Deres ref. Vår ref Dato Vår saksbehandler: Helge Kjuus, ,

Transkript

1 1 Arbeids- og sosialdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref. Vår ref Dato Vår saksbehandler: Helge Kjuus, , Kvikksølveksponering blant tannhelsepersonell Det vises til tidligere korrespondanse, der STAMI er bedt om å gi en faglig vurdering av tannlegeassistenters kvikksølveksponering, kunnskapsstatus på området samt behov for eventuell videre forskning. Denne rapporten gir innledningsvis en kort oversikt over helseeffekter etter eksponering for kvikksølvdamp. Deretter presenteres data fra STAMIs eksponeringsdatabase vedrørende resultater fra alle målinger av kvikksølv i urin, foretatt blant norsk tannhelsepersonell, i perioden Dette materialet omfatter i alt 6253 prøver på 3224 personer. Videre omtales aktuell vitenskapelig dokumentasjon vedrørende mulig sammenheng mellom helseskader og eksponering for kvikksølvdamp, basert på internasjonal, litteratur, der vi har prioritert studier foretatt på mennesker, dvs. i hovedsak epidemiologisk litteratur. Med utgangspunkt i den pågående diskusjon om mulige skader blant tannlegeassistenter, har en fokusert spesielt på mulige helseeffekter på sentralnervesystemet, samt på mulige skader på fosteret, inkludert abortrisiko. Basert på en risikovurdering for eventuell kvikksølvrelatert helseskade blant tannhelsepersonell, gir STAMI sin vurdering av eventuelle videre forskningsbehov på området.

2 2 Kvikksølvdamp og helseeffekter Innledning Når helseeffekter forårsaket av eksponering for kvikksølv diskuteres, er det viktig å ha klart for seg at det finnes flere forskjellige typer kvikksølv. Det er til dels store forskjeller på hvordan disse forbindelsene tas opp i kroppen, hvordan de transporteres i kroppen og hvilke skader de kan forårsake. Det er formålstjenlig å dele forbindelsene inn i tre grupper. - metylkvikksølv: Denne forbindelsen tas opp gjennom matvarer (spesielt en del marine produkter) og er ikke en relevant eksponering i forhold til arbeid. - metallisk kvikksølv/kvikksølvdamp: Kvikksølvdamp har vanligvis vært den mest relevante yrkesrelaterte problemstillingen, og denne forbindelsen beskrives nedenfor. - uorganisk kvikksølv: Innenfor denne gruppen finner en blant annet kvikksølvsaltene (men også kvikksølvdamp). Bakgrunnen for å nevne dette er at mange dyreforsøk har basert seg på bruken av kvikksølvsalter, men disse har en del andre egenskaper enn kvikksølvdamp. Tradisjonelt har eksponering for kvikksølvdamp vært forbundet med virkning på sentralnervesystemet og til dels det perifere nervesystemet. Virkningene skjer etter at dampen inhaleres. En klassisk forgiftning forutsetter en svært høy eksponering. Den kan bestå i en rekke svært alvorlige symptomer, blant annet irritabilitet, hallusinasjoner, tilbaketrukkethet, tremor (skjelving) og søvnløshet. Utover 1970-tallet ble man i økende grad klar over at mindre alvorlige symptomer kunne oppstå ved lavere eksponering. Slike plager kunne blant annet være redusert hukommelse, noe reduserte motoriske ferdigheter og økning av nevropsykiatriske symptomer. Siden andre halvdel av 1980-tallet har det vært gjort et begrenset antall undersøkelser for å studere om tidligere eksponering for kvikksølv kan føre til kroniske skader på nervesystemet lenge etter at eksponeringen er opphørt. Disse undersøkelsene har vist at forandringer kan opptre under forutsetning av at eksponeringen har vært stor nok. Funn ved slike undersøkelser har i hovedsak vært noe redusert hukommelse og noe reduserte motoriske funksjoner og eventuelt økning av symptomer. Skader på nyrer har vært undersøkt en del, og spesielt innenfor dette området er det en del avvik mellom observasjoner gjort ved dyreforsøk og det man finner i epidemiologiske undersøkelser. Det er ingen tvil om at kvikksølvsaltene (kvikksølvklorid) er nyretoksiske. Dødelighet av nyresykdom har vært undersøkt i norsk og svensk kloralkali-industri, uten at statistisk sikre overhyppigheter har blitt funnet. Ansatte i kloralkaliindustrien har tradisjonelt vært høyere eksponert enn ansatte i tannhelsen. Det foreligger noen beskrivelser på at oppvarming av kvikksølv over en lengre tid kan føre til kjemisk lungebetennelse. Dette har skjedd etter noen timers eksponering. Når det gjelder hudreaksjoner er litteraturen ikke entydig i forhold til om kvikksølvdamp er et problem. Derimot har andre kvikksølvforbindelser vist seg å kunne gi slike forandringer (eksempelvis Pinks sykdom).

