Deres ref. Vår ref Dato Vår saksbehandler: Helge Kjuus, ,

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Deres ref. Vår ref. 200500425-4 Dato 07.07.2005 Vår saksbehandler: Helge Kjuus, 23 19 53 70, Helge.Kjuus@stami.no"

Transkript

1 1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref Dato Vår saksbehandler: Helge Kjuus, , Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell Det vises til tidligere korrespondanse, der STAMI er bedt om å gi en faglig vurdering av tannlegeassistenters kvikksølveksponering, kunnskapsstatus på området samt behov for eventuell videre forskning. Denne rapporten gir innledningsvis en kort oversikt over helseeffekter etter eksponering for kvikksølvdamp. Deretter presenteres data fra STAMIs eksponeringsdatabase vedrørende resultater fra alle målinger av kvikksølv i urin, foretatt blant norsk tannhelsepersonell, i perioden Dette materialet omfatter i alt 6253 prøver på 3224 personer. Videre omtales aktuell vitenskapelig dokumentasjon vedrørende mulig sammenheng mellom helseskader og eksponering for kvikksølvdamp, basert på internasjonal, litteratur, der vi har prioritert studier foretatt på mennesker, dvs. i hovedsak epidemiologisk litteratur. Med utgangspunkt i den pågående diskusjon om mulige skader blant tannlegeassistenter, har en fokusert spesielt på mulige helseeffekter på sentralnervesystemet, samt på mulige skader på fosteret, inkludert abortrisiko. Basert på en risikovurdering for eventuell kvikksølvrelatert helseskade blant tannhelsepersonell, gir STAMI sin vurdering av eventuelle videre forskningsbehov på området.

2 2 Kvikksølvdamp og helseeffekter Innledning Når helseeffekter forårsaket av eksponering for kvikksølv diskuteres, er det viktig å ha klart for seg at det finnes flere forskjellige typer kvikksølv. Det er til dels store forskjeller på hvordan disse forbindelsene tas opp i kroppen, hvordan de transporteres i kroppen og hvilke skader de kan forårsake. Det er formålstjenlig å dele forbindelsene inn i tre grupper. - metylkvikksølv: Denne forbindelsen tas opp gjennom matvarer (spesielt en del marine produkter) og er ikke en relevant eksponering i forhold til arbeid. - metallisk kvikksølv/kvikksølvdamp: Kvikksølvdamp har vanligvis vært den mest relevante yrkesrelaterte problemstillingen, og denne forbindelsen beskrives nedenfor. - uorganisk kvikksølv: Innenfor denne gruppen finner en blant annet kvikksølvsaltene (men også kvikksølvdamp). Bakgrunnen for å nevne dette er at mange dyreforsøk har basert seg på bruken av kvikksølvsalter, men disse har en del andre egenskaper enn kvikksølvdamp. Tradisjonelt har eksponering for kvikksølvdamp vært forbundet med virkning på sentralnervesystemet og til dels det perifere nervesystemet. Virkningene skjer etter at dampen inhaleres. En klassisk forgiftning forutsetter en svært høy eksponering. Den kan bestå i en rekke svært alvorlige symptomer, blant annet irritabilitet, hallusinasjoner, tilbaketrukkethet, tremor (skjelving) og søvnløshet. Utover 1970-tallet ble man i økende grad klar over at mindre alvorlige symptomer kunne oppstå ved lavere eksponering. Slike plager kunne blant annet være redusert hukommelse, noe reduserte motoriske ferdigheter og økning av nevropsykiatriske symptomer. Siden andre halvdel av 1980-tallet har det vært gjort et begrenset antall undersøkelser for å studere om tidligere eksponering for kvikksølv kan føre til kroniske skader på nervesystemet lenge etter at eksponeringen er opphørt. Disse undersøkelsene har vist at forandringer kan opptre under forutsetning av at eksponeringen har vært stor nok. Funn ved slike undersøkelser har i hovedsak vært noe redusert hukommelse og noe reduserte motoriske funksjoner og eventuelt økning av symptomer. Skader på nyrer har vært undersøkt en del, og spesielt innenfor dette området er det en del avvik mellom observasjoner gjort ved dyreforsøk og det man finner i epidemiologiske undersøkelser. Det er ingen tvil om at kvikksølvsaltene (kvikksølvklorid) er nyretoksiske. Dødelighet av nyresykdom har vært undersøkt i norsk og svensk kloralkali-industri, uten at statistisk sikre overhyppigheter har blitt funnet. Ansatte i kloralkaliindustrien har tradisjonelt vært høyere eksponert enn ansatte i tannhelsen. Det foreligger noen beskrivelser på at oppvarming av kvikksølv over en lengre tid kan føre til kjemisk lungebetennelse. Dette har skjedd etter noen timers eksponering. Når det gjelder hudreaksjoner er litteraturen ikke entydig i forhold til om kvikksølvdamp er et problem. Derimot har andre kvikksølvforbindelser vist seg å kunne gi slike forandringer (eksempelvis Pinks sykdom).

3 3 Effekter på immunsystemet i forhold til eksponering for kvikksølvdamp er etter STAMIs skjønn ikke klarlagt i dag. Men det finnes derimot studier som viser at slike effekter kan oppstå ved eksponering for andre typer kvikksølvforbindelser.

