Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark

Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark Høringsutkast pr. oktober 2013

2

Innhold Side 1 Innledning og forankring av arbeidet 5 1.1 Dokumentets status og formål 6 1.2 Finansiering 6 1.3 Framdrift 7 2 Overordnede føringer 7 2.1 Rammebetingelser for fornybar energi i Norge 8 2.2 El-sertifikater 8 2.3 Regionale føringer 8 2.4 Lovverk 9 3 Vindkraftverk 11 3.1 Oppbygging av vindturbin 13 3.2 Saksgang 14 3.3 Status for Hedmark 15 3.4 Enkeltturbiner og mindre anlegg 16 4 Vurderingskriterier og metode for vindkraftverk 17 4.1 Vindpotensiale 17 4.2 Landskap 19 4.3 Næringsliv 20 4.4 Infrastruktur 20 4.5 Områder med vernestatus og tilstøtende områder 21 4.6 Biologisk mangfold 22 4.7 Landbruk 23 4.8 Kulturminner og miljø 23 4.9 Samiske interesser 25 4.10 Friluftsliv 26 4.11 Forsvarets interesser 27 4.12 Sivil luftfart 28 4.13 Støy 28 5 Konklusjon/anbefalinger 29 5.1 Overordnede vurderinger 29 5.2 Tematiske vurderinger 30 5.3 Områder som bør unntas for vindkraftverk 32 5.4 Prioriterte områder 33 Kilder/lenker: - NVE (http://www.nve.no/no/konsesjoner/vindkraft-2/) - Lovdata (http://lovdata.no/index-lov.html) - Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg (MD/KRD 2007) (http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/lover_regler/retningslinjer/2007/retningslinjer-forvindkraft.html?id=472954) - Vindportalen (http://www.vindportalen.no) - Regional plan for vindkraft i Østfold (http://www.ostfoldfk.no/stream_file.asp?ientityid=13952) 3

4

1 Innledning og forankring av arbeidet Staten har som mål å tilrettelegge for økt utbygging av miljøvennlig vindkraft. Norge har naturgitte forutsetninger for at vindkraft skal kunne gi et viktig bidrag til produksjon av fornybar energi. Vindkraftanlegg er imidlertid arealkrevende og dominerende og kommer ofte i konflikt med andre viktige hensyn. Formålet med dette dokumentet er å bidra til at den regionale behandlingen av evt. vindkraftsaker er knyttet opp mot helhetlige og langsiktige vurderinger. De siste par årene er det lagt fram planer for flere vindkraftprosjekter i Hedmark. Fylkeskommunen har sett at antall og omfang av de vindkraftprosjektene som nå er varslet, eller er til utredning og konsesjonsbehandling, har aktualisert spørsmålet om vurdering av samlet virkning for Hedmark, og om det er områder som bør skjermes spesielt for vindkraftanlegg. Fylkesrådet la derfor fram fylkestingsmelding 5/2013, for fylkestinget 29.- 30. april 2013 og ga uttrykk for følgende ambisjon: Fylkesrådet vil utarbeide «Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark». Ambisjonen er at dokumentet kan legges fram for fylkestinget innen utgangen av 2013.» Fylkesrådet la til grunn at det skulle gjennomføres nødvendig dialog med kommunene i prosessen, og at dokumentet skulle sendes på høring før fylkestingets endelige behandling. I fylkestingsmeldingen ble det også pekt på noen forhold som utfordres i forbindelse med utredning av mulige framtidige vindkraftanlegg i Hedmark: Samlet virkning av mange anlegg Når utredningsprogrammene fastsettes og konsesjonssøknadene behandles, behandles hvert anlegg for seg. Utredningene beskriver konsekvenser for det enkelte anlegg. Når mange store anlegg sees isolert fra hverandre, er det ett meget vesentlig poeng som blir vanskelig å vurdere: de samlede virkningene for Hedmark som helhet eller for større områder enn de som konsekvensvurderes ved behandlingene av det enkelte tiltak. Betydning og verdi i spesielle områder Et annet spørsmål er om det er bestemte områder i Hedmark som vurderes å være av slik verdi eller betydning at de bør skjermes for inngrep som vindkraftverk. I forhold til dette kan det være særlig relevant å vurdere vindkraftverkenes influens på vesentlig større avstand enn det som vurderes i konsekvensutredningenes synlighetskart. 5

«Tak» I tillegg er det et aktuelt spørsmål om det skal foreslås et tak for hvor mange vindkraftanlegg som bør tillates etablert i Hedmark, eventuelt et tak knyttet til hvor stor kraftproduksjon som bør tillates gjennom etablering av vindkraftverk. Det kan da være aktuelt å se på regjeringens samlede ambisjoner for fornybar energiproduksjon innen 2020 og bryte dette ned på anleggstype og en teoretisk forholdsmessig andel for Hedmark. 1.1 Dokumentets status og formål I tråd med bestillingen fra fylkesrådet har det foreliggende dokumentet ikke status som en regional plan. Dokumentet er av mindre omfang og prosessen har vært mindre omfattende enn for regional plan, men medvirkning, offentlighet og politisk behandling i fylkestinget har i hovedsak vært som i ordinære planprosesser. Det har særlig blitt lagt vekt på dialog med kommunene og å sikre at kommunene kan komme med sine innspill til arbeidet. Selv om dokumentet ikke har status som regional plan, vil det ved sluttbehandling være godt forankret og gi uttrykk for Hedmarks regionalpolitiske føringer for håndtering av vindkraftsaker i fylket. Fylkesrådet vil legge dokumentet til grunn ved sin behandling av kommende vindkraftsaker. Det forutsettes at dokumentet skal gi konkrete retningslinjer for hvilke tema som er viktige å vurdere i forbindelse med vindkraftsaker, både i forhold til det enkelte området og i forhold til sumeffekten av vindkraftsaker i Hedmark. Det presiseres at dokumentet, i tråd med bestillingen fra fylkesrådet, gjelder vindkraft og primært skal gi føringer for fylkeskommunens egen behandling av vindkraftsaker, men at også andre aktører står fritt til å benytte dokumentet slik de måtte ønske. Eksempelvis har NVE signalisert at de vil være interessert i de konklusjonene som arbeidet leder fram til i forbindelse med sin egen behandling av vindkraftsakene. 1.2 Finansiering Arbeidet er finansiert over fylkesdirektørens budsjettområde 11608 4103 14703 Samferdsel, kulturminner og plan regional planlegging, innenfor en ramme på kr. 225 000,-. Kostnadene knytter seg til noe innleie av ekstern kapasitet og kompetanse, samt møter og reiser. Utenom dette har ressurser i fagenhetene vært benyttet i arbeidet. 6