3 3 Effekter på immunsystemet i forhold til eksponering for kvikksølvdamp er etter STAMIs skjønn ikke klarlagt i dag. Men det finnes derimot studier som viser at slike effekter kan oppstå ved eksponering for andre typer kvikksølvforbindelser.

4 Målinger av kvikksølv i urinen blant norsk tannhelsepersonell 4 Statens arbeidsmiljøinstituttet har i flere tiår bistått i arbeidet med overvåkning av kvikksølveksponerte arbeidstakere. Instituttets rolle har vært å utføre den nødvendige kjemiske analyse av prøvene fra kvikksølveksponerte arbeidstakere, samt at instituttet har bidratt med vurdering av resultater og med råd og veiledninger for bedrifter og ansatte. I forbindelse med slike analyser er det flere ganger også blitt foretatt besøk på arbeidsplasser. Kvikksølv i urin fra ansatte på tannlegekontorer har i de senere år vært en mindre del av instituttets kvikksølvanalyser. Overvåkingen har delvis vært knyttet til bruk av en kvikksølvholdig ventil i oljeindustrien. Analysene har ellers vært knyttet til instituttets sentrale oppfølgning av kvikksølveksponerte arbeidere ved en av våre nå nedlagte kloralkalifabrikker. Tannhelsepersonell har tradisjonelt vært eksponert for kvikksølv i sitt arbeid og har således vært omfattet av tilbudet om målinger av kvikksølv i urinen. Virksomheten har ikke vært hjemlet i noen forskrift og deltakelse i kvikksølvkontrollene har alltid vært en frivillig sak. Tannleger og andre tannhelseinstitusjoner har på eget initiativ og/eller i samråd med andre interessenter som Arbeidstilsynet, fagforeninger og lignende, tatt kontakt med instituttet om analyser. Instituttet har selv flere ganger bl.a. i form av rundskriv, oppfordret tannhelseinstitusjonene om å sende inn prøver. Ved slutten av 1970-årene gjennomførte instituttet to mindre studier av kvikksølveksponering på tannlegekontorer og i dentallaboratorier. Gjennom disse kvikksølvmålingene i urin er det blitt akkumulert en betydelig mengde data relatert til kvikksølveksponering av tannhelsepersonell. Nedenfor følger en sammenstilling av dette materialet Datamaterialet. Instituttet har i dag datamateriale fra analyser av urinprøver fra kvikksølveksponert tannhelsepersonell for tidsperioden fra 1959 til Etter 2000 har instituttet ikke mottatt noen prøver til kvikksølvanalyse fra tannlegekontorer, trolig fordi behovet ikke har vært ansett å være til stede. De fleste prøvene med resultater er registrert i den elektroniske eksponeringsdatabasen EXPO ved instituttet. Foruten selve analyseresultatet er det for hver enkelt prøve registrert navn og postadresse til bedrift, identifikasjon og kjønn på personen prøven stammer fra, yrkestittel, tidspunkt for prøvetaking samt en arbeidsbeskrivelse. Analysene har vært ledd i en kontroll og overvåkning av kvikksølveksponerte. Flere individer er således blitt fulgt opp med prøver over lengre tid. Dette innebærer at det for mange individer er registrert flere prøver. Tannhelsetjenesten består hovedsakelig av private og offentlige tannlegekontorer og tannklinikker, og mesteparten av prøvene stammer fra slike steder. Videre er det prøver fra dentallaboratorier og fra utdanningsinstitusjoner av tannhelsepersonell. Tannhelsepersonellet er i databasen registrert i følgende kategorier - Tannleger. - Tannlegeassistenter - Tannpleiere - Tannteknikere