4 Målinger av kvikksølv i urinen blant norsk tannhelsepersonell 4 Statens arbeidsmiljøinstituttet har i flere tiår bistått i arbeidet med overvåkning av kvikksølveksponerte arbeidstakere. Instituttets rolle har vært å utføre den nødvendige kjemiske analyse av prøvene fra kvikksølveksponerte arbeidstakere, samt at instituttet har bidratt med vurdering av resultater og med råd og veiledninger for bedrifter og ansatte. I forbindelse med slike analyser er det flere ganger også blitt foretatt besøk på arbeidsplasser. Kvikksølv i urin fra ansatte på tannlegekontorer har i de senere år vært en mindre del av instituttets kvikksølvanalyser. Overvåkingen har delvis vært knyttet til bruk av en kvikksølvholdig ventil i oljeindustrien. Analysene har ellers vært knyttet til instituttets sentrale oppfølgning av kvikksølveksponerte arbeidere ved en av våre nå nedlagte kloralkalifabrikker. Tannhelsepersonell har tradisjonelt vært eksponert for kvikksølv i sitt arbeid og har således vært omfattet av tilbudet om målinger av kvikksølv i urinen. Virksomheten har ikke vært hjemlet i noen forskrift og deltakelse i kvikksølvkontrollene har alltid vært en frivillig sak. Tannleger og andre tannhelseinstitusjoner har på eget initiativ og/eller i samråd med andre interessenter som Arbeidstilsynet, fagforeninger og lignende, tatt kontakt med instituttet om analyser. Instituttet har selv flere ganger bl.a. i form av rundskriv, oppfordret tannhelseinstitusjonene om å sende inn prøver. Ved slutten av 1970-årene gjennomførte instituttet to mindre studier av kvikksølveksponering på tannlegekontorer og i dentallaboratorier. Gjennom disse kvikksølvmålingene i urin er det blitt akkumulert en betydelig mengde data relatert til kvikksølveksponering av tannhelsepersonell. Nedenfor følger en sammenstilling av dette materialet Datamaterialet. Instituttet har i dag datamateriale fra analyser av urinprøver fra kvikksølveksponert tannhelsepersonell for tidsperioden fra 1959 til Etter 2000 har instituttet ikke mottatt noen prøver til kvikksølvanalyse fra tannlegekontorer, trolig fordi behovet ikke har vært ansett å være til stede. De fleste prøvene med resultater er registrert i den elektroniske eksponeringsdatabasen EXPO ved instituttet. Foruten selve analyseresultatet er det for hver enkelt prøve registrert navn og postadresse til bedrift, identifikasjon og kjønn på personen prøven stammer fra, yrkestittel, tidspunkt for prøvetaking samt en arbeidsbeskrivelse. Analysene har vært ledd i en kontroll og overvåkning av kvikksølveksponerte. Flere individer er således blitt fulgt opp med prøver over lengre tid. Dette innebærer at det for mange individer er registrert flere prøver. Tannhelsetjenesten består hovedsakelig av private og offentlige tannlegekontorer og tannklinikker, og mesteparten av prøvene stammer fra slike steder. Videre er det prøver fra dentallaboratorier og fra utdanningsinstitusjoner av tannhelsepersonell. Tannhelsepersonellet er i databasen registrert i følgende kategorier - Tannleger. - Tannlegeassistenter - Tannpleiere - Tannteknikere

5 5 For mange prøver er yrkeskategori ikke blitt oppgitt Beregninger og sammenstillinger av data er gjort med statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) versjon Presentasjon av resultater Alle kvikksølvverdier i denne rapporten refererer til konsentrasjonen i urin med enhet nanomol pr liter (nmol/l). I det opprinnelige databasematerialet er også konsentrasjonsenheten mikrogram per liter (µg/l) benyttet i mange tilfeller. Ved å multiplisere med 5 er mikrogram- verdiene blitt omregnet til nanomol-verdier. Resultater er presentert både i tabeller og i boksplotdiagrammer. Tabellene viser antall prøver, median og aritmetiske middelverdier samt laveste og høyeste målt verdi. Ved kvikksølvkonsentrasjoner over 300 nmol/l har det vært påvist lette nevropsykologiske utfall blant kvikksølveksponerte personer. EU har foreslått en biologisk grenseverdi på 200 nmol Hg/l urin for kvikksølveksponerte. I tabellene er det angitt antall prøver med verdier over henholdsvis 200 og 300 nmol Hg/l urin. Boksplotdiagrammene illustrerer spredningen av resultatene. Hver boks viser spredningen av verdiene for de 50 % av observasjonene som ligger i områder fra 25te percentil til 75te percentil. Dette innebærer at de resterende 50 % av observasjonene ligger utenfor boksen; 25 % med verdier som er lavere enn nedre kant og 25 % med verdier over øvre kant på boksen. De loddrette strekene fra endene på boksene og markeringene utover disse viser spredningen av resultatene for den halvparten av prøvene som faller utenfor selve boksen. Den vannrette strek i hver boks viser medianen, og aritmetisk gjennomsnittsverdi er symbolisert med. Resultatene er angitt for kvinner og for menn for følgende tidsperioder: Resultatene er angitt for de enkelte yrkeskategorier tannhelsepersonell hver for seg. Tabeller og diagrammer er plassert samlet for hver kategori.

6 6 RESULTATER Totalt er det registrert 6276 prøver fra 3181 personer. Det betyr i gjennomsnitt 2 prøver pr person. Av disse er 70 % kvinner og 29 % menn. For ca 1 % av prøvene er kjønn ikke oppgitt. Tabell 1. Antall personer innen de forskjellige yrkeskategorier KJØNN Yrkeskategori Kvinner Menn Ikke registrert Totalt antall individer Tannleger Tannlegeassistenter Tannpleiere 7 7 Tannlegekontoransatte m/manglende yrkestittel Tannteknikere Totalt Instituttet har mottatt prøver fra hele landet. Basert på postnummer er prøvene delt inn etter landsdeler. Nedenstående tabell viser den geografiske fordeling Tabell 2. Antall personer og prøver fra ulike landsdeler Antall Antall prøver personer Østlandet (48 %) Sør-/Vestlandet (29 %) Midt-/Nord-Norge (23 %) Totalt (100 %) Fordi postnummer mangler for enkelte prøver har det ikke har vært mulig å plassere alle geografisk. Tabellen viser derfor noe færre antall personer og prøver enn totalmaterialet.

