Jobbmestrende Oppfølging

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Jobbmestrende Oppfølging"

Transkript

1 Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser (JMO) Implementering og gjennomføring Date Created

2 Skrevet av Navn Stig Evensen Torill Ueland June Ullevoldsæter Lystad Helen Bull Hilde Kristin Weng Erik Falkum Tittel Prosjektleder, OUS Seniorforsker, OUS, faglig ansvarlig for kognitiv trening Doktorgradsstipendiat, OUS Doktorgradsstipendiat, OUS Prosjektleder Arbeids- og velferdsdirektoratet Professor, faglig ansvarlig Versjoner og oppdateringer Dato Navn Endringer Kontaktinformasjon Spørsmål vedrørende manualens innhold eller undervisning, implementering og gjennomføring av tiltaket kan rettes til: Stig Evensen: tlf Erik Falkum: tlf Torill Ueland: tlf Hilde Kristin Weng: tlf

3 Forord Det har de senere årene vært et økende fokus på den helsebringende effekten arbeid kan ha for personer med psykiske helseproblemer. De mange arbeidsmarkedstiltakene har vist seg å ha relativt dårlig effekt for personer med nedsatt arbeidsevne generelt, og for personer med alvorlige psykiske lidelser spesielt. Internasjonalt har det vært gjort en rekke forsøk med individuelt tilpasset arbeid i ordinære bedrifter (Individual Placement and Support) som har vist en klart bedre effekt enn tradisjonell arbeidstrening i skjermede virksomheter. Et viktig element i Individual Placement and Support (IPS) har vært å integrere arbeid i behandlingen, og arbeidsrehabiliteringen har således vært initiert av de psykiatriske behandlingsteamene. I Norge har det vært klare skiller mellom behandling i helsevesenet og arbeidsrehabilitering som NAV har drevet gjennom arbeidsmarkedsbedrifter. Samhandling mellom helse, NAV og arbeidsmarkedsbedriftene har ofte vært utfordrende på grunn av forskjellige kulturer, målsetninger og rammebetingelser. Forsknings- og utviklingsprosjektet Jobbmestrende oppfølging (JMO) ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse ( ). Prosjektets overordnede mål var at flere personer med alvorlig og langvarig psykisk lidelse skulle komme i arbeid, og å etablere gode samarbeidsmodeller og felles kunnskap om arbeidets betydning for den psykiske helsen. Jobbmestrende Oppfølging har mange paralleller til IPS, men i tillegg til å benytte ordinært arbeid legges det til rette for bruk av skjermede arbeidsplasser og andre NAV-tiltak der det viser seg å være nødvendige skritt på veien mot målet om ordinært arbeid. Jobbmestrende Oppfølging er bygget på fire grunnleggende elementer: 1. Deltakeren må ønske arbeid - 2 -

4 2. Oppfølgingen skal bygges på et gjensidig forpliktende samarbeid mellom deltaker, behandlingsapparatet, NAV og arbeidsgiver/arbeidsmarkedsbedrift 3. Oppfølgingen skal være individuelt tilrettelagt ut fra deltakerens behov 4. Deltakerne skal tilbys ukentlige møter med arbeidskonsulenter hvor det benyttes enten kognitiv trening eller elementer fra kognitiv atferdsterapi rettet mot deltakernes utfordringer i arbeidslivet. Oslo Universitetssykehus fikk i oppdrag å gjennomføre en effektevaluering av JMO i de 6 prosjektfylkene Vest-Agder, Telemark, Buskerud, Oslo, Oppland og Nord-Trøndelag. Forskningsprosjektet hadde til hensikt å undersøke effekten av arbeidsrehabilitering kombinert med kognitiv atferdsterapeutisk metode eller kognitiv trening for personer med alvorlig psykisk lidelse (psykoselidelser). Resultatene av de første analysene i forskningsprosjektet viste at så mange som 77 % av deltakerne var i en eller annen form for arbeid ved avslutning av prosjektet. I en evaluering av prosjektet gjennomført av Sintef (2013) beskrives JMO som en god oppfølgingsmetode med klar nytte for deltakerne. Denne manualen beskriver hvordan JMO ble etablert og gjennomført. Den er utarbeidet for å være til hjelp for andre som ønsker å benytte seg av metodikken som er utarbeidet og evaluert

5 Innhold Forord... 2 Kapittel 1 - Introduksjon... 5 Bakgrunn... 5 Hva skiller Jobbmestrende Oppfølging fra andre tiltak?... 7 Mål og målgruppe... 9 Kapittel 2- Samarbeidsmodellen Rollefordeling Behandlingsapparatets rolle Helseveileders arbeidsoppgaver Samarbeid med brukerens behandler NAVs rolle Kontaktpersonens arbeidsoppgaver Valg og oppfølging av tiltaksarrangør Bruk av interne vs. eksterne arbeidsplasser Tiltaksarrangørs rolle Kapittel 3- Metode Metoder benyttet i Jobbmestrende Oppfølging Felles undervisning Veiledning Arbeidskonsulentens rolle Metode 1: Arbeidsrehabilitering med metoder fra kognitiv atferdsterapi Metode 2: Arbeidsrehabilitering med kognitiv trening Oppsummering Litteratur Vedlegg 1: Veileder for etablering av tiltaket Vedlegg 2: Metodebeskrivelse manual for kognitiv atferdsterapi i arbeidsrehabilitering Vedlegg 3:Metodebeskrivelse manual for kognitiv trening i arbeidsrehabilitering Vedlegg 4:Metodebeskrivelser, arbeidsskjema og handouts benyttet i intervensjonene Vedlegg 5: Regelverk for tiltaket Vedlegg 6: Sintefs evaluering av tiltaket

6 Kapittel 1 - Introduksjon Bakgrunn Hva du gjør sier noe om hvem du er. Å delta i arbeidslivet bidrar for de fleste til økt anerkjennelse og deltakelse i samfunnet. Opptrappingsplanen for psykisk helse understreker betydningen av arbeid og meningsfylt aktivitet som kilde til sosial identitet og selvfølelse. Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser har tradisjonelt vært utfordrende å få til både i Norge og andre land. Selv om de fleste mennesker med schizofreni ønsker å arbeide, viser internasjonale studier at det bare er % av dem som har jobb (McGurk & Mueser, 2004), mens det tilsvarende tallet fra Norge ligger mellom 4 % - 13 % (Melle et al., 2000; Helle og Gråwe, 2007; Tandberg et al., 2013). Selv med optimal behandling vil mange ha en betydelig funksjonshemning som gjør det vanskelig å konkurrere på det ordinære arbeidsmarkedet. Ved å redusere symptomtrykket og øke personens kompetanse, for eksempel gjennom kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi, kan sjansene for å få arbeid økes noe. Studier som er gjennomført de siste årene taler imidlertid for at mange trenger individuell tilpasning og vedvarende støtte for å klare en jobb på hel- eller deltid (Drake et al., 1999, Bond et al., 1995). I amerikanske studier er det vist at mens mer enn 50 % av deltakerne i såkalte Supported Employment-programmer tilpasser seg arbeidslivets krav, er det tilsvarende tallet rundt 20 % i sammenligningsgrupper. Tiltak som kombinerer kognitiv trening med Supported Employment ser ut til å ha et særlig stort potensial (Wexler & Bell 2005, McGurk & Mueser 2004). De reduserer stress gjennom tilpasning av arbeidsrammer og løpende individuell coaching, og de øker kompetanse og mestring gjennom den kognitive treningen. Det finnes mange eksempler på hvordan fordommer og mangel på åpenhet og forståelse på arbeidsplassen kan være et vesentlig hinder for vellykket arbeidsinkludering av personer med psykoser. Liksom de pårørende i den sykes familie vil ledere og arbeidskolleger i utgangspunktet lett oppfatte symptomene som uforståelige og skremmende, som uttrykk for latskap eller - 5 -

7 fiendtlighet, og også reagere negativt og korrigerende, med de samme ugunstige konsekvensene. Dette fikk oss i 2005 å begynne å undersøke om den psykoedukative metoden kunne anvendes i arbeidsrehabilitering av personer med alvorlig psykisk lidelse. Den psykoedukative metoden innebærer å øke forståelsen for vanlige symptomer og vansker som er forbundet med psykoselidelser gjennom undervisning. Denne undersøkelsen resulterte i et pilotprosjekt i tre arbeidsmarkedsbedrifter i Oslo. Pilotstudien utviklet et undervisningsopplegg for alle ansatte i NAV og i tiltaksbedriftene. Temaer var symptomer, forløp, behandlingsmetoder, rehabilitering, forebygging og prognose ved schizofreni. Det ble lagt særlig vekt på undervisning om den psykoedukative metoden. Lenger ut i prosjektet ble det også undervist om andre kliniske emner. Helsepersonell veiledet dertil arbeidskonsulentene i de tre bedriftene ukentlig. Fokus var konkrete kommunikative og atferdsmessige problemer som oppstod underveis i arbeidsrehabiliteringen, og den enkelte brukeren spilte selv en sentral rolle i forsøk på å løse problemene. Pilotprosjektet etablerte et samarbeid mellom klinikere og arbeidskonsulenter som skilte seg vesentlig fra den vanlige samhandlingen mellom disse aktørene. I tillegg til den ukentlige kontakten var veileder lett tilgjengelig på telefon for ad hoc rådgivning dersom det oppstod problemer. Samarbeidet ble bygd opp over tid mellom likeverdige parter, det var langt tettere organisert og resulterte etter hvert i et felles kunnskapsgrunnlag som synes å være en forutsetning for vellykket samhandling i arbeidsrehabiliteringen. En ganske omfattende kunnskaps- og metodeoverføring mellom NAV, tiltaksbedrifter, og behandlingsapparat fant sted i pilotprosjektet. Pilotprosjektets mål var å undersøke om bruk av den psykoedukative metoden i arbeidsrehabilitering kunne gi personer med alvorlige psykiske lidelser større mulighet til å komme i jobb. Samtidig søkte prosjektet å utvikle gode samarbeidsmodeller mellom helse- og velferdsetatene som kunne fremme arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse. Pilotprosjektet ble avsluttet ved utgangen av Følgeevalueringer viste at den psykoedukative metoden og de øvrige stressreduserende og mestringsfremmende kognitive teknikkene lot seg tilpasse til arbeidsrehabiliteringskonteksten og at det organiserte samarbeidet mellom klinikere og personell ved tiltaksbedriftene trolig har stort potensial. Deltakerne var - 6 -

