DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK. Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat



Like dokumenter
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd. Martin Binde Nasjonalt senter for fisk og sjømat Mattilsynet RK Bergen

Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA

Helse- og velferdshensyn ved utvikling av postsmolt anlegg. Hvordan dokumentere nye metoder og teknisk utstyr?

Kultiveringsveilederen

Vedlegg til Mattilsynets høringsbrev om vurdering av vannkvalitet etter akvakulturdriftsforskriften 22 Oksygenmetning Oksygenmengden i vannet synker

Landbaserte matfiskanlegg

Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

Tittel: Beredskapsplan Gaia Salmon AS

RAPPORT VANNKVALITET OG VANNBEHANDLING I SETTEFISKANLEGG

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Krav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk

Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk

Hvordan sikre fiskevelferd? Kjell Maroni fagsjef FHL havbruk

Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Helse og velferd ved produksjon av postsmolt i lukket merd (Pilot 2012)

Produksjon av laks i semi-lukket merd

Deres ref: 04/ Mattilsynet - Hovedkontoret Postboks Brumunddal HØRING FORSLAG TIL FORSKRIFT OM DRIFT AV AKVAKULTURANLEGG

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

1 INNHOLD. Teknikervej 14 Fax Page 1 of 6. AKVA group Denmark A/S Tel

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød

SMART SALMON AS-matfisk INTERNKONTROLL

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Velferdsvurdering av ny teknologi

KAN DET SUPER-INTENSIVE ALTERNATIVET FOR LANDBASERT OPPDRETT GI SVARET NÅR BÆREKRAFT OG KONKURRANSEEVNE ETTERSPØRRES?

Biologisk - kjemiske fysiologiske forhold i resirkuleringsanlegg

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM)

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

FISKEVELFERD OG STRESS I VENTEMERD OG SLAKTEPROSESS

Veileder om fiskevelferd ved bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL AKVAKULTURFAGET.

Effekter av resirkulering av vann eller gjennomstrømming under settefiskfasen hos Atlantisk laks

Fiskevelferd vs. lønnsomhet

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Fiskens Miljø og Velferd. Et tema som opptar sjømatelskerne? Ole Torrissen Professor AFN

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Håndtering av ILA i avlssammenheng

Behandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?

Plan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5

Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og

Forskrift om endring av forskrift 12. desember 2001 nr 1494 om hold av høns og kalkun.

The global leader in aquaculture technology

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

VEDRØRENDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å ETABLERE ANLEGG FOR SJØBASERT OPPDRETT AV LAKS OG REGNBUEØRRET PÅ LOKALITET KJERSTAD I HARAM KOMMUNE

ILA-påvisninger i Norge

FOR nr 1785: Forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsfors... Page 1 of 16

RAPPORT MED VEDTAK OM GODKJENNING

IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS

Primære Responser kortisol

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

TEK-SLAKT, HVA ER MULIG MED LUKKING AV VENTEMERDSYSTEMER?

Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle

Evaluering av vannkvaliteten i to mulige sjøvannsinntak og ett ferskvannsinntak

Hvorfor måling av salinitet (saltholdighet) i sjø? «Nice to know» eller «Wise to know» Arild Kollevåg, Fishguard AS

oppdrettsnæringen - før, under og etter en ulykke?

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

BESTILLING AV RISIKOVURDERING FRA VITENSKAPSKOMITÉEN FOR MATTRYGGHET (VKM) OPPDATERT ETTER PROSJEKTGRUPPEMØTE

Bransjeveileder lakselus

Utfordringer i fiskevelferd under smoltproduksjon i resirkulering. Grete Bæverfjord Nofima Sunndalsøra

Vikingbase QUOTATION. Bakgrunnsinformasjon for et RAS for Atlantic Salmon post-smoltanlegg med 10,000 Tons/ y resirkuleringsteknologi (RAS)

FHF Rensefisksamling Hell mai

Ferskvannsbehandling i Marine Harvest Midt - vurderinger og planer.

Programområde for akvakultur - Læreplan i felles programfag Vg2

Kunnskap gjennom aktiv deltagelse

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer

Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal

Fra VRI til SFI. Jens Kristian Fosse. Sigurd Handeland. 1. amanuensis. Senior forsker, professor II

Dyr på beite Mattilsynet si rolle Regionalt folkemøte om rovdyrpolitikk. Ingeborg Stavne, Mattilsynet region midt,

Korleis handterer Fiskeridirektoratet rømmingsmeldingar?