7 7 Måleresultater I det følgende en oppstillinger av måleresultatene satt opp for de ulike grupperinger av tannhelsepersonellet. Tabell 3. Kvikksølv i urin, samlet for alt tannhelsepersonell. Tidsperiode Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over 200 Antall over 300 nmol/l Kjønn prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l K Total M , ,0 0 0 Total Total Total

8 8 Figur 1. Kvikksølv i urin, samlet for alt tannhelsepersonell, fordelt på kvinner (K) og menn (M). K M År nmol/l År Diagrammene viser en betydelig nedgang i verdiene fra 60-årene til midten av 70-tallet, både for kvinner og menn. For begge kjønn var gjennomsnittsverdien i perioden på 273 nmol/l, mens den etter 1975 lå under 100 nmol/l. Det er registrert en måleverdi på hele 3100 nmol Hg/l urin i en urinprøve. Dette er nærmere kommentert under resultatene for tannlegeassistentene.

9 9 TANNLEGER For tannleger har vi valgt å vise to sett med resultater. Først en oversikt for gruppen som i databasematerialet er registrert med yrkestittel tannlege. Dernest presenteres en gruppe Vesentlig tannleger der individene med yrkestittel tannlege er slått sammen med mannlige tannlegekontoransatte med uspesifisert yrkestilhørighet. Det er grunn til å tro at de aller fleste av denne uspesifiserte gruppen er tannleger. Tabell 4. Kvikksølv i urin hos tannleger Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over 200 Antall over 300 nmol/l Kjønn Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l K ,0 0 0 Total M Total Total Total ,5 81,

10 nmol/l 10 Figur2. Kvikksølv i urin hos tannleger K M År År Det i alt 14 prøver (2.4%) over 300 nmol/l, med 760 nmol/l som høyeste enkeltverdi. Etter 1970 har gjennomsnittsverdiene for tannlegene ligget under 100 nmol/l. Tabell 5. Vesentlig tannleger (tannleger samt mannlige tannlegekontoransatte, uspesifisert) Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total Figur 3. Vesentlig tannleger (tannleger samt mannlige tannlegekontoransatte, uspesifisert)

11 År nmol/l

12 12 Verdiene for den utvidete gruppen av overveiende tannleger (vesentlig tannleger) viser tilsvarende nivåer som for tannlegene med kjent yrkestittel. Gjennomsnittsverdier etter 1970 er under 100 nmol/l, og høyeste verdi er fortsatt 760 nmol/l. I alt 125 av totalt 1474 prøver (8.5%) var over 300 nmol/l. TANNLEGEASSISTENTER For tannlegeassistentene har vi også valgt å presentere to sett med resultater. Først en oversikt for gruppen som i databasematerialet er registrert med yrkestittel tannlegeassistent/tannlegesekretær. Dernest en gruppe ( Vesentlig tannlegeassistenter ) der individene med yrkestittel tannlegeassistent er slått sammen med kvinnelige tannlegekontoransatte med uspesifisert yrkestilhørighet. Det er grunn til å tro at denne uspesifiserte gruppen i det alt vesentlige utgjøres av tannlegeassistenter. Tabell 6. Kvikksølv i urin hos tannlegeassistenter Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total

13 13 Figur 4. Kvikksølv i urin hos tannlegeassistenter nmol/l År Blant 316 prøver fra tannlegeassistentene var gjennomsnittsverdien for alle prøver 125 nmol Hg/l urin. I alt 24 prøver (7.6%) var på over 300 nmol/l, hvorav 23 ble tatt før Utover dette er trenden som hos tannleger at det er lave og tilnærmet uendret gjennomsnittsverdier etter Det er registrert en prøve med hele 3100 nmol Hg/l urin. Dette er en så usannsynlig høy verdi for en eksponering på et tannlegekontor at det kan reises mistanke om at det skyldes feil med prøve eller analyse. At det kan ha vært en feil styrkes ved at prøver fra samme person 40 dager senere var i området 200 nmol/l urin. Kvikksølv i urin skilles ut av kroppen med en halveringstid på 72 dager. I dette tilfellet, hvis en kvikksølvkonsentrasjon på 3100 nmol/l hadde vært riktig, skulle de senere prøvene ha vist nærmere 2000 nmol Hg/l urin. Det er videre registrert en prøve på 1368 nmol/l. Vi har ikke nærmere opplysninger vedrørende denne analysen. Det er ingen mannlige tannlegeassistenter registrert i materialet. Derfor er det resultater for kun kvinner for denne yrkesgruppen..

14 14 Tabell 7. Vesentlig tannlegeassistenter (tannlegeassistenter samt kvinnelige tannlegekontoransatte, uspesifisert) Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total Figur 5. Vesentlig tannlegeassistenter (tannlegeassistenter samt kvinnelige tannlegekontoransatte, uspesifisert) nmol/l År

15 I den utvidete gruppen av hovedsakelig tannlegeassistenter/sekretærer forelå det 4030 prøver, de aller fleste fra perioden Gjennomsnittsverdien for alle prøver var 81 nmol/l, med medianverdi på 50 nmol/l. I perioden og var gjennomsnittsverdiene henholdsvis 142 (median 80) og 79 nmol (median 54) Hg/l urin. Fra 1980 og utover falt gjennomsnittsverdiene fra 55 nmol/l til 26 nmol/l i siste periode. I tillegg til den høyeste verdien på 3100 nmol/l, var maks. verdi i perioden på 2400 nmol/l og for perioden nmol/l. Disse prøveresultater indikerer at enkelte tannlegeassistenter kan ha vært svært høyt eksponert. I alt 135 prøver (3.3%) var over 300 nmol/l, hvorav kun to etter Til sammen har 50 tannlegeassistenter hatt en eller flere verdier over 300 nmol, hvorav 15 har hatt verdier over 500 nmol Hg/l urin. 15 TANNPLEIERE Alle registrerte tannpleiere er kvinner. Tabell 8. Kvikksølv i urin hos tannpleiere Kjønn Tidsperiode Antall prøver Median Nmol/l Mean nmol/l Minimum nmol/l Maximu m nmol/l Antall over 200 nmol/l Antall over 300 nmol/l K Total