8 gjennomgående meget stabile i arbeidet, og uttalte seg svært positivt om erfaringen. Engasjementet i pilotprosjektet vokste etter hvert både i NAV-systemet og i helsevesenet, og dette førte til beslutningen om å undersøke de anvendte metodene i et forskningsprosjekt. Jobbmestrende oppfølging (JMO) ble resultatet. Det startet opp som et FoUprosjekt/fagutviklingsprogram under Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse ( ) i regi av Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet i fellesskap. JMO bygger på den samme samarbeidsmodellen mellom NAV, tiltaksbedrifter og behandlingsapparatet som i pilotprosjektet, men samarbeidet ble mer formalisert gjennom samarbeidsavtaler og regelmessige samarbeidsmøter på flere nivåer i organisasjonene. I tillegg ble metodene utvidet til å omfatte flere elementer fra kognitiv atferdsterapi samt kognitiv trening. Arbeidskonsulentene fikk grunnleggende opplæring og regelmessig veiledning i bruk av metodene for målgruppen. I prosjektperioden ble det lagt opp til at deltakerne skulle få ca. seks måneder oppfølging med enten kognitiv trening eller kognitiv atferdsterapi to ganger pr uke samtidig med arbeidsrehabiliteringen. Resultatene viste at når deltakerne avsluttet deltakelsen i prosjektet var 77 % i en eller annen form for arbeid. 9 % var i ordinært arbeid mens 37 % var i arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser og 31 % i skjermede bedrifter. Prosjektet videreføres og evalueres under Oppfølgingsplanen for arbeid og psykisk helse ( ). Hva skiller JMO fra andre tiltak? I Norge har det tradisjonelt vært klare skiller mellom helse- og velferdsetatenes arbeidsoppgaver. Helsevesenet har hatt ansvar for behandling, NAV har hatt ansvar for arbeidsrehabilitering og penger til livsopphold for brukere, og arbeidsmarkedsbedrifter har drevet arbeidsavklaring og arbeidsrehabilitering på oppdrag fra NAV. Selv om NAV har en lang rekke tiltak i sin portefølje for å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne ut i arbeidslivet, har det i praksis vist seg at det ofte er uklart hvilken metodikk som benyttes i forskjellige arbeidsmarkedstiltak. Denne relativt fragmenterte strukturen fungerer som en av flere barrierer som gjør det vanskelig for personer med alvorlige psykiske lidelser å komme seg ut i arbeid. Spesielt har - 7 -

9 kommunikasjon og kunnskapsoverføring mellom etatene ofte bydd på problemer. Dette har rot i forskjellige rammebetingelser, forskjellige regelverk og krav til videreformidling av brukere eller pasienter fra et ledd til et annet. Ofte medfører dette manglende kontinuitet i oppfølgingen ved at brukerne stadig må forholde seg til nye personer etter hvert som de forflytter seg fra et behandlingsnivå eller et arbeidsmarkedstiltak til det neste. I USA har det over de siste 20 årene blitt utviklet en modell for arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser som drives direkte fra de psykiatriske behandlingsteamene. Denne modellen, Individual Placement and Support (IPS), har som hovedelementer at brukerne skal direkte ut i ordinært lønnet arbeid og at de skal få oppfølging på arbeidsplassen av jobbspesialister som arbeider i de psykiatriske behandlingsteamene så lenge de har behov for det. Gjennom en rekke randomiserte studier har denne modellen vist betydelig bedre effekt enn tradisjonell arbeidsrehabilitering på skjermede arbeidsplasser. IPS er for tiden under utprøving i Norge, hvor modellen kalles Individuell Jobbstøtte. Jobbmestrende Oppfølging har flere likhetstrekk med Individuell Jobbstøtte, men skiller seg også ut på noen sentrale områder. Jobbmestrende Oppfølging innebærer et forpliktende og koordinert samarbeid mellom brukernes behandler, Nav og arbeidskonsulentene som følger opp brukerne. En viktig del av dette samarbeidet består i kompetanseoverføring mellom de forskjellige aktørene. Det er for eksempel vanlig at brukernes symptomer kan tilta noe når de begynner å arbeide. Det er da av stor betydning at arbeidskonsulenten kan gjenkjenne dette og samarbeide med brukerens behandler for å håndtere symptomene på best mulig måte. Det vil i slike tilfeller også være viktig at arbeidsgiver/kolleger har fått kunnskap om brukerens vansker slik at de kan forstå og legge til rette for at brukeren skal kunne fortsette å arbeide. En slik situasjon kan også kreve at NAV legger til rette for større fleksibilitet i bruk av tiltaksmidler. Det er derfor vesentlig at brukerens NAV-veileder er orientert om disse behovene. Jobbmestrende Oppfølging har, i likhet med Individuell Jobbstøtte, ordinært lønnet arbeid som mål. Det viser seg likevel at det for flere personer med alvorlige psykiske lidelser ikke er realistisk å gå rett ut i ordinært arbeid etter lange perioder utenfor arbeidslivet. JMO skiller seg fra IPS ved at det er lagt opp til - 8 -

10 større fleksibilitet i forhold til å kunne benyttes arbeidspraksis i skjermede og ordinære bedrifter ved behov. Et tredje område hvor Jobbmestrende oppfølging skiller seg fra Individuell Jobbstøtte og andre arbeidsmarkedstiltak, er bruken av metodikk fra behandlingsapparatet som er tilpasset arbeidsrehabiliteringskonteksten. I JMO er kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi brukt for å hjelpe brukerne til å mestre sine symptomer og kognitive vansker i arbeidssammenhengen. Det har vist seg at selv om Individuell Jobbstøtte er effektivt når det gjelder å hjelpe personer ut i arbeidslivet er det mange som faller ut igjen når støtten fra jobbspesialistene opphører. Målet med å benytte kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi er at brukerne skal være bedre rustet til å opprettholde tilknytningen til arbeidslivet over lengre tid gjennom økt mestring av egen lidelse. Mål og målgruppe Den overordnede målsettingen med JMO er å bidra til at mennesker med psykoselidelse kommer i arbeid og beholder tilknytningen til arbeidslivet. For å oppnå det overordnede målet må følgende delmål oppnås: - Bidra til integrering av arbeid som en del av utredning og behandling - Bidra til nødvendig samarbeid mellom relevante aktører - Å fremme utvikling og spredning av metoder og samarbeidsmodeller, både i statlige og kommunale tjenester, basert på praktisk erfaring og forskningsresultater. Under FoU prosjektet var målgruppen til JMO definert som personer med psykoselidelser i schizofrenispekteret. I henhold til regelverket for JMO (Regelverk for tilskuddsordning, kapittel 0764, post 72, Helsedirektoratet, 2014) skal personer med psykoselidelse innen schizofrenispekteret prioriteres, men tilbudet kan utvides til andre personer med alvorlige psykiske lidelser så lenge det ikke går på bekostning hovedmålgruppen

11 Det må presiseres at JMO-modellen er utviklet for og prøvd ut på personer med psykoselidelser. Det er god grunn til å anta at den samme metoden vil kunne være nyttig også for andre målgrupper, men for å tilpasse metodikken best mulig må spesialister på disse målgruppene delta i utprøvingen