5 5 For mange prøver er yrkeskategori ikke blitt oppgitt Beregninger og sammenstillinger av data er gjort med statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) versjon Presentasjon av resultater Alle kvikksølvverdier i denne rapporten refererer til konsentrasjonen i urin med enhet nanomol pr liter (nmol/l). I det opprinnelige databasematerialet er også konsentrasjonsenheten mikrogram per liter (µg/l) benyttet i mange tilfeller. Ved å multiplisere med 5 er mikrogram- verdiene blitt omregnet til nanomol-verdier. Resultater er presentert både i tabeller og i boksplotdiagrammer. Tabellene viser antall prøver, median og aritmetiske middelverdier samt laveste og høyeste målt verdi. Ved kvikksølvkonsentrasjoner over 300 nmol/l har det vært påvist lette nevropsykologiske utfall blant kvikksølveksponerte personer. EU har foreslått en biologisk grenseverdi på 200 nmol Hg/l urin for kvikksølveksponerte. I tabellene er det angitt antall prøver med verdier over henholdsvis 200 og 300 nmol Hg/l urin. Boksplotdiagrammene illustrerer spredningen av resultatene. Hver boks viser spredningen av verdiene for de 50 % av observasjonene som ligger i områder fra 25te percentil til 75te percentil. Dette innebærer at de resterende 50 % av observasjonene ligger utenfor boksen; 25 % med verdier som er lavere enn nedre kant og 25 % med verdier over øvre kant på boksen. De loddrette strekene fra endene på boksene og markeringene utover disse viser spredningen av resultatene for den halvparten av prøvene som faller utenfor selve boksen. Den vannrette strek i hver boks viser medianen, og aritmetisk gjennomsnittsverdi er symbolisert med. Resultatene er angitt for kvinner og for menn for følgende tidsperioder: Resultatene er angitt for de enkelte yrkeskategorier tannhelsepersonell hver for seg. Tabeller og diagrammer er plassert samlet for hver kategori.

6 6 RESULTATER Totalt er det registrert 6276 prøver fra 3181 personer. Det betyr i gjennomsnitt 2 prøver pr person. Av disse er 70 % kvinner og 29 % menn. For ca 1 % av prøvene er kjønn ikke oppgitt. Tabell 1. Antall personer innen de forskjellige yrkeskategorier KJØNN Yrkeskategori Kvinner Menn Ikke registrert Totalt antall individer Tannleger Tannlegeassistenter Tannpleiere 7 7 Tannlegekontoransatte m/manglende yrkestittel Tannteknikere Totalt Instituttet har mottatt prøver fra hele landet. Basert på postnummer er prøvene delt inn etter landsdeler. Nedenstående tabell viser den geografiske fordeling Tabell 2. Antall personer og prøver fra ulike landsdeler Antall Antall prøver personer Østlandet (48 %) Sør-/Vestlandet (29 %) Midt-/Nord-Norge (23 %) Totalt (100 %) Fordi postnummer mangler for enkelte prøver har det ikke har vært mulig å plassere alle geografisk. Tabellen viser derfor noe færre antall personer og prøver enn totalmaterialet.

7 7 Måleresultater I det følgende en oppstillinger av måleresultatene satt opp for de ulike grupperinger av tannhelsepersonellet. Tabell 3. Kvikksølv i urin, samlet for alt tannhelsepersonell. Tidsperiode Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over 200 Antall over 300 nmol/l Kjønn prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l K Total M , ,0 0 0 Total Total Total

8 8 Figur 1. Kvikksølv i urin, samlet for alt tannhelsepersonell, fordelt på kvinner (K) og menn (M). K M År nmol/l År Diagrammene viser en betydelig nedgang i verdiene fra 60-årene til midten av 70-tallet, både for kvinner og menn. For begge kjønn var gjennomsnittsverdien i perioden på 273 nmol/l, mens den etter 1975 lå under 100 nmol/l. Det er registrert en måleverdi på hele 3100 nmol Hg/l urin i en urinprøve. Dette er nærmere kommentert under resultatene for tannlegeassistentene.