16 16 Figur 6. Kvikksølv i urin hos tannpleiere nmol/l År Det er meget få prøver og resultatene er beheftet med betydelig større usikkerhet enn tilfellet er for de andre gruppene. Høyeste verdi er på 210 nmol/l. Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom prøvene for de ulike tidsperioder.som for tannlegeassistentene, er det ingen mannlige tannpleiere registrert i materialet

17 17 TANNTEKNIKERE Tabell 9. Kvikksølv i urin hos tannteknikere Kjønn Tidsperiod e Antall prøver Median nmol/l Mean nmol/l Minimum nmol/l Maximu m nmol/l Antall over 200 nmol/l Antall over 300 nmol/l K Total M Total Total Total

18 nmol/l 18 Figur 7. Kvikksølv i urin hos tannteknikere K År M År Høye kvikksølvkonsentrasjoner har vært hyppig hos både kvinnelige og mannlige tannteknikere. Helt fram til midten av 80-årene er det en relativt stor andel med prøver som overstiger 100 nmol Hg/l urin. I alt 94 prøver (12.8%) var over 300 nmol/l, og før 1980 var det en rekke prøver over 1000 nmol/l, med maks.verdi på 1650 nmol/l.

19 19 Kommentarer til resultatene Deltakelse i kontroller av kvikksølvinnhold i urin blant tannhelsepersonell har vært frivillig Det er derfor vanskelig å anslå hvor stor andel av tannhelseinstitusjonene og tannhelsepersonellet som har benyttet seg av dette tilbudet. For enkelte kategorier tannhelsepersonell er det åpenbart at bare en mindre andel av yrkesgruppen har vært med på overvåkningen. Dette gjelder for eksempel tannleger, der mellom 700 og 800 personer har deltatt i løpet av en 40-årsperiode. Antall individer for flere andre yrkesgruppene virker også lavt i betraktning av at materialet gjelder for en tidsperiode på over 40 år. Av spesiell interesse i denne sammenheng er hvor stor andel av alle norske tannlegeassistenter som i den aktuelle tidsperiode som har avlagt en eller flere urinprøver til kvikksølvanalyse. Dette har vi ingen informasjon om, da vi ikke kjenner det totale antall av tannlegeassistenter i den aktuelle periode. Basert på data fra Irgens et al.; 1997 ble det født 5432 barn av tannlegeassistenter som ble identifisert gjennom Folke- og boligtellingene i 1970, 1980 og Med ca. 2 barn pr. kvinne, tilsvarer dette ca kvinner som har vært registrert med yrket tannlegeassistent ved minst en av folketellingene i 1970, 1980 og Totalt har vi analysert kvikksølv i urinen på ca kvinnelige tannhelsepersonell, hvorav kun noen få antas å være tannleger. Dette indikerer at STAMIs database over tannhelsepersonell omfatter en betydelig andel av norske tannlegeassistenter i perioden Målingene er imidlertid ikke representative for perioden , som antas å være den høyest eksponerte perioden. For denne perioden har vi kun 116 målinger totalt. Vi kan selvsagt ikke utelukke at verstingene av tannlegekontorer er nettopp de som har unndratt seg en slik overvåking. Vi har imidlertid ingen opplysninger som indikerer dette, blant annet. basert på resultatene fra flere regionale screeningundersøkelser på 1970-tallet, der alle tannlegekontorer i en region har deltatt. Enkelte tannlegekontorer, spesielt på 60- og 70- tallet kan likevel ha hatt en uakseptabel yrkeshygienisk standard. Dette bekreftes også gjennom det foreliggende tallmaterialet, der det finnes eksempler på en klar forskjell i eksponeringsnivåer ved forskjellige tannlegekontorer, tilsynelatende uavhengig av arbeidsoppgaver. Totalt sett bedømmer vi resultatene for tannlegeassistenter å være representative for arbeid ved norske tannlegekontorer i perioden Resultatene viser at kvikksølveksponeringen hos tannhelsepersonell har blitt betydelig redusert i løpet av den tiden prøver er blitt analysert, fra 1959 til Verdiene var klart høyest i begynnelse av måleperioden, og størstedelen av reduksjonen har i alt vesentlig skjedd innen midten av sytti-årene. I løpet av 80- og 90-årene har verdiene nærmet seg nivåer en finner blant ueksponerte. Tannpleiere ble registrert første gang i 1975 og eksponeringen har vært liten og konstant senere. EU har fremmet et forslag om en biologisk grenseverdi på 200 nmol Hg / l urin. Sett i forhold til dette har gjennomsnittlig kvikksølveksponering for alle grupper av tannhelsepersonell vært lav. I alt 568 prøver (9%) har vært over denne verdien, hvorav kun 19 prøver (0.3%) tatt etter For gruppen vesentlig tannlegeassistenter har 298 prøver (7.4%) vært over 200 nmol/l, hvorav 16 prøver (0.4%) tatt etter Til sammen har 50 tannlegeassistenter hatt en eller flere verdier over 300 nmol, hvorav 15 har hatt verdier over 500 nmol Hg/l urin. Vi har imidlertid enkeltstående målinger på noen få tannlegeassistenter som viser svært høye verdier, mellom 1000 og 2400 nmol. Selv om eksponeringen på gruppebasis har vært lav, har et mindre antall enkeltindivider innenfor hver gruppe hatt en langt høyere eksponering. Den gruppen som yrkesgruppen som i snitt har vært høyest eksponert er tannteknikerne.

