkedet gjør også internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Studier i utlandet kan gjennomføres som: Ordinært praksisstudieemne gjennomført i utlandet 3 måneders opphold gjennom Erasmus (et utvekslingsprogram under EU) både teori og praksisstudier ved vertsinstitusjonen 4 ukers intensiv utvekslingsprogram via European Nursing Module Valgfritt praksisstudieemne i 3.studieår Feltstudier i forbindelse med bacheloroppgaven Opptak ved utenlandsk universitet/høgskole som erstatning for studier ved HiST/ASP av 3 6 måneders varighet 14. KVALIFIKASJON/VITNEMÅL Ved gjennomført utdanning skrives det ut et vitnemål samt diploma supplement som godtgjør at alle deler av utdanningen er gjennomført og godkjent. På grunnlag av dette gis det autorisasjon som sykepleier. 13

16 HSYK1004 Sykepleie 1. år 1. Emnekode: HSYK Emnenavn: Sykepleie 1.år 3. Faglig nivå: Bachelor - Syklus 1 4. Omfang: 10 stp 5. Vektingsreduksjon: 7GSP13, 7GSP14, 7BSP14, 7SBP18 6. Undervisningssemester: 1. og 2.semester høst og vår 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: HSYK1002 Mikrobiologi og hygiene og HSYK1001 Praktiske ferdigheter i sykepleie skal være bestått 9. Anbefalte forkunnskaper: Ingen 10. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne forventes det at studenten: Kunnskaper: Har kunnskap om sykepleiefagets historie og tradisjon Har grunnleggende kunnskap om teorier og modeller i sykepleiefaget Har grunnleggende kunnskap i etikk og kommunikasjon Har kunnskap om pasientens grunnleggende behov Har kunnskap om det aldrende mennesket Har grunnleggende kunnskap om vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Har grunnleggende kunnskaper om menneskets psykologi Har kunnskap om grunnleggende begreper i sosiologi og sosialantropologi Har kunnskap om ulike kilder, relevante fagdatabaser og retningslinjer for korrekt bruk av kilder i eget arbeid Ferdigheter: Kan anvende sykepleieprosessen som metode Kan anvende relevant erfarings- og forskningsbasert kunnskap Kan anvende grunnleggende kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasienten Har grunnleggende ferdigheter i førstehjelp (eget kurs) Har grunnleggende ferdigheter i forflytningsteknikk (eget kurs) Har grunnleggende ferdigheter i injeksjonsteknikk og blodprøvetaking Kan utføre litteratursøk i relevante fagdatabaser og dokumentere kildebruk etter gjeldende regler Generell kompetanse: Viser evne til etisk refleksjon Forstår pasientens og pårørendes opplevelse av og reaksjon på funksjonssvikt og aldring Kan søke etter og bruke kvalitetssikret informasjon og faglitteratur i oppgaveskriving 11. Emneinnhold: Historie og tradisjon Introduksjon til teorier og modeller i sykepleie Sykepleieprosessen 14

17 Sykepleiedokumentasjon med fokus på kartlegging Etiske teorier og yrkesetikk Innføring i kommunikasjon og samhandling med pasienten Introduksjon til vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Grunnleggende sykepleie Gerontologi og geriatrisk sykepleie Relevante lover og forskrifter Grunnleggende psykologi Organisering av kommunehelsetjenesten Sosiologiske og sosialantropologiske begreper Førstehjelpskurs Kurs i forflytningsteknikk Sårstell, injeksjonsteknikk og blodprøvetaking 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: Forelesninger, studieoppgaver, PBL-arbeid, ferdighetstreninger og egne studier 13. Obligatoriske arbeidskrav: Obligatorisk tilstedeværelse i PBL-arbeid og ferdighetstreninger 3 studieoppgaver, 2 individuelle og 1 gruppe, vurderes til godkjent eller ikke godkjent Fravær fra emnets PBL-arbeid som til sammen overstiger 20 % utløser arbeidskrav. Ikke gjennomførte ferdighetstreninger må tas igjen etter avtale med emneansvarlig. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å få gå opp til eksamen. 14. Vurderingsordning: Skriftlig individuell skoleeksamen, 6 timer 15. Karakterskala: A - F 16. Ny/Utsatt eksamen: Samme vurderingsform som ordinær eksamen 17. Tillatte hjelpemidler: Ingen 18. Emneansvarlig: Studieleder 19. Læremidler: Almås, H., Stubberud, D.G. og Grønseth, R. (2010). Klinisk sykepleie 1. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 4, 7, 11, s. Almås, H., Stubberud, D.G. og Grønseth, R. (2010). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap , 27 30, og s. Bjørvell, C (2011). Sjuksköterskans journalføring och informasjonshantering. En praktisk handbok. Lund:Studentlitteratur. Kap 1og sider Brodtkorb, E. & Rugkåsa, M. (2009). Mellom mennesker og samfunn sosiologi og sosialantropologi for helse- og sosialprofesjonene. 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. Kapittel 1, 3, 4, 7 og s. Eide, H og Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner. Oslo: Ad notam Gyldendal. Kap. 1 og s. Hummelvoll, JK. (2012). Helt - ikke stykkevis og delt: psykiatrisk sykepleie og psykisk helse. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap

18 Håkonsen, K. M. (2009). Innføring i psykologi. 4.utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2 4, 7, og s. Johannessen, A. et al. (2010). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 4.utg. Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 1 7 og Kap s. Kirkevold, M., Brodtkorp, K. og Ranhoff, A. H. (2008). Geriatrisk sykepleie. God omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Norsk forlag AS. Kap. 4, 7, 9 13, 18, 20, og s. Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011) Grunnleggende sykepleie bind 1. Oslo Gyldendal Akademisk. Kap. 1 3 og s. Kristoffersen, N.J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011) Grunnleggende sykepleie bind 2. Oslo Gyldendal Akademisk. Kap s. Kristoffersen, N. J, Nortvedt, F. og Skaug, E.A, (2011). Grunnleggende sykepleie, bind 3. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap s. Magelssen R.(2008) Kultursensitivitet om å finne likhetene i forskjellene. 2. utg. Oslo: Akribe. Kap s. Molven, O. (2009). Sykepleie og jus. 3.utg. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 1-3, 10, 11 og s. Nortvedt, M et al. (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Del 1 2, Del s. Nortvedt, P. (2012). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk. Oslo. Gyldendal Akademisk. Nyrønning, A.G., Nakrem, S., Harkless, G.E. & Seim, A. (2008). Kartlegging av urininkontinensproblematikk på sykehjem. Sykepleien Forskning, 3(4), Vinsnes, A.G., Harkless, G.E. & Nyrønning, S. (2007). Unit-based Educational Program to Improve Urinary Incontinence in the Frail Elderly. Journal of Nursing Science and Research in the Nordic Countries (Vård i Norden), 3, PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Akribe forlag. Thornquist, E. (2003): Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget. Kap s. Sjøen, R. J. og Thoresen, L. (2008). Sykepleierens ernæringsbok. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3 5, Kap. 13 og s. 20. Supplerende opplysninger: 16

19 HSYK1001 Praktiske ferdigheter i sykepleie 1. Emnekode: HSYK Emnenavn: Praktiske ferdigheter i sykepleie 3. Faglig nivå: Bachelor - Syklus 1 4. Omfang: 10 stp 5. Vektingsreduksjon: 7BSP11, 7BSP16 6. Undervisningssemester: 1. og 2.semester høst og vår 7. Undervisningsspråk: Norsk 8. Forkunnskapskrav: Ingen 9. Anbefalte forkunnskaper: Ingen 10. Forventet læringsutbytte: Etter gjennomført emne er det forventet at studenten: Kunnskaper: Har kunnskap om hygieniske prinsipper og betydningen av disse i gjennomføring av praktiske prosedyrer Ferdigheter: Kan anvende kunnskap fra sykepleie, mikrobiologi og hygiene, anatomi, fysiologi, biokjemi og patofysiologi i observasjon, vurdering, prioritering og begrunning av sykepleiehandlinger Kan anvende kunnskap om helsefremming og forebygging i utøvelse av prosedyrer Κan utføre grunnleggende sykepleieprosedyrer Kan anvende relevant kunnskap i dokumentasjon av pasientdata, observasjoner og tiltak Generell kompetanse: Reflektere over egen kommunikasjon i møte med pasienter 11. Emneinnhold: Ferdighetstrening 1: Hygiene del 1 Ferdighetstrening 2: Hygiene del 2 Ferdighetstrening 3: Ernæring Ferdighetstrening 4: Respirasjon og sirkulasjon Ferdighetstrening 5: Eliminasjon 12. Arbeidsformer og læringsaktiviteter: PBL-arbeid, ferdighetstrening, forelesninger og egne studier 13. Obligatoriske arbeidskrav: Det er obligatorisk tilstedeværelse på alle ferdighetstreninger. Ikke gjennomførte ferdighetstreninger må tas igjen etter avtale med emneansvarlig. Godkjente obligatoriske arbeidskrav er en forutsetning for å få gå opp til eksamen. 17

20 14. Vurderingsordning: Praktisk eksamen 15. Karakterskala: Bestått/Ikke bestått 16. Ny/Utsatt eksamen: Samme vurderingsform som ved ordinær eksamen 17. Tillatte hjelpemidler: Ingen 18. Emneansvarlig: Anne Grethe Aune 19. Læremidler: Almås, H., Stubberud, D-G. og Grønseth, R. (2010). Klinisk sykepleie 2. Oslo: Gyldendal akademisk. s Kristoffersen, N.J., Nortvedt, F. og Skaug, E-A. (2011). Grunnleggende sykepleie, bind 2. Oslo: Gyldendal Akademisk. Sjøen, R. J. og Thoresen, L. (2012). Sykepleierens ernæringsbok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS PPS Praktiske prosedyrer i sykepleietjenesten, Akribe forlag 20. Supplerende opplysninger: 18