JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING GYLDENDAL AKADEMISK



Like dokumenter
Strategisk kompass for mer målrettet innsats

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Læreplan i reiseliv og språk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Praktisk og yrkesrettet høyere utdanning til besøks- og opplevelsesnæringene. Studieplan. - Reiseliv. side 1. Lofoten reiselivfagskole, studieplan

Ny motivsegmentering av individuell turisme og tilrettelegging for ulike ferietyper

Opplevelser i Nord. Trude Emaus Holm Nordlandsforskning trude.emaus.holm@nforsk.no

Vega Kommune og reisemålsutvikling

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

Hva kjennetegner bærekraftig reiseliv?

2. generasjons distriktsbasert reiseliv noen funn og perspektiver

Hvordan kan reiselivet tilpasse seg et endret klima? Ida Marie Gildestad Sogndal

DESTINATION LOFOTEN ANNO VI RIGGER OSS FOR «DET NYE REISELIVET» LOFOTKONFERANSEN FEBRUAR 2019

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

1 Innovativ og opplevelsesbasert verdiskaping i reiselivsnæringen det store bildet 19 Øystein Jensen og Kåre Skallerud

Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Dagliglivets landskapsopplevelser

Last ned Turisme. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Turisme Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Visit Varanger - et regionalt samarbeid for salg innen reiselivsnæringen

nnovasjon, opplevelser og reiseliv

Pilotprosjektsamling i verdiskapingsprogrammet. Del 1. Introduksjon til opplevelsessamfunnet og besøksnæringen. Georg Kamfjord

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

Det offentliges rolle og muligheter i utviklingen av reiselivet

Presentasjon. PROTOUR-prosjektet sentrale problemstillinger og noen metodiske tilnærminger

Kirkeneskonferansen 2015

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

VRI - OPPLEVELSESBASERT REISELIV Handlingsplan 2010 Presentasjon Mo i Rana februar. Britt Hansen

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Regionale Planer Oppland fylkeskommune Plan for verdiskaping tema Reiseliv, Opplevelser og fritidsinnbygger

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2009

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Velkommen til Cruise kurs! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Reiselivsledelse - bachelorstudium

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

ØKOTURISME OG VARANGER. Jarkko Autero

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Reiselivsmeldingen - Opplevelsesproduksjon og attrasjonsutvikling

Pluralisme og identitet

Innhold. Innovasjon i reiselivsnæringen...15

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

Representantforslag 118 S

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

PREIKESTOLEN LANDSKAPS HOTELL

Orientering bærekraftig reisemålsutvikling. Fellesnemda Ann-Hege Lund, prosjektleder Futurum AS

Berekraftige reisemål, erfaringar og praksis

Studieplan 2018/2019

Reiselivsnæringens verdi Arendal 14. august 2018 Erik W. Jakobsen, managing partner i Menon Economics

Presentasjon av Anne-Line Aaslund, europarådgiver kultur/reiseliv og kommunikasjonsansvarlig

Bærekraftig kystturisme i Finnmark. Kristin T. Teien WWF- Norge Kongsfjord Gjestehus,

Opplevelser langs verdens vakreste kyst strategi for reiseliv- og opplevelsesnæringer i Nordland

Hvordan kan vi beregne økonomiske virkninger av naturbasert reiseliv?

OPPLEVELSESBASERT REISELIV - HØNEFOSS,

Forskningen i VRI Buskerud. Forskersamling VRI - Ålesund 09 Etty Nilsen 1

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Opplevelsesverdier i fjellet. Sjusjøen 29. sept Monica A. Breiby

Prognose for norsk og utenlandsk ferie- og fritidstrafikk i Norge. Margrethe Helgebostad

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Økonomiske virkninger av reiseliv i Østfold 2006

Læreplan i kommunikasjon og kultur - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Attraksjonskraft gjennom suksessfulle eventer Kapittel 1 Eventer som fenomen, næring og forskningsobjekt

Opplevelser langs verdens vakreste kyst - ny strategi for reiseliv og opplevelsesnæringene Liv Rask Sørensen, Bodø 26.

Et kunnskapsbasert reiseliv. Utfordringer og strategier for næringen Erik W. Jakobsen, partner Menon

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

REISELIVET I FJORDVEG-REGIONEN ETTER OPNINGA AV RYFAST I 2019

Friske Fraspark. Ronny Brunvoll, reiselivssjef Visit Svalbard AS

Hva vil vi at turismen skal gjøre for oss?

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Reiseliv og lokalsamfunnsutvikling

Opplevelser i nord kunnskapsbasert verdiskaping (ONoKuVe) Prosjektleder Øystein Jensen Handelshøgskolen i Bodø

NHO-Reiseliv Cruise policy

Dialogkonferanse, Flåm

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

Saksframlegg. Ark.: U Lnr.: 1143/17 Arkivsaksnr.: 17/ Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling 2. Søknad om prosjektstøtte

Trond Amland. Korleis bygge ein berekraftig reiselivsdestinasjon?

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Mulighetenes Oppland i ei grønn framtid. Regional plan for verdiskaping Valdresrådet OFK

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Ein av ti nye jobbar er i reiseliv!

SERVICEAVTALE MELLOM VISIT TELEMARK AS OG BEDRIFT

Reiselivsnæringen i BARDU Morten Koster Martinussen

Det verdiskapande landskapet

Forord Kapittel 1 Introduksjon Kapittel 2 Velferdsbegrepets idéhistorie

Reiselivsleiing - bachelorstudium

Reiselivsstrategier Nordland Regionale møter- innspill mål/visjon

Innhold. 1 Grunnbok i markedsføring Mikromiljøet i bedriftene 47. Forord 11

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

JAN-OLAV HENRIKSEN OG ATLE SOMMERFELDT (RED.) DET UMULIGE NÅLØYET. Fattigdom og rikdom i Norge i globalt perspektiv GYLDENDAL AKADEMISK

Telemark kommunikasjonsstrategi

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 5. juni RLV2003 Etablering og drift. Programområde: Reiseliv. Nynorsk/Bokmål

Transkript:

JENS KR. STEEN JACOBSEN OG ARVID VIKEN (RED.) TURISME FENOMEN OG NÆRING å GYLDENDAL AKADEMISK

Innhold DEL 1 BAKGRUNN 13 KAPITTEL 1 INTRODUKSJON TIL TURISME 14 og Arvid Viken Reisen er et gammelt fenomen 15 Fritid, ferie og opplevelser 16 Annerledeshet 18 Jakten på frihet 19 Turist eller reisende 20 Fenomen, felt og næring 21 Reiseliv som system og nettverk 23 Ulike faglige tilnærminger til turisme og reiseliv 28 Bokas deler og kapitler 31 Avslutning 32 Litteratur 33 DEL 2 REISELIVSNÆRINGENE OG DERES OMGIVELSER 39 KAPITTEL 2 REISELIV SOM NÆRING 40 Infrastruktur 41 Reiser og konsum 41 Kommersielle foretak som produserer tjenester for de reisende 42 Transport 46 Luftfart 47 Veitransport 48 Jernbanetransport 49 Sjøtransport 49 Overnattingsnæringen 50 Hoteller og pensjonater 51 Hytteutleie 52 Camping 53

8 INNHOLD Serveringsnæringen 53 Reisebyråer og reisearrangørvirksomheter 54 Konkurransestrategier og konkurransekraft 57 Avslutning 61 Litteratur 61 KAPITTEL 3 TURISMEPRODUKTET 64 Arvid Viken Turismeproduktet - en begrepsavklaring 65 Produktrelaterte reiselivsbegreper 67 Destinasjon 67 Attraksjoner og aktiviteter 68 Andre reiselivsprodukter 69 Produkt eller ressurs? 69 Turismeproduktet som produksjonssystem og informasjonssystem 71 Opplevelseselementer i turismeproduktet 74 Turismeproduktet - prosess og verdikjede 76 Kvalitetsvurderinger av turismeprodukter 77 Turistdestinasjoners livssyklus 78 Dedifferensiering og spesialisering 81 Avslutning 81 Litteratur 82 KAPITTEL 4 ANSATTE, GJESTER OG TURISTER 85 Svein Larsen og Ingebjørg S. Folgerø Servicearbeidsplassens kjennetegn 86 Interaksjonens betydning for kundens tilfredshet 87 Kundekontakt og synlighet 87 Forholdet mellom grad av utdannelse og grad av gjestekontakt 88 Hver gjest er forskjellig 89 Konfliktpotensialet 89 Teateranalogien 90 Sosialpsykologi og serviceinteraksjonen 92 Sosial persepsjon 92 Verbal og ikke-verbal kommunikasjon 92 Empowerment 93 Stress, slitasje og helseproblemer 95 Frustrasjon og aggresjon 96 Tilbake til scenen 97 Avslutning 97 Litteratur 98

INNHOLD 9 KAPITTEL 5 DESTINASJONSORGANISERING 100 Arvid Viken Ulike typer reiselivsorganisering 101 Destinasjonsorganiseringens utvikling i Norge 103 Destinasjonsorganisering internasjonalt 105 Destinasjonsselskapenes oppgaver 107 Næring eller forvaltning 110 Finansieringsproblemet 112 Hovedoppgave: Profilering og merkevarebygging 113 Avslutning 116 Litteratur 116 KAPITTEL 6 REISELIVET OG FELLESGODENE 118 Petter Dybedal Gratispassasjerproblemet 119 Hovedtyper av fellesgoder i reiselivet 120 Fellesgoder knyttet til komplementaritet 122 Gratispassasjerproblemet i markedsrelaterte aktiviteter 124 Motiver for å være gratispassasjer 125 Forholdet til ulike organisasjonsnivåer 126 Reiselivets fellesgodeproblem i forhold til andre bransjer 127 Tiltak overfor fellesgodeproblemer 128 Avslutning 131 Litteratur 131 DEL 3 REISEINTERESSER OG REISEFORMER 133 KAPITTEL 7 FERIEREISER: DRIVKREFTER OG OMFANG 134 Hvorfor folk reiser 135 Menneskesinnet og bevegelse til handling 135 Forbindelse mellom individ og samfunn 138 Drivkrefter: fra eller til? 139 Den norske befolkningens feriereiser 144 Avslutning 148 Litteratur 149 KAPITTEL 8 TURISTOPPLEVELSEN 152 Arvid Viken Opplevelsen - et subjektivt og rolleavhengig fenomen 153 Opplevelse som et psykologisk fenomen 156 Opplevelsen er avhengig av kontekst og forventning 158 Opplevelsen som fortolkning av tegn, bilder og tekst 159 Turistopplevelsen som estetisk erfaring 161

1O INNHOLD Opplevelser gjennom deltakelse og handling 162 Opplevelsen som identitetsskaper 163 Avslutning 165 Litteratur 165 KAPITTEL 9 ROMLIGE REISEMØNSTRE 169 Fysisk atkomst 170 Den norske befolkningens lange reiser 171 Romlige reisemønstre 175 Enkeltstående reisemål 176 Underveisreiser 177 Hovedbase 177 Regional rundreise 178 Reisekjede (rundreise) 178 Destinasjonenes betydning for romlige reisemønstre 179 Reisegenererende områder 180 Reiser til Norge 180 Avslutning 182 Litteratur 183 KAPITTEL 10 TURISMEATTRAKSJONER 185 Hva er en turismeattraksjon? 186 Primærattraksjon 191 Sekundærattraksjon 191 Tertiærattraksjon 192 Faser i attraksjonsutvikling 194 Navngivning 195 Innramming og opphøyelse 196 Templifisering 198 Mekanisk reproduksjon 198 Sosial reproduksjon 198 Avslutning 199 Litteratur 200 DEL 4 TURISMEN I ET GLOBALT LANDSKAP 203 KAPITTEL 11 REISER OG TVERRKULTURELL KOMMUNIKASJON 204 Kjell Olsen Kultur og kulturbegrep 205 Ingen kommuniserer med kulturer 210 Turister 211 Formidling av kultur til turister 212

INNHOLD 11 Avslutning 215 Litteratur 216 KAPITTEL 12 MILJØ OG TURISME - ET DILEMMA 219 Arvid Viken og Jan Vidar Haukeland Miljøvennlig turisme - mange begreper 220 Miljøomsorg - fra protestbevegelse til allmenn kultur 222 Miljøbevisst reiseliv - realitet eller retorikk 224 Generelle problemer ved naturbasert reiseliv 225 Spesifikke problemer ved transport 227 Spesifikke problemer ved naturbasert reiseliv 229 Kystområder og øyer 230 Fjellområder 230 Villmarks- og skogsområder 230 Bærekraftig utvikling og alternativ turisme 232 Strategier for å begrense turismens skadevirkninger 233 Miljøvennlig reiseliv - reelt alternativ eller illusjon? 235 Avslutning 237 Litteratur 238 KAPITTEL 13 MEGATRENDER I REISELIVET 242 Trender og moter 243 Mangfoldighetssamfunnet - mange tendenser på en gang 243 Metoder i fremtidsstudier 246 Konsekvenser av fremtidige demografiske endringer 250 Andre drivkrefter for endringer i turismen 251 Megatrender i internasjonalt reiseliv 251 Modernitet som trend 251 Globalisering som trend 253 Trend i retning av informasjonssamfunnet 253 Individualisering som trend 254 Selvrealisering eller selvforbedring som trend 254 Flersanselighet og nærkontakt som trend 255 Grønn trend: landskapsopplevelser og friluftsinteresser 255 Postmodernisme som trend 256 Avslutning 257 Litteratur 258 KAPITTEL 14 DET LOKALE I DET GLOBALE: REISELIVET I INTERNASJONALISERINGENS TID 262 Arvid Viken og Det lokale 263 Globalisering 266

12 INNHOLD Regionalisme 270 «Glokalisering» og «hybridisering» 270 Turist, reisende eller kosmopolitt 272 Avslutning 274 Litteratur 275 OPPLYSNINGER OM FORFATTERNE 277 STIKKORD 279