20 20 Kvikksølv og helseskade en litteraturgjennomgang Innledning Når man vurderer litteratur om risiko for helseskade ved eksponering for kvikksølv er det viktig å være klar over de forskjellene som er i toksisitet og i toksikokinetikk mellom kvikksølvdamp og metylkvikksølv. Den sistnevnte forbindelsen er relatert til eksponering i ytre miljø i form av kosthold, mens eksponering for kvikksølvdamp i hovedsak er en yrkesmessig eksponering (bortsett fra ved tannfyllinger hos enkeltindivider). Det foreligger mye toksikologisk erfaring med mennesker som har vært eksponert for metylkvikksølv. Dette henger sammen med to store miljøkatastrofer som skjedde i Japan på 1950-tallet og i Irak på 1960-tallet, hvor metylkvikksølv var ansvarlig agens. For ytterligere å komplisere bildet vil vi også presisere at mange eksperimentelle studier på dyr har vær utført ved bruk av kvikksølvsalter. Disse er også ganske forskjellig fra kvikksølvdamp i forhold til hvordan de oppfører seg i kroppen, slik at data fra slike undersøkelser ikke uten videre kan sammenlignes med det som skjer ved eksponering for kvikksølv i dampform. Vi har i denne rapporten fortrinnsvis vurdert studier der eksponeringsbedømmelsen er basert på målinger av kvikksølv i urin. Disse studier kan virke forvirrende for den vanlige leser, da det i litteraturen benyttes fire forskjellig mål for mengden av kvikksølv i urinen. Urinmålingene er i studiene oppgitt enten i nmol Hg/l urin, (evt. korrigert for kreatinin (urintetthet) som nmol Hg/mmol kreatinin), eller de oppgis i µg Hg/l (evt. µg Hg/g kreatinin). Konsentrasjonen av kreatinin i urinen varierer fra person til person og også til dels gjennom døgnet. Når vi ved STAMI gjør gruppeundersøkelser finner vi ofte konsentrasjoner for kreatinin i urinen i området 9 12 mmol kreatinin/l urin i gjennomsnitt. Dette tilsvarer om lag g kreatinin/l urin. Hvis vi bruker eksempelvis 10.5 mmol/l eller 1.19 g/l som en verdi kan man gjøre følgende beregning: 100 nmol Hg/l urin tilsvarer 20 µg Hg/l. 100 nmol Hg/l (dividert med 10.5 mmol kreatinin /l) utgjør 9.5 nmol Hg/mmol kreatinin Tilsvarende utgjør 20 µg Hg/l (dividert med 1.19 g kreatinin/l) 16.8 µg Hg/g kreatinin Det er viktig å være klar over at kvikksølv finnes i urinen til alle mennesker. Når man ikke er yrkesmessig eksponert vil dette i hovedsak være relatert til mengden amalgam man har i tennene. Vi har for sammenligningens skyld funnet to grupper menn som har vært undersøkt i prosjekt ved STAMI som en indikasjon på hvilke nivåer som kan finnes i en norsk normalpopulasjon. Antall Median Minimum Maximum Gruppe nmol/l 4 nmol/l 57 nmol/l Gruppe nmol/l 2 nmol/l 117 nmol/l Kvikksølveksponering og effekter på nervesystemet hos tannhelsepersonell Ved vurdering av aktuell litteratur vedrørende mulige effekter på nervesystemet hos tannlegeassistenter i Norge, knyttet til kvikksølveksponering, må man legge til grunn at dette

21 er arbeidstakere som ikke lenger er eksponert for kvikksølv i noen grad av betydning. Det finnes en betydelig, generell litteratur knyttet til nevrotoksiske effekter av kvikksølv. Denne litteraturen er for omfattende til å bli omtalt her. Ved en gjennomgang av relevant litteratur har en benyttet to tilnærminger: 1. Man har sett på studier som omhandler arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for kvikksølv, men hvor eksponeringen nå (helt eller i hovedsak) er opphørt. De studiene som har vært tilgjengelige omfatter ikke tannhelsepersonell. 2. Man har sett på studier av tannhelsepersonell, som i hovedsak har kartlagt helseeffekter under pågående eksponering. Urinkvikksølvverdier er angitt i nmol, ofte med µg i hakeparentes, for at leseren lettere skal kunne sammenligne med annen tilgjengelig litteratur. 21 Studier som omhandler arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for kvikksølv Ved gjenomgang av litteraturen er det funnet seks studier som har studert tidligere eksponerte arbeidstakere. Ingen av disse studiene er gjennomført blant tannhelsepersonell. He et al. (1984) studerte en gruppe gruvearbeidere som hadde vært utsatt for kvikksølvforgiftning mellom 2 måneder og 17 år før de ble undersøkt. De hadde hatt nevrologiske utfall av varierende grad som langt på vei var reversible. Nevropsykologiske tester ble ikke foretatt. Albers et al., (1988) undersøkte 247 arbeidstakere ved en kjernevåpenbedrift eksponert for kvikksølv år før undersøkelsen. Man fant økt tremor (skjelving), nedsatt koordinasjonsevne, nedsatt sensibilitet, nedsatt håndkraft og økt forekomst av Babinskis refleks hos den gruppen av arbeidstakere som hadde hatt høyest eksponering (urinkvikksølv over 3000 nmol Hg/l [eller 600 µg Hg/l]). Arbeidstakerne ble ikke testet med nevropsykologiske tester. Kishi et al., (1993; 1994) undersøkte 76 mannlige gruvearbeidere som hadde vært eksponert for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp i en gruve som var i drift i tiden år etter opphør av eksponering, (gruven var nedlagt) ble de testet med et nevropsykologisk testbatteri og sammenlignet med en kontrollgruppe matchet for alder, kjønn og utdanning. Deres tidligere eksponering hadde vært svært høy, med luftmålinger på µg/m 3. Arbeidstakere som hadde oppsøkt bedriftslege med tegn på kvikksølvforgiftning opp gjennom årene hadde hatt svært høye kvikksølvverdier; 72% hadde hatt urinkonsentrasjoner mellom og nmol Hg/l [500 og µg/l] mens 23% hadde hatt verdier over nmol Hg/l [2.000µg/l]. 13 av arbeidstakerne hadde sluttet i arbeidet i tiden , slik at en del av arbeidstakerne har vært eksponert så tidlig som på 1950-tallet. Ved undersøkelsestidspunktet hadde arbeidstakerne lave verdier for kvikksølv, men det er noe uklart om tallene som oppgis i artikkelen er korrekte, mest sannsynlig var gjennomsnittlig kvikksølv i urin 5.7 nmol Hg/mmol kreatinin [3.2 µg/g kreatinin]. Mens arbeidstakerne var eksponerte, hadde de ofte symptomer som skjelvinger (tremor), hevelser i munnen, og symptomer som irritabilitet og depresjon/nedstemthet. Ved tidspunkt for undersøkelsen hadde de tidligere eksponerte arbeidstakerne symptomer som tremor,

