Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater

Transkript

1 Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater Torill Ueland NORMENT, K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS

2 Jobbmestrende Oppfølging Et tiltak i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse ( ) Et prosjekt i regi av Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet i samarbeid med Oslo universitetssykehus (faglig ansvarlig er Professor Erik Falkum) Tilbud til personer med psykoselidelser i 6 av landets fylker Mål at flere personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse skal komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og felles kunnskap om arbeidets betydning for den psykiske helsen

3 Bakgrunn for fokus på arbeid ved psykoselidelser Svært lav arbeidsdeltakelse blant personer med psykoselidelser Arbeidsraten for personer med schizofreni ligger mellom % i europeiske studier (Marwaha & Johnson, 2004) og mellom 13 og 26% i nyere norske studier (Tandberg et al., 2011; 2012) Fra 2000 til 2004 gikk antall personer med schizofreni med ordinært arbeid som hovedinntektskilde ned fra 11% til 5 % (Helle & Gråwe, 2007). Kraftig økning i uføreytelser blant unge personer med schizofreni (Brage & Thune, 2009) I kontrast til dette er det mellom 53% og 70% som ønsker å være i jobb (Mueser et al., 2001)

4 Arbeidets betydning Å være i arbeid er den vanligste rollen for voksne mennesker fra endt utdanning til oppnådd pensjonsalder Et meningsfylt innhold i hverdagen er like viktig for personer med psykose som for andre Arbeid: er en viktig inntektskilde gir struktur og innhold i hverdagen er en sosial arena gir grunnlag for opplevelse av å være til nytte og ha personlig verdi gir økt livskvalitet

5 Faktorer som påvirker arbeidsfunksjon Systemfaktorer (ytre) Velferdssystemet ytelser og byråkrati Tilgjengelighet av tjenester Holdninger blant helsearbeidere (arbeid = stress) Holdninger hos NAV/arbeidsgivere (ressurskrevende) Fragmentert oppfølging Sykdomsfaktorer (indre) Negative symptomer Angst og depressive symptomer Kognitive vansker (hukommelse og konsentrasjon)

6 Jobbmestrende Oppfølging Utviklingsprosjekt som tester ut mer organiserte modeller for samhandling mellom NAV & Helse (ytre system) Forskningsprosjekt som skal undersøke effekten av å kombinere arbeidsrehabiliteringen med metoder fra behandlingsapparatet (kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi) (indre individ) et mer integrert og fleksibelt tilbud som samtidig forsøker å hjelpe den enkelte deltager til å mestre spesifikke vansker knyttet til sykdommen som hindrer de fra i å være i jobb

7 Design En gruppe får arbeidsrehabilitering + kognitiv atferdsterapi (teknikker fra) (Oslo, Oppland, Nord Trøndelag) En gruppe får arbeidsrehabilitering + kognitiv trening (Buskerud, Telemark, Vest-Agder) Anonymisert sammenligningsgruppe fra NORMENT, TOP prosjektet Gruppe N Kjønn Gj.snittsalder (min-max) JMO % menn 32.8 år (20-59) TOP % menn 34.9 år (20-59)

8 Utredning ved inntak, etter ca 10 mnd og ved 2 års follow-up Kliniske mål: Diagnose: MINI Plus Symptomer: SCI-PANSS, CDSS, AES Rusmisbruk: AUDIT, DUDIT Nevropsykologiske mål: Wechslers Abbreviated Scale of Intelligence (WASI) MATRICS Cognitive Consensus Battery (MCCB) D-KEFS Funksjonsmål: Global Assessement of Functioning (GAF) Sosial Functioning Scale (SFS) Work Behaviour Inventory (WBI) Vocational Cognitive Rating Scale (VCRS) Rosenbergs Self Eteem Scale (RSES)

9 Intervensjonsarm kognitiv atferdsterapi Nord-Trøndelag, Oppland, Oslo Kognitiv atferdsterapi er veldokumentert samtaleterapiform der man fokuserer forholdet mellom tanker, følelser og atferd som har vist seg å ha god effekt på psykosesymptomer Ca 6 mnd med teknikker fra kognitiv atferdsterapi (2 x pr uke, ca 40 timer) Utgangspunkt i arbeidsrelaterte utfordringer Problemløsningsteknikker, ABC-Modellen, Hjemmelekse Fokus på utprøving av teknikkene i arbeidssituasjonen Målsetning redusere subjektive plager og symptomenes alvorlighetsgrad og derved bedre arbeidsfunksjonen

10 Intervensjonsarm kognitiv trening Buskerud, Telemark, Vest-Agder Rasjonale: Kognitive vansker er et kjernetrekk ved schizofreni (også fremtredende ved en rekke andre psykiske lidelser) Mange har kognitive vansker på et eller flere områder Kognitive vansker relativt stabile over tid og relativt uavhengig av andre symptomer (Ventura et al, 2010) Kognitive vansker har en vesentlig påvirkning på personens evne til å fungere i samfunnet (løse dagligdagse problemer, håndtere økonomi, arbeid, skole, sosiale relasjoner) (Green et al., 2004) Viktig hinder ifht å nyttiggjøre seg rehabiliteringstiltak (Wykes et al., 1999) Kognitiv trening innebærer at man gjennom øvelse, repetisjon og strategilæring prøver å trene opp kognitive prosesser som hukommelse, konsentrasjon og problemløsningsevne. Ofte databasert. Bygger på prinsipper om hjernens plastisitet (evne til endring som følge av erfaring). Vist god effekt når det integreres med annen rehabilitering (Wykes et al., 2011)