12 Kapittel 2 Samarbeidsmodellen Personer med alvorlige psykiske lidelser møter ofte barrierer mot deltakelse i arbeidslivet i form av negative holdninger, kompliserte og byråkratiske systemer, manglende samarbeid og ulike prioriteringer mellom etater som skal bistå dem. I JMO ble det etablert et koordinert og forpliktende samarbeid som bidrar til å bygge ned disse eksterne barrierene. JMO er i hovedsak rettet mot personer med behov for sammensatte og koordinerte tjenester, slik at samtidig innsats og samarbeid mot et felles mål på tvers av etater og organisasjoner er nødvendig. Det er viktig at samarbeidet formaliseres gjennom forpliktende avtaler på tilstrekkelig høyt nivå både i NAV og behandlingsapparatet. Samtidig er det avgjørende at den praktiske utførelsen av oppfølgingen legges til tiltaksarrangører som ønsker og er motivert for å arbeide med målgruppen og etter metodikken. Målet med samarbeidsmodellen i JMO er å etablere et kollegialt samarbeid på tvers av etater hvor alle parter bidrar til å øke hverandres kompetanse gjennom et samarbeid preget av gjensidig respekt. Samarbeidsmodellen i JMO forutsetter at samarbeidspartnerne erkjenner at arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser ikke kan lykkes uten produktiv samhandling. Det ble under prosjektperioden utviklet et felles kunnskapsgrunnlag og et felles språk som ga samhandlingen et helt nytt utgangspunkt. Dette organiserte samarbeidet har vært et helt sentralt element i JMO. Utviklingen av samarbeidet er videre beskrevet i en kvalitativ undersøkelse gjennomført av Sintef i 2013 (vedlegg 6). Det fremgår av denne undersøkelsen at samarbeidet trolig må vedlikeholdes og videreutvikles for at tiltaket skal lykkes. Etter forskningsprosjektets avslutning har de lokale prosjektgruppene utviklet sine prosjekter ut fra lokale rammer. Dette har medført forskjellige måter å organisere tiltaket på, men den grunnleggende samhandlingsstrukturen er fortsatt sentral i alle de lokale prosjektene

13 Rollefordeling For å etablere et effektivt samarbeid er det viktig at partene kjenner til hverandres arbeidsområder og hva de kan forvente av hverandre. Denne kunnskapen skapes gjennom felles undervisning og kunnskapsoverføring mellom partene. Samarbeidsmodellen i JMO (figur 1) legger opp til klare ansvarsområder. Bindeledd til behandlere Veiledning av arbeidskonsulenter og arbeidsgivere Undervisning Veileder Helse Koordinator NAV Veiledning og avklaring ifht ytelser Bindeledd til NAV - veiledere Deltakers og arbeidsgivers kontaktperson Finne arbeidsplass Kognitiv trening/cbt Arbeids konsulent Arbeidsgiver Tilrettelegge arbeidsoppgaver ut fra behov Figur 1. Rollefordeling i Jobbmestrende Oppfølging Behandlingsapparatets rolle Helseveileders arbeidsoppgaver Ta imot og vurdere henvisninger til JMO (i samråd med NAV-veileder) Gjennomføre informasjonssamtaler for henviste brukere Kartlegge risikofaktorer knyttet til henviste brukere Prioritere brukere for inntak

14 Undervisning for samarbeidspartnere Veiledning av arbeidskonsulenter I Jobbmestrende oppfølging har veileder fra helsevesenet en sentral rolle. I FoU prosjektet var denne stillingen lagt til et distriktspsykiatrisk senter (DPS), men i tråd med regelverket for tiltaket kan den også tillegges primærhelsetjenesten. Denne rollen innebærer å ta imot og vurdere henvisninger til tiltaket. Veileder må vurdere om innsøkte brukere faller inn under målgruppen og om de eventuelt skal prioriteres foran andre. Veilederen skal informere brukere om oppfølgingen de vil få i tiltaket og kartlegge eventuelle risikofaktorer. I FoU prosjektet ble personer ekskludert dersom det ble avdekket alvorlig rusmisbruk, alvorlig voldsrisiko og alvorlig selvmordsrisiko da det ble vurdert at slike faktorer ville være vanskelige å håndtere på en arbeidsplass. Helseveilederen har en sentral rolle i forhold til undervisning om arbeid og psykisk helse for samarbeidspartnere både i egen og andre organisasjoner. Det er avgjørende at den som innehar denne rollen er pådriver for å integrere fokus på arbeid og utdanning i behandlingen av personer med alvorlige psykiske lidelser. Samtidig skal helseveilederen sørge for undervisning om psykisk helse til brukere, arbeidskonsulenter, NAV-ansatte, arbeidsgivere og kolleger når brukeren samtykker til dette. Helseveilederen skal videre gjennomføre regelmessig strukturert veiledning med arbeidskonsulenter i tiltaket og i tillegg være tilgjengelig for ad hoc problemstillinger som oppstår underveis. Samarbeid med pasientens behandler I FoU prosjektet var det en forutsetning at brukernes behandlere i primær- eller spesialisthelsetjenesten var involvert i oppfølgingen. Det er av stor betydning at behandlere og arbeidskonsulenter har løpende kontakt for å avklare oppfølging dersom det skjer endringer hos brukerne. Mange opplever en midlertidig forverring av symptomer den første tiden de er i arbeid, og andre kan ha vansker med å stå opp om morgenen på grunn av medisiner de bruker. I slike tilfeller må arbeidskonsulenter og behandlere ha en tett dialog for å kunne tilrettelegge

15 oppfølgingen best mulig. Det er viktig at man finner en balanse mellom å utfordre brukernes ressurser samtidig som det tas hensyn til deres sårbarhet. NAVs rolle Kontaktpersonens arbeidsoppgaver Bindeledd mellom helseveileder, bruker og NAV-veileder Veiledning og undervisning for samarbeidspartnere NAV har ansvaret for å bistå personer med nedsatt arbeidsevne med hjelp til å komme ut i arbeid. I tillegg sørger NAV for at de som står uten arbeid har penger til livsopphold gjennom forskjellige ytelser. JMO er et arbeidsmarkedstiltak som inngår i NAVs portefølje av mulige tiltak for å hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne ut i arbeid. JMO er også det første tiltaket som er tilpasset personer med alvorlige psykiske lidelser og et av to tiltak det er gjennomført effektforskning på. For at samarbeidsmodellen i JMO skal fungere er det vesentlig at det er en sentral kontaktperson i NAV som samarbeider tett med helseveilederen. Denne rollen er som hovedregel mindre involvert i den daglige driften enn helseveilederen, men har en svært viktig funksjon som bindeledd til brukernes NAV-veiledere og for å kunne veilede brukere og samarbeidspartnere i forhold til muligheter og begrensninger i NAVs portefølje av tiltak og ytelser. I FoU prosjektet fungerte denne kontaktpersonen ofte som en døråpner for samarbeidspartnere og brukere. I FoU prosjektet ble denne rollen som hovedregel tillagt NAVs fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse. I ettertid har funksjonen flere steder blitt tillagt «Tiltaksansvarlige» eller tidligere veilednings- og oppfølgingsloser. Under FoU prosjektet ble tiltakene Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) og Arbeid med bistand (AB) benyttet. I praksis hadde type tiltaksmidler lite å si for driften da alle deltakere fikk oppfølging ut fra JMO metodikk med ordinært arbeid som hovedmål

16 Etter hvert som tiltaket har utviklet seg er det blitt vanlig å kombinere JMO med annen type oppfølging i regi av NAV eller tiltaksarrangør. Valg og oppfølging av tiltaksarrangør På grunn av kapasitetsbegrensninger benytter NAV i de fleste tilfeller tiltaksarrangører for å gjennomføre arbeidsmarkedstiltak. I FoU prosjektet ble JMO lagt til arbeidsmarkedsbedrifter og tiltaksplasser ble øremerket til JMO. Erfaringene viser tydelig at arbeidsmarkedsbedriftenes motivasjon for å arbeide med målgruppen og tilegne seg nødvendig kunnskap og ferdigheter er avgjørende for at tiltaket skal være vellykket. I oppfølgingen av tiltaksarrangørene har det også vært viktig med et tett samarbeid mellom helseveilederen og kontaktpersonen i NAV. Dersom det oppstår uenigheter i driften av tiltaket kan arbeidskonsulenter lett havne i en lojalitetskonflikt mellom ledelsen i arbeidsmarkedsbedriften på den ene siden og helseveilederen i JMO på den andre siden. Dersom slike uenigheter oppstår må dette løftes til rette vedkommende i NAV, som i neste omgang kan ta det opp med ledelsen ved arbeidsmarkedsbedriften. I de fleste prosjektgruppene som deltok i FoU prosjektet har man valgt å holde på en organisering som ligger tett opp til den opprinnelige, mens man i to av gruppene har gjort endringer i sine valg av tiltaksarrangører: I Nord-Trøndelag ble de opprinnelige avtalene med to arbeidsmarkedsbedrifter avsluttet og tiltaket ble lagt ut på anbud. I denne prosessen samarbeidet NAV og behandlingsapparatet om både utarbeidelse av kravspesifikasjon, utlysningstekst og utvelgelse av ny tiltaksleverandør. Vesentlige endringer fra det opprinnelige oppsettet i JMO var at det ble stilt krav om at den nye leverandøren skulle betjene brukere fra hele fylket ut fra JMO metodikk, og JMO blir hovedsakelig knyttet til oppfølgingsmidler istedenfor AB og APS plasser. Selv om NAV er ansvarlig for tiltaksmidlene har den praktiske forvaltningen av midlene som er knyttet til JMO blitt tillagt fem helseveiledere som vurderer inntak og følger opp tiltaket og tiltaksarrangøren