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen

Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Tittel: Kvikksølvmålinger for oljearbeidere på plattformer og i laboratorier Kvikksølvmålinger hos ansatte med tilknytning til oljebransjen Torill Woldbæk, Sven Tore Grimstad og Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips

Biologisk overvåking under Shut-down. Trond M. Schei ConocoPhillips Biologisk overvåking under Shut-down Trond M. Schei ConocoPhillips Yrkeshygiene Yrkeshygiene - identifiserer fysiske, kjemiske og biologiske faktorer med risiko for eksponering som kan føre til uakseptable

Detaljer

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft

Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Kognitive krav til flygere Psykologisk funksjonsvurdering av hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og dømmekraft Etterutdanningskurs i flymedisin, 7.09.07 Rita Bast-Pettersen dr.psychol, Statens Arbeidsmiljøinstitutt,

Detaljer

Eksponering for kvikksølv hos tannhelsepersonell og forekomst av mulige seneffekter.

Eksponering for kvikksølv hos tannhelsepersonell og forekomst av mulige seneffekter. Eksponering for kvikksølv hos tannhelsepersonell og forekomst av mulige seneffekter. En observasjonsstudie foretatt blant tannhelsearbeidere i Midt-Norge Bjørn Hilt 1,2, Kristin Svendsen 3, Oddfrid Aas

Detaljer

ved krematorier i N orge Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus

ved krematorier i N orge Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus Statens arbeidsmiljøinstitutt Tittel: Kvikkølv - et arbeidsmiljøproblem i krematorier? Karlegging av kviksølv i arbeidsatmosfæren ved krematorier i N orge Forfatter: Ane Haugen, Kar Dah, Helge Kjuus Prosjektansvarlig:

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn

Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Sosioøkonomisk status og dødelighet 960-2000 Høyest dødelighet blant ufaglærte menn Mens dødeligheten blant ufaglærte menn ikke var spesielt høy i 960 og 970-årene, er det denne gruppen som har hatt den

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Forekomst av misdannelser hos barn og andre uønskede fødselsutfall i en kohort av tannhelsepersonell.

Forekomst av misdannelser hos barn og andre uønskede fødselsutfall i en kohort av tannhelsepersonell. Forekomst av misdannelser hos barn og andre uønskede fødselsutfall i en kohort av tannhelsepersonell. Ingrid Heggland 1, Ågot Irgens 2, Mette Tollånes 3, Oddfrid Aas 1, Torgunn Qvenild 1, Kristin Svendsen

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med.

Biologisk monitorering overveielser og betraktninger. Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Biologisk monitorering overveielser og betraktninger Dag G Ellingsen, avdelingsdirektør, dr. med. Tema Overordnet om biomonitorering Prøvetaking tidsmessig i forhold til eksponering Bakgrunnsnivå Diverse

Detaljer

Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell

Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 350 6 Kåre Lenvik, Torill Woldbæk og Kristin Halgard Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell En presentasjon av historiske måledata Dette er en statistisk

Detaljer

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat

Undersøkelse om taxi-opplevelser. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Undersøkelse om taxi-opplevelser gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat Utvalg og metode Bakgrunn og formål Kartlegge opplevelser knyttet til å benytte taxi. Målgruppe Landsrepresentativt utvalg (internettbefolkning)

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn

Kjemikaliedagene 2015. OELs grenseverdier; oppklarende innlegg. Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Elizabeth Ravn OELs grenseverdier; oppklarende innlegg Administrative normer Tiltaksverdier Grenseverdier Status i dag EUs grenseverdiarbeid Ofte spurte spørsmål:

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Hva er det å være eksponert?

Hva er det å være eksponert? Hva er det å være eksponert? - Sett fra et yrkeshygienisk perspektiv Berit Bakke Avd. for kjemisk og biologisk arbeidsmiljø 05.11.2014 Definisjon - eksponering Å bli utsatt for helseskadelige eller helsefremmende

Detaljer

Frokostseminar 23.9.2009

Frokostseminar 23.9.2009 Velkommen til frokostseminar på Arbeidsmedisinsk avdeling 24.9.2009 Eksponering for metallisk kvikksølv hos tannhelsepersonell og forekomst av kognitive helseplager Bjørn Hilt: Kvikks ølv og helseskader

Detaljer

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk

Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Tilfredshet med busstilbudet Hedmark trafikk Januar 2013 Gjennomført av Sentio Research Norge AS 1 Innhold Innledning... 3 Gjennomføringsmetode... 3 Om rapporten... 3 Hvem reiser med bussen?... 5 Vurdering

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger

Informasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer

Detaljer

Tilstrekkelig eksponering.

