Folkehelse er et tverrsektorielt arbeidsområde Välfärdskonferansen, Göteborg, nov. 2012 Elisabeth Fosse, HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen
Grunnlaget for god helse The basic conditions for health are peace, housing, education, food, income, a stable eco-system, sustainable environment, social justice and equity. Better health need to be founded on these basic conditions. (Ottawa Charter, 1986)
Helsefremmende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid er konsentrert om å fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom, ulykker og død. Helsefremmende arbeid handler om å styrke menneskers helse (salutogenesis). Vektlegger positive helse ressurser.
Hvorfor tverrsektorielt samarbeid? Helse skapes og vedlikeholdes utenfor helsesektoren Samfunnssektorer som utdanning, transport, kultur og miljø er avgjørende for folkehelsen
Negative konsekvenser av sektorisering Fragmentering av oppgaver og ansvar gjør det vanskelig å se helhetlige løsninger. Manglende koordinering fører til dårligere kvalitet og mer ressurskrevende tjenester. Hver profesjon er spesialisert og har fokus på et snevert område. Samarbeid må til for å løse komplekse problemer.
Hva er godt/ vanskelig med samarbeid? Borgere/brukere har behov for helhetlige tjenester For å kunne levere helhetlige tjenester er det viktig at ulike sektorer ser sammenhengen mellom tjenester og oppgaver.
Hva er godt/ vanskelig med samarbeid? (forts) Velferdsstaten bygget på byråkratiske prinsipper Stadig sterkere ideologi om effektivitet Arbeidsdeling og spesialisering viktige prinsipper i velferdsstatens organisering Disse prinsippene fører til økt formalisering og spesialisering.
Ny folkehelselov i Norge Vedtatt I Stortingen 240611 Gjelder fra 010112 http://www.lovdata.no/all/nl-20110624-029.html
Loven bygger på fem grunnprinsipper Sosial rettferdighet i helse : Sosiale ulikheter oppstår av samfunnsforholdene mennesker er født i, vokser opp i og lever i. Sosiale ulikheter i helse former en gradient I befolkningen. Å utjevne den sosiale gradienten ved å rette innsatsen mot helsens determinanter er en kjerneoppgave for folkehelsearbeidet. Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk. Helse i alt vi gjør (Health in all policies): Helsekonsekvenser må vurderes når politikk og tiltak blir utviklet og iverksatt i alle sektorer. Felles styring og tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen for å redusere ulikheter I helse.
Grunnprinsipper (forts) Bærekraftig utvikling Føre var prinisppet Deltakelse
Hovedtrekk i loven Prop. 90 L (2010 2011). Ansvaret for folkehelsearbeid legges til kommunen som sådan og ikke til helsetjenesten som tidligere. Forslaget innebærer at kommunen skal bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse, ikke bare helsesektoren. Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet egnet for å møte kommunens egne helseutfordringer. Mål og strategier skal forankres i planprosessene etter plan og bygningsloven. Kommunens ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer blir konkretisert slik at de får et tydelig bilde av hva som er de lokale helseutfordringer i den enkelte kommune.
Hovedtrekk i loven (2) Statlige helsemyndigheter og fylkeskommunene skal gjøre opplysninger tilgjengelig og understøtte kommunene. En drøfting av kommunens helseutfordringer skal blant annet danne grunnlag for lokal planstrategi. På samme måte skal en drøfting av fylkets helseutfordringer inngå i regional planstrategi. Kommunene skal iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale utfordringer.
Alle forvaltningsnivå Forslaget til ny lov om folkehelsearbeid gjelder for både kommuner og fylkeskommuner, og den vil også regulere statlige helsemyndigheters understøttelse av folkehelsearbeidet regionalt og lokalt. Loven erstatter folkehelsebestemmelsene i kommunehelsetjenesteloven, inkludert miljørettet helsevern, og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet.
Kommunens ansvar Et nytt fundament for å styrke folkehelsearbeidet i politikk og samfunnsutvikling og i planarbeid ut fra regionale og lokale utfordringer og behov. Krav om at kommunene skal ha god oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune og at disse utfordringene skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan og bygningsloven. Bedre samordning mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter.
Statlig styring (1) New Public Management ideologi (Bestillerutfører modeller i kommunene) «Multi level governance» (Flernivå styring/samstyring) Desentralisering Hvordan kan loven iverksettes i denne strukturen?
Tre modeller for statlig styring (Vabo, 2010, 2012, Fossestøl, 2010) Hierarki Styringsidé Klare regler og standarder som setter rammer for profesjonell skjønnsutøvelse Oppdragsstyring (New Public Management) Sammensatte mål forenes innbyrdes gjennom ledelse og sammenhengende insentivstruktur Samstyring/ (nettverksorientert) Kunnskapsbasert dialog, kompetanse og ressursdeling, og gjensidig tilpasning Hvem har kunnskap? Staten Staten Stat og kommuner Kommunal Liten Middels Stor autonomi? Statlig styring? Autoritær og detaljert Mål- og resultatorientert Myk og vanskelig Hva Innhold Resultat Prosess styres? Argument Universalisme, best Individualisering/frag Differensiering practice mentering Løsninger Standardiserte Kundeorienterte Forhandlede
Hierarki Plan og bygningsloven Kommuneplanen som virkemiddel Tilsyn fra fylkesmannen
Management Implementering skjer innenfor en struktur av NPM Desentralisering Tilføring av økonomiske og administrative ressurser
Forhandling Kommunenes selvstendige rolle Finansiering gjennom rammeoverføringer Fylkeskommunen som rådgivere, veiledere Insentiver?
Styring I Samhandlingsreformen dreier det seg om å styre slik at ulike berørte parter på ulike nivåer legger til rette for samhandling Samarbeid skal foregå både vertikalt mellom nivåer og horisontalt på ett nivå.
Samarbeid og samordning Koordinering defineres som formelle strukturer designet for å fremme samarbeid. Dette er varige mønstre etablert for at samarbeid skal gå lett. Det drives av tvang eller insentiver og organisasjonsformen er ofte den hierarkiske. Virkemidlene er lov og økonomiske insentiver. Samarbeid er prosessuelt og kan betraktes som en underform av koordinering. Samarbeid er også frivillig, gjennomført av likeverdige parter i avtaler som ofte er normativt begrunnet. Virkemidlene organisasjon og fag vil i stor grad kommunisere direkte mot slike prosesser (Bouckaert m. fl., 2010, Axelsson og Axelsson, 2006).
Utfordringer Tverrsektorielt samarbeid er en forutsetning Hvordan skal dette oppnås? Må styrkes på flere nivåer
Helse i alt vi gjøre Incitament for kommunene? Folkehelse: helsesektor? Horisontale strukturer Vertikale strukturer
Kilder Fosse, E og Helgesen M (2011): Addressing the social determinants of health: Multilevel governance of policies aimed at families with children SODEMIFA (Prosjektbeskrivelse vår 11) Helgesen, M. og Fosse, E. (2012): Autonomy and adaptation in care for the elderly and the mentally ill: The impact of reform on professional practice. Paper to be presented at the workshop Street level bureaucrats. EGPA Permanent Study Group on Public Policies. 6-9 September 2012 in Bergen, Norway