17 I Vest-Agder ble den opprinnelige avtalen med arbeidsmarkedsbedriften også avsluttet. Her ansatte DPSet arbeidskonsulenter og fikk status som tiltaksarrangør. Også her forvaltes tiltaket av helseveileder ved DPS. Bruk av interne vs. eksterne arbeidsplasser I startfasen av JMO ble det i stor grad lagt til rette for at deltakerne i prosjektet skulle følge en tradisjonell arbeidsrehabiliteringsmodell med oppstart på skjermede arbeidsplasser og etter en periode ta steget ut i ordinære bedrifter. I tråd med ny kunnskap, erfaringer som ble gjort underveis og ikke minst deltakernes egne ønsker dreide fokus seg raskt mot å hjelpe deltakerne raskt ut i arbeid i ordinære bedrifter. Å hjelpe brukerne ut i ordinært arbeid raskest mulig har mange fordeler: De fleste har ordinært arbeid som mål og er ikke motivert for skjermet arbeid. Skjermet arbeid har ofte en konserverende effekt som gjør det mer skremmende å søke ordinært arbeid. Brukere som kommer tidlig ut i ordinært arbeid holder på jobben lengre enn om man er i skjermede arbeidsplasser. I internasjonal litteratur som omhandler IPS/Individuell jobbstøtte fremheves fokuset på ordinært arbeid som sentralt for at tiltaket skal være vellykket. Selv om erfaringene fra JMO samsvarer med dette er det også viktig å påpeke at i målgruppen med alvorlige psykiske lidelser vil det være en andel som likevel ikke vil greie å oppfylle kravene det ordinære arbeidslivet stiller. Mange har vært utenfor arbeidslivet i en årrekke og trenger så store tilpasninger med hensyn til arbeidstider og oppgaver at dette ikke vil la seg gjøre på en ordinær arbeidsplass. Mange vil trenge en lengre periode med målrettet arbeid med egne problemområder før det er hensiktsmessig for dem å prøve seg i ordinært arbeid. Det er derfor være viktig at man i et JMO tiltak også har tilgang til noen skjermede arbeidsplasser slik at de

18 som ikke mestrer kravene på ordinære arbeidsplasser også får et tilbud. Et viktig prinsipp i JMO er at arbeidsrehabiliteringen skal være individuelt tilpasset og at arbeid innenfor rammer brukeren kan mestre er helsebringende selv om det ikke resulterer i ordinært lønnet arbeid. Tiltaksarrangørs rolle Det er viktig at tiltaksarrangørene forplikter seg til å følge JMO metodikken og at de er motivert og kompetente til å arbeide med personer med alvorlige psykiske lidelser. Det bør legges til rette for at arbeidskonsulentene utelukkende arbeider med brukere fra JMO, slik at de spesialiserer seg på området. Arbeidskonsulentene har den tette og løpende kontakten med både bruker, arbeidsgivere, behandlere og NAV veiledere. Den sentrale og relativt krevende rollen arbeidskonsulentene har i JMO krever at personlige egenskaper tillegges stor vekt når de ansettes. Evne til å skape allianse med både brukere og arbeidsgivere er en sentral egenskap. Videre må arbeidskonsulentene inneha eller tilegne seg kunnskap om alvorlige psykiske lidelser og metodene som blir brukt i JMO

19 Kapittel 3 - Metode Metoder benyttet i Jobbmestrende oppfølging Som omtalt i kapittel 2 møter personer med alvorlige psykiske lidelser ofte eksterne og systembaserte barrierer mot å delta i arbeidslivet. I tillegg er det en del indre sykdomsrelaterte faktorer som kan virke som barrierer hos denne brukergruppen. Disse omfatter symptomer og sosiale vansker som følge av lidelsen, manglende utdanning og arbeidserfaring, og kognitive vansker. Disse interne barrierene kan både gjøre det vanskelig å komme ut i arbeid og å holde på en jobb. For å bygge ned de eksterne barrierene ga JMO undervisning og veiledning til arbeidskonsulenter og ansatte i NAV. I tillegg ble det tatt i bruk to metoder fra behandlingsapparatet: CBT-orienterte samtaler og kognitiv trening. I FoU prosjektet fikk en gruppe CBT-orienterte samtaler mens en annen gruppe fikk kognitiv trening. Veiledningen og en del av undervisningen var identisk i begge gruppene. Nedenfor omtaler vi først felleselementene. Felles undervisning I FoU prosjektet deltok arbeidskonsulentene ved arbeidsmarkedsbedriftene og NAV-ansatte med tilknytning til prosjektet i felles undervisning som omhandlet symptomer, forløp, behandlingsmetoder, rehabilitering, forebygging og prognose ved alvorlige psykiske lidelser. Denne undervisningen varte i 8 timer, og ble også tilbudt arbeidskonsulenter i deltakerbedriftene som ikke var primære aktører i JMO. Veiledning Arbeidskonsulentene i FoU prosjektet ble gjennom hele prosjektperioden veiledet ukentlig av helseveileder, som forøvrig også var lett tilgjengelig for konsultasjoner på telefon mellom veiledningsmøtene. Fokus for veiledningen var konkrete kognitive, kommunikasjons- og atferdsmessige problemer som oppstod underveis i arbeidsrehabiliteringen

20 Arbeidskonsulentenes rolle Det er arbeidskonsulentene som har den daglige kontakten med deltakerne i JMO. I FoU prosjektet hadde hver arbeidskonsulent ansvar for oppfølgingen av fem deltakere, noe som tillot tett oppfølging. Etter avslutning av FoU prosjektet har de fleste prosjektgruppene utvidet antall brukere pr arbeidskonsulent, og tilbakemeldinger tyder på at det er mulig å tilby god oppfølging i henhold til JMO metodikken for 8 10 brukere. Arbeidskonsulentene samarbeider med brukerne og deres behandlere, NAV-kontakter, arbeidsgivere og eventuelle andre for å hjelpe brukerne til å komme ut i egnet arbeid. Dette innebærer et stort nettverksarbeid, kartlegging av brukernes ressurser og utfordringer samt at arbeidssituasjonen tilpasses for å imøtekomme disse ressursene og utfordringene. I tillegg anvender arbeidskonsulenter i JMO de spesifikke metodene som benyttes i tiltaket; Kognitiv atferdsterapi (CBT) og kognitiv trening. I FoU prosjektet benyttet tre av prosjektgruppene CBT mens de resterende tre benyttet kognitiv trening. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de to metodene. Ytterlige beskrivelse finnes i vedlegg 2 og 3. Metode 1: Arbeidsrehabilitering med metoder fra kognitiv atferdsterapi (CBT) Arbeidskonsulentene som benyttet kognitiv atferdsterapi mottok undervisning basert på læreboken Kognitiv terapi ved schizofreni av David G. Kingdon og Douglas Turkington. Boken gir en god fremstilling av den kognitive tilnærmingen i arbeid med psykoser. Den tar opp et flertall av problemområdene som står i fokus i arbeidsrehabiliteringen, for eksempel sosial tilbaketrekning, passivitet, redsel for kontakt, deltakelse i uformell samtale, felles måltider, rusmisbruk, vrangforestillinger og tankeforstyrrelser som får konsekvenser for funksjon i arbeidet. Det ble i tillegg lagt vekt på kjerneelementer innen den psykoedukative tradisjonen. Undervisningen, som strakte seg over fem dager, ble gitt av CBT- terapeuter med lang erfaring med metoden og målgruppen

21 Både i undervisningen og den daglige gjennomføringen er det viktig å presisere at arbeidskonsulentene skal benytte CBT metoder for å hjelpe brukerne til å mestre situasjoner som oppstår i deres arbeidshverdag. Arbeidskonsulentene skal ikke fungere som terapeuter og det er viktig at denne arbeidsfordelingen avklares med brukerens behandler. Det vi kaller kognitiv atferdsterapeutisk arbeidsrehabilitering er ikke terapivirksomhet i tradisjonell forstand, men konkret anvendelse av kognitiv atferdsterapeutiske metoder i samhandlingen med deltakeren i arbeidsinkluderingskonteksten. Eksempel: En person vil ikke gå i kantinen fordi hun mener kollegene snakker nedsettende om henne når de spiser lunsj. Hun isolerer seg, føler seg utsatt, og dette skaper også usikkerhet i kollegiet. En arbeidskonsulent uten konkret kunnskap om psykoselidelser vil lett kunne føle seg hjelpeløs i forhold til problemet. Arbeidskonsulentene i JMO kunne med de nyervervede kunnskapene imidlertid undersøke holdepunktene for personens forestilling om å bli negativt omtalt gjennom såkalt sokratisk spørring og for eksempel gjøre en avtale med vedkommende om å gå sammen i kantinen noen dager etter hverandre for å undersøke om kollegene ved nabobordet faktisk snakket om henne - et såkalt atferdseksperiment. Sokratisk spørring og atferdseksperimenter er to sentrale teknikker i kognitiv atferdsterapi. Den svært konkrete tilnærmingen fungerer terapeutisk ved at personens opplevelse tas på alvor, ved at forestillingen og den resulterende atferden utfordres på en respektfull måte og ved at personen får støtte til endring gjennom dialog og praktisk samhandling med arbeidskonsulenten. I henhold til JMO metodikken har brukere ukentlige strukturerte samtaler med arbeidskonsulenten hvor det benyttes CBT metoder. I tillegg får brukeren «hjemmelekser» hvor de for eksempel oppfordres til å utforske og korrigere mer eller mindre automatiske tanker om årsaker til hendelser i arbeidet

22 Metode 2: Arbeidsrehabilitering med kognitiv trening Arbeidskonsulentene som benyttet kognitiv trening i arbeidsrehabiliteringen fikk undervisning om kognitive vansker ved psykotiske lidelser. Dette omfattet informasjon om vanskenes hyppighet, stabilitet, sammenheng med andre symptomer og konsekvenser for funksjon, med særlig vekt på arbeidskonteksten. De mottok også undervisning om grunnprinsipper ved kognitiv rehabilitering generelt og mer spesifikt om kognitiv trening. Dette omfattet blant annet opplæring i programvare som skulle brukes i treningen, opplæring i tilrettelegging av arbeid ved kognitive vansker og i terapeutiske prinsipper for øking av mestring, motivasjon og overføring av kunnskap fra treningen til arbeidssituasjonen. Undervisningen ble gitt av faglig ansvarlig for den kognitive treningen, som har lang erfaring med denne intervensjonen og med pasientgruppen. Også denne undervisningen strakte seg over fem dager. Et helhetlig kognitivt rehabiliteringsprogram omfatter blant annet å gi opplæring om kognisjon og kognitiv svikt, samt tilrettelegging av arbeid, utdanning og dagligliv på grunnlag av den enkeltes kognitive, affektive og sosiale funksjonsnivå. Innlæring av kompenserende strategier, opplæring i bruk av hjelpemidler og kognitiv trening er andre viktige elementer. Særlig kognitiv trening har de siste årene hatt stort fokus innen psykosefeltet. Det kognitive treningsprogrammet som ble benyttet i FoU prosjektet følger en manual satt sammen spesifikt for JMO. Treningsprogrammet besto av tilbakemelding basert på kognitiv utredning, oppsett av personlige mål for treningen, 2 timers undervisning om kognitive vansker og 40 timer med databasert trening (2 ganger i uken). Selve dataprogramvaren rettet seg mot opptrening av oppmerksomhet, hukommelse, problemløsningsevne og tempo. En svært viktig del av den kognitive treningen er at arbeidskonsulentene hjelper brukerne til å knytte utfordringer og læring i treningssettingen opp mot utfordringer de møter på arbeidsplassen. For å kunne gjøre dette effektivt er det vesentlig at arbeidskonsulenten kjenner godt til brukerens kognitive vansker og eventuelle utfordringer på arbeidsplassen

23 Oppsummering I denne håndboken har vi beskrevet bakgrunn og gjennomføring av FoU prosjektet Jobbmestrende Oppfølging: Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser (JMO). Håndboken beskriver et rammeverk for samarbeid mellom behandlingsapparatet og NAV for å yte koordinerte tjenester til personer med alvorlige psykiske lidelser som ønsker å komme ut i arbeidslivet. Vedleggene til denne håndboken beskriver i større detalj hvordan metodene ble gjennomført og anbefaler retningslinjer for etablering av et JMO tiltak. Våre erfaringer med JMO har overbevist oss om at denne modellen fører til et godt og effektivt samarbeidsklima mellom de involverte etatene, og at dette samarbeidet bidrar til en bedre oppfølging av personer med alvorlige psykiske lidelser. En stor andel av personene med alvorlige psykiske lidelser har i dag ikke tilgang til de personlige, sosiale og økonomiske godene som følger av å delta i arbeidslivet. I tillegg går arbeidsgivere glipp av ferdigheter og kompetanse som disse personene besitter. JMO metodikken kan bidra til å lukke gapet mellom arbeid og psykisk lidelse

24 Litteratur Arbeids-og Inkluderingsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet (2007). Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse Arbeidsdepartementet, Helse- og Omsorgsdepartementet (2013). Oppfølgingsplan for arbeid og psykisk helse df Bond G, Dietzen L, McGrew J, et al. (1995) Accelerating entry into supported employment for persons with severe psychiatric disabilities. Rehabil Pschol 40, Drake R, McHugo G, Rebout R, et al. (1999) A randomised clinical trial of supported employment for inner-city patients with severe mental disorders. Arch Gen Psychiatry 56, Helle, S., & Gråwe, R. (2007). Sysselsetting og trygd blant personer med schizofrenidiagnose. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Helsedirektoratet (2014). Regelverk for tilskuddsordning, kapittel 0764, post

25 Melle, I., Friis, S., Hauff, E., & Vaglum, P. (2000). Social functioning of Patients With Schizophrenia in High-Income Welfare Societies. Psychiatric Services, 51, 2, McGurk, S.R., Mueser, K.T. (2004) Cognitive functioning, symptoms, and work in supported employment: a review and heuristic model. Schizophrenia Research, 70, 2-3, Steihaug Sissel, Lippestad Jan Wilhelm, Brattlid Ingunn (2013). Evaluering av Jobbmestrende oppfølging: Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser. (SINTEF rapport) Tandberg, M., Sundet, K., Andreassen, O.A.A., Melle, I., Ueland, T. (2013). Occupational functioning, symptoms and neurocognition in patients with psychotic disorders: investigating subgroups based on social security status. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology. ISSN doi: /s Wexler, B.E., Bell, M. (2005). Cognitive remediation and vocational rehabilitation for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 31,

26 Vedlegg 1 Jobbmestrende oppfølging Veileder for etablering av JMO tiltaket

27 Innledning Denne veilederen beskriver kort syv faser for etablering av et JMO tiltak. Fasene oppsummerer noen vesentlige elementer som bør være på plass for at tiltaket skal lykkes. Omfanget av forarbeid som må gjøres avhenger av hvilken kunnskap og hvilket engasjement vedrørende arbeid og psykisk helse som eksisterer i den enkelte organisasjon samt deres samarbeidspartnere. Våre erfaringer er at en solid forankring og støtte hos ledelse både i behandlingsapparatet og i NAV er av stor betydning for om tiltaket vil lykkes eller ikke, og arbeidet bør derfor starte der. Fase 1 Forankre JMO i egen organisasjon JMO er basert på tett og koordinert samarbeid med samarbeidspartnere både innenfor og utenfor egen organisasjon. Det er vesentlig at tiltaket er forankret både i ledelsen og blant kolleger, og ikke utelukkende er basert på enkeltpersoner. Det er viktig at lederne i de forskjellige enhetene/organisasjonene vet hva JMO innebærer og at de er aktive pådrivere for å etablere og drive tiltaket. Dette øker sjansene for at medarbeidere støtter opp om og integrerer tiltaket i den ordinære driften. I et psykiatrisk behandlingsteam er man avhengig av at behandlere forstår arbeidets betydning for sine pasienter og at de forplikter seg til et samarbeid hvor arbeid er et mål for behandlingen. I NAV er det vesentlig at veiledere er kjent med tiltaket og målgruppen, og at ledere forplikter seg til å bruke midler på målgruppen samt inngå forpliktende samarbeidsavtaler. I tiltaksbedrifter må ledelsen bruke dedikerte ansatte som kan arbeide tett med brukerne. Erfaringer tilsier at arbeidskonsulenter ikke bør ha andre arbeidsoppgaver enn å følge opp brukere i JMO, og at det bør settes av tid til å drive intervensjonene (kognitiv trening og kognitiv atferdsterapi) samt oppfølging av brukere og arbeidsgivere

28 Fase 2 Samarbeidsavtale Jobbmestrende Oppfølging Når JMO er forankret i egen organisasjon er det viktig å forankre det videre i samarbeidsavtaler mellom behandlingsapparatet og NAV. Etableringen av disse samarbeidsavtalene bør gjøres på ledernivå. I FoU prosjektet er samarbeidsavtalene som hovedregel inngått mellom fylkesdirektører i NAV og direktør i helseforetakene. I enkelte tilfeller er avtalene inngått på lavere nivå, som for eksempel mellom NAVs tiltaksansvarlige og leder på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Disse samarbeidsavtalene sikrer at det koordinerte samarbeidet mellom Nav og helsetjenestene er forankret på systemnivå og ikke knyttes opp til enkeltpersoner, og det muliggjør at det stilles krav og forventninger i gjennomføringen av tiltaket. Fase 3 Felles undervisning og utveksling av kompetanse Et svært viktig punkt i samarbeidet er å etablere en felles forståelse for brukernes utfordringer og samarbeidspartneres rammebetingelser. Problemer oppstår ofte dersom man ikke har innsikt i hvilke arbeidsoppgaver samarbeidspartnere har. Alle som er involvert i JMO på tvers av organisasjoner bør delta på fellesundervisninger med temaer som omhandler: o Alvorlige psykiske lidelser: Kjennetegn ved lidelsene, utfordringer som kan oppstå, behandling, oppfølging o Tilgjengelige ytelser og tiltak i regi av Nav for personer med nedsatt arbeidsevne o Rammebetingelser hos samarbeidspartnere Fase 4 Opplæring/tilegne seg nødvendig kompetanse I JMO ligger hoveddelen av koordineringsansvaret hos en koordinator i behandlingsapparatet. I FoU prosjektet har denne stillingen vært lagt i spesialisthelsetjenesten. Det er nødvendig at denne personen har kunnskap om og erfaring med alvorlige psykiske lidelser og med veiledning og undervisning, siden veiledning av arbeidskonsulenter og arbeidsgivere er en viktig del av denne funksjonen