9 9 TANNLEGER For tannleger har vi valgt å vise to sett med resultater. Først en oversikt for gruppen som i databasematerialet er registrert med yrkestittel tannlege. Dernest presenteres en gruppe Vesentlig tannleger der individene med yrkestittel tannlege er slått sammen med mannlige tannlegekontoransatte med uspesifisert yrkestilhørighet. Det er grunn til å tro at de aller fleste av denne uspesifiserte gruppen er tannleger. Tabell 4. Kvikksølv i urin hos tannleger Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over 200 Antall over 300 nmol/l Kjønn Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l K ,0 0 0 Total M Total Total Total ,5 81,

10 nmol/l 10 Figur2. Kvikksølv i urin hos tannleger K M År År Det i alt 14 prøver (2.4%) over 300 nmol/l, med 760 nmol/l som høyeste enkeltverdi. Etter 1970 har gjennomsnittsverdiene for tannlegene ligget under 100 nmol/l. Tabell 5. Vesentlig tannleger (tannleger samt mannlige tannlegekontoransatte, uspesifisert) Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total Figur 3. Vesentlig tannleger (tannleger samt mannlige tannlegekontoransatte, uspesifisert)

11 År nmol/l

12 12 Verdiene for den utvidete gruppen av overveiende tannleger (vesentlig tannleger) viser tilsvarende nivåer som for tannlegene med kjent yrkestittel. Gjennomsnittsverdier etter 1970 er under 100 nmol/l, og høyeste verdi er fortsatt 760 nmol/l. I alt 125 av totalt 1474 prøver (8.5%) var over 300 nmol/l. TANNLEGEASSISTENTER For tannlegeassistentene har vi også valgt å presentere to sett med resultater. Først en oversikt for gruppen som i databasematerialet er registrert med yrkestittel tannlegeassistent/tannlegesekretær. Dernest en gruppe ( Vesentlig tannlegeassistenter ) der individene med yrkestittel tannlegeassistent er slått sammen med kvinnelige tannlegekontoransatte med uspesifisert yrkestilhørighet. Det er grunn til å tro at denne uspesifiserte gruppen i det alt vesentlige utgjøres av tannlegeassistenter. Tabell 6. Kvikksølv i urin hos tannlegeassistenter Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total

13 13 Figur 4. Kvikksølv i urin hos tannlegeassistenter nmol/l År Blant 316 prøver fra tannlegeassistentene var gjennomsnittsverdien for alle prøver 125 nmol Hg/l urin. I alt 24 prøver (7.6%) var på over 300 nmol/l, hvorav 23 ble tatt før Utover dette er trenden som hos tannleger at det er lave og tilnærmet uendret gjennomsnittsverdier etter Det er registrert en prøve med hele 3100 nmol Hg/l urin. Dette er en så usannsynlig høy verdi for en eksponering på et tannlegekontor at det kan reises mistanke om at det skyldes feil med prøve eller analyse. At det kan ha vært en feil styrkes ved at prøver fra samme person 40 dager senere var i området 200 nmol/l urin. Kvikksølv i urin skilles ut av kroppen med en halveringstid på 72 dager. I dette tilfellet, hvis en kvikksølvkonsentrasjon på 3100 nmol/l hadde vært riktig, skulle de senere prøvene ha vist nærmere 2000 nmol Hg/l urin. Det er videre registrert en prøve på 1368 nmol/l. Vi har ikke nærmere opplysninger vedrørende denne analysen. Det er ingen mannlige tannlegeassistenter registrert i materialet. Derfor er det resultater for kun kvinner for denne yrkesgruppen..

14 14 Tabell 7. Vesentlig tannlegeassistenter (tannlegeassistenter samt kvinnelige tannlegekontoransatte, uspesifisert) Antall Median Mean Minimum Maximum Antall over Antall over Tidsperiode prøver nmol/l nmol/l nmol/l nmol/l 200 nmol/l 300 nmol/l Total Figur 5. Vesentlig tannlegeassistenter (tannlegeassistenter samt kvinnelige tannlegekontoransatte, uspesifisert) nmol/l År

15 I den utvidete gruppen av hovedsakelig tannlegeassistenter/sekretærer forelå det 4030 prøver, de aller fleste fra perioden Gjennomsnittsverdien for alle prøver var 81 nmol/l, med medianverdi på 50 nmol/l. I perioden og var gjennomsnittsverdiene henholdsvis 142 (median 80) og 79 nmol (median 54) Hg/l urin. Fra 1980 og utover falt gjennomsnittsverdiene fra 55 nmol/l til 26 nmol/l i siste periode. I tillegg til den høyeste verdien på 3100 nmol/l, var maks. verdi i perioden på 2400 nmol/l og for perioden nmol/l. Disse prøveresultater indikerer at enkelte tannlegeassistenter kan ha vært svært høyt eksponert. I alt 135 prøver (3.3%) var over 300 nmol/l, hvorav kun to etter Til sammen har 50 tannlegeassistenter hatt en eller flere verdier over 300 nmol, hvorav 15 har hatt verdier over 500 nmol Hg/l urin. 15 TANNPLEIERE Alle registrerte tannpleiere er kvinner. Tabell 8. Kvikksølv i urin hos tannpleiere Kjønn Tidsperiode Antall prøver Median Nmol/l Mean nmol/l Minimum nmol/l Maximu m nmol/l Antall over 200 nmol/l Antall over 300 nmol/l K Total

16 16 Figur 6. Kvikksølv i urin hos tannpleiere nmol/l År Det er meget få prøver og resultatene er beheftet med betydelig større usikkerhet enn tilfellet er for de andre gruppene. Høyeste verdi er på 210 nmol/l. Det er ingen statistisk signifikant forskjell mellom prøvene for de ulike tidsperioder.som for tannlegeassistentene, er det ingen mannlige tannpleiere registrert i materialet

17 17 TANNTEKNIKERE Tabell 9. Kvikksølv i urin hos tannteknikere Kjønn Tidsperiod e Antall prøver Median nmol/l Mean nmol/l Minimum nmol/l Maximu m nmol/l Antall over 200 nmol/l Antall over 300 nmol/l K Total M Total Total Total

18 nmol/l 18 Figur 7. Kvikksølv i urin hos tannteknikere K År M År Høye kvikksølvkonsentrasjoner har vært hyppig hos både kvinnelige og mannlige tannteknikere. Helt fram til midten av 80-årene er det en relativt stor andel med prøver som overstiger 100 nmol Hg/l urin. I alt 94 prøver (12.8%) var over 300 nmol/l, og før 1980 var det en rekke prøver over 1000 nmol/l, med maks.verdi på 1650 nmol/l.

19 19 Kommentarer til resultatene Deltakelse i kontroller av kvikksølvinnhold i urin blant tannhelsepersonell har vært frivillig Det er derfor vanskelig å anslå hvor stor andel av tannhelseinstitusjonene og tannhelsepersonellet som har benyttet seg av dette tilbudet. For enkelte kategorier tannhelsepersonell er det åpenbart at bare en mindre andel av yrkesgruppen har vært med på overvåkningen. Dette gjelder for eksempel tannleger, der mellom 700 og 800 personer har deltatt i løpet av en 40-årsperiode. Antall individer for flere andre yrkesgruppene virker også lavt i betraktning av at materialet gjelder for en tidsperiode på over 40 år. Av spesiell interesse i denne sammenheng er hvor stor andel av alle norske tannlegeassistenter som i den aktuelle tidsperiode som har avlagt en eller flere urinprøver til kvikksølvanalyse. Dette har vi ingen informasjon om, da vi ikke kjenner det totale antall av tannlegeassistenter i den aktuelle periode. Basert på data fra Irgens et al.; 1997 ble det født 5432 barn av tannlegeassistenter som ble identifisert gjennom Folke- og boligtellingene i 1970, 1980 og Med ca. 2 barn pr. kvinne, tilsvarer dette ca kvinner som har vært registrert med yrket tannlegeassistent ved minst en av folketellingene i 1970, 1980 og Totalt har vi analysert kvikksølv i urinen på ca kvinnelige tannhelsepersonell, hvorav kun noen få antas å være tannleger. Dette indikerer at STAMIs database over tannhelsepersonell omfatter en betydelig andel av norske tannlegeassistenter i perioden Målingene er imidlertid ikke representative for perioden , som antas å være den høyest eksponerte perioden. For denne perioden har vi kun 116 målinger totalt. Vi kan selvsagt ikke utelukke at verstingene av tannlegekontorer er nettopp de som har unndratt seg en slik overvåking. Vi har imidlertid ingen opplysninger som indikerer dette, blant annet. basert på resultatene fra flere regionale screeningundersøkelser på 1970-tallet, der alle tannlegekontorer i en region har deltatt. Enkelte tannlegekontorer, spesielt på 60- og 70- tallet kan likevel ha hatt en uakseptabel yrkeshygienisk standard. Dette bekreftes også gjennom det foreliggende tallmaterialet, der det finnes eksempler på en klar forskjell i eksponeringsnivåer ved forskjellige tannlegekontorer, tilsynelatende uavhengig av arbeidsoppgaver. Totalt sett bedømmer vi resultatene for tannlegeassistenter å være representative for arbeid ved norske tannlegekontorer i perioden Resultatene viser at kvikksølveksponeringen hos tannhelsepersonell har blitt betydelig redusert i løpet av den tiden prøver er blitt analysert, fra 1959 til Verdiene var klart høyest i begynnelse av måleperioden, og størstedelen av reduksjonen har i alt vesentlig skjedd innen midten av sytti-årene. I løpet av 80- og 90-årene har verdiene nærmet seg nivåer en finner blant ueksponerte. Tannpleiere ble registrert første gang i 1975 og eksponeringen har vært liten og konstant senere. EU har fremmet et forslag om en biologisk grenseverdi på 200 nmol Hg / l urin. Sett i forhold til dette har gjennomsnittlig kvikksølveksponering for alle grupper av tannhelsepersonell vært lav. I alt 568 prøver (9%) har vært over denne verdien, hvorav kun 19 prøver (0.3%) tatt etter For gruppen vesentlig tannlegeassistenter har 298 prøver (7.4%) vært over 200 nmol/l, hvorav 16 prøver (0.4%) tatt etter Til sammen har 50 tannlegeassistenter hatt en eller flere verdier over 300 nmol, hvorav 15 har hatt verdier over 500 nmol Hg/l urin. Vi har imidlertid enkeltstående målinger på noen få tannlegeassistenter som viser svært høye verdier, mellom 1000 og 2400 nmol. Selv om eksponeringen på gruppebasis har vært lav, har et mindre antall enkeltindivider innenfor hver gruppe hatt en langt høyere eksponering. Den gruppen som yrkesgruppen som i snitt har vært høyest eksponert er tannteknikerne.

