Barnet og rusen Utviklingstraumeperspektivet som forståelsesmodell og guide for hjelpen Barnet og Rusen 2014, Sandefjord Dag Ø. Nordanger RKBU Vest / RVTS Vest
«Utviklingstraumer» Et integrerende perspektiv Regulering Traumer og kriser PTSD Krisepsykologi Omsorgssvikt Tilknytningsvansker Barnevern
Video: Eksempel på reguleringsstøtte
Utviklingspsykologi og nevrobiologi Den viktigste omsorgsoppgaven - avgjørende for hjernens utvikling! Traumepsykologi Traumer som skjer i en kontekst av sviktende reguleringsstøtte får størst konsekvensen Reguleringsstøtte Utviklingstraumer Hvordan traumatisk stress og sviktende reguleringsstøtte i kombinasjon preger hjernens oppkopling, og dermed barnets utvikling og fungering
Logikkhjernen (Neo-Cortex) Emosjonshjernen (Det limbiske system) Overlevelseshjernen (Hjernestammen)
Hjernen er «bruksavhengig» (Bruce Perry) Den utvikler seg først og fremst gjennom stimulering (ikke modning) Repeterte samspillserfaringer er den mest formende stimulering Mest sensitiv for stimulering i de tidlige leveårene (og i ungdommen)
Noen særlig traumesensitive hjernestrukturer Prefrontal korteks (Resonering) Hippokampus (Erfaringsarkivet) Amygdala (Alarmsentral) Binyrene (Hormonfabrikk)
Dag Ø. Nordanger, 2012
Hallo! Jeg sitter jo trygt her og hører på et foredrag i Parksalen! Det var visst bare et pedagogisk virkemiddel! Falsk alarm! Prefrontal korteks Alarmsystem versus reguleringssystem Ha! Det er ikke tigre i Sandefjord! Dessuten tilsier min erfaring at de er ufarlige så lenge de bare er på et bilde! Falsk alarm! Trussel! Hippokampus Amygdala Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Utskillelse av kortisol
Ved reelt livstruende hendelser Alarmsystemet blir sensitivisert (hjernen er bruksavhengig); de fleste av oss får symptomer på PTSD Trussel! Alarmresponsen utløses lett igjen Anspent, på alerten generalisering Unngåelsesatferd Utskillelse av adrenalin m.m. Fight, flight & freeze Evolusjonsutviklet overlevelsesfunksjon Utskillelse av kortisol
Reguleringsstøtte Dag Ø. Nordanger, 2013
Reguleringsstøtte bygger reguleringssystemet Vi må være barnets reguleringssystem Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter (hjernen er bruksavhengig) Logikkhjernen får kraft til å bufre alarmen Hippokampus blir fylt med minner om gode andre gode sirkler
Hva da når reguleringsstøtten ikke er der? Dag Ø. Nordanger, 2013
Video: Eksempel på manglende reguleringsstøtte
Traumatiske belastninger + Sviktende reguleringsstøtte Dag Ø. Nordanger, 2013
Når den som skulle regulert en er trusselen Alarmsystemet blir sensitivisert av den konstante trusselen + De regulerende strukturere underutvikles fordi barnet overlates til seg selv med å regulere frykt Går lett i alarmtilstand, alarmen «løper løpsk» Skaper onde sirkler Overlevelse prioriteres fremfor læring
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering
(Fra Finn Skårderud)
(Fra Finn Skårderud)
Fight/flight/freeze, Hyper-aktivering Gråt er funksjonelt, noen kommer og redder deg Trussel! Gråt er ikke funksjonelt, personen som skulle reddet deg ER trusselen Immobilisering, Hypo-aktivering
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
«Jeg har vært stressa inni meg siden jeg var en liten gutt. Herionen gav meg ro, fri fra kaoset» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Når man velger rus, slik jeg gjorde, er det for å fylle et tomrom. Jeg har alltid hatt behov for å fylle tomheten i meg selv»
«Jeg kutter meg for å dempe uro. Jeg griper til den fysiske smerten for å fordrive den mentale» A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen «Jeg skjærer meg når tomheten overvelder meg. Det er en lettelse å blodet renne; Jeg lever. Jeg er et menneske som kan føle smerte»
3 Måter dette perspektivet kan guide oss på, på tvers av fag: Dag Dag Ø. Nordanger, Ø. Nordanger, 2014 2014
35 1 Det regulerende fellesskapet er den viktigste endringsagenten for barna Hjernens reguleringssystem utvikles ikke etter andre prinsipper selv om man blir eldre Drivkraften er mønstre av samspillserfaringer daglig reguleringsstøtte i relasjon Men må mye til, fra mange, på flere arenaer, for at det skal utgjøre et korrektiv til tidligere erfaringer
Hjelpe foreldre, fosterforeldre, lærere, fritidsledere, alle som er nær barnet, til og gi «vanlig» omsorg når man støtes bort når det føles naturstridig
2 Kan hjelpe oss til å se mønstre av vansker, se forbi diagnosene Vi har en utfordring i at reguleringsproblemer krysser eksisterende diagnostiske kategorier De fleste av disse barna oppfyller kriterier for mange diagnoser ADHD ofte den vanligste Hva vi ser kan avhenge av hvilke vansker som er mest iøynefallende - hvor vi «fester blikket»
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m. Dag Dag Ø. Nordanger, Ø. Nordanger, 2014 2014
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilisering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
Toleransevinduet Hyperaktivering Fight/flight/freeze modus: Uro, aggresjon, utagering, impulsivitet, tankekjør, m.m. A K T I V E R I N G TOLERANSEVINDUET Den optimale aktiveringssonen Hypoaktivering Immobilsering: Nedstemthet, tomhet, nummenhet, dissosiasjon, fjernhet, m.m.
3 Kan gi oss et språk for hjelpen som samler oss på tvers av fag/tjenester Dette handler ikke først og fremst om «bearbeiding» av traumatiske minner Målet er å hjelpe barna til å utvide toleransevinduet sitt, og til å bli bedre på å holde seg innenfor det Og å utvikle strategier på å klare å regulere seg inn igjen i toleransevinduet ved hyper-/hypoaktivering
Barn og familier forstår toleransevinduet! Hva skjedde her? A K T I V E R I N G Hva skjedde her? Hva skjedde her?
Takk for oppmerksomheten!