Ugras når agronomien svikter



Like dokumenter
Forskning som kan bidra til å styrke grovfordyrkinga. Marit Jørgensen, Bioforsk Nord Holt m/hjelp av mange

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Økologisk grovfôrproduksjon

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Avlingsutvikling etter engalder

SKAL ELLER SKAL IKKE ETTERVEKSTEN SLÅS OM HØSTEN?

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

Halm- og høst/vårbehandling i engåra. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

GRASARTER FOR INDRE OG YTRE LYNGEN

FJERNMÅLING AV AVLING OG KVALITET - AKADEMISK LEKETØY ELLER TIL PRAKTISK NYTTE FOR BONDEN?

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Effekt av omløp og gjødsling på avling, fôrkvalitet og jord

Skjøtsel og overvåking for den prioriterte arten dragehode

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.

Viktigste aktiviteter i Foreløpig resultater

Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng

Ugrasbekjemping i grasmark

Næring og protein i nordnorsk grovfôr hva gjør vi? Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta

Frønytt

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/

Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Etablering og gjødsling

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Nytt om korn, frø og grovfôr

Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader

Alternative gjødseltyper til økologisk dyrka eng

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Foregangsfylke økologisk melk. Nasjonal økomelk-konferanse Scandic Hell 25. og 26. januar 2017 Eva Pauline Hedegart

Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal

Biologisk godkjenningsprøving og utviklingsprøving Ugrasmidler.

Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018

Bladgjødsling med bor og vekstregulering til frøeng av rødkløver

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

JordBio Mer jordliv og bedre jordstruktur i eng og beite

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Forutsetninger for god plantevekst

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Borgjødsling og vekstregulering til frøeng av Yngve rødkløver

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Handlingsplan Regionalt miljøprogram For Troms og Finnmark

Potteforsøk - flisblandet husdyrgjødsel 2007

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Effekt av ulike komposter på spiring og vekst av gras og ugras

Sivproblem i kulturmark

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

for arktisk landbruk

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Lag et demonstrasjonsfelt for å se på planter, røtter, jordliv og jordstruktur!

Ugras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?

Virkning av vekstregulering og sein soppsprøyting på frømodning, frøavling og spireevne i timotei

Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar

Kostnader knytta til ulike høsteregimer for gras. Ås-UMB, 12. februar 2010

Her beiter kyr. Nå har hver melkebonde i gjennomsnitt 22 melkekyr, for 15 år siden var gjennomsnittet 14 kyr per bonde.

Falsk såbed og mekanisk ugraskamp i kålrot. Thomas Holz Rådgiver i grønnsaksdyrking

Gjenvekst avling og kvalitet Grasarter - vekstavslutning. Tor Lunnan, Bioforsk Øst Løken Foredrag Mysen Kløfta Gjennestad apr.

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Jorddekkende vekster for bedre jordstruktur. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Transkript:

Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013

Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto: Erling Fløistad

Når agronomien svikter Arter som kommer inn når forholdene for de dyrka fôrvekstene er dårlige Eks pakka jord, vassmetta jord Kalking, gjødsling.. Krypsoleie Knebøyd revehale

Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) De siste 50-60 år har hundekjeks etablert seg sterkt i grasmark i Norge. Finnes nå i grasmark over hele landet, og noen bygder er helt dekket i hvitt når hundekjeksen blomstrer. Hjemmehørende i Europa og Asia Men fremmed, invaderende art på Island, i Canada og USA Island (Foto: S.H. Magnusson) Den virtuelle floran http://linnaeus.nrm.se/flora

Næringskrevende art Trives på næringsrik jord med god tilgang på fuktighet Sprer seg pga endringer i bruksstruktur og drift mindre beiting, slått, pløying osv. Spesielt på brakklagte areal, men også inn i arealer i drift Kan redusere fôrkvalitet

Foto:Marit Dyrhaug

Hundekjeksprosjektet 2010-2013 Initiert av Nordnorsk landbruksråd Samarbeidspartnere: Bioforsk: Kirsten Tørresen, Marit Jørgensen Nordlandsforskning: Tone Magnussen Universitetet i Tromsø: Anniken Førde Norsk landbruksrådgiving: Jan Svendsen, Marit Dyrhaug, Ingrid Myrstad Universitet for miljø- og biovitenskap: Brit Salbu Cornell University, USA: Antonio Di-Tommaso Agroscope, Sveits: Christian Bohren

Finansiering Norges forskningsråd Natur og næring Avtalepartene i jordbruksoppgjøret Fylkemannens landbruksavdeling i Finnmark Forskningsinstitusjonene i prosjektet

Hovedmål Utvikle kunnskap om hvordan man kan kontrollere etablering og vekst av hundekjeks (Anthriscus sylvestris) slik at man kan gjenopprette landbruksproduksjon og kulturlandskapet på de aktuelle arealene.

Ved å undersøke.. Plantens biologi Finne plantens svake punkter Utvikle kontrolltiltak Forsøksaktiviteter Veksthus og klimakammer Feltforsøk Storskala demonstrasjonsfelt i pilotkommunene

Organisering av fellestiltak Hva mener folk om hundekjeksen? Gårdbrukere, hytteeiere, andre berørte Hvem er interessert og motivert i å gjøre en innsats? Hvordan organisere dugnader?

Steder Herøy, Nordland Skånland, Troms Vadsø, Finnmark Biologiske og samfunnsmessige undersøkelser Bioforsk, Tromsø (Troms) og Ås (Akershus) Cornell University Biologiske studier

Biologi To tre - fire årig plante Blomstrer og dør Frøet spredning og spiring Spres ca. 1m Trenger kjølig periode for å spire En av få som klarer spiring i grasmark Ingen langvarig frøbank Vegetativ formering Krans av nye planter Stimuleres av slått Ill. Knut Quelprud, Korsmos Ugrasplansjer

Ulike stadier sett i felt Herøy, 20.05.2010 3. års eng 5. års eng Jordekanten: Store rosetter og frøplanter

Demonstrasjonsforsøk Slått + herbicid Vadsø Foto: Jan Svendsen

% biomass Forsøk med 2 års sprøyting og kutting mot hundekjeks 100 Gras 80 Urter 60 40 Hundekjeks 20 Grasses Andel hundekjeks Other herbs av avling A. sylvestris No. of plants m -2 0 120 100 80 60 40 20 0 - A + C B B C A A + C - C5 C70 C5 C5 H C5 + H Large rosettes Antall hundekjeksplanter - A + C B B C A A + C - C5 C70 C5 C5 H C5 + H Small rosettes Seedlings Sprøytet med mekoprop-p Kuttet ved blomstring eller sprøytet med mekoprop-p Sandstrand våren 2012

Sprøyting Høstsprøyta 2010 Ikke sprøyta Herøy 2012 (2 år etter sprøyting) Foto: Marit Dyrhaug

% dekning 63 44 hundekjeks 30 20 bar mark Demonstrasjon - slått i vegkant 0 100 100 Herøy % dekning vår 2011 Hundekjeks % dekning okt. 2010 80 80 60 60 40 40 20 20 0 0 100 80 60 75 75 63 50 Urørt vår+høst, 5 cm 55 30 full blomstr, 70 cm - 14.06 + 29.07 23.06 23.06 29.07 80 75 75 70 55 80 50 70 44 sum grasarter andre tofrøblada løvetann mjødurt hundekjeks bar mark full blomstr, sein slått, 5 Hundekjeks 5 cm cm % dekning okt. 2010 Kuttedato 2010 Kutting -ved blomstring: halvert biomasse i 1 av 3 demofelt -ved beg.frøsetting: redusert biomasse/ ant.røtter (Holt) Herøy våren 2011

Konkurranse hundekjeks-gras Kan hundekjeks etablere seg i etablert grasmark? fra frø fra røtter Hvordan konkurrerer den i gjenlegg og etablert eng? Påvirker gjødsling konkurransen?

TS, g/potte Hundekjeks Timotei 100 frø pr. potte Hundekjeks 4 planter pr. potte Sådd samtidig 60 50 40 30 20 Topp Rot 10 0 5 15 5 15 kg N/daa Renbestand Blanding med timotei

Kutting av pålerota Spirer bare fra øverste 3-5 cm Røttene spirer dårligere jo dypere de er begravd

Hva virker mot hundekjeks? Konkurranse fra gras kraftig reduksjon, men planten overlever Sprøyting med mekoprop-p eller Harmony, Harmony gjerne på høsten Kutte og fjerne øverste 3-5 cm av rota 1-2 ganger slått virker dårlig Kutte blomsterstand?

Forts. Beiting med storfe og sau gjerne vår, men gjenta flere ganger Fornying av enga ved pløying Gjødsling? Unngå N-gjødsel på avveier Kan frø overleve og spres gjennom husdyrgjødsel? Kan tromling/knusing av plantemasse på forsommeren redusere hundekjeks?

www.bioforsk.no/hundekjeks