20 20 Kvikksølv og helseskade en litteraturgjennomgang Innledning Når man vurderer litteratur om risiko for helseskade ved eksponering for kvikksølv er det viktig å være klar over de forskjellene som er i toksisitet og i toksikokinetikk mellom kvikksølvdamp og metylkvikksølv. Den sistnevnte forbindelsen er relatert til eksponering i ytre miljø i form av kosthold, mens eksponering for kvikksølvdamp i hovedsak er en yrkesmessig eksponering (bortsett fra ved tannfyllinger hos enkeltindivider). Det foreligger mye toksikologisk erfaring med mennesker som har vært eksponert for metylkvikksølv. Dette henger sammen med to store miljøkatastrofer som skjedde i Japan på 1950-tallet og i Irak på 1960-tallet, hvor metylkvikksølv var ansvarlig agens. For ytterligere å komplisere bildet vil vi også presisere at mange eksperimentelle studier på dyr har vær utført ved bruk av kvikksølvsalter. Disse er også ganske forskjellig fra kvikksølvdamp i forhold til hvordan de oppfører seg i kroppen, slik at data fra slike undersøkelser ikke uten videre kan sammenlignes med det som skjer ved eksponering for kvikksølv i dampform. Vi har i denne rapporten fortrinnsvis vurdert studier der eksponeringsbedømmelsen er basert på målinger av kvikksølv i urin. Disse studier kan virke forvirrende for den vanlige leser, da det i litteraturen benyttes fire forskjellig mål for mengden av kvikksølv i urinen. Urinmålingene er i studiene oppgitt enten i nmol Hg/l urin, (evt. korrigert for kreatinin (urintetthet) som nmol Hg/mmol kreatinin), eller de oppgis i µg Hg/l (evt. µg Hg/g kreatinin). Konsentrasjonen av kreatinin i urinen varierer fra person til person og også til dels gjennom døgnet. Når vi ved STAMI gjør gruppeundersøkelser finner vi ofte konsentrasjoner for kreatinin i urinen i området 9 12 mmol kreatinin/l urin i gjennomsnitt. Dette tilsvarer om lag g kreatinin/l urin. Hvis vi bruker eksempelvis 10.5 mmol/l eller 1.19 g/l som en verdi kan man gjøre følgende beregning: 100 nmol Hg/l urin tilsvarer 20 µg Hg/l. 100 nmol Hg/l (dividert med 10.5 mmol kreatinin /l) utgjør 9.5 nmol Hg/mmol kreatinin Tilsvarende utgjør 20 µg Hg/l (dividert med 1.19 g kreatinin/l) 16.8 µg Hg/g kreatinin Det er viktig å være klar over at kvikksølv finnes i urinen til alle mennesker. Når man ikke er yrkesmessig eksponert vil dette i hovedsak være relatert til mengden amalgam man har i tennene. Vi har for sammenligningens skyld funnet to grupper menn som har vært undersøkt i prosjekt ved STAMI som en indikasjon på hvilke nivåer som kan finnes i en norsk normalpopulasjon. Antall Median Minimum Maximum Gruppe nmol/l 4 nmol/l 57 nmol/l Gruppe nmol/l 2 nmol/l 117 nmol/l Kvikksølveksponering og effekter på nervesystemet hos tannhelsepersonell Ved vurdering av aktuell litteratur vedrørende mulige effekter på nervesystemet hos tannlegeassistenter i Norge, knyttet til kvikksølveksponering, må man legge til grunn at dette

