Langtidsplan for barnehagene i Helse Bergen 2012-2015

Langtidsplan for barnehagene i Helse Bergen 2012-2015 Askungen barnehage Hunstad barnehage Ravnebjerget barnehage Vinterdalen barnehage Vognstølen barnehage

INNHOLD 2 3 3 4 4 6 6 6 7 7 7 8 8 8 8 9 9 9 9 10 11 12 12 13 Innledning Mål for barnehagene Danning Omsorg Lek Likestilling Barns medvirkning Læring, inkludering og likeverd Overgang barnehage skole Barnehagen som kulturarena Språklig kompetanse Fagområdene Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Kommunikasjon, språk og tekst Natur, miljø og teknikk Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Miljøarbeid Samarbeid Planlegging, dokumentasjon og vurdering Kompetanseutvikling Kontaktinformasjon

Innledning Langtidsplanen er laget som et styringsdokument for barnehagene i Helse Bergen. Dokumentet gjelder i perioden januar 2012 til august 2015, og er ment som et arbeidsredskap for personalet og som informasjon til foreldre og eier. Langtidsplanen skal sikre progresjon og sammenheng i barnas læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Den skal også redegjøre for barnehagens forståelse av samfunnsmandatet. Barnehagene i Helse Bergen HF skal nyttes i rekruttering av nøkkelpersonell og sikre stabil arbeidskraft i Helse Bergen HF. Langtidsplanen bygger på «Lov om barnehager» og «Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver». Rammeplan for barnehager er en forskrift til loven og gir retningslinjer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver. Rammeplanen legger føringer for arbeidet i barnehagen. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg og lek, læring og danning er sentrale deler. Samarbeidet med barnas hjem skal ligge til grunn for virksomheten. Videre inneholder Rammeplanen syv fagområder som skisserer hvilket utbytte barna skal få, samt personalets ansvar og oppgaver i forhold til dette. Planen er tydelig på barnets rett til medvirkning. Hver av barnehagene utarbeider en årsplan som gir opplysninger om barnehagens satsningsområde, mål og vurderingsområder. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.» Fra Lov om barnehager 1 2

Mål for barnehagene Det er et mål at hvert barn blir sett, hørt og stimulert ut fra sine forutsetninger. Barnehagen skal gi barna gode lærings- og utviklingsmuligheter i et trygt miljø. Barna skal få et godt pedagogisk tilbud gjennom lek og læring i sosialt samspill med andre barn og med voksne. Barnehagene skal preges av medarbeidere med høy kompetanse og vilje til å tenke nytt. Det skal være en trygg arbeidsplass med godt arbeidsmiljø som sikrer utviklingsmulighet for personalet. Vår visjon Arbeidsgruppen la fram rapport «Prosjektvurdering av etablering av felles kundesenter i Drift/teknisk divisjon». Vi vil bidra til å gjøre hverdagen enklere for våre omgivelser P-I-L Omdømme: PÅLITELIGE IMØTEKOMMENDE LØSNINGSORIENTERTE L-E Leveregler: LAGÅND ENKELHET Det er et mål at personalet er Pålitelige, Imøtekommende og Løsningsorienterte i møte med barn, foreldre, kolleger og andre samarbeidspartnere. I våre barnehager vil vi forsterke disse levereglene: Lagånd og Enkelhet, og vi vil legge vekt på samhandling for å gjøre hverandre gode. Danning Rammeplanen beskriver danning som et videre begrep enn oppdragelse. I følge Rammeplanen er danning en kontinuerlig prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skal skje i tråd med Rammeplanens verdigrunnlag (Rammeplanen 1.3) og legge grunnlag for barns muligheter til aktiv deltakelse i et demokratisk samfunn. Mennesket dannes gjennom hele livet. Barnehagen er en danningsarena der barna dannes i møte med menneskene de treffer i løpet av sin dag. Barnet sin danningsarena er i spenningsfeltet mellom barnet som individ og som en del av fellesskapet. I møtet med barna veileder personalet neste generasjon og slik overføres verdier, normer, tanker, uttrykks- og handlingsmåter. Personalet må være bevisst sin rolle, 3