11 Intervensjonsarm kognitiv trening Buskerud, Telemark, Vest-Agder Ca 6 mnd med kognitiv trening (2 x pr uke, ca 40 timer) Jobbe med dataoppgaver med fokus på opptrening av hukommelse, konsentrasjon, oppmerksomhet og problemløsningsevne. Felles pensum men individuelt tilrettelagt Psykoedukasjon om kognitive vansker Fokus på tilrettelegging ifht kognitive vansker i arbeidssituasjonen Fokus på overføring av det man lært i trening i arbeidssituasjonen der vanskene kommer til syne Målsetning redusere kognitive vansker, lære strategier for å omgå vanskene og derved bedre arbeidsfunksjonen

12 Organisering Bindeledd til behandlere Veiledning av arbeidskonsulenter Undervisning Prosjektleder Helse Prosjektleder NAV Veiledning og avklaring ifht ytelser Bindeledd til saksbehandlere Arbeids Arbeidsgiver konsulent Intern/ekstern Deltakerens kontaktperson Finne arbeidsplass Intervensjon Tilrettelegge arbeidsoppgaver ut fra behov

13 319 Henvisninger 61 avslo 34 oppfylte ikke inklusjonskriteriene 224 Psykologutredet 41 ekskluderte 9 kom ikke til DPS utredning 174 Inkluderte 25 startet ikke opp i arbeid/ intervensjon 149 startet arbeid & intervensjon

14 Diagnosefordeling Diagnose Frekvens Prosent Schizofreni Schizoaffektiv lidelse Psykotisk lidelse NOS Vrangforestillingslidelse 6 4 Total

15 Demografiske og kliniske karakteristika ved JMO gruppen Kjønn, menn (%) 69 Alder (mean, SD) 32.8 (7.9) Utdannelse (mean, SD) 11.8 (2.4) IQ (mean, SD) (13.9) Tidligere vært i arbeid (%) Etnisitet, europeisk (%) 88.6 Enslig (%) 79.9

16 Resultater arbeidsaktivitet Arbeidsaktivitet: deltakere i JMO (n=149) og TOP (n=341) som arbeidet ved T1 og T2 T1 T2 JMO 13 % 76 % TOP 16 % 18 %

17 Andel deltakere i arbeid fordelt på arbeidsforhold ved inklusjon (T1) og etter 10 måneder (T2) N=149 Arbeidsforhold T1 % T2 % Ordinært arbeid 2,0 % 8,7 Tiltak ordinær bedrift 4,0 % 36,2 % Tiltak skjermet arbeid 6,7 % 31,5 %. Totalt i arbeid 12,7 % 76,4 %

18 Symptomer Mens det har vært vanlig å anta at personer med psykoselidelser er for sårbare til å arbeide, viser de foreløpige analysene at symptombelastningen holdt seg relativt stabil og ble noe redusert hos de fleste av deltakerne som gjennomførte hele eller deler av intervensjonen. SCI-PANSS Gj.snitt (SD) t-verdi (p-verdi) PANSS-total T (14.4) T (16.3) 2.8 (p <.01)

19 Tilbakemeldinger Det er fint å oppleve at jeg mestrer en jobb jeg kan leve av og at jeg igjen bidrar i samfunnet Selvtilliten vokser og jeg tenker at dersom jeg klarer dette, ja da klarer jeg alt Det beste med jobben er å møte andre og ha noen å prate med i pausene. Jeg har fått en veldig god kamerat også. I fjor reiste vi på ferie sammen For meg fungerer det bra å starte dagen med kognitiv trening. Det skjerper hjernen og det føles som om jeg får gjort mer akkurat de dagene Det å bli inkludert i prosjektet har for flere av våre pasienter styrket håpet og troen på at man er velkommen tilbake til samfunnet etter en psykose. Samarbeidet med dere har også gjort meg som behandler mer optimistisk mht rehabilitering av disse ofte hardt rammede relativt unge pasientene

20 Samarbeidspartnere På vegne av den nasjonale prosjektgruppen ønsker jeg å takke deltagerne i prosjektet, våre samarbeidspartnere i NAV og Helsedirektoratet og NORMENT. En stor takk også til alle de involverte parter i Telemark, Buskerud, Vest-Agder, Nord Trøndelag, Oppland og Oslo. Nasjonal prosjektgruppe: Erik Falkum: faglig ansvarlig nasjonalt Torill Ueland: faglig ansvarlig for kognitiv trening Hilde Kristin Weng og Yngvil Starheim: nasjonal prosjektleder NAV Stig Evensen: nasjonal prosjektleder Helse June Ullevoldsæter Lystad: stipendiat Helen Bull: stipendiat

21