21 er arbeidstakere som ikke lenger er eksponert for kvikksølv i noen grad av betydning. Det finnes en betydelig, generell litteratur knyttet til nevrotoksiske effekter av kvikksølv. Denne litteraturen er for omfattende til å bli omtalt her. Ved en gjennomgang av relevant litteratur har en benyttet to tilnærminger: 1. Man har sett på studier som omhandler arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for kvikksølv, men hvor eksponeringen nå (helt eller i hovedsak) er opphørt. De studiene som har vært tilgjengelige omfatter ikke tannhelsepersonell. 2. Man har sett på studier av tannhelsepersonell, som i hovedsak har kartlagt helseeffekter under pågående eksponering. Urinkvikksølvverdier er angitt i nmol, ofte med µg i hakeparentes, for at leseren lettere skal kunne sammenligne med annen tilgjengelig litteratur. 21 Studier som omhandler arbeidstakere som tidligere har vært eksponert for kvikksølv Ved gjenomgang av litteraturen er det funnet seks studier som har studert tidligere eksponerte arbeidstakere. Ingen av disse studiene er gjennomført blant tannhelsepersonell. He et al. (1984) studerte en gruppe gruvearbeidere som hadde vært utsatt for kvikksølvforgiftning mellom 2 måneder og 17 år før de ble undersøkt. De hadde hatt nevrologiske utfall av varierende grad som langt på vei var reversible. Nevropsykologiske tester ble ikke foretatt. Albers et al., (1988) undersøkte 247 arbeidstakere ved en kjernevåpenbedrift eksponert for kvikksølv år før undersøkelsen. Man fant økt tremor (skjelving), nedsatt koordinasjonsevne, nedsatt sensibilitet, nedsatt håndkraft og økt forekomst av Babinskis refleks hos den gruppen av arbeidstakere som hadde hatt høyest eksponering (urinkvikksølv over 3000 nmol Hg/l [eller 600 µg Hg/l]). Arbeidstakerne ble ikke testet med nevropsykologiske tester. Kishi et al., (1993; 1994) undersøkte 76 mannlige gruvearbeidere som hadde vært eksponert for høye konsentrasjoner av kvikksølvdamp i en gruve som var i drift i tiden år etter opphør av eksponering, (gruven var nedlagt) ble de testet med et nevropsykologisk testbatteri og sammenlignet med en kontrollgruppe matchet for alder, kjønn og utdanning. Deres tidligere eksponering hadde vært svært høy, med luftmålinger på µg/m 3. Arbeidstakere som hadde oppsøkt bedriftslege med tegn på kvikksølvforgiftning opp gjennom årene hadde hatt svært høye kvikksølvverdier; 72% hadde hatt urinkonsentrasjoner mellom og nmol Hg/l [500 og µg/l] mens 23% hadde hatt verdier over nmol Hg/l [2.000µg/l]. 13 av arbeidstakerne hadde sluttet i arbeidet i tiden , slik at en del av arbeidstakerne har vært eksponert så tidlig som på 1950-tallet. Ved undersøkelsestidspunktet hadde arbeidstakerne lave verdier for kvikksølv, men det er noe uklart om tallene som oppgis i artikkelen er korrekte, mest sannsynlig var gjennomsnittlig kvikksølv i urin 5.7 nmol Hg/mmol kreatinin [3.2 µg/g kreatinin]. Mens arbeidstakerne var eksponerte, hadde de ofte symptomer som skjelvinger (tremor), hevelser i munnen, og symptomer som irritabilitet og depresjon/nedstemthet. Ved tidspunkt for undersøkelsen hadde de tidligere eksponerte arbeidstakerne symptomer som tremor,