29 Koordinatoren må også ha kompetanse innen kognitiv atferdsterapi og/eller kognitiv trening for at disse intervensjonene skal kunne brukes effektivt i tiltaket. Arbeidskonsulenter som skal følge opp brukerne må ha kompetanse og kunnskap om alvorlige psykiske lidelser, arbeidsrehabilitering/supported employment, og kognitiv atferdsterapi og/eller kognitiv trening. Vi anbefaler at det opprettes avtaler med spesialister på disse områdene som kan bidra i veiledning og undervisning. I FoU prosjektet har alle deltakerne gjennomgått en nevropsykologisk utredning for å avdekke problemområder hos deltakerne. Dette har vært nyttig for tilretteleggingen av arbeidsplasser, og for å kunne målrette den kognitive treningen mot deltakernes problemer. Vi anbefaler at det opprettes et samarbeid med nevropsykolog for å ivareta dette. Fase 5 Rekruttere deltakere Jobbmestrende Oppfølging er et tiltak for personer med alvorlige psykiske lidelser, og personer med schizofrenidiagnoser skal prioriteres. Det er likevel mulig å rekruttere deltakere med andre alvorlige psykiske lidelser såfremt det ikke går på bekostning av hovedmålgruppen. Når deltakere skal rekrutteres bør ønske om arbeid tillegges stor vekt. Erfaringer viser at motivasjon kan veie opp for betydelige vansker med symptomer og generell funksjon. Gjennom FoU prosjektet viste det seg gjentatte ganger at det er svært vanskelig å forutsi hvem som vil lykkes, så det bør være en lav terskel for å få plass i tiltaket. I FoU prosjektet unnlot vi å gi tilbud til personer hvor det ble påvist alvorlig voldsrisiko, alvorlig selvmordsrisiko eller så alvorlig rusmisbruk at dette vanskelig ville la seg kombinere med arbeid. Vi anbefaler disse punktene vurderes også i den videre driften av tiltaket

30 Rekruttering av deltakere kan skje fra NAV, behandlingsteam på DPS, primærhelsetjenesten, selvhenvisning eller annet. Hvordan rekrutteringen skal gjennomføres må avklares i hvert enkelt tiltak. Fase 6 Gjennomføre Når det kommer til den konkrete gjennomføringen av tiltaket vises det til vedlegg 2 og 3 for de konkrete metodene som benyttes i JMO. Vi vil legge vekt på betydningen av å opprettholde strukturen når det gjelder både metodebruk og veiledning. Det er videre viktig å ha faste møtepunkter for samarbeid på tvers av de samarbeidende etatene også på ledelsesnivå. Flere av prosjektgruppene i JMO har gjennomført felles fagdager hvor de også inviterer representanter fra det lokale næringslivet. Fase 7 Evaluere For å sikre at man oppnår det man ønsker gjennom tiltaket (å hjelpe flere personer med alvorlige psykiske lidelser ut i arbeid) må man kontinuerlig evaluere sitt eget tiltak. Vi anbefaler at det føres statistikk over hvor mange deltakere som får tilbud om tiltaket, hvor mange som gjennomfører (med og uten kognitiv atferdsterapi eller kognitiv trening), hvor mange deltakere som er innenfor forskjellige diagnosekategorier, hvor lenge de er i tiltaket, hvor mange som kommer ut i arbeid og hva slags arbeid de kommer ut i (ordinært eller skjermet). Dersom man ikke oppnår de målene man har satt seg, bør man gjennomgå de forskjellige fasene og elementene i tiltaket for å forsøke å finne ut hvor man kan forbedre seg

31 Vedlegg 2 Jobbmestrende oppfølging Metodebeskrivelse - manual for kognitiv atferdsterapi i arbeidsrehabilitering

32 Bakgrunn og mål for intervensjonen Jobbmestrende Oppfølging Kognitiv atferdsterapi har sitt utspring i atferdsterapeutiske metoder utviklet på 1950-tallet hvor betinging ble brukt for å endre atferd hos mennesker gjennom eksponering. På og 70 tallet ble også den kognitive faktoren tillagt vekt og kognitiv atferdsterapi (cognitive behaviour therapy CBT) ble utviklet med Aaron Beck som sentral figur. Sentralt i CBT er at tanker, følelser, atferd og fysiske reaksjoner gjensidig påvirkes av hverandre. Hvilke tanker vi har om en situasjon påvirker hva vi føler i situasjonen. Dette vil så legge grunnlaget for hvilke fysiske reaksjoner man får i situasjonen og hvordan man handler. Dersom atferden er uhensiktsmessig kan man endre dette gjennom å kartlegge hvordan man tenker rundt situasjonen og evaluere om disse tankene er realistiske eller hensiktsmessige. Det er derfor vesentlig at man sammen med deltakeren utforsker hans/hennes tanker om problemer og utfordringer i konkrete situasjoner. Disse tankene vil ofte være ubevisste og har utviklet seg til automatiske tanker over lang tid. Det kan kreve mye trening for deltakeren å gjenkjenne disse tankene. Når tankene er bevisstgjort, kan man undersøke hvor realistiske/hensiktsmessige disse tankene er og om situasjonen kan forstås på alternative måter. Den kognitive modellen har vist seg å være nyttig i behandlingen av en rekke psykiske lidelser, som angst, depresjon, psykoser, rusmisbruk, spiseforstyrrelser og også flere somatiske plager. CBT er også mye brukt innen idrettspsykologi og coaching. Fra begynnelsen av 1990-årene har den kognitive modellen blitt videreutviklet for bruk også i arbeid med psykosepasienter, særlig pasienter med schizofreniliknende lidelser. Kognitiv atferdsterapi ved psykotiske lidelser ble opprinnelig utviklet for å hjelpe pasienten til å mestre vrangforestillinger og hallusinasjoner som ikke responderte på medikamentell behandling. CBT er basert på at emosjonelle prosesser og problemer med å fortolke informasjon bidrar til å danne og opprettholde både vrangforestillinger og hallusinasjoner, og på at kognitive intervensjoner kan endre på dette. Terapeut og pasient gjennomgår detaljert innholdet i symptomene og utforsker sammen hvorvidt det finnes nye og mer funksjonelle måter å forstå dem på. Nyere kontrollerte studier gir klar støtte for at CBT ved schizofreni har god effekt, ikke bare på de

33 positive symptomene, men også på de negative (sosial tilbaketrekning, svekkete følelsesuttrykk) og de kognitive symptomene (svekket konsentrasjonsevne, hukommelse og evne til å gjennomføre oppgaver). (Tarrier & Wykes 2004, Turkington et al., 2004, Rector & Beck 2001, Lewis et al., 2002, Tarrier et al., 1998). Mens medisiner ofte gir bedring av de positive symptomene, har de i mindre grad effekt på de negative symptomene og på kognitiv svikt. Fordi de to sistnevnte har minst like stor innvirkning på personens sosiale og arbeidsmessige kapasitet og tilpasningsevne, er det viktig å etablere psykososiale behandlingstilbud som kan påvirke disse problemområdene. I Jobbmestrende Oppfølging har vi forsøkt å tilpasse CBT modellen til arbeidsrehabiliteringskonteksten. Selv om tallene er noe usikre, antar man at så mange som % av personer med schizofrenilidelser i Norge står utenfor arbeidslivet, mens det finnes undersøkelser som viser at mer enn 50 % ønsker å arbeide. Vår hypotese har vært at flere personer med psykoselidelser vil kunne mestre utfordringer de møter i arbeidslivet ved å benytte elementer fra CBT rettet mot konkrete problemer på arbeidsplassen. Hva betyr kognitiv tilnærming i hverdagen? Når vi opplever noe, en hendelse, en situasjon, så oppfatter vi denne på en bestemt måte. Vi tenker omkring hendelsen og husker den. I forlengelsen av tankene oppstår følelser, som er med og bestemmer hvordan vi oppfører oss og handler i situasjonen. Noen ganger handler vi på måter vi er fornøyde med. Andre ganger gjør vi ting som er mer uhensiktsmessig. Ved å se nærmere på hvordan man tenker om enkelte utfordringer i hverdagslivet sammen med andre, får man mulighet til å forstå situasjoner og omgivelser på nye måter. På den måten kan følelser forandres, og dermed også måten vi handler på. Et enkelt eksempel kan illustrere sammenhengen mellom tanker, følelser og oppførsel i en situasjon:

Veileder for etablering og gjennomføring av Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Veileder for etablering og gjennomføring av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) 2015 Veileder for etablering og gjennomføring av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) FORORD Forsknings- og utviklingsprosjektet Jobbmestrende oppfølging (JMO) ble etablert som et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet

Detaljer

Sammen om jobb NAV og Helse

Sammen om jobb NAV og Helse Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Sammen om jobb NAV og Helse Erfaringer med arbeidsrehabilitering for personer med alvorlige psykiske lidelser fra FoU - prosjektet Jobbmestrende Oppfølging..\Jobben

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse

Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Jobbe med stemmer i hodet? Arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Avdeling for forskning og utvikling, OUS Institutt for klinisk medisin. UiO Psykologikongressen, Oslo

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser (JMO) Vedlegg til veileder Date Created Vedlegg 1 Jobbmestrende oppfølging Veileder for etablering av JMO tiltaket - 1 - Innledning Denne veilederen

Detaljer

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv trening i Jobbmestrende Oppfølging (JMO) June Ullevoldsæter Lystad Psykolog/Doktorgradsstipendiat Avdeling for forskning og utvikling Klinikk for psykisk helse og avhengighet Oslo universitetssykehus

Detaljer

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder

Arbeid. det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Arbeid det vi vanligvis gjør fra endt utdanning til pensjonsalder Hvorfor er arbeid viktig? Å være i arbeid er den vanligste rollen for voksne mennesker fra endt utdanning til oppnådd pensjonsalder Arena

Detaljer

Jobbmestrende Oppfølging

Jobbmestrende Oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Jobbmestrende Oppfølging Strukturert samhandling gir resultater Status og erfaringer Arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser Jobbmestrende Oppfølging

Detaljer

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO

Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid

Detaljer

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater

Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater Jobbmestrende oppfølging: Foreløpige resultater Torill Ueland NORMENT, K.G. Jebsen senter for psykoseforskning, Klinikk for psykisk helse og avhengighet, OUS Jobbmestrende Oppfølging Et tiltak i regi av

Detaljer

Prosjekt jobbmestrende oppfølging

Prosjekt jobbmestrende oppfølging Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse: Prosjekt jobbmestrende oppfølging Prosjektleder NAV Hilde Kristin Weng 14.01.2010 Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse Skal styrke og bygge opp under

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen Haugesund

Rehabiliteringskonferansen Haugesund Rehabiliteringskonferansen Haugesund 2013 Disposisjon Bakgrunnen for JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Vår visjon "Å øke opplevelsen av mestring og livskvalitet hos den enkelte. Skape

Detaljer

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte

Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte Innføring i Individual placement and support / IPS Individuell jobbstøtte Innledning Mennesker med psykiske helseproblemer ønsker å jobbe. Forskning viser at 60 til 70 prosent av alle som lider av en alvorlig

Detaljer

Arbeidet som rehabiliteringsfaktor

Arbeidet som rehabiliteringsfaktor Arbeidet som rehabiliteringsfaktor Erik Falkum Oslo universitetssykehus, Aker Institutt for psykiatri UiO Lillehammer 5. mai 09 Asylets første tiår (1800-1870) Skjerming Vennlighet Respekt Beskjeftigelse

Detaljer

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID

FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID FRA INNSATT TIL ANSATT VEIEN FRA FENGSEL TIL ARBEID 14 a - gir alle som ønsker bistand rettet mot arbeid en rett til: Behovsvurdering: vurdering av behov for bistand til å komme i arbeid. Arbeidsevnevurdering

Detaljer

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet

Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet 3. mai 2011 Hvor avklarte skal arbeidssøkere være før inntak til Arbeid med bistand? Magne Søvik og Nina Strømmen Arbeids- og velferdsdirektoratet Agenda Et lite tilbakeblikk og status Hva kan NAV gjøre

Detaljer

Jobbmestrende oppfølging, veien til et nytt liv! Presentert av Sigbjørn Nordengen og Terje Solbakken

Jobbmestrende oppfølging, veien til et nytt liv! Presentert av Sigbjørn Nordengen og Terje Solbakken Jobbmestrende oppfølging, veien til et nytt liv! Presentert av Sigbjørn Nordengen og Terje Solbakken Jobbmestrende Oppfølging! Et tiltak i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykiske helse (2007-2012)

Detaljer

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke

Mange ønsker seg en vanlig jobb, men kvier seg for å søke Møteplass: Psykisk helse Psykisk helse der livene leves - arbeidsliv og utdanning Norsk Ergoterapeutforbund 10. februar 2011 Å FÅ SEG EN JOBB TILNÆRMING OG VIRKEMIDLER INNEN ARBEIDSRETTET REHABILITERING

Detaljer

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00

Kravspesifikasjoner for APS og AB Opprettet 21.10.2010 15:32:00 Dette er NAV sine Kravspesifikasjon for tiltak i skjermede virksomheter hvor vi har tatt med det som spesielt gjelder for KIM-senterets tiltak Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) Arbeid med bistand

Detaljer

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming»

«Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» «Arbeidsrettede tilbud til personer med utviklingshemming» Tjenestedirektør Bjørn Gudbjørgsrud, Arbeids- og velferdsdirektoratet Mer om de ulike ordningene og henvendelser ved spørsmål: www.nav.no Arbeidslivet

Detaljer

SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no

SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse. Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no SAMHANDLING FOR ARBEID Arbeid og psykisk helse Marianne Bjørkly Fylkeskoordinator Marianne.Bjorkly@nav.no Oppfølgingsseminar 15. desember 2010 Fokus på samhandling Oppgavene fra gruppene Behov for mer

Detaljer

Aktuelt. 104927 GRTID Psykologi 1412.indb 1056

Aktuelt. 104927 GRTID Psykologi 1412.indb 1056 1056 Aktuelt SYSTEMFEIL Mennesker med alvorlig psykisk sykdom får uføretrygd istedenfor jobbtilbud. Det er godt ment, men gir ingen opplevelse av mestring og mening. (Foto: Holly Lay/Flickr) 104927 GRTID

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer NORDISK KONFERENCE OM SUPPORTED EMPLOYMENT 10. OG 11. JUNI 2010 KØBENHAVN Psykiske helseproblemer Er registrert som hovedårsak til ca 1/3 av alle uførepensjoner (Norge og OECD) Størst er økningen i uførepensjon

Detaljer

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hva er APS, og hva bør APS være. APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Hva er APS, og hva bør APS være APS-konferansen i Bodø 7.-8. april 2008 Innledning ved Jan Greger Olsen, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dagens tekst. 1. Hva sier forskrift og utfyllende regelverk om

Detaljer

Individual Placement and Support. Supported Employment. Evidence Based Supported Employment. Individuell Jobbstøtte

Individual Placement and Support. Supported Employment. Evidence Based Supported Employment. Individuell Jobbstøtte Individual Placement and Support Supported Employment Evidence Based Supported Employment Individuell Jobbstøtte IPS inspirerte prosjekter AB IPS - tenkning 1. Målet er ordinært, lønnet arbeid 2. Ingen

Detaljer

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars

Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen. Velferdskonferansen 2. mars Velferdstjenestenes møte med arbeidslinjen Velferdskonferansen 2. mars Disposisjon Behov for arbeidskraft Velferd og arbeid IA-avtalen Raskere tilbake Arbeidsevnevurdering og møte med brukere Kvalifiseringstiltak

Detaljer

Fokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann

Fokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann Fokets Hus 11.12.2013. Prosjektleder Lena Heitmann Visjonen til JobbResept. Metode Praktisk gjennomføring Resultat Fremtid Det var ikke Nav som hjalp Peter Norum tilbake i arbeidslivet http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/nord-jaeren/1.8399450

Detaljer

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland.

JobbResept. Et 3 årig samarbeidsprosjekt mellom Helse Fonna og NAV Rogaland. Samfunnsperspektiv Et inkluderende arbeidsliv er et svært viktig mål for regjeringen: De ønsker at mennesker med psykiske lidelser i størst mulig grad skal få bruke sine ressurser i arbeidslivet, og at

Detaljer

Aktuelle prosjekt i NAV. Stord 30.oktober 2013

Aktuelle prosjekt i NAV. Stord 30.oktober 2013 Aktuelle prosjekt i NAV Stord 30.oktober 2013 Historikk/styringsdokumenter Opptrappingsplan for psykisk helse (1999 2008) Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007 2012) Oppfølgingsplan for

Detaljer

Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med alvorlig psykisk lidelse FORORD Oslo Universitetssykehus har gjennomført

Detaljer

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP)

Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Styrker og svakheter ved ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) Forskningskonferanse innen sykefravær, arbeid og helse 24. november 2015 Solveig Osborg Ose dr.polit, samfunnsøkonom, seniorforsker

Detaljer

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra

Bakgrunnsbilde. Alle former for overganger er kritiske faser og forskning viser at det er da brukerne faller fra Bakgrunnsbilde 60 70 % av alle som lider av en psykiske lidelse ønsker å jobbe 85 % av de som behandles i offentlige helsetjenester har ikke en jobb Alle former for overganger er kritiske faser og forskning

Detaljer

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS)

Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS) Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (IPS) Camilla Løvvik, PhD Førsteamanuensis Det psykologiske fakultet Universitetet i Bergen [Helse / Stress, helse og rehabilitering] [Helse / Stress, helse og

Detaljer

Jobbe med stemmer i hodet?

Jobbe med stemmer i hodet? Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse

Detaljer

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid.

I vårt høringssvar har vi spesielt sett på forslag og tiltak knyttet til arbeid. // Helsedirektoratet Postboks 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Deres ref: Vår ref: 11/12441-3 Vår dato: 29.02.12 Høring: IS-1957 Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Detaljer

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum

IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE. Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum IPS INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Erfaringer fra IPS-pilotene på Hadeland og Elverum Pilotprosjekter - seks utvalgte fylker NAV Hadeland i samarbeid med Sykehuset Innlandet/ Gjøvik DPS og Psykisk Helse i Gran-,

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv

Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv Nordisk sosialforsikringsmøte 9. juni Erfaringer fra forsøk med arbeidsmarkedstiltak i ordinært arbeidsliv Ane Stø, Tiltaksseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet Forsøk med bruk av ordinært arbeidsliv

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO)

Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Effektevaluering av Jobbmestrende Oppfølging (JMO) Kognitiv atferdsterapi og kognitiv trening i arbeidsrehabilitering for personer med psykoselidelser 1 FORORD Oslo Universitetssykehus har gjennomført

Detaljer

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng?

Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hvordan se Senter for jobbmestring og Rask psykisk helsehjelp i sammenheng? Hva kan bidra til rask tilbakeføring/inkludering i arbeid? Innlegg 17.nov på Nettverkssamling for Rask psykisk helsehjelp, psykologer

Detaljer

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud

ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13. Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud ACT-team og modellens fokus på arbeid Nettverkssamling 23. og 24.1.13 Seniorrådgivere Karin Irene Gravbrøt og Kaja Cecilie Sillerud Innhold Betydningen av arbeid i et behandlingsperspektiv Nasjonal satsing

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT)

Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører. Arbeidsforberedende trening (AFT) Kravspesifikasjon for tiltaksarrangører Arbeidsforberedende trening (AFT) 15.09.2016 1. FORMÅL OG RESULTATMÅL Arbeidsforberedende trening skal bidra til å prøve ut tiltaksdeltakerens arbeidsevne og til

Detaljer

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv

Rom for alle et inkluderende arbeidsliv Rom for alle et inkluderende arbeidsliv Fagseminar arbeid og bolig, Kirkens bymisjon Haugalandet 18.oktober 2012 Grete Wangen, leder for fagutvikling Mølla kompetansesenter AS En vanlig jobb for Torstein

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Psykiske helseproblemer

Psykiske helseproblemer Konferanse om sykefravær og et inkluderende arbeidsliv 5. og 6. mai 2011, Mo i Rana Arbeidsrettet rehabilitering ved psykiske helseproblemer www.afi.no Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2011 Forfatter/Author

Detaljer

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne AB-konferansen 2012 TILBAKE TIL FREMTIDEN, 7. november Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne Arbeids- og velferdsdirektoratet v/randi Røed Andersen Tiltakskontoret // Tjenesteavdelingen

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling

Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Individuell jobbstøtte (IPS) forener jobb og behandling Kristin Vold Hjerpås Seksjon oppfølging Arbeids- og velferdsdirektoratet Karin Irene Gravbrøt Avd. psykisk helsevern og rus Helsedirektoratet Individuell

Detaljer

Bergfløtt Behandlingssenter

Bergfløtt Behandlingssenter Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26.

Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser. Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. Jobbfokusert kognitiv terapi ved vanlige psykiske lidelser Psykologene Torkil Berge og Marit Hannisdal Hull i CV en: Veien tilbake 26. januar 2016 Sentrale elementer og faser Kartlegg: barrierer for tilbakevending

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert desember 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor de sentrale elementene i en helhetlig psykosebehandling,

Detaljer

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging Rusmisbruk Samarbeid mellom og allmennmedisineren 20.november 2012 FOREKOMST Lars Linderoth Overlege Rehabiliteringspoliklinikken, Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Mental sykdom og arbeidsdeltakelse. RTW-seminar 20.september 2017 Tonje Fyhn, PhD-kandidat Uni Research Helse (Stress, helse og rehabilitering)

Mental sykdom og arbeidsdeltakelse. RTW-seminar 20.september 2017 Tonje Fyhn, PhD-kandidat Uni Research Helse (Stress, helse og rehabilitering) Mental sykdom og arbeidsdeltakelse RTW-seminar 20.september 2017 Tonje Fyhn, PhD-kandidat Uni Research Helse (Stress, helse og rehabilitering) Prediktorer for å komme tilbake i jobb for mentale årsaker

Detaljer

Veilednings- og oppfølgingslos

Veilednings- og oppfølgingslos Kathinka Solheim Veilednings- og oppfølgingslos - et tilbud til de som trenger sammensatte tjenester og skreddersydd oppfølging over tid for å komme ut i arbeid eller arbeidsrettet aktivitet. Halvparten

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helse- og rusarbeid for voksne

Detaljer

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark

NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter. «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark NAV sitt bidrag i forhold til ROPpasienter «Arbeid er bra for helsa» 1. november 2017 Bjørn Lien, Fylkesdirektør NAV Hedmark Tall og omfang Velferdsstaten Norge I 2016 tapte vi 531000 årsverk på grunn

Detaljer

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene.

Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene. IPS en lyninnføring til møtet med MIAS Skal man gi mennesker muligheter må man tro på mulighetene i menneskene. Eller, som Olav H. Hauge ville ha sagt det: Det er den draumen me ber på at noko vedunderleg

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

NAV Arbeidslivssenter Rogaland NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: 2011/01//0435. Prosjektnavn: En annen virkelighet. Søkerorganisasjon: Mental Helse SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 2011/01//0435 Prosjektnavn: En annen virkelighet Søkerorganisasjon: Sammendrag Tankens kraft: Kognitiv terapi ved psykoselidelser er en 30 minutters

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Aktuelle prosjekt i NAV. Bergen 31.oktober 2013

Aktuelle prosjekt i NAV. Bergen 31.oktober 2013 Aktuelle prosjekt i NAV Bergen 31.oktober 2013 Historikk/styringsdokumenter Opptrappingsplan for psykisk helse (1999 2008) Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007 2012) Oppfølgingsplan

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene.

Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011. Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 2010 Satt i drift 01.01.2011 Et lite Samhandlingstiltak som stiller de store spørsmålene. Frisk Bris Samhandlende enhet Vilje til fleksibilitet - bedre resultater for

Detaljer

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss

Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv. NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss Psykisk helse hjelpemidler i arbeid og dagligliv NAV Hjelpemidler og tilrettelegging, Fagenheten, Seniorrådgiver Kine T. Næss NAV Hjelpemiddelsentral Vi har 18 fylkesvise hjelpemiddelsentraler Hjelpemiddelsentralene

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen

Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) 31.oktober Bergen Individuell jobbstøtte (IPS) En standardisert metode for å bidra til at flere mennesker med psykiske helseproblemer får, og beholder arbeid. Filosofi: Alle

Detaljer

Monica Øren. Arbeidsinkludering i et IPS-perspektiv

Monica Øren. Arbeidsinkludering i et IPS-perspektiv Monica Øren Arbeidsinkludering i et IPS-perspektiv Årsak til attføring I NAV; (ungdom u 30 år, des 2013) Antall: 27 521 personer 44 prosent psykiske lidelser 11 prosent muskel- og skjelettsykdommer 22

Detaljer

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram

Åshild Vangen. Utviklingsprosjekt. Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester. Nasjonalt topplederprogram Åshild Vangen Utviklingsprosjekt Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere av psykiske helsetjenester Nasjonalt topplederprogram April 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring Psykiatrisk senter

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN

KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN Bilag 1: Kundens kravspesifikasjon Arbeidsrettet rehabilitering dag KRAVSPESIFIKASJON - ARBEIDSRETTET REHABILITERING DAGTJENESTEN 1. FORMÅL Arbeidsrettet rehabilitering skal styrke den enkeltes arbeidsevne

Detaljer

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Delavtale 2 Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Avtaleeiere: Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark Visjon: En kompetent arbeidsstyrke i Hedmark 1. Formål, bakgrunn

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter

Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet. Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Magne Søvik, seniorrådgiver, Arbeids- og velferdsdirektoratet Konferanse om vekst- og attføringsbedrifter Quality Airport hotel, Sola 18. 19. mars 2010 Agenda: NAVs hovedutfordringer/ hovedprioriteringer

Detaljer

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet

Raskere tilbake i NAV. Tron Helgaker. Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet Raskere tilbake i NAV Tron Helgaker Seksjonssjef, Tiltak og virkemidler Arbeids- og velferdsdirektoratet NAVs oppfølging av sykmeldte Oppfølg.plan - innen 4 uker Sendes sykmelder Dialogmøte 1 - innen 7

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

NAV og arbeidsgiveren

NAV og arbeidsgiveren NAV og arbeidsgiveren - en oversikt over våre tjenester Telemark / mai 2016 Møt oss på LinkedIn Den nye utgaven av arbeidsgiverbrosjyren fra NAV i Telemark gjøres heretter digital. Dette sikrer rask oppdatering

Detaljer

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen Prioriteringer i spesialisthelsetjenesten Rettighetsvurderinger basert på prioriteringsforskriften

Detaljer

Å bli presset litt ut av sporet

Å bli presset litt ut av sporet Å bli presset litt ut av sporet Psykoedukative grupper for ungdommer med sosiale og organisatoriske vansker Periode: februar 2007 juni 2009 Initiativtaker Enhet for voksenhabilitering i Telemark Midt-Telemark

Detaljer

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK Landsorganisasjonen i Norge Youngsgate 11 0181 Oslo Vår sak nr.: 2015-AR-01494 Deres ref: 15/1433-2 410. 0 Lisa Dato: 14.8.2015 HØRINGSSVAR FORSLAG TIL FORENKLINGER OG ENDRINGER I REGELVERKET OM ARBEIDSMARKEDSTILTAK

Detaljer

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte?

6. Skal det alltid utarbeides plan og avholdes dialogmøte? Spørsmål og svar om endringene i reglene om sykefraværsoppfølging Hva innebærer de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte arbeidstakere? Her finner du svar

Detaljer

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) En evidensbasert behandlingsmetode Kristin S. Heiervang, psykolog PhD, forsker Ahus FoU psykisk helsevern Hvorfor implementere IMR? Behandlingsmetode med god effekt

Detaljer

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV.

Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAVs kontakt med arbeidsmarkedet og arbeidsgiver Tromsø kommune støtter Vågeng-utvalgets synspunkter om at arbeidsgivere må prioriteres langt høyere av NAV. NAV er helt avhengig av et godt samarbeid med

Detaljer