være lyttende og anerkjennende, ta seg tid til å forklare og på denne måten styrke barnas selvfølelse. I barnehagen vil barna møte samfunnets sett av sosiale regler og lære vanlig høflighet som å vente på tur og si god morgen. Det er viktig at barna tilegner seg en akseptabel og hensiktsmessig væremåte i sin dannelsesprosess. I barnehagene arbeides det kontinuerlig med å fremme barnas sosiale kompetanse slik at de utvikler innlevelse og forståelse for andres reaksjoner og uttrykksmåter. Personalet tilstreber gode omgangsformer i lek og samvær. Omsorg Omsorg er å vise at man bryr seg, å trøste, vise vilje og evne til samspill og til å anerkjenne hverandre. Omsorg er å dekke basalbehov og gi barna trygghet, men det er også å utfordre barna slik at de utvikler seg i samsvar med sin alder og modning. En omsorgsfull relasjon mellom barn og voksen er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. For å vise omsorg i barnehagen må personalet være tilstede for barna der de er, ta barna på alvor ved å lytte til dem, anerkjenne dem og «ha blikk for» det som skjer i barnegruppen. Personalet må samtale med barna, delta i deres opplevelser og vise engasjement og interesse. Hverdagssituasjonene gir anledninger for gode og nære samtaler med barna. Lek Lek er en viktig del av barns liv og kultur; - gjennom lek øver barnet seg på å beherske omgivelsene, leken stimulerer fantasien og den skaper vennskap. Lek forbindes med glede. Lek omfatter hele følelsesspekteret og er en av barns mange måter å gi uttrykk for opplevelser og følelser. Leken utvikler seg ved å få og gi respons. Personalet skal gi rom og vise forståelse for de minste barnas nonverbale språk og repeterende lek. Dette er en lek som både er frydefull og lærerik for de minste barna. Ved å repetere handlinger øver barna seg på å mestre, og både inne og ute må det legges til rette for de minste barnas behov for denne type lek. Små barn leker mest parallell lek, og dette første steget inn i lekens verden vektlegges. Barna gir hverandre bekreftelse ved mimikk, fryd og latter. Fra 2-3 års alderen begynner barna å bruke språket i leken. Fremdeles er det mye parallell lek, men også samlek. Lek krever kroppsbeherskelse, hurtighet og kan skape masse humor og spenning. Det er viktig at personalet legger til rette for denne formen for lek slik at barna føler trygghet og lærer seg å forstå lekens språk og regler. 4 Fra barna er 4 år kan de fleste delta i rollelek. Personalet må gi barna rom, tid og fred til å leke. Leken kan lett bli forstyrret når det er stor aktivitet og mange barn i rommet. Det er derfor viktig at personalet observerer barnas lek. Personalet har ansvar for å tilrettelegge og organisere barnegruppen slik at

det er plass til ulike aktiviteter og lek. Personalet skal være støttespillere for barn som trenger trygghet og hjelp for å delta i lek. Barnehagene skal legge til rette for et variert leketilbud. Personalet skal observere og være delaktige slik at de får forståelse for, og kunnskap om hvordan leken i gruppen fungerer. Personalet må utvide barnas lekerepertoar ved hjelp av temaarbeid, bøker, fortellinger, turer med mer. Målet er at barna skal mestre å etablere nære vennskapsrelasjoner og oppleve anerkjennelse fra andre barn. Gjennom leken skal barna få trening og erfaring i å løse uoverensstemmelser ved å forhandle og kompromisse. De får prøve seg i ulike roller og får erfaring med å lede og å bli ledet. 5

Likestilling i barnehagen Barnehagene har som mål for likestillingsarbeidet å gi jenter og gutter like muligheter. For å oppnå dette må personalet være bevisst på hvordan gutter og jenter blir karakterisert, hvilke reaksjoner de får på sin atferd, og være oppmerksomme på myter som tillegger dem egenskaper og behov avhengig av kjønn. Personalet skal ha et bevisst forhold til utforming av det fysiske miljøet og tilbud av lekemateriell slik at gutter og jenter møter utfordringer uavhengig av kjønn. Barns medvirkning Barn skal ha meningsfulle og innholdsrike dager i barnehagen, og må selv få være med å prege dagen. Barna er aktører i egne liv og er viktige medspillere i barnehagens hverdag. I Rammeplanen står det: «Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barnas alder og funksjonsnivå.» Dette betinger at personalet lytter til barna og anerkjenner deres meninger og ønsker. Gjennom ord og handling må personalet vise barna at de er viktige medspillere, og det må synliggjøres hvordan barna har deltatt i planleggingsarbeidet. Personalet som arbeider med barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, må kunne tolke og forstå deres kroppsspråk. Læring, inkludering og likeverd Barn er grunnleggende nysgjerrig, utforskende og interessert i å lære. De tilegner seg aktivt kunnskap og erfaringer, og søker til enhver tid å mestre sine omgivelser. I denne prosessen lærer barn best når de får utfordringer i forhold til sin nærmeste utviklingssone. Det barnet ennå ikke mestrer, men som er innenfor rekkevidde, er neste trinn i utviklingen. Barn lærer ved å oppdage. Dette innebærer at de må få førstehåndserfaring for å kunne lære av sine opplevelser og erfare for å forstå. Barn må bevisstgjøres egen mestring. Dette styrker barnets selvfølelse, og gir lyst og pågangsmot til nye utfordringer. Læring og utvikling foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og miljøet, og er nært knyttet til lek, danning og omsorg. Barna i barnehagen er ikke en ensartet gruppe, og de vil møte barnehagen med ulike forutsetninger og behov. Alle skal bli inkludert og få et likeverdig tilbud i barnehagen, og barna oppmuntres til å ta vare på seg selv og andre. Personalet må derfor kjenne barnas interesser og utviklingsnivå for å gi dem best mulig støtte i læringsprosessen. Det fysisk miljø må være inspirerende og gi gode muligheter for lek og livsutfoldelse. Personalet må være aktive og anerkjennende i møte med barna. De må fange opp barnas interesser, men også stimulere til kunnskap på nye og ukjente områder. Personalet må hjelpe barna til å utvikle en positiv nysgjerrighet overfor andre mennesker og kulturer. 6

Overgang barnehage skole Barna i Helse Bergen sine barnehager kommer fra ulike bydeler og de sokner til ulike skoler. Det er nedfelt i Rammeplanen at barnehagen skal legge til rette for barnas overgang fra barnehage til skole. Det siste året i barnehagen forberedes barna på skolestart og de vil få egne tilbud for å fremme lærelyst: Konsentrasjonstrening, (fellesbeskjeder, vente på tur, forstå enkle begreper) Skrive- og leseforberedende aktiviteter (lese fortsettelsesbøker, øve blyantgrep) Øve på matematiske begreper (sortering, plassering, siffer og mengde) Ta ordet i en forsamling Selvstendighetstrening (klare seg på toalettet selv, kle av og på seg osv) Miljøarbeid Førstehjelpskurs Trafikkopplæring Langturer Barnehagen som kulturarena I barnehagene jobbes det med kulturformidling på mange felt. Kultur er et vidt begrep som spenner fra lære om nærmiljø og tradisjoner, til kulturelle arrangement, forming, sang og dans til barnas egen kultur. Barnekultur har stor betydning for sosialiseringsprosessen. Barna lærer av hverandre, og gir hverandre inspirasjon og kunnskap gjennom lek og formidling av egne opplevelser. I barnehagen skal barna få kjennskap til forskjellige kulturuttrykk og barna skal selv få skape sine egne uttrykk. Personalet skal aktivt arbeide for å utvide barnas kjennskap til forskjellige kulturformer, og de skal kjenne media som barna benytter og påvirkes av slik at barna møter anerkjennelse for det de er opptatt av. Alle barnehagene i Helse Bergen har sine tradisjoner som barna blir en del av når de starter i barnehagen. Dette skaper identitet og gir barna innføring i vår kultur. Dette er med på å skape et kulturelt fellesskap, og å gi en innføring i norske tradisjoner. Språklig kompetanse Personalet skal være gode språkmodeller og bevisst eget språkbruk. De må benytte alle anledninger som byr seg til å samtale med barna. Barna må få den tid de trenger til å fortelle og uttrykke seg. Noen ganger må barna hjelpes til å sette ord på det som opptar dem. Personalet må være lydhøre og observante for å fange opp det som barna er opptatt av. Gode samtaler oppstår når man tar utgangspunkt i noe barna er opptatt av. Personalet må gi barna varierte erfaringer hvor barna er delaktige, da skapes språk- og begrepsutvikling. Bruk av barnelitteratur, sang, tøysevers, klappe-leker og lignende fremmer språkutviklingen hos de yngste barna. For de eldste barna er lesing, gjenfortelling og tekstskaping egnet som språkfremmende tiltak. 7

Fagområdene Arbeid med fagområdene Rammeplanen har syv fagområder som barnehagene skal gi grunnleggende kunnskap om. Flere fagområder vil som regel være representert samtidig gjennom hverdagsaktiviteter, i prosