ENDRINGER I IKS-LOVEN Tanker og innspill fra Kommunalbanken AS Lars Strøm Prestvik, utlånssjef Seminar for KS Bedrift fredag 16. januar 2016
Agenda Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 2
Hvem er Kommunalbanken? Statsaksjeselskap med konsesjon til å drive som kredittforetak Etablert av Stortinget i 1926/1999 for å tilby kommunal sektor stabil og kostnadseffektiv finansiering 100 % eid av staten v/ kommunal- og moderniseringsdepartementet En av Norges ledende finansinstitusjoner (målt etter forvaltningskapital): Forvaltningskapital: NOK 398,4 mrd. (pr september 2014) Samlet utlån: NOK 247 mrd. (pr des 2014) Antall ansatte: 62 En pålitelig leverandør av attraktiv finansiering til kommunal sektor til like vilkår Lav risikoprofil, AAA-rating 3
Kommunalbankens modell AAA-rating gir attraktive lånevilkår fra investorer til kunde: Den operative virksomheten i Kommunalbanken: Internasjonale kapitalmarkeder Sikring av renteog valutarisiko Sikring av renteog valutarisiko Finansiering av velferd i norsk kommunal sektor INNLÅN TREASURY UTLÅN Investorer som ønsker sikker (men lav) avkastning. Alternativ eksponering til norske statspapirer. Likviditetsforvaltning Långiver som har like god rating som kundene 4
Kommunalbanken og interkommunale selskaper Samlede utlån til IKS pr 31.12.2014: 8.646 millioner kr: Kommunalbankes markedsandel: Sektor 6500 (Kommuneforvaltningen) Omfatter også IKS som driver ikke-markedsrettet virksomhet* Kommunalb anken ; 48% Ordinær p,t, 3 mnd Nibor Sektor 1510 Kommunale foretak med ubegrenset ansvar Inkl. IKS hvor virksomheten er markedsrettet* Grønn p,t, 6 mnd Nibor Fastrentel ån modifisert Kommunalb anken [VALUE] * Kilde SSB 5
Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKS-loven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 6
Dagens løsning for finansiering av IKS Jfr IKS-loven 3 som også understøttes av bl.a 26 og 36 så er finansiering til IKSer sidestilt med finansiering til kommunen. I Kommunalbanken blir gjelden til et IKS blir fordelt inn til hver enkelt eierkommune iht. eierandel og vil inngå i den samlede gjelden til kommunen og låneengasjementet i Kommunalbanken IKS er har således samme lånevilkår som kommuner «Renovasjon IKS» Fordeling av gjeld: Samlet gjeld og samlet låneengasjement i Kommunalbanken: Ordinær gjeld i kommunen Kommune A Kommune C Brann IKS Eiendom KF Kommune B Grunnlag for omregning til gjeld pr. innbygger mv. 7
Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKS-loven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 8
Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven (1) Sitater fra høringsforslaget (mine understrekninger) : interkommunale selskaper kan få en økonomisk fordel i form av en mulighet for å oppta lån på gunstigere betingelser enn hva som ville vært tilfelle med en begrenset ansvarsform En organisasjonsform som innebærer en offentlig garanti kan, på grunn av den lave risikoen for långiver forbundet med å yte lån, gjøre det mulig for et foretak å oppnå gunstigere rentevilkår enn det som er vanlig på markedet Konsekvensen av ordningen med i IKS-loven med ubegrenset deltakeransvar i kombinasjon med konkursforbudet, er at det innebærer liten eller ingen risiko å yte lån til interkommunale selskaper. I realiteten kan ordningen utgjøre en kommunal garanti for selskapsforpliktelsen Ja, KMD har truffet kjernen i sakens realiteter rundt IKS-organiseringen. Det er snakk om betydelig bedre lånevilkår enn hva som er alternativet, både hva gjelder lånemargin og løpetid på lån 9
Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven (2) 1) IKS-ene håndteres som kommunal risiko, dvs. risikovekt 20% 2) Dette gjør at IKS-ene kan benytte Kommunalbanken og tilsvarende vilkår fra KLP Kommunekreditt 3) Selv i forretnings- og sparebanker gir «kommune-rating» lånevilkår som er vesentlig bedre enn hva selskapet hadde oppnådd på egenhånd fordi «kommune-risiko» har lavere risikovekt Sitat fra høringsutkastet (mine understrekninger) : Departementet antar at forsalget vil ha visse økonomiske konsekvenser for de interkommunale selskapene. Det antas at selskapene vil kunne få mindre gunstige kredittvilkår som følge av at garantiordningen bortfaller. Det er sannsynlig at lånekostnaden vil øke noe forhold til dagens nivå. Fremtidige og nye lånekostnader for interkommunale selskaper vil antas å være i samsvar med ordinær markedspris Lånevilkårene vil bli noe helt annet uten den direkte kommunale tilknytningen Dette gjelder også løpetiden på lånene Undervurderes konsekvensene? 10
Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven (3) Overgangsordninger: Jfr forslag til ny 40 gis det en overgangsordning i ett år etter ikrafttredelsen Eksisterende låneavtaler med Kommunalbanken må refinansieres over i andre banker dersom ikke kommunale garantier kan benyttes. Nye långivere må finnes. Ett år er ikke lang tid. Samlet sett potensielt betydelige beløp som må finne nye långivere Hvorfor ikke benytte tilsvarende løsning som ved endringen av statsforetaksloven/omdanningen av statsforetak til statsaksjeselskap? Eksisterende lån kan videreføres med nåværende garanti, men hvor det eventuelt må betales en garantipremie dersom kommunal garanti er i strid med EØS-avtalen 11
Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven (4) Det bare rentebærende lån som foreslås at gis en overgangsordning Leasingavtaler vil umiddelbart bli endret (må en anta). Samme premisser som ved ordinære lån en vesentlig økning i underliggende margin må forventes 12
Kommentarer til høringsforslaget om endringer i IKSloven (5) Bruk av garanti: For interkommunale selskaper som verken driver økonomisk aktivitet i iht. til EØS-avtalen art 61 (1), eller næringsvirksomhet i henhold til kommuneloven 51, kan kommunen stille garanti for virksomheten. Slik garanti vil kunne redusere risikoen for långiver, og legge bedre til rette for lavere lånekostander for disse selskapene Bruk av kommunale garantier løser utfordringen med endrede finansieringskostnader tilbake til utgangspunktet Mer omstendig prosess for å få på plass nødvendige formalia rundt et garantivedtak Selvskyldnergaranti 1. (Garantist) kommune / fylkeskommune garanterer med selvskyldnergaranti for lån kr X som (debitor) tar opp til (prosjektnavn). 2. Garantien gjelder for lånets hovedstol maks. X kroner med tillegg av 10% for eventuelle påløpte renter og omkostninger. 3. Garantiansvaret reduseres i takt med nedbetalingen på lånet og opphører etter Z år med tillegg av inntil 2 år, jfr. garantiforskriftenes 3. Tillegget på inntil 2 år er det maksimalt tillatte. Maks garantitid (inkl. tillegg) er 40 år. 13
Vil bruken av garantier øke betydelig? Med garantier på plass vil status quo opprettholdes Vi må anta at det er innenfor de selskapene som er registrert under sektor 6500 at garantier kan etableres Det faktiske grenseland mellom det som er innenfor eller utenfor foretaksbegrepet i EØS-avtalen art. 61 (1) kan synes uklart. Tilsvarende også rundt hva som er grensene for allmenn økonomisk betydning. Høringsforslaget diskuterer alternative løsninger med tanke på å begrense lovens virkeområde med tanke på «ikke-økonomisk aktivitet» og «tjenester av allmenn økonomisk betydning» Løsningene avvises bl.a. av hensyn til risiko for valg av feil selskapsmodell, at foretaksbegrepet er dynamisk og et komplisert oppryddingsarbeid, krevende å praktisere En sannsynlig konsekvens vil i stedet være at grenselandsvurderingene vil bli overlatt til i første runde eierkommunene og deretter til fylkesmennene for å vurdere lovligheten av garantivedtak 14
Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Kommentarer rundt høringsforslaget om endringer i IKS-loven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 15
Ny finansiering av IKS er (forutsatt ikke kommunale garantier) To effekter (som henger sammen): Ikke lenger kommunal risiko, men foretaksrisiko Høyere risikovekt, dvs. mer egenkapital som må forrentes hos långiver, avhengig av rating Ikke lenger tilgang til finansiering gjennom Kommunalbanken må benytte forretningsog sparebanker disse har en høyere finansieringskostnad. Eventuelt KLP Kommunekredit med pant Ny virkelighet for tilgang til finansiering: Vesentlig høyere finansieringsmargin Kortere løpetid på lån og sannsynligvis mindre fleksible lånestrukturer Mer kompetanse knyttet til finansering vil være nødvendig 16
Ny finansiering av IKS er Forretnings- og sparebankenes egen finansieringskostnad legger premissene for hva slags margin de kan tilby og samtidig få tilstrekkelig kundelønnsomhet: Indikative omsetningsspreader på utestående obligasjonslån: Kilde: Dans Banks kredittrapport 12.01.2015 Et veldig foreløpig anslag kan være 1,4% i margin og maks 10 års løpetid (?) 17
Ny finansiering av IKS er forts. Rating blir avgjørende for hva slags lånevilkår et IKS vil oppnå Ratingen legger premissene for bankens kapitalallokering til et låneengasjement og således hvor mye egenkapital som skal forrentes gjennom en margin Rating legger premissene for sannsynlighet for mislighold som er en viktig faktor bak bankens kapitalallokering Bankene bruker ulike typer rating-modeller. Typiske parametere vil være: Soliditet Lønnsomhet Likviditetsgrad Kontantstrøm Ulike kvalitative faktorer, vurdering av selskaps- og markedsrisiko En umiddelbar utfordring for mange selskap: IKS er har typisk ikke noen balanse eller lønnsomhet gjør selskapene i seg selv til en attraktiv kredit. Selvkostprinsipp og eller tilskudd til å dekke kostnader gjør at mange IKSer vil har svak egenkapital og/eller begrenset lønnsomhet, mao. dårlige kreditter. 18
Vurderingen rundt betydningen av det kommunale eierskapet blir avgjørende Ratingmodellene kan åpne opp for bedre rating med utgangspunkt i et kommunalt eierskap basert på en antakelse om en indirekte garanti ut fra selskapets betydning Hvordan Standard&Poors vurderer betydningen av statlig eierskap kan tjene som et eksempel på hvordan problemstillingen kan angripes: Link mellom selskapet og kommunen Eierstyring/ muligheten til å påvirke og legge premisser Betydningen av selskapets tjenester og leveranser for kommunen Offentlig tjenesteproduksjon/ infrastruktur vs. næringsvirksomhet 19
Eierstyring blir (enda mer) viktig! Et kredittperskektiv på et IKS vil forsterke behovet for tydelighet rundt et eierskap og tilhørende aktivitet i et IKS: Hvorfor er kommunen deleier i selskapet? Hva slags eierstyring skal kommunen ha/hvordan utøves eierskapet Forventninger til resultater, styringssignaler m.m Ref. KS anbefaling om eierskap, selskapsledelse og kontroll av kommunalt/fylkeskommunalt eide selskaper og foretak og spesielt Nr 2 Utarbeidelse av eierskapsmeldinger Statens eiermelding er et meget godt eksempel på hvordan et dokument kan gi direkte positive kredittmessige konsekvenser for selskapene, jfr. kategorisering med selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål og selskaper med sektorpolitiske mål. 20
Pant vil bli viktig Pant er et virkemiddel for å redusere tap ved mislighold, dette reduserer dermed långivers kapitalbinding i et lån Dårligere rating øker betydningen av pant lånebeløpet vil også stå i forhold til panteverdi Pant gir økt kundelønnsomhet eller grunnlag for en lavere margin Hva er panteverdien av et vannverk, avløpspsrør eller et sorteringsanlegg for avfall? Er det mulig å etablere pant? 21
De IKSer som utvilsomt driver næringsvirksomhet vil oppleve størst endringer De største endringene vil komme for IKSer med en konkurransearena og klar utøvelse av næringsvirksomhet Disse selskapene vil i langt større grad bli vurdert uten noen betydelig fordel av et kommunalt eierskap, dvs. egen kredittverdighet vil telle enda mer Også kommunalt eide selskap har gått konkurs IKS-organisering vil gi sterkere eierstyringsmekanismer enn en ASorganisering dette kan også være en styrke kredittmessig Disse type selskaper vil oppleve både høyere margin og muligens kortere løpetid på lån 22
Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Vår vurdering rundt høringsforslaget om endringer i IKS-loven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 23
Hovedtrekk i vårt høringssvar Kommunalbanken vil trolig fokusere på følgende: De betydelige konsekvenser av at selskapene ikke lenger er kommunal risiko både med tanke på lånemargin og løpetid på lån Primært peke på muligheten for permanente overgangsordninger,jfr. løsningen med statsforetakene, sekundært peke på behovet for lengre overgangsordninger Garantistillelser omfang og ansvar som eierkommunene og fylkesmennene vil bli stilt ovenfor Det sannsynlig betydelige omfang av IKSer som vil kunne få videreført nåværende finansiering, men gjennom garantier fra eierkommunene 24
Kort om Kommunalbanken generelt og i relasjon til finansiering av IKS spesielt Dagens løsning for finansiering av IKS Vår vurdering rundt høringsforslaget om endringer i IKS-loven Framtidig finansiering av IKS ved foreslåtte endringer i IKS-loven Hovedtrekk i vårt høringssvar Oppsummering 25
Oppsummering Eksisterende løsning med ubegrenset ansvar har ikke bare litt betydning for IKSers mulighet til attraktiv finansiering det er helt avgjørende Foreslåtte løsning vil medføre at Kommunalbanken ikke lenger kan finansiere selskapene og selskapene vil bli vurdert som ordinære foretak Finansiering fra forretnings- og sparebanker vil gi helt andre vilkår enn hva IKSer har i dag Problemstillinger rundt rating av IKSer vil dukke opp: Betydning av offentlig eierskap Soliditet og lønnsomhet Pantsettelser Fremtidig bruk av kommunale garantier vs. en mulighet for å videreføre eksisterende lån 26