1.3 Framdrift Slik er framdriftsplanen for arbeidet: 2013 April: Juni: August: September: Sept./Okt.: Okt. /Nov.: Desember: -Fylkestingsmelding om utarbeiding av regionale føringer for vindkraftsaker legges fram for fylkestinget -Fylkesrådet vedtar igangsettelse av arbeidet med regionale føringer og avsetter inntil kr. 225 000,- til finansiering av arbeidet -Arbeidet starter opp med skissering av opplegg og innhold -Møte med fylkesmannen for drøfting av innhold og opplegg -Skisse til dokument sendes kommunene, som på bakgrunn av dette inviteres til et felles innspill-/drøftingsmøte, evt. skriftlig tilbakemelding -Utarbeiding av utkast til regionale føringer, høring og utarbeiding av sak til fylkestinget -Regionale føringer for behandling av vindkraftsaker i Hedmark vedtas av fylkestinget 2 Overordnede føringer Klimaendringer er en av de største utfordringene menneskeheten står overfor. Hvis ikke utslippene av klimagasser reduseres, skaper vi uopprettelige miljøproblemer som vil omfatte de fleste samfunnssektorer. Staten har derfor som mål å styrke satsingen på en miljøvennlig energiomlegging der fornybar energi (vann/vind/bio), energieffektivisering og energisparing er viktig elementer. I 2006 fastsatte regjeringen et nytt samlet mål på 30 TWh/år økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001. Ny fornybar energi, herunder økt utbygging av vindkraft, utgjør en viktig del av satsingen. Vindkraftanlegg er arealkrevende og kommer ofte i konflikt med andre viktige miljø- og samfunnshensyn. Hensynet til landskap, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, samiske interesser, reiseliv, forsvaret og landbruk er blant de forhold som må avveies i planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. 7

2.1 Rammebetingelser for fornybar energi i Norge I april 2009 vedtok EU det såkalte fornybardirektivet, som i korthet går ut på at 20 % av EU s energibruk (elektrisitet, varme, kjøling, transport) skal være basert på fornybar energi innen 2020. Direktivet innebærer bindende mål for økning av andel fornybar energi for hvert enkelt medlemsland. Norske myndigheter har bekreftet at fornybardirektivet også er EØSrelevant, og gjennom forhandlinger med EU har Norge forpliktet seg til å oppnå en fornybarhetsandel på 67,5 prosent i 2020. I 2005 hadde Norge en fornybarandel på 58 prosent. I 2010 var dette tallet økt til om lag 62 prosent. I utgangspunktet må alle energiformer konkurrere på fritt grunnlag i det norske/nordiske energimarkedet. Utviklere av prosjekter innen fornybar energi har likevel muligheter til å søke om økonomisk støtte, i første rekke gjennom Enova som forvalter Energifondet, men også andre offentlige bidragsytere. Dette handler først og fremst om tilskudd til investeringer i ulike typer anlegg som for eksempel vindkraft og bioenergi. 2.2 El-sertifikater El-sertifikater for fornybar energi har til hensikt å stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind, vann og bio, og 1. januar 2012 var det oppstart for et felles norsk-svenske el-sertifikatmarked. Sammen med Sverige har Norge som mål å bygge ut ny elektrisitetsproduksjon basert på fornybare energikilder tilsvarende 26,4 TWh i 2020. Norge og Sverige er ansvarlig for å finansiere halvparten hver gjennom elsertifikatordningen, uavhengig av hvor produksjonen kommer. 26,4 TWh tilsvarer mer enn halvparten av forbruket til norske husholdninger pr. år. 2.3 Regionale føringer Ved fylkesrådets behandling av vindkraftsaker så langt har følgende blitt lagt til grunn: Hedmark har betydelige naturressurser. Fylket har store ikke utnyttede vann-, landbruks- og vindressurser, og fylkeskommunen ønsker å stimulere til økt utbygging av fornybar energi i fylket. I Energi- og klimaplan for Hedmark (vedtatt i Hedmark fylkesting 29.09.2009) tas det til orde for at fylkets fornybare energiproduksjon bør dobles innen 2030 fra et nivå på om lag 3 twh. En satsing på utslippsfri fornybar energi er viktig for næringsutvikling og for å opprettholde og videreutvikle livskraftige samfunn. Klimagassutslipp er vår tids største miljøutfordring, og fornybar energi er et viktig bidrag til å løse klimautfordringen. Fylkeskommunen registrerer for øvrig at etablering av vindkraftverk er i tråd med Fornybardirektivet (2009/28/EF) som ble innlemmet i EØS-avtalen 19. desember 2011 og trådte i kraft i Norge 20. desember, hvor Norge har påtatt seg en forpliktelse om å øke sin andel fornybar energi til 67,5 prosent i 2020. 8

Fornybar energiproduksjon har imidlertid både positive og negative virkninger for miljø og lokalsamfunn. Natur- og kulturlandskap gir gode muligheter for friluftsliv og bokvalitet, og er viktig for attraktivitet og som grunnlag for en positiv befolkningsutvikling. Det er derfor viktig at naturressursene utnyttes på en fremtidsrettet og bærekraftig måte som har positive eller akseptable effekter for naturmangfold og andre viktige miljøverdier, herunder kulturminner. Målet er at dette dokumentet skal bidra til både en mer nyansert og en mer helhetlig behandling av vindkraftsaker i fylket. I den forbindelse må det vurderes om det også finnes andre regionale planer som kan stå i motsetning til utbygging av vindkraftverk. Eksempelvis vil planer om vindkraftverk kunne være i konflikt med regionale planer for nasjonale villreinområder og hensynet til bevaring av villreinstammen. Tilsvarende vil evt. vindkraftverk innenfor Vestmarkaområdet eller innenfor Røros Bergstad/Cirkumferensen måtte vurderes i forhold til formålet med de regionale planene for disse områdene. 2.4 Lovverk Ved planlegging, bygging, eierskap og drift av anlegg for produksjon, omforming, overføring og fordeling av elektrisk energi og ved omsetning og bruk av elektrisk energi må en forholde seg til en rekke lover, forskrifter og forvaltningsorgan. Dette gjelder også for vindkraft. Nedenfor er de viktigste lovene/forskriftene kort gjort rede for. Energiloven Denne loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Det går frem av energiloven at anlegg for produksjon, omforming, overføring og distribusjon av elektrisk energi med høy spenning, 1000 V eller mer, ikke kan bygges eller drives uten konsesjon. Tiltaket omfatter alle anleggsdeler, inkludert tilknytningspunkt i ledningsnettet. Hvis anlegget er konsesjonspliktig skal alle deler av tiltaket beskrives i søknaden. Oreigningslova Utbygger må skaffe seg nødvendig grunn og rettigheter til å bygge og drive vindkraftverket med tilhørende infrastruktur. Dette kan skje gjennom minnelige avtaler, eller ved ekspropriasjon. I alminnelighet bør det gjøres forsøk på å komme fram til minnelige avtaler. I større eller kompliserte saker hvor det er tvil om minnelig avtale kan oppnås ovenfor alle grunneiere og rettighetshavere bør det imidlertid søkes om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven, samtidig som det søkes om konsesjon. Søknaden må da inneholde en liste over alle berørte grunneiere. Utbygger skal samtidig orientere alle berørte grunneiere og rettighetshavere om søknaden og deres mulighet til å uttale seg om saken. 9

Plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Dette skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Når det gjelder større vindkraftsaker (installert effekt > 10 MV) er det imidlertid bare bestemmelsene om KU og stedfestet informasjon som gjelder. Er det ikke krav om melding og KU etter plan- og bygningsloven, skal vesentlige konsekvenser av tiltaket likevel beskrives grundig som en del av konsesjonssøknaden. Etter endringen i plan- og bygningsloven i 2009 er det ikke lenger noen reguleringsplikt for slike store vindkraftanlegg. Kommunene kan heller ikke pålegge utbygger å utarbeide planforslag, men kan eventuelt gjøre dette selv. At loven ikke gjelder for denne type tiltak, innebærer at de kan bygges og drives uavhengig av hvordan arealbruken måtte være fastsatt i rettslig bindende planer etter plan- og bygningsloven for de arealer som berøres av anleggene. Mindre anlegg forutsettes behandlet som tidligere etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Naturmangfoldloven Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven sier videre at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal, så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, sier loven at det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. 10

Naturmangfoldloven sier også at det er tiltakshaveren som skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Øvrige lovverk Vindkraftverk må også avklares i henhold til andre lovverk som for eksempel kulturminneloven og forurensningsloven. Lenker til lovene: Energiloven Oreigningslova Plan og bygningsloven Forskrift om konsekvensutredninger Kulturminneloven Forurensningsloven Naturmangfoldloven 3 Vindkraftverk Et vindkraftanlegg består av et visst antall vindturbiner. En vindturbin er en stor konstruksjon i forhold til omgivelser og mennesker. Figuren på neste side gir en antydning om størrelsesforholdet. 11

12

3.1 Oppbygging av vindturbin For en vindturbin er følgende hovedkomponenter vesentlige: 1) Fundamentet Fundamentet skal stå imot store krefter. I Europa er det mest vanlig å fjerne jordmasser for så å støpe et fundament av betong. I Norge har en oftest muligheter til å forankre fundamentet på fjell. Forankringsstag settes 10-20 meter ned i fjell og et betongfundament med en ring av bolter for tårnet støpes inn. 2) Nettilknytning I Norge produserer en typisk turbin elektrisitet ved 690 V. For hver turbin er det en transformator som transformerer elektrisiteten opp til et typisk høyspentnivå på 22 kv. Så kobles flere turbiner sammen til en ny transformator før kraften sendes ut på el- nettet. Den interne kablingen legges i bakken og i tilknytning til veiene i området. 3) Tårnet Vindhastigheten stiger med høyden over bakken, dermed er det en fordel med høye tårn. Tårnhøyden til moderne vindturbiner varierer fra 40 til 100 meter. Store vindturbiner i Norge har typisk tårn på rundt 80 meter. Byggemateriale for tårnet er typisk stål eller betong. 4) For å få adkomst til maskinhuset er det montert stige eller heis i tårnet. 5) Maskinhuset med rotorer kan roteres horisontalt etter retningen på vinden. 6) I maskinhuset finnes elektro og mekaniske nøkkelkomponenter som akslinger, gir, brems og generator. Vedlikeholdsarbeid kan utføres inne i maskinhuset, med adkomst fra innsiden av tårnet. 7) Generatoren omdanner den mekaniske energien fra rotorene og turbinen til elektrisk energi. Turtallet til generatoren er betydelig høyere enn turtallet til turbinen og derfor er en giring nødvendig. Alternativt kan generatoren utformes med tilstrekkelig mange poler slik at det er mulig å produsere ved lavt turtall. Turbiner både med og uten gir er tilgjengelig på det kommersielle marked og begge alternative fungerer tilfredsstillende. 8) Meteorologiske sensorer Bak på maskinhuset har vindturbinen følere som måler vindens styrke og retning. Når vinden blir sterkere enn 3 m/s dreier maskinhuset slik at rotoren blir stående mot vinden og kraftproduksjonen starter. Ved cirka 13 m/s er det maksimal produksjon, og ved vindhastigheter på mer enn 25 m/s stanser vindturbinen for å unngå unødig slitasje på maskindelene. Det tilsvarer "full storm", og så høye vindhastigheter er sjeldne i innlandet. 13

9) Bremser Bremsene i maskinhuset er en ekstra sikkerhetsforanstaltning i tilfelle de aerodynamiske bremsene ikke fungerer som tenkt. 10) Girboks Generatoren opererer med betydelig høyere turtall enn turtallet til turbinen og rotorhastigheten. Det vil derfor være nødvendig med gir for å øke hastigheten inn på generator akslingen. Ved en girløs turbin vil det ikke være behov for girboks. 11) Rotorvinger Rotorvingene overfører kraften fra vinden via drivakselen og girboksen til en generator i maskinhuset. Vingene kan vris slik at de gir størst mulig effekt frem til en vindhastighet på rundt 12 m/s. Ved høyere hastigheter blir belastningen på turbinen så stor at bladene vris slik at kraften blir lavere enn optimal. Rotorvingene er som en flyvinge som skaper løft og skjærer gjennom vinden. Dette er grunnen til at rotoren går betydelig fortere enn vinden. Turbinbladene er vanligvis laget av glassfiber og må tåle stor belastning over tid. 12) Pitch-vridning av blader Rotorbladene på turbinen kan vris slik at ønsket vinkel på bladene oppnås. Optimal vinkel på bladene, det vil si mest mulig kraftoverføring fra vinden, er ønsket frem til turbinen når sin maksimale- eller merkeeffekt. Dette er for de fleste turbinene 11-14 m/s. Ved vindhastigheter over dette blir de fysiske påkjenningene på konstruksjonen så stor at bladene vris slik at kun maksimal effekt på turbinen oppnås. Ved vindhastigheter over cirka 25 m/s vris bladene slik at svært lite kraft blir fanget og turbinen stopper å produsere elektrisk energi. 13) Nav Navet er nesen på rotoren som bladene er festet på. 3.2 Saksgang Følgende er normalprosedyre for saksgangen i vindkraftverksaker som omfattes av energiloven («store anlegg»): Trinn 1: Melding En melding er en tidlig varsling av et planlagt prosjekt. Meldingen skal bidra til å gi berørte parter informasjon om prosjektet, samtidig som disse får anledning til å komme med uttalelser og innspill. I meldingen skal tiltakshaver redegjøre for tiltaket og gi en foreløpig vurdering av mulige virkninger for omgivelsene. Et prosjekt hvor installert effekt overstiger 10 MW (normalt ca. 5 turbiner) utløser krav om konsekvensutredning (KU). Meldingen skal inneholde et forslag til utredningsprogram for 14

hvilke temaer som tiltakshaver mener må utredes videre gjennom KU. Det er NVE som sender meldingen med forslag til utredningsprogram på høring etter at de har mottatt dette fra tiltakshaver. Trinn 2: Utredningsprogram På bakgrunn av innkomne uttalelser i forbindelse med høring av meldingen og forslag til utredningsprogram, samt egne vurderinger fastsetter NVE et utredningsprogram. Utredningsprogrammet beskriver hvilke tema som tiltakshaver skal utrede nærmere gjennom KU. Trinn 3: Søknad og KU Etter gjennomført konsekvensutredning kan tiltakshaver utarbeide en søknad om konsesjon for vindkraftverket. Søknaden skal inneholde en nærmere beskrivelse av prosjektet og de resultatene konsekvensutredningen har avdekket. NVE sender søknaden med konsekvensutredningen på høring til aktuelle hørings og orienteringsinstanser. Trinn 4: Vedtak NVE vil på bakgrunn av konsekvensutredningen, søknaden, innkomne merknader og egen vurdering gjøre en helhetlig vurdering før endelig vedtak om konsesjon fattes. Trinn 5: Klagebehandling Evt. klager/ «innsigelser» på NVE s vedtak skal stiles til Olje- og energidepartementet og sendes via NVE. NVE vil vurdere om klagene inneholder nye opplysninger som gir grunnlag for å endre eller oppheve vedtaket til NVE. Dersom NVE velger å opprettholde vedtaket, oversendes klagene til Olje og energidepartementet til klagebehandling. 3.3 Status for Hedmark Følgende vindkraftsaker er på gang i Hedmark pr. okt. 2013: - Raskiftet vindkraftverk (Trysil/Åmot): konsesjonssak har vært på høring, tilleggsutredning med nytt alternativ på høring med frist 20.10.2013 - Kvitvola/Gråhøgda vindkraftverk (Engerdal): konsesjonssak har vært på høring - Engerfjellet og Songkjølen vindkraftverk (Nord-Odal/Nes): konsesjonssak har vært på høring - Kjølberget vindkraftverk (Våler): utredningsprogram er fastsatt - Storfjellet vindkraftverk (Rendalen): utredningsprogram er fastsatt - Bjørkebråtaberget vindkraftverk (Kongsvinger/Eidskog): melding har vært på høring - Glåmberget vindkraftverk (Kongsvinger): melding har vært på høring Nedenfor er dette vist i tabellform fra NVE sine nettsider pr. sept. 2013. Her framgår også hvor mye energi det enkelte anlegg forutsettes å kunne gi. For øvrig henvises det til NVE sine 15

nettsider, som til enhver tid oppdatert om hvor de enkelte sakene er i prosessen, og hvor også alle tilhørende saksdokumenter er å finne. Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Songkjølen og Engerfjellet E.ON Vind Sverige AB Hedmark Nord-odal Konsesjon søkt 135,00 MW 365,00 GWh Kvitvola/Gråhøgda AUSTRI VIND DA Hedmark Engerdal Konsesjon søkt 110,00 MW 300,00 GWh Bjørkebråtaberget E.ON Vind Sverige AB Hedmark Kongsvinger (+) Melding mottatt 45,00 MW 117,00 GWh Glåmberget E.ON Vind Sverige AB Hedmark Kongsvinger Melding mottatt 90,00 MW 230,00 GWh Storfjellet vindkraftverk AUSTRI VIND DA Hedmark Rendalen Utredningsprogram fastsatt 40,00 MW 120,00 GWh Kjølberget vindkraftverk AUSTRI VIND DA Hedmark Våler Utredningsprogram fastsatt 40,00 MW 100,00 GWh Sak Tiltakshaver Fylke Kommune Stadium Ny effekt Produksjon Høringsfrist Raskiftet AUSTRI VIND DA Hedmark Trysil (+) Konsesjon søkt 111,00 MW 300,00 GWh 20.10.2013 Kolonnen Produksjon viser omsøkt maksproduksjon for anlegget. Mindre omfattende utbyggingsalternativer vil gi lavere produksjon. 3.4 Enkeltturbiner og mindre anlegg Parallelt med utviklingen av store vindkraftanlegg er det interesse for etablering av enkeltturbiner og mindre vindkraftanlegg. Dette omfatter både anlegg til egen energiforsyning og anlegg som koples til nettet for videresalg av energi. Etablering av enkeltturbiner og mindre anlegg faller inn under begrepet større bygge- og anleggsarbeider etter 23 i plan- og bygningsloven og krever normalt utarbeidelse av reguleringsplan. I områder som i kommuneplanens arealdel er angitt som landbruks-, naturog friluftsområder (såkalte LNF-områder), er tiltak i forbindelse med landbruk (stedbunden næring) tillatt uten regulering etter plan- og bygningsloven. Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementet har i veilederen om plan- og bygningsloven og landbruk pluss (T-1443, 2005) klargjort at vindkraftanlegg er å anse som landbrukstiltak 16

hvis anlegget i det vesentlige forsyner gården med egen energi. Hvis en vesentlig del av den produserte energien går til videresalg vil dette unntaket ikke gjelde, og anlegget vil kreve regulering etter plan- og bygningsloven eller dispensasjon fra dette kravet. Enkeltturbiner og mindre anlegg som skal knyttes til høyspent-nett krever søknad om konsesjon etter energiloven i tillegg til behandling etter plan- og bygningsloven. For disse anleggene bør en ha samordnet saksbehandling etter de to lovverkene. Hensynet til andre areal-, miljø, og samfunnsinteresser tilsier at kommunene i forbindelse med revisjon av kommuneplanen bør gjøre helhetlige og langsiktige vurderinger av om det er ønskelig å tilrettelegge for utbygging av enkeltturbiner og mindre anlegg. Dersom kommunen ønsker å tilrettelegge for utbygging, bør det gis retningslinjer etter plan- og bygningsloven om i hvilke områder det bør kunne etableres enkeltturbiner og mindre anlegg og hvor omfattende utbygging som bør kunne tillates. Slike retningslinjer (om spredt utbygging) kan også gis for LNF-områder. I forbindelse med revisjon av arealdelen til kommuneplanen kan det også gis retningslinjer for behandling av enkeltsaker. 4 Vurderingskriterier og -metode for vindkraftverk Nedenfor i kap 4.2 4.13 følger en oversikt over tema som ansees som viktige i forhold til vurdering av vindkraftsaker. Innenfor hvert enkelt tema er det kort omtalt hvilke overordnede mål/forutsetninger som ligger til grunn, hva som er konfliktpotensialet, og hvem som er medspillere i forhold til vurdering innenfor temaet. 4.1 Vindpotensiale Gode vindforhold er en avgjørende forutsetning for å etablere et vindkraftanlegg som økonomisk og produksjonsmessig er et godt prosjekt. Det er ønskelig med høy gjennomsnittlig vindhastighet, samtidig som vindhastighetene er relativt stabile. En tommelfingerregel er at en midlere vindhastighet over 6 m/s ansees som et minimumskrav for at vindforholdene kan være kommersielt utnyttbare til vindkraft. En økning i vindhastigheten på 10 % resulterer i 15-20 prosent økt energiproduksjon. Gode vindforhold bidrar både til å redusere produksjonskostnadene og miljøkostnadene pr. produsert kwh. Endringer i teknologi, kostnader, kraftpriser og andre rammevilkår vil påvirke hvilke vindforhold som er nødvendig for at utbygging av vindkraft skal kunne forsvares økonomisk. For Hedmarks vedkommende kan et teoretisk vindressurskart se ut som skissert på følgende side. Det understrekes at dataene i kartet ikke er hentet ut fra faktiske målinger, men er estimert ut fra geografiske og naturgitte forhold, og angitt som middelverdier. Det kan være lokale forhold som vil medføre vesentlige avvik i forhold til dette. Kartet gir likevel en indikasjon på hvor det teoretisk sett blåser minst/mest. 17

18

4.2 Landskap Det er et nasjonalt mål at miljøkvalitetene i landskapet skal sikres og utvikles gjennom økt kunnskap og bevisst planlegging og arealpolitikk. Landskap skiller seg fra de øvrige miljøtemaene ved et mer overordnet og helhetlig perspektiv, der influensområdet for virkninger er større på grunn av vindturbinenes visuelle rekkevidde. Ofte vil et område som er lite berørt av inngrep oppfattes som mer sårbart for vindkraftanlegg ut fra landskapshensyn, mens det kan være lettere å innpasse et vindkraftanlegg i områder der dette eller andre former for anlegg eller inngrep allerede er etablert. I følgende landskapsområder ansees vindkraftverk å ha svært stort konfliktpotensiale: - landskap som er sjeldne i nasjonal eller internasjonal sammenheng, jf. bl.a. Landskapsregioner i Norge, Nasjonalt referansesystem for landskap, NIJOS 1998, 2005 - landskap med stor opplevelsesverdi eller symbolverdi nasjonalt og/eller internasjonalt, med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering - større områder registrert som nasjonalt viktige kulturlandskap, jf. Verdifulle kulturlandskap i Norge, DN/RA 1994 Innenfor disse områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging være avhengig av bl.a. landskapets sårbarhet, herunder omfang av eksisterende inngrep og hvor åpent landskapet er, anleggenes synlighet og eksponering der topografi er en viktig faktor og landskapet vurdert som del av et større område eller region. I tillegg må konfliktpotensialet vurderes i forhold til landskap og landskapselementer som har stor regional eller lokal verdi basert på opplevelsesverdi eller symbolverdi med bakgrunn i særpregede landformer, naturtyper/biologisk mangfold, kulturhistoriske forhold eller geografisk plassering. Det vises her til Den europeiske landskapskonvensjonen som Norge har forpliktet seg til å følge opp. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte kommuner, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske bruksretter, kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 19

4.3 Næringsliv Det er en nasjonal målsetting at Norge får sin andel av veksten i den internasjonale turismen. Norske reiselivsnæringer skal være konkurransedyktige og lønnsomme, og Norge skal ivareta og utnytte sine strategiske fortrinn innenfor naturbasert turisme. Omfattende undersøkelser har vist at det i stor grad er den flotte naturen potensielle utenlandske turister forbinder med landet vårt. Naturen er også viktig for nordmenn som reiser i Norge. Norge som nasjon og reisemål blir derfor utenlands i stor grad profilert og markedsført med ren og storslagen natur. Naturbasert reiseliv kan være et viktig grunnlag for næringsutvikling med tilhørende arbeidsplasser i distriktene. Såkalt geoturisme og økoturisme, der natur og miljø står i fokus, er markedsnisjer med stigende etterspørsel og med Norge i en sterk posisjon. Reiselivsnæringene er derfor i stor grad avhengig av tilgang til naturområder uten større menneskelige inngrep og varierte natur- og kulturlandskap. Vindkraftanlegg kan oppfattes som forstyrrende for naturopplevelsene. Etablering av slike anlegg i regioner med betydelig reiselivsvirksomhet kan medføre redusert turiststrøm og reduserte inntekter for reiselivsaktører og andre. Det er derfor viktig å ta hensyn til eventuelle negative virkninger for reiselivsinteressene ved planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. I områder som er vesentlige for ivaretakelsen av det norske reiselivsproduktet, og nasjonalt viktige reiselivsdestinasjoner hvor landskapet eller naturen er en vesentlig del av attraksjonen ansees konfliktpotensialet som svært stort. Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil avhenge av negative virkninger for det aktuelle reiselivsproduktet samt mulige negative virkninger for reiselivsproduktet nasjonalt. For områder som er viktige for reiselivsnæringene lokalt eller regionalt bør det ved planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg vurderes om det kan gjøres tilpasninger slik at hensyn til reiselivet blir ivaretatt ved en eventuell utbygging. I næringssammenheng må også de mulige positive virkningene av en evt. etablering av vindkraftanlegg vurderes. Dette omhandler f.eks. arbeidsplasser i utbyggings- og driftsfasen, og potensialet for oppbygging av kompetanse på bakgrunn av etableringen. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkeskommunen, Innovasjon Norge og lokale og regionale reiselivsaktører kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.4 Infrastruktur Avstanden til eksisterende infrastruktur vil ha stor betydning for både produksjonskostnader og miljøkostnader. Nærhet til nett med tilstrekkelig kapasitet og atkomstmuligheter til områder med gode vindressurser er avgjørende. I flere regioner er det imidlertid begrenset overføringskapasitet i eksisterende nett. Etablering av ny overføringskapasitet er kostbart og medfører naturinngrep. Flere prosjekter konkurrerer i mange områder om tilgjengelig 20

nettkapasitet. Vindkraftprosjekter er som regel lokalisert i områder med lite lokalt uttak. Storparten av produksjonen må derfor inn i regional- og sentralnettanlegg for å bli ført ut av området. Kapasitets- og stabilitetsforhold i nettet gir føringer for hvor stor installert effekt som kan utbygges i et bestemt område. Der etablering av vindkraftanlegg krever etablering av nytt eller forsterket ledningsnett vil de totale miljøvirkningene kunne være mer omfattende enn selve vindkraftanlegget. Når det gjelder infrastruktur i form av veger, se kap. 4.7 Landbruk. NVE er ansvarlig fagmyndighet for koordineringen av utbygging av produksjons- og nettkapasitet. Oversiktstall for tilgjengelig nettkapasitet og eventuelle nær forestående utvidelser i et gitt område kan etterspørres fra NVE. I plan- og konsesjonsbehandlingen av prosjekter gjøres samlede vurderinger av konsekvensene ved vindkraftanlegg og eventuell ny overføringskapasitet. 4.5 Områder med vernestatus og tilstøtende områder En rekke områder og forekomster er vernet i medhold av ulikt lovverk og overenskomster. Dette er områder som er viktige for å ivareta interesser knyttet til landskap, biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø. Innenfor disse områdene er avveininger mellom bruk og vern i utgangspunktet foretatt, og det vil normalt foreligge konkrete føringer for forvaltning og bruk av området som tilsier at utbygging av vindkraft ikke er aktuelt. Dette gjelder: - Områder på UNESCO s liste over verdens kultur- og naturarv - Områder vernet etter naturmangfoldloven (nasjonalparker, naturreservater, landskapsvernområder, biotopvernområder og i noen tilfeller naturminner) - Områder fredet ved særskilt vedtak etter kulturminneloven - Områder for bevaring av kulturminner eller naturvernområder regulert etter plan- og bygningsloven - INON-områder (inngrepsfrie naturområder i Norge) Konfliktpotensialet ved etablering av vindkraftanlegg i foreslått vernede områder og i nærheten av vernede områder vil avhenge av i hvilken grad tiltaket kommer i konflikt med verneverdiene og formålet med vernet, og dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Dersom det planlegges vindkraftanlegg innenfor nedbørsfeltet til et vernet vassdrag må det vurderes i hvilken grad det foreligger konflikt med verneverdiene. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen, kommuner med delegert forvaltning av verneområder, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske 21

bruksretter kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.6 Biologisk mangfold Det er et nasjonalt mål at naturen skal forvaltes slik at arter som finnes naturlig sikres i levedyktige bestander, og slik at variasjonsbredden av naturtyper og landskap opprettholdes. Fysiske inngrep, oppsplitting av arealer og endret arealbruk framstår som den viktigste årsak til tap av arter og livsformer. Ved etablering av vindkraftanlegg er fugl utsatt for kollisjoner, fortrengning og forstyrrelse, og konfliktpotensialet vil avhenge av de ulike artenes atferd og bruk av området til hekking, næringssøk, trekk og rasting. Pattedyr kan være utsatt for forstyrrelse og fortrengning som kan påvirke reproduksjon og bestander. Naturtyper og vegetasjon kan bli negativt påvirket ved direkte ødeleggelse eller ved drenering/endring av vannbalanse. Her kan imidlertid detaljtilpasning ofte begrense skadene. Konfliktpotensialet ansees som svært stort: - i leveområdet til arter som er kritisk truet, sterkt truet eller sårbar, jf. Norsk Rødliste 2006, Artsdatabanken - i leveområdet til arter på Bonn-konvensjonens liste I og Bern-konvensjonens liste II - i områder med svært viktige naturtyper (verdi A), jf. DN-håndbok nr. 13, Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk mangfold - i svært viktige viltområder (vekttall 4-5), jf. DN-håndbok 11: Viltkartlegging - i svært viktige ferskvannslokaliteter (verdi A), jf. DN-håndbok 15: Kartlegging av ferskvannslokaliteter - i områder med vegetasjonstyper i kategoriene akutt truet og sterkt truet, jf Truete vegetasjonstyper i Norge, Fremstad og Moen 2001 Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil være avhengig av om inngrepet kan få negative virkninger for nevnte arter og natur- og vegetasjonstyper og om det er mulig med avbøtende tiltak. I tillegg må man vurdere konfliktpotensialet i og nær områder med et stort mangfold av arter, stort antall individer, innhold av ansvarsarter og/eller arter i kategoriene nær truet og datamangel på Rødlista, og som i tillegg har mange viktige funksjoner for disse artene. Viktige høst- og vårtrekk for fugl må tas i betraktning. Områder som er viktige for rødlistede pattedyr kan ofte være svært store i utstrekning. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter i forbindelse med utbyggingssøknader. 22

4.7 Landbruk Det er et statlig mål å utøve en landbruks- og matpolitikk som gir grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på en bærekraftig forvaltning av landbrukets og bygdenes ressurser. Bare tre prosent av landets totale areal er egnet til matproduksjon og bare én prosent til kornproduksjon. Etablering av vindkraftanlegg kan i enkelte områder komme i konflikt med jordbruksareal av svært høy verdi i nasjonal sammenheng. I tillegg er landbrukets kulturlandskap en viktig arealressurs som grunnlag for næringsutvikling. Det moderne landbruket er mer enn bare leveranse av mat og fiber. Turisme og rekreasjon er blitt en viktig del av landbruksnæringen, spesielt i distriktene. Inn på tunet virksomhet, gårdsturisme og landskapsattraksjoner er ofte en like viktig inntektskilde som tradisjonell landbruksvirksomhet for mange bønder. Utbygging av vindkraftanlegg i områder hvor kulturlandskapet er en viktig del av ressursgrunnlaget vil kunne medføre negative virkninger for lønnsomheten i næringen. I følgende områder ansees konfliktpotensialet som svært stort: - der vindkraftanlegg reduserer dyrkingsmulighetene på jordbruksareal av svært høy verdi i nasjonal sammenheng - i områder der landbrukets kulturlandskap er avgjørende for næringsutvikling Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av omfanget av inngrep på jordbruksareal og om det finnes alternativer for næringsutvikling lokalt. Sett fra skogbrukets side, kan en evt. vindkraftutbygging også bidra til en bedre tilgang til arealer, og dermed en enklere næringsmessig forvaltning og rekreasjonsmessig utnyttelse av utmarka, noe som må sies å være en positiv effekt ev en evt. utbygging. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, Statens landbruksforvaltning, fylkeskommunen, landbruksnæringen og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.8 Kulturminner og kulturmiljø Det er et statlig mål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv. Det årlige tapet av 23

verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig. I hele landet finner vi kulturmiljøer og kulturminner med høye kulturhistoriske verdier. Kunnskapsverdi og opplevelsesverdi kan gå tapt der kulturminner blir direkte berørt av vindkraftanlegg. Opplevelsesverdien kan reduseres ved etableringer i nærheten. Følgende er eksempler på typer verdifulle kulturminner og kulturmiljøer der etablering av vindkraftanlegg kan føre til at den kulturhistoriske verdien reduseres eller går tapt: - Kulturmiljøer med automatisk fredete kulturminner (bergkunst, boplasser, gravrøyser, samiske hellige steder, fangstanlegg, nausttufter etc.) - Middelalderkirkesteder, kirkegårder og klosteranlegg - Fyrstasjoner, losstasjoner, uthavner og sjømerker - Handelssteder og gjestgiverier - Forsvarsanlegg og krigsminner - Særegne bygningsmiljøer (fiskevær og fiskerihavner, strandsteder, samiske/kvenske/norske fiskerbondeplasser, gårdsanlegg) - Marine kulturminner I følgende områder anses konfliktpotensialet som svært stort: - der de samlete kulturhistoriske interesser er svært store og/eller - der det er svært stort mangfold og tidsdybde av verdifulle kulturminner og kulturmiljøer, og/eller - der landskapet har et spesielt viktig kulturhistorisk innhold, helhet og sammenheng Innenfor de overnevnte områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging være avhengig av bl.a. anleggets plassering og avstand til aktuelle kulturmiljøer og kulturminner og hvordan deres verdi blir påvirket av denne type anlegg. Konfliktgraden ved utbygging i nærheten av disse områdene vil være avhengig av om utbyggingen fremstår som dominerende og i vesentlig grad reduserer den kulturhistoriske verdien, herunder opplevelsesverdien til de aktuelle kulturminner og miljøer. Enkelte fylkeskommuner har i tillegg laget fylkesdelplaner for kulturminner som angir de viktigste og prioriterte kulturminneområdene i fylket og som vil være til hjelp i vurdering av konfliktgrad. En slik plan finnes også i Hedmark (Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer). I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkeskommunen, samt Sametinget i områder med samisk befolkning eller samiske bruksretter kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 24

4.9 Samiske interesser Med bakgrunn i forpliktelser etter Grunnlovens 110 a og folkerettens regler om urfolk og minoriteter er det et særskilt ansvar å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur. Nedenfor omtales i denne sammenheng reindrift og samiske utmarksnæringer. Det som sies nedenfor om reindrift gjelder generelt, ikke bare i forhold til samisk reindrift. Reindrift Utfordringene i reindriften er mange og sammensatt. Den største utfordringen på lang sikt er en sikring av arealgrunnlaget for fortsatt tradisjonell reindrift. I vurderingen av om et vindkraftanlegg vil komme i konflikt med reindriftsinteressene vil en vurdering opp mot reindriftens særverdiområder og minimumsbeiter være sentral. Med særverdiområder menes flytteveier, brunstland, kalvingsland, sentrale luftingsområder, samt områder i og ved anlegg til merking, skilling og slakting. Minimumsbeiter er det årstidsbeitet som begrenser distriktets reintall, og er et viktig grunnlag for fastsettelsen av øvre reintall for distriktet. Konfliktpotensialet ansees som svært stort der en evt. vindkraftutbygging i vesentlig grad vil begrense muligheten for utøvelse av reindrift i distriktet, og hvor det heller ikke vil være mulig å opprettholde omfanget av reindriften ved omlegginger eller kompensasjon av beiteland uten at dette får vesentlige negative virkninger for andre reinbeitedistrikt/siidaer. Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av om det planlegges flere vindkraftanlegg i samme område, samt om det er andre typer etablerte tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet som kan ha negative virkninger for reindriften. Når det gjelder vurderinger i forhold til reindriftens arealbehov og interesser for øvrig, vil disse variere mellom områder og mellom distrikter. Av den grunn bør Reindriftsforvaltningen Alta kontaktes for å få en oversikt over den reindriften som utøves i området og en vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. Reindriftsforvaltningen i Alta vil ta kontakt det aktuelle områdekontoret og de berørte reinbeitedistriktene/siidaene for å få nærmere informasjon om beitebruken m.v. i de ulike områdene. Samiske utmarksnæringer Tradisjonelle samiske utmarksnæringer vil kunne omfatte fiske, jakt, husdyrhold, hogst, bærplukking, uttak av trevirke til husflid, sanking av egg og dun, m.m. Etablering av vindkraftanlegg i viktige områder for bl.a. jakt og husdyrhold vil kunne innebære konflikter. Konfliktpotensialet ansees som svært stort der vindkraftutbygging i vesentlig grad vil begrense muligheten til å utøve viktige samiske utmarksnæringer i området, og hvor rettighetshaverne heller ikke har mulighet til å opprettholde omfanget av virksomheten gjennom bruk av andre områder. 25

Graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging vil blant annet avhenge av om det finnes alternative områder hvor berørte rettighetshavere kan utøve slik utmarksnæring. Nærmere informasjon om utøvelse av samiske utmarksnæringer vil kunne gis av eksempelvis Fylkesmannen, Statens naturoppsyn, kommunen, fjellstyrer, bygdestyrer og rettighetshavere. Disse forutsettes kontaktet for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 4.10 Friluftsliv Det er et nasjonalt mål at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig aktivitet i nærmiljøet og i naturen for øvrig. Områder av verdi for friluftslivet skal sikres slik at miljøvennlig ferdsel, opphold og høsting fremmes, og naturgrunnlaget bevares. Lokalisering av vindkraftanlegg innenfor viktige friluftslivsområder vil innebære direkte konflikt, mens lokalisering i nærheten vil kunne innebære indirekte konflikt pga. turbinenes synlighet og støy fra turbinene. Konfliktpotensialet ansees som svært stort: - i offentlig sikrede friluftsområder (kjøpt eller sikret ved servituttavtaler) og områder som er regulert til friluftsliv/friområde etter plan- og bygningsloven - i områder som er verdsatt som svært viktige (verdi A) etter DN-håndbok 25-2004 Innenfor disse områdene vil graden av konflikt knyttet til den enkelte utbygging bl.a. avhenge av eksisterende og fremtidig antatt bruksintensitet i områdene og mulighetene for å finne alternative friluftslivsområder med tilsvarende kvaliteter i rimelig nærhet, samt mulighetene for å gjøre tilpasninger slik at hensyn til friluftsliv blir ivaretatt ved en eventuell utbygging. Konfliktgraden ved utbygging i nærheten av disse områdene vil være avhengig av om utbyggingen i vesentlig grad reduserer brukerverdien til de aktuelle friluftsområder. I tillegg må man vurdere konfliktpotensialet i områder som er spesielt godt egnet for en eller flere enkeltaktiviteter som det ikke finnes like gode alternativer til, eksempelvis friluftslivsområder i tilknytning til tettsteder («Markaområder»), strandsoner til sjø- og vassdrag, områder for klatring, vindsport m.v. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at fylkesmannen, fylkeskommunen, de regionale friluftsrådene og berørte kommuner kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 26

4.11 Forsvarets interesser Forsvaret har både rene forsvarsoppgaver av strategisk og operativ karakter, og ansvar for en beredskap som også tjener det sivile samfunn med tanke på trygg transport, sikkerhet til sjøs og i luften under vanskelige værforhold, og på den måten bidrar til at ulykker forhindres. I Forsvarets arbeid er bruk av elektronisk infrastruktur og andre hjelpemidler avgjørende. Det er av stor betydning at aktuelle områder kan overvåkes dekkende på en hensiktsmessig måte, uten hull. Bygging av vindkraftanlegg i nærheten av elektroniske infrastrukturelementer vil forstyrre disse. Så sant en radar kan se et vindkraftanlegg, vil radaren påvirkes, alt etter avstand, radartype, høydeforskjeller i landskapet og hvordan anlegget er utformet med turbinhøyde, avstander mellom disse etc. Konfliktpotensialet ansees som svært stort i forhold til de fleste områder nærmere en militær radar enn 10 km. Fra 10 til 35 km kan etablering være mulig, i den grad tilpasninger eller andre endringer i radaren eller utformingen av vindkraftanlegget kan gjøres. Slike tilpasninger kan være svært kostbare. Med avstand over 35 km reduseres påvirkningen, og det kan gjøres tilpasninger av vindkraftanlegget eller i radaren som kan være enklere. De forhold som berører Forsvaret gjelder til en viss grad også sivile myndigheter som opererer radarer (Avinor), men mange av Forsvarets radarer leverer også data til sivil luftfart, slik at interessen ofte er felles. De nevnte avstandene må anses som retningsgivende. Hvert enkelt prosjekt krever en konkret vurdering. Når det gjelder radiolinjesamband vil mye av sambandet innen Forsvaret gå via radiolinje som krever fri sikt i en avgrenset trasé uten hindringer mellom sender og mottaker, fra mast til mast. Dette er det mulig å ta hensyn til ved detaljplanleggingen av vindkraftanlegget. Når det gjelder andre elektromagnetiske systemer vil plassering, type og funksjon være av en slik art at dette må vurderes knyttet til hver enkelt utbyggingssøknad. Forsvaret vil likevel kunne angi soner eller områder på kart der spesifikke hensyn og prosedyrer vil måtte oppfylles. Forsvaret må etter gjeldende regelverk ta hensyn til sikkerhet og graderte opplysninger. Dette vil kunne begrense informasjonsnivået utad, men svar på høringer, søknader osv., vil gis i en ugradert form som i tilstrekkelig grad belyser Forsvarets standpunkt og begrunnelser. I MD/KRD sin veileder «Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg» legges det til grunn at Forsvarsbygg kontaktes for vurdering av mulige konflikter tidlig i arbeidet med utbyggingssøknader. 27