Emneplan for videreutdanning i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter

Emneplan for videreutdanning i arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter Further Education in Occupational and Public Health for Physiotherapists HEFFY 15 studiepoeng Deltid Kull 2014-15 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi Godkjent av prorektor 5. juli 2012 Siste endring vedtatt av prodekan ved fakultetet for helsefag 5. juni 2014

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 1 Innhold Innledning... 2 Målgruppe... 2 Opptakskrav... 2 Læringsutbytte... 2 Oppbygging, arbeids- og undervisningsformer... 5 Arbeidskrav... 5 Studieprogresjon... 5 Internasjonalisering... 6 Vurdering... 6 Pensum... 6

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 2 Innledning Norsk emnenavn Arbeids- og folkehelse for fysioterapeuter Engelsk emnenavn Occupational and Public Health for Physiotherapists Studieprogrammet emnet inngår i Frittstående emne Studiepoeng 15 Varighet Ca. ½ år Undervisningsspråk Norsk Emnet er utviklet og gjennomføres på oppdrag fra Norsk Fysioterapeutforbund (NFF) og skal dekke fysioterapeuters behov for videreutdanning innenfor arbeidshelse og folkehelse. Emnet er inndelt i tre like store kurs: 1. helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv 2. helse- og miljøarbeid fysisk arbeidsmiljø 3. helse- og miljøarbeid psykososialt arbeidsmiljø Fullført kurs 2 kvalifiserer fysioterapeuter til å kunne gjøre arbeidsplassvurderinger rekvirert av NAV. Kurs 2 kan bli tilbudt oftere enn kurs 1 og 3, slik at studenter må påregne ventetid mellom kursene. Alle kursene må fullføres i løpet av en periode på 5 år. Emnet er hjemlet i lov om universiteter og høyskoler av 1.4.2005 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Målgruppe Målgruppen er fysioterapeuter som ønsker å utvikle kompetanse knyttet til helsefremmende og forebyggende tiltak knyttet til folkehelsearbeid generelt og arbeidshelse spesielt. Opptakskrav Søkere må ha autorisasjon som fysioterapeut i Norge. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om fysioterapi i et folkehelseperspektiv kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til arbeids- og folkehelse kunnskap om politiske føringer og lovverk med tilhørende forskrifter og retningslinjer på folkehelse- og arbeidshelseområdet

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 3 Ferdigheter bidra til kvalitetsforbedring innen helsefremmende og forebyggende arbeid knyttet til folkehelse og arbeidshelse drøfte alternative tiltak for å bedre folkehelse og arbeidshelse ut fra et biopsykososialt perspektiv dokumentere individuelle arbeidsplassvurderinger på bakgrunn av funksjon og arbeidsmiljø dokumentere kartlegginger og risikovurderinger av fysiske, psykososiale og organisatoriske forhold i arbeidslivet Generell kompetanse selvstendig iverksette og delta i forpliktende tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid innen helsefremmende og forebyggende arbeid reflektere kritisk over faglige problemstillinger og egen fagutøvelse Kurs 1 Helsefremmende og forebyggende arbeid i et folkehelseperspektiv Health Promotion and Preventive Work in a Public Health Perspective Læringsutbytte Etter fullført kurs har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap og ferdighet: Kunnskap Studenten har Kunnskap om demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk, folkehelsepolitiske føringer og prioriteringer, og, implikasjoner for helsefremmende og forebyggende arbeid kunnskap om sammenhenger mellom helse, helseatferd, samfunnsmessige, sosiale og individuelle faktorer kunnskap om hovedforskjellene mellom sykdomsforebyggende og helsefremmende arbeid Ferdigheter kritisk reflektere over overordnete mål for norsk folkehelsepolitikk og fysioterapeutens rolle i folkehelsearbeid i lys av sentrale folkehelseutfordringer diskutere kartleggingsmetoder og ulike fremgangsmåter for planlegging av folkehelsetiltak diskutere strategier og virkemidler for gjennomføring og evaluering av folkehelsetiltak Generell kompetanse reflektere over etiske dilemmaer knyttet til folkehelsearbeid Kurs 2 Helse- og miljøarbeid fysisk arbeidsmiljø Environmental Health Work The Physical Work Environment Læringsutbytte Etter fullført kurs har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 4 Kunnskap Studenten har inngående kunnskap om sammenhengene mellom muskel- og skjelettplager, fysisk arbeidsmiljø og organisatorisk arbeidsmiljø kan beskrive suksessfaktorer for god bedriftshelsetjeneste kan beskrive kriteriene for offentlig godkjenning av bedriftshelsetjeneste kan beskrive fysioterapeuters bidrag i prosesser knyttet til nybygg, ombygg og/eller innkjøp, spesielt med hensyn til ergonomisk og universell utforming Ferdigheter dokumentere ergonomisk kartlegging og risikovurdering og gi forslag til tiltak til virksomhetens handlingsplan for å redusere risikoforhold i henhold til lov og forskrift dokumentere individuelle arbeidsplassvurderinger basert på kartlegging av funksjon, arbeidets art og arbeidsplassens fysiske utforming anbefale tiltak for fysisk og organisatorisk arbeidsmiljø i henhold til lov og forskrift diskutere muligheter og utfordringer i rollen som sakkyndig konsulent i forbedringsprosesser drøfte forbedringsprosesser rettet mot fysisk arbeidsmiljø i lys av virksomhetens helse-, miljøog sikkerhetssystem (HMS) Generell kompetanse reflektere over etiske dilemmaer knyttet til kartlegging og risikovurdering av arbeidsmiljøer og individuelle arbeidsplassvurderinger Kurs 3 Helse- og miljøarbeid psykososialt arbeidsmiljø Environmental Health Work The Psychosocial Work Environment Læringsutbytte Etter fullført kurs 3 har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse Kunnskap Studenten har kunnskap om sammenhenger mellom psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og arbeidsrelaterte sykdommer og plager generelt og bevegelsesapparatet spesielt kan gjøre rede for kunnskapsbaserte kartleggings- og forbedringsprosesser som retter seg mot psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø har kunnskap om sykdomsforebyggende og helsefremmende tilnærminger innenfor arbeidslivet Ferdigheter kan anvende kunnskap om sykdomsforebyggende og helsefremmende tilnærminger i planlegging og forankring av kartleggings- og forbedringsprosesser for fremme av arbeidshelsen, bedring av psykososiale forhold og oppfølging av sykemeldte

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 5 Generell kompetanse reflektere over utfordringer knyttet til tverrprofesjonelt og tverretatlig samarbeid og koordinering av sammensatte tjenester reflektere kritisk over faglige problemstillinger og egen fagutøvelse drøfte forbedringsprosesser rettet mot psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø i lys av virksomhetens helse-, miljø- og sikkerhetssystem (HMS) Oppbygging, arbeids- og undervisningsformer Emnet går på deltid og strekker seg over ca. ett halvt år. Det er inndelt i tre kurs. Alle starter med én ukes fellessamling hvor det veksles mellom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Læringsutbyttene fordrer høy grad av egenaktivitet og selvstudier for at studenten skal oppnå et tilfredsstillende resultat. Det forventes en arbeidsinnsats på gjennomsnittlig ca. 13 timer pr uke. Arbeidskrav Arbeidskravene er obligatorisk tilstedeværelse og skriftlige arbeidskrav. Obligatorisk tilstedeværelse Det kreves minimum 80 % obligatorisk tilstedeværelse på fellessamlinger. Drøfting og diskusjoner av faglige spørsmål er en vesentlig del av undervisningsopplegget på samlingene, og da må et mangfold av kunnskap og erfaring være representert i studentgruppen for at studentene kan nå læringsutbyttene. Studenten må ha tilfredsstilt kravet til tilstedeværelse for å gå opp til eksamen. Studenten skal kontaktes ved fare for overskredet fraværskvote. Hvis det viser seg at studenten har overskredet fraværskvoten, skal faglærer vurdere hvorvidt og på hvilken måte fraværet kan kompenseres. Dersom så ikke er tilfelle, må studenten gå ned til neste kull. Skriftlige arbeidskrav Studenten må ha tilfredsstilt kravene til obligatorisk tilstedeværelse i hvert kurs for å kunne levere skriftlige arbeidskrav. Deretter må arbeidskravene være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Hvis arbeidskravet ikke blir godkjent, må studenten levere omarbeidet oppgave. Studenten har 2 forsøk på hvert arbeidskrav før ordinær eksamen og ett til før ny/utsatt eksamen. Hvis arbeidskravet da ikke er godkjent, må studenten gå ned til neste kull. Arbeidskrav i kurs 1: Skriftlig oppgave på ca. 2500 ord. Oppgaven tester læringsutbyttene under «ferdighet» og «generell kompetanse». Oppgaven vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Arbeidskrav i kurs 2: 1) Skriftlig oppgave på ca. 2500 ord Oppgaven tester læringsutbyttene under «ferdighet» og «generell kompetanse» Oppgaven vurderes av faglærer til godkjent/ikke godkjent. Studieprogresjon For å kunne påbegynne kurs 3 må kursene 1 og 2 være fullført. Hvert av disse kursene er fullført når studenten har tilfredsstilt kravet til obligatorisk tilstedeværelse på samlingene og fått godkjent arbeidskravet.

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 6 Internasjonalisering Internasjonalisering er viktig i høgskolens strategi for å forbedre kvalitet i utdanning og forskning. HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Både emneansvarlige lærere og faglærere på videreutdanningen deltar i prosjekter sammen med utenlandske kolleger. Utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang. Vurdering Vi viser til forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av 26.6.2012. Høgskolen utsteder karakterutskrift når eksamen er bestått. Eksamen 15 sp Eksamen ligger i kurs 3. For å fremstille seg til eksamen må: 1. arbeidskravene i kurs 1 og kurs 2 være godkjent 2. kravene til obligatorisk tilstedeværelse i kurs 3 være tilfredsstilt 3. alle tre kurs må være tatt i løpet av de siste 5 år Innhold Læringsutbyttene under «kunnskap» i kurs1 og i kurs 2 samt alle læringsutbyttene i kurs 3. Form Individuell skriftlig hjemmeeksamen over ca. 7 uker. Omfang 3500 ord +/- 10 %. Vurdering Bestått/ikke bestått Tidspunkt Slutten av emnet Sensur Det skal normalt være to eksterne sensorer på alle oppgaver. Pensum Obligatorisk pensum: 755 sider. Selvvalgt: 400 sider. Kurs 1 Espnes, G. A. & Smedslund, G. (2010). Helsepsykologi. Kap 12: Positiv helsepsykologi og helsefremming. Oslo: Gyldendal akademisk. (26 sider). Magnus, P. & Bakketeig, L. S. (2005) Epidemiologi (3.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1-8 (60 sider) Mæland, J. G. (2010) Forebyggende helsearbeid Folkehelsearbeid i teori og praksis (3.utg.) Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-3 og 5-17 (174 sider). Nord, E. (2002) Helseøkonomi kort innføring i nytte-kostnads-analyser. Tidsskrift for Den norske legeforening. 28:2719-2722 (4 sider). Totalt: 264 sider Kurs 2 Arbeidstilsynet (2010) Godkjent bedriftshelsetjeneste. Arbeidstilsynets publikasjoner, Best.nr. 578. http://www.arbeidstilsynet.no/binfil/download2.php?tid=77754 (11 sider).

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 7 Arbeidstilsynet. Hva er bedriftshelsetjeneste. URL: http://www.arbeidstilsynet.no/fakta.html?tid=78175 (2 sider). Benum, B. et al. (2007) Å byggen en arbeidsplass Håndbok for HMS og deltakelse i byggesaker. Oslo: Gyldendal. Kap. 3. (15 sider). Burdorf, A. (2010) The role of assessment of biomechanical exposure at the workplace in the prevention of musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health. 36(1)1-2. (2 sider). Fostervold. K. I. (2009) Åpne kontorlandskap.: en litteraturgjennomgang. Ramazzini. 16(1): 13-15. (3 sider). Harling, K. (2004). Ethics of risk assessment. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm, P. et al. Abingdon: Radcliffe Medical Press (11 sider). Hasle, P. & Limborg, H. J. (2004) The ethics of workplace interventions. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Abingdon: Radcliffe Medical Press. (14 sider). Koren, P. C. & Lindøe, P. H. (2008) Metoder for bedre arbeidsmiljø involvering og gode prosesser. Oslo: Gyldendal arbeidsliv. Kapittel 1-4 og 6-8 (62 sider). Moen, B. (2003) Håndbok for bedriftshelsetjenesten Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker hele mennesket. Del 3: Kap. 2,3,5,7 og 20. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. (57 sider). STAMI (2997) God BHT - Arbeidshefte. http://www.stami.no/god-bht1. (13 sider). STAMI (2008) Arbeid som årsak til muskelskjelettlidelser: kunnskapsstatus 2008. STAMI-rapport. 9(22). Statens arbeidsmiljøinstitutt. (Kap. 1, 2, 3 og 4) (46 sider). Takkala, E. P. et al. (2010). Systematic evaluation of observational methods assessing biomechanical exposures at work. Scand J Work Environ Health. 36(1):3-24 (21 sider). Totalt: 257 sider Kurs 3 Bakken, B. & Torp, S. (2012). Work engagement and health among industrial workers. Scandinavian Journal of Organizational Psychology. 4(1):4-20 (13 sider). Chu, C. et al. (2000) Health-promoting workplaces international settings development. Health Promotion International. 15(2):155-166 (12 sider). Geving, G. et al. (2011). Sense of coherence En faktor av betydning for muskel-skjelettplager og jobbnærvær? Scandinavian Journal of Organizational Psychology. 3(2):32-45. (13 sider). Grytten, S. E. (2004) Reducing sick leave: swimming upstream positioning multiple loyalties. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon. (19 sider). Kompier, M. (2005) Assessing the psychosocial work environment subjective versus objective measurement. Scand J Work Environ Health. 31(6):405-8 (4 sider). Kompier, M. (2011) Understanding the causal relations between psychosocial factors at work and health a circular process. Scand J Work Environ Health. 37(4):259-61 (3 sider).

FYSIOTERAPEUTER KULL 2014-15 8 Kompier, M. & van der Beek, A. J. (2008). Psychosocial factors at work and musculoskeletal disorders. Scand J Work Environ Health. 34(5):323-5 (3 sider). Langslet, G. J. (1999) LØFT løsningsfokusert tilnærming til organisasjonsutvikling, ledelsesutvikling og konfliktløsning. Gyldendal. Kap. 1-3 (74 sider). Moen, B. (2003) Håndbok for bedriftshelsetjenesten Arbeidsmiljøfaktorer som påvirker hele mennesket. Oslo: Arbeidsmiljøforlaget. (Kap. 9,15) (39 sider). Richardsen, M. & Martinussen, M. (2008) Hva skal til for å øke arbeidsglede og motivasjon? En undersøkelse av jobbengasjement i helse- og omsorgsyrker. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 45(3):249-257. URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=39269&a=2 (8 sider). Solidaki, E. et al. (2010) Work-related and psychological determinants of multisite musculoskeletal pain. Scand J Work Environ Health. 36(1):54-61 (8 sider). Torp, S (2005) Atferdsteoretiske perspektiv på forebygging av muskel- og skjelettplager. Fysioterapeuten 87:16-21. (6 sider). Weiner, B. J. et al. (2009) Using organization theory to understand the determinants of effective implementation of worksite health promotion programs. Health Education Research 24(2):292-305. (11 sider). Whitehead, D. (2006) Workplace health promotion: the role and responsibility of health care managers. Journal of Nursing Management. 14:59-68 (9 sider). Øvretveit, J. (2004) Ethics, research-informed practice and quality improvement. In: Practical Ethics in occupational health. Eds: Westerholm et al. Radcliffe Medical Press. Abingdon (12 sider). Totalt: 234 sider