Tilstrekkelig eksponering. Tilstrekkelig eksponering. Kurs i yrkesskader og yrkessykdommer Trondheim 5. 6.november 2009 Overlege Oddfrid Aas Arbeidsmedisinsk avdeling St. Olavs Hospital Folketrygdlovens krav 13-4. Yrkessykdommer

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Kornstøveksponering og helseeffekter

Kornstøveksponering og helseeffekter Kornstøveksponering og helseeffekter Funn og forslag til tiltak Forsker Wijnand Eduard STAMI Oversikt Kort bakgrunn Resultat eksponeringsmålinger Resultat helseeffektmålinger Forslag til tiltak Bakgrunn

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI

Støy og hjerte-og karsykdom. Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Støy og hjerte-og karsykdom Marit Skogstad Forskningssjef dr. med STAMI Forebygging av hjertesykdom Støy Hjertekarsykdom Nedsatt hørsel Årsaker til hørselstap Størst betydning Alder, (kjønn, arv) Middels

Detaljer

Sentralmål og spredningsmål

Sentralmål og spredningsmål Sentralmål og spredningsmål av Peer Andersen Peer Andersen 2014 Sentralmål og spredningsmål i statistikk I dette notatet skal vi se på de viktigste momentene om sentralmål og spredningsmål slik de blir

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag

Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Kjemisk arbeidsmiljø i Norge i dag Pål Molander Direktør Prof. Dr. Status og kunnskap Kjemisk arbeidsmiljø Stavanger 13.12.2011 Hvilke informasjonskilder har vi? Overvåkingsdata? Levekårsdata nasjonalt

Detaljer

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen

Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen TØI-rapport 913/2007 Forfattere: Agathe Backer-Grøndahl, Astrid Amundsen, Aslak Fyhri og Pål Ulleberg Oslo 2007, 77 sider Sammendrag: Trygt eller truende? Opplevelse av risiko på reisen Bakgrunn og formål

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313

Multisenterstudie. Frode Endresen. Manuellterapeut. Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie Frode Endresen Manuellterapeut Kvalitetssikring i klinikken, kollegaseminar, Trondheim 070313 Multisenterstudie forskningsprosjekter som finner sted ved flere virksomheter samtidig og

Detaljer

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien

Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien Hva er status når det gjelder kjemikalieeksponering og helseeffekter i den norske oljeog gassindustrien OLF, Forus 4. November 2011 Steinar Aasnæss St. meld 29 (2010-2011) Felles ansvar for eit godt og

Detaljer

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006

KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 KVIKKSØLVINNHOLD I BLÅKVEITE(Reinhardtius hippoglossoides) FANGET LANGS KYSTEN FRA LOFOTEN TIL FINNMARK I MAI 2006 Bergen 31.05.06 Oppsummering I forkant av årets sesong for blåkveitefiske ble en arbeidsgruppe

Detaljer

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger

Analyse av kontinuerlige data. Intro til hypotesetesting. 21. april 2005. Seksjon for medisinsk statistikk, UIO. Tron Anders Moger Intro til hypotesetesting Analyse av kontinuerlige data 21. april 2005 Tron Anders Moger Seksjon for medisinsk statistikk, UIO 1 Repetisjon fra i går: Normalfordelingen Variasjon i målinger kan ofte beskrives

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37

SVARFORDELING 25 SVARFORDELING 27 SVARFORDELING 31 SVARFORDELING 33 SVARFORDELING 35 SVARFORDELING 37 Medarbeiderundersøkelse - Lillehammer kommune INNLEDNING LØNNS- OG ARBEIDSVILKÅR OM RAPPORTEN SVARFORDELING BAKGRUNNSVARIABLENE HVEM MENER HVA? - SIGNIFIKANSANALYSE 6 OVERSIKT HOVEDSPØRSMÅL 1 HELHETSVURDERING

Detaljer

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000 og menn i Norge 2 4. Kapittel 1 viser at nordmenn lever lenger nå enn før. Både kvinner og menn har hatt en positiv utvikling i forventet levealder. I de siste årene gjelder det mest for menn. Likevel

Detaljer

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet

Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet Uttalelse fra Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden 6.januar 2006 Risikovurdering av kvikksølv i torskefilet SAMMENDRAG Faggruppen for forurensninger, naturlige

Detaljer

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Tidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for

Detaljer

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006

Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Kreft på Mortensnes, Tromsø Rapport fra Kreftregisteret 27.02.2006 Beboere på Mortensnes i Tromsø har uttrykt uro for at tallet på krefttilfeller i boligområdet er høyt. Saken er tatt opp med kommuneoverlegen

Detaljer

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene

Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Evaluering av LP-modellen med hensyn til barns utvikling og læring i daginstitusjonene Ratib Lekhal Høgskolen i Hedmark, Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Epost: Ratib.Lekhal@hihm.no

Detaljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer

Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Kriterier for eventuell videre gruppeoppfølging av personer med nevrologiske skader og eksponering for hydraulikkoljer Avdelingsoverlege Helge Kjuus Forskningsdirektør Pål Molander Statens arbeidsmiljøinstitutt

Detaljer

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt.

Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir utført på samme dataprogram, og utseendet av rapportene blir derfor tilnærmet likt. Dato: 25/3 2010 Rapportveileder for 2300 Hormoner A 2301 Hormoner B 2050 Medisinsk biokjemi, 2 nivå 2700 Tumormarkører 2150 Ammonium ion Generelt Databehandlingen for de ovennevnte EKV programmene blir

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013

Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 Klamydia og lymfogranuloma venerum (LGV) i Norge 2013 I 2013 ble det diagnostisert 22 946 av genitale klamydiainfeksjoner (klamydia) i Norge. Av disse var det 26 av LGV som skyldes smitte med en annen

Detaljer

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

FROSTA KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT FROSTA KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen

Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte. Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Målrettet helseovervåking for kvartseksponerte Bedriftssykepleier Ellen H. Irgens Konsernlege Thomas R. Thomassen Hensikt og omfang med veiledningen Sektoravtalen Selektiv, målrettet helseovervåking av

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7

Profil Lavpris Supermarked Hypermarked Totalt. Coop Prix 4 4. Coop Extra 13 5. Coop Mega 7 7. Coop Obs 5 13. Rimi 24 24. Ica Supermarked 7 7 Vedlegg 1 - Regresjonsanalyser 1 Innledning og formål (1) Konkurransetilsynet har i forbindelse med Vedtak 2015-24, (heretter "Vedtaket") utført kvantitative analyser på data fra kundeundersøkelsen. I

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt

Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF. Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt EMF Jan Alexander Assisterende direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Hva er svake høyfrekvente EMF? Omtales ofte som radiofrekvente felt (RF felt) Tådlø Trådløs

Detaljer

Follo Bedriftshelsetjeneste AS

Follo Bedriftshelsetjeneste AS Follo Bedriftshelsetjeneste AS Johan K. Skanckesvei 1-3 1430 ÅS Sofiemyrtoppen skole v / Inger Benum Holbergs vei 41 1412 Sofiemyr Kopi skal sendes til: Verneombud Kopi er sendt til: Espen Halland Deres

Detaljer

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport

Russisk fiske av torsk og hyse 2006. Statusrapport Russisk fiske av torsk og hyse 2006 Statusrapport Mars 2007 INNHOLD 1 Innledning 2 Aktiviteten 2.1 Antall turer 3 Metode 3.1 Klassifisering 3.2 Registrert kvantum 3.3 Beregnet uttak 3.3.1 Beregning nr

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen

Solvaner i den norske befolkningen Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Kreftforeningen April 2012 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Oppsummering av folks solvaner... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på

Detaljer

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus

Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling. Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Arbeidstilsynet Østfold og Akershus Helsekontroll etter eksponering for ioniserende stråling Tone Eriksen Spesialist i Arbeidsmedisin Østfold og Akershus Arbeidsdepartementet Overordnet enhet: Direktoratet for, med kontor i Trondheim Organisert

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

LEVANGER KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 VÆRNESREGIONEN OG INNHERRED SAMKOMMUNE KOMMUNERAPPORT LEVANGER KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker

Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser. Jan Odgaard-Jensen, statistiker Kunnskapsesenterets Bruk og tolkning nye PPT-mal av meta-analyser Jan Odgaard-Jensen, statistiker Formål og innhold Grunnleggende definisjoner Hva er en meta-analyse? Hva er formål med meta-analyser Forutsetninger

Detaljer

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern

Høyspentanlegg og forvaltning. Merete Hannevik Statens strålevern Høyspentanlegg og forvaltning Merete Hannevik Statens strålevern Tekna, 24.11.2011 2 Forskrift om strålevern og bruk av stråling Hjemlet i Lov 12.mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling Gyldig

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge

HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge HMS-nøkkeltall for 2014 Energi Norge Foto: BKK 1 1 Indeks Side Indeks 2 Fakta om undersøkelsen 3 1 Hovedfunn 4 Nøkkeltall 5 Oppsummering 6 2 IA Inkluderende Arbeidsliv 11 IA-Bedrifter 12 Planer om IA-avtale

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 3. Likheter og ulikheter mellom dykkerinstuktører og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi sendte spørreskjema

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger?

Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Full kontroll? - Hva er folk bekymret for og har de opplevd å miste kontroll over egne personopplysninger? Delrapport fra personvernundersøkelsen november 2013 Februar 2014 Innhold Hva er du bekymret for?...

Detaljer

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen.

Dato: 2.10.2000 Formål: 25. 28. september. Telefon intervju: Omnibus. Regionsykehuset i Tromsø. Hege Andreassen. Kathrine Steen Andersen. Prosjektinformasjon Dato: 2.10.00 Formål: Teste befolkningens bruk og holdninger til bruk av Internett i helserelatert sammenheng. Målgruppe/ utvalg: Landsrepresentativt, 1 år + Tidsperiode (feltarbeid):

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Kvinnelige ledere i byggenæringen

Kvinnelige ledere i byggenæringen Kvinnelige ledere i byggenæringen Undersøkelse for Byggekostnadsprogrammet Rolf K. Andersen Fafo 2006 Innledning Fafo har på oppdrag fra Byggekostnadsprogrammet gjort en kartlegging av andelen kvinnelige

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians)

APPENDIX. 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) APPENDIX 1. Questionnaire used in Paper II. 2. Questionnaire used in Paper IV (pregnant women). 3. Questionnaire used in Paper IV (physicians) Evaluering av RELIS svar vedrørende legemidler og graviditet

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015

FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 FORVENTNINGSUNDERSØKELSE FOR NORGES BANK 2.KVARTAL 2015 Undersøkelse blant økonomieksperter, parter i arbeidslivet, næringslivsledere og husholdninger 28.05.2015 FORORD På oppdrag for Norges Bank utfører

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Ny forskning om amalgam og helse

Ny forskning om amalgam og helse F RA BIVIRKNINGSGRUPPEN Ny forskning om amalgam og helse Ny forskning viser at det kan finnes en sammenheng mellom amalgam og tegn på subklinisk neuropati. Dette er en viktig observasjon som kan ha betydning

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer