Videreutdanning i velferdsteknologi bachelornivå

Transkript

1 Videreutdanning i velferdsteknologi bachelornivå Further Education Programme in Assistive Technology Bachelor s Level 15 studiepoeng Deltid VETEKB Fakultet for helsefag Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag Etablering godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag: Programplan godkjent av prodekan ved Fakultet for helsefag: Emneplanen gjelder for kull 2015

2 Innhold 1. Innledning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte Innhold og oppbygning Arbeids- og undervisningsformer Internasjonalisering Arbeidskrav Vurdering Pensum

3 Emnekode og -navn VETEKB6000 Menneske og teknologi Engelsk emnenavn Human Beings and Technology Studieprogrammet emnet inngår i Videreutdanning i velferdsteknologi bachelornivå Studiepoeng 15 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk og engelsk 1. Innledning Nasjonale helse- og velferdsordninger vektlegger velferdsteknologi som et viktig satsingsområde for å møte fremtidens demografiske utfordringer med et økende antall eldre og nye brukergrupper. Velferdsteknologi er et vidt felt. I dette studiet vektlegges særlig kompensasjons- og velværeteknologi, trygghets- og sikkerhetsteknologi og teknologi for sosial kontakt. Velferdsteknologi ses på som et mulighetsrom i helsefremmende arbeid og handler om teknologiske løsninger på individnivå for å fremme selvstendighet, aktivitet og samfunnsdeltagelse på egne premisser. Teknologiske løsninger kan ikke erstatte menneskelig omsorg, men bidra til at det blir lettere å mestre hverdagen. Tilrettelegging av tekniske løsninger for personer med nedsatt funksjon er en sammensatt oppgave, der det ofte er behov for både helsefaglig, teknologisk og pedagogisk grunnkompetanse i et tverrfaglig samarbeid med den aktuelle brukeren. Videreutdanning i velferdsteknologi bachelornivå er basert på tilsvarende studium på masternivå, som ble utviklet i et samarbeid mellom Institutt for atferdsvitenskap, Institutt for industriell utvikling, Institutt for informasjonsteknologi, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag og NAV Hjelpemidler og tilrettelegging. Studiet på bachelornivå er utviklet av Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag i samarbeid med Oslo kommune, Helseetaten, Geriatrisk Ressurssenter. For å oppnå selvstendighet, sosial deltakelse og likestilling, er det nødvendig at tjenesteapparatet har kompetanse om teknologiske muligheter og løsninger samt grensesnitt mellom menneske, teknologi og miljø. Det vil bli en økende etterspørsel etter kompetanse på dette området i kommunene, habiliteringstjenesten, spesialisthelsetjenesten, det spesialpedagogiske støttesystemet og ved hjelpemiddelsentralene. Slik kompetanse vil også være viktig for innovasjon og næringsutvikling innen velferdsteknologiområdet. Studiet skal bidra til å møte behov for økt kompetanse innen sektorovergripende og tverrfaglig teknologisk assistanse rettet mot trygghet, sikkerhet, samfunnsdeltagelse og styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjon. Dette er i tråd med NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, Fagrapport om implementering av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene (Helsedirektoratet 2012) og Meld. St. 29 ( ) Morgendagens omsorg. Studenter som har gjennomført videreutdanning i velferdsteknologi bachelornivå, kan fordype seg videre gjennom emnet Individuell tilrettelegging (15 studiepoeng), som inngår i videreutdanning i velferdsteknologi masternivå. 3

4 2. Målgruppe Studiets målgruppe er personer som ønsker kompetanse innen velferdsteknologi. 3. Opptakskrav For opptak kreves det generell studiekompetanse eller realkompetanse. Opptak til studiet gjennomføres i henhold til forskrift om opptak til studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap: Studenten har kunnskap om «menneske-maskin-interaksjon» (MMI) og brukergrensesnitt har kunnskap om menneskelige og teknologiske forutsetninger for at betjeningsløsninger og tilbakemeldingssystemer kan fungere ved nedsatt funksjon har kunnskap om sensoriske, fysiske og kognitive funksjonsnedsettelser og konsekvenser for aktivitet og samfunnsdeltakelse har kunnskap om ulike perspektiver på funksjonshemming Ferdigheter: Studenten kan foreslå teknologiske tilretteleggingstiltak for ulike brukere i en tverrfaglig sammenheng ut fra et brukerperspektiv kan vurdere brukergrensesnitt Generell kompetanse: Studenten kan reflektere over hvordan teknologi kan assistere mennesket, ut fra et brukerperspektiv kan formidle brukerbehov til hjelpeapparat, utviklere, produsentmiljøer og leverandører kan reflektere over etiske dilemmaer knyttet til interaksjon mellom menneske, teknologi, deltagelse og miljø 5. Innhold og oppbygning Studiet gir kompetanse på bachelornivå i forhold knyttet til brukergrensesnitt. Det legges vekt på kunnskap om teknologiske løsninger som kan styrke den enkeltes muligheter til å klare seg selv i hverdagen til tross for nedsatt funksjon. Studiet, som består av 1 obligatorisk emne, gjennomføres på deltid i løpet av ett semester. Det arrangeres 2 samlinger av 5 dagers varighet, og det forventes en arbeidsinnsats på ca. 20 timer pr. uke. Bestått eksamen gir 15 studiepoeng. 4

5 6. Arbeids- og undervisningsformer På samlingene får studenten undervisning gjennom forelesninger, seminarer og gruppearbeid. Mellom samlingene forventes det at studenten arbeider med fagstoffet på egen hånd og samarbeider med medstudenter gjennom deltakelse i nettbaserte diskusjoner. All undervisning gjennomføres sammen med studenter ved videreutdanning i velferdsteknologi masternivå. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi oversikt, trekke frem hovedelementer, synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema og formidle relevante problemstillinger. Undervisningsspråket er i hovedsak norsk, men eventuelle utenlandske forelesere vil bruke engelsk i sin undervisning. Seminarer Det arrangeres seminarer der studentene presenterer fagstoff som utgangspunkt for diskusjon, og hvor også faglærer deltar. Slike fagdebatter skal utfordre studentene til å tydeliggjøre egen fagforståelse og gir dem mulighet til å se gyldigheten av egen og andres kunnskapsforståelse. Det gir studentene trening i å formulere seg, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne holdninger og handlinger. Gruppearbeid Gruppearbeid anvendes som pedagogisk metode for å fremme samarbeid mellom studentene, understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill. Gruppearbeidet foregår på samlingene, men også mellom samlingene gjennom samarbeid og deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Selvstudier Noen temaer inngår ikke i organisert undervisning, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Studentene kommer til studiet med ulike læreforutsetninger og gjennom selvstudium får de anledning til å prioritere temaer og områder de ønsker å arbeide mer med. Selvstudium er også med på å stimulere til selvstendig egenaktivitet og refleksjon. Skriftlige oppgaver For å støtte selvstudiene legger faglærer ut skriftlige og praktiske oppgaver på nettet. Studentene kan sende inn besvarelsene sine og få tilbakemelding fra faglærer. Tilbakemelding forutsetter at oppgaven er levert innen fastsatt frist. 7. Internasjonalisering HiOA har et stort nettverk av internasjonale samarbeidspartnere og avtaler som sikrer mobilitet og samarbeid for studenter og tilsatte. Faglærerne ved studiet deltar i ulike internasjonale samarbeidsprosjekter, og utveksling av gjesteforelesere er en viktig del av dette. Studentutveksling er ikke aktuelt på videreutdanninger av 15 studiepoengs omfang. 8. Arbeidskrav Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. 5

6 I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Dersom studenten overskrider fraværsgrensen, vil faglærer vurdere om det er mulig å kompensere for fravær gjennom alternative krav, for eksempel individuelle skriftlige oppgaver. Muligheten for kompensasjon avhenger av hvor stort fraværet har vært, og hvilke aktiviteter studenten ikke har deltatt på. Dersom fraværet ikke kan kompenseres, må studenten følge neste gjennomføring av studiet. 9. Vurdering Vurdering gjennomføres i henhold til lov om universiteter og høyskoler av og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene. Vurderingsform: Individuell muntlig eksamen, inntil 30 minutter. Den samme vurderingsformen anvendes ved ny/utsatt eksamen. Hjelpemidler: Ingen. Tidspunkt: Slutten av 1. semester. Sensorordning: En ekstern og en intern sensor vurderer minimum 20 % av studentene. De øvrige vurderes av to interne sensorer. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode. Vurderingsuttrykk: Gradert skala A F, der A er beste og E dårligste karakter for bestått. F er ikke bestått. Sensuren ved muntlig eksamen kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus 7-3 nr Pensum Samlet pensum er på ca sider. Axelrod, R. M. & M.D. Cohen (Red.) (2000). Harnessing complexity: organizational implications of a scientific frontier. Hentet fra [Kap. 1] [30 sider] Björck-Åkesson, E. (2004). Fælles problemløsning: en metode til implementering af kommunikationshjælpemidler. København: Hjælpemiddelinstituttet [38 sider] Brandt, Å. & Jensen, L. (2010). Grundbog om hjælpemidler: til personer med funktionsnedsættelse. København: Munksgaard [Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 6] [112 sider] Bryant, D. P. (2012). Assistive technology for people with disabilities (2. utg.). Boston: Pearson Education [Kap. 1, 2 og 3] [79 sider] Brænde, E. (2003). Fra vilje til uttrykk: metodikk for utprøving av betjeningsutstyr for barn med omfattende motoriske vansker. Oslo: Kommuneforlaget [300 sider] 6

7 Hammell, K. W. (2006). Perspectives on disability & rehabilitation: contesting assumptions, challenging practice. Edinburgh: Churchill Livingstone / Elsevier [Kap. 2, 3, 4 og 5] [75 sider] Lid, I. M. & Søbstad, R. (2013). Universell utforming: verdigrunnlag, kunnskap og praksis. Oslo: Cappelen Damm akademisk [Kap. 1] [14 sider] Ness, N. E. (2011). Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse: et kunnskapsbasert grunnlag. Trondheim: Tapir akademisk [156 sider] Oishi, M. M. K., I. M. Mitchell & H. F. M. Van der Loos (Red.)(2010). Design and Use of Assistive Technology: Social, Technical, Ethical, and Economic Challenges. New York : Springer. [111 sider] Rosenberg, L. & Nygard, L. (2012). Persons with dementia become users of assistive technology: A study of the process. Dementia, 11(2), doi: / [19 sider] Solvang, P. K. & Slettebø, Å. (2012). Rehabilitering: individuelle prosesser, fagutvikling og samordning av tjenester. Oslo: Gyldendal akademisk [Kap. 5, 7, 11 og 15] [54 sider] 7