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

Årsaker til pustebesvær

Risikopunkter for dårlig velferd hos fisk ved slakting

Molekylærfysiologisk overvåkning av fiskevelferd og prestasjon i RAS. Harald Takle Seniorforsker, Nofima

Oppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture

Om dyrevelferd i Mattilsynet Miljø og tilskuddssamlling for kommunene i Troms Landbruk Tromsø, mars 2016

Sau. Møte Skaun Aktuelt lovverk for saueholdere.

Tubmerd. Rapportering for 2016 i henhold til grønn tillatelse.

Hvordan sikrer vi oss gode søknader om fiskeforsøk?

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Vintersår hos Atlantisk laks

Design og dimensjonering av 2000 tonn/år anlegg for stor settefisk

Akvakulturfaget Røkting og drift

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Forskrift om fangstbasert akvakultur Hjemmel: Rettelser:

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

Smoltpumping og storfiskpumping med fokus på velferd. Åsa Maria Espmark (seniorforsker Nofima)

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Mattilsynet. Vannkvalitet og dyrevelferd

Transkript:

DYREVELFERD HOS FISK - UTVIKLING AV REGELVERK Bente Bergersen Nasjonalt senter for fisk og sjømat

Dyrevernlovens 2 Det skal farast vel med dyr og takast omsyn til instinkt og naturleg trong hjå dyret så det ikkje kjem i fåre for å lida i utrengsmål.

Stortingsmelding nr. 12 (2002-2003) om dyrehold og dyrevelferd: Den etiske plattformen 1) Dyr har egenverdi. Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrs egenart. Dette innebærer å ta utstrakt hensyn til dyrs naturlige behov og aktivt forebygge sjukdom, skader og smerte. 2) Personer som har dyr i sin varetekt skal ha kunnskap om dyrets atferdsbehov og dets krav til ernæring, sosialt og fysisk miljø. Personer som har dyr i sin varetekt har ansvaret for at dyr får dekket sine grunnleggende behov, og at de får forsvarlig hjelp ved sjukdom og skade.

Den etiske plattformen (forts.) 3) Dyr skal holdes i miljø som gir god livskvalitet. 4) Funksjonsfriske dyr fysisk og psykisk skal være en forutsetning for alle typer avl. 5) Før nye tekniske løsninger tas i bruk, skal det sannsynliggjøres at de ikke medfører redusert dyrevelferd. Nye driftsformer må belaste dyrene minst mulig.

Om fisk spesielt Generelt: Fisk i oppdrett må sikres et miljø som er tilpasset de ulike arters og utviklingsstadiers behov med hensyn på vannkvalitet, temperatur, tetthet etc. For matfisk sies det at: Utvikle bedre teknologi og driftsrutiner med hensyn på overvåking av fisk,.

Forskrift av 2004.12.22 nr. 1785 om drift av akvakulturanlegg

17 Metoder og tekniske innretninger Metoder, tekniske innretninger og utstyr som brukes til fisk, herunder forflytningsutstyr, rørsystemer og automatisk vaksinasjonsutstyr, skal være egnet ut fra hensynet til fiskevelferd. Nye metoder og tekniske løsninger skal være utprøvd og funnet forsvarlige før de tas i bruk. Dersom driften er avhengig av strøm for å ivareta fiskenes behov på en forsvarlig måte, skal det være tilgang på nok strøm og tilgang på nødaggregat eller nødoksygen med nødvendig kapasitet.

Merknader til 17 Med metodikk, teknikk og utstyr til produksjon av oppdrettsfisk menes bl.a. lysstyring og smoltifiseringsteknologi, vaksinasjon og vaksinasjonssutstyr, fôr og fôringsteknologi, klekketemperaturer, desinfeksjon, vannbehandling og vannbehandlingssystemer, merder, kar, forflytningsutstyr, rørsystemer, etc.

Merknader 17 (forts.) Hva som menes med funnet forsvarlig kan man ikke si eksakt, men de funksjonelle kravene i 16 skal være oppfylt, herunder at fisken ikke skal påføres ubehag av installasjoner. Ved håndteringsutstyr er ikke dette alltid mulig å oppnå, men også her skal en unngå fare for skade eller ubehag.

16 Installasjoner og produksjonsenheter Installasjoner og produksjonsenheter skal: a) være slik at fiskene har god mulighet for bevegelse og annen naturlig adferd, og eventuelt ha egnet substrat til støtte og skjul, b) ikke ha skarpe kanter og fremspring som kan påføre fiskene ubehag, c) medføre minimal risiko for skade på fiskene herunder ved utsett og innfanging, d) være slik at det er enkelt å foreta inspeksjon av fiskene,

16 (forts.) e) være slik at det er mulig å gi fiskene godt stell og god behandling, f) være tilrettelagt for godt renhold, og g) være godt egnet for stedet de skal brukes, under hensyn til bl.a. værforholdene.

Dette betyr at det må legges betydelig økt fokus på evaluering av velferdsaspekter, både innen forskning, utvikling og frambyding av nye produkter og løsninger. Dette vil bidra til å styrke utviklingen av oppdrettsnæringen i en retning der velferden for produksjonsdyrene i større grad blir ivaretatt. I tillegg vil det være bevisstgjørende og holdningsskapende for forskere, produsenter, frambydere og oppdrettere.

18 Alarm Landbaserte akvakulturanlegg skal ha alarmsystem som varsler ved strømbrudd, lavt oksygennivå, lav vannmengde og annen systemsvikt som er av betydning for fiskens velferd slik at tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.

7 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal gi oversikt over smittehygieniske og dyrevernmessige tiltak som er aktuelle å iverksette for å hindre og eventuelt håndtere akutt utbrudd av smittsom sykdom og massedød, herunder opptak, behandling, transport, maksimum oppholdstid for fisk i rørsystemer ved systemsvikt, slakting og destruksjon av syke og døde dyr.

19 Vannkvalitet generelt Fisk skal ha tilgang på tilstrekkelige mengder vann av en slik kvalitet at fiskene får gode levekår, og ikke står i fare for å bli påført unødige lidelser eller skader. Vannkvaliteten og vekselvirkningene mellom ulike vannparametere skal overvåkes etter behov. Ved fare for unødige lidelser eller skader skal effektive tiltak iverksettes. Mengden metabolske avfallsstoffer akkumulert i vannet skal være innenfor forsvarlige grenser.

20 Vannkvalitet i akvakulturanlegg i sjø Installasjoner i sjø skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer god gjennomstrømning av rent vann. Det skal foretas måling av oksygenmetning og temperatur etter behov.

21 Vannkvalitet i landbaserte akvakulturanlegg Innløps- og avløpssystem i landbaserte akvakulturanlegg skal utformes og vedlikeholdes på en måte som sikrer tilstrekkelig vanngjennomstrømning. Anlegget skal ha et reserve system som ved svikt i anlegget kan sikre fiskens grunnleggende fysiologiske behov med hensyn til oksygen og metabolitter.

21 (forts.) Det skal foretas systematiske målinger av O 2, ph, salinitet og temperatur i anlegget. Kravet om måling av salinitet gjelder ikke når vannet utelukkende er fra en ferskvannskilde. Måling av ph gjelder ikke når vannet utelukkende er fra sjøen.

55 Vaksinering (første ledd) Automatisk vaksinasjonsutstyr skal være utprøvd og funnet forsvarlig i forhold til fiskens velferd før det tas i bruk.

Merknader til 21 Systematisk måling skal skje etter behov, noe som bl.a. innebærer at oksygen i prinsippet skal måles daglig i avløpet til det enkelte kar og i tilførselsledning til anlegg/avdeling, og at temperatur skal måles daglig i råvann og oppvarmet vann. Kravet om systematiske målinger er generelt utformet og gir rom for å differensiere innholdet noe i forhold til ulike (for eksempel store intensive contra små ekstensive) virksomheter, der dette er nødvendig og dyrevelferdsmessig forsvarlig.

Merknader 21 (forts.) Relevante måleparametere for laksefisk i ferskvannsfasen vil være råvannskvalitet med tanke på metaller (aluminium og jern), ph, oksygen, oksygendropp fra innløp til avløp i mg/l, karbondioksid og total ammoniumnitrogen (og totalt organisk materiale). Nevnte parametere bør måles for et representativt utvalg av produksjonsenheter i anlegget ved passende mellomrom.

Merknader 21 (forts.) Parameter Verdier ph innløp 6,2 6,8 Oksygenmetning i kar Oksygen (innløp) Oksygen (avløp) Karbondioksid Total organisk materiale Aluminium (labilt) Aluminium (gjeller) Nitritt (ferskvann) Nitritt (sjøvann) Ammonium Ikke over 100 prosent Over 90 prosent og maksimalt 120 prosent Over 80 prosent Under 15 milligram/liter Under 10 milligram/liter Under 5 mikrogram/liter Ikke over 20 mikrogram/gram gjelle tørrvekt før utsett i sjø Under 0,1 milligram/liter Under 0,5 milligram/liter Under 2 milligram/liter

Merknader 21 (forts.) Tabellen er i utgangspunktet veiledende. Avvik fra tabellen kan derfor i en del tilfeller være i samsvar med kravene i 21 dersom det kan dokumenteres relevante kompenserende tiltak. Når det gjelder parametrene ph, oksygenmetning, karbondioksid og organisk materiale er det vanskelig å se at gjentatte avvik skal kunne være forenlige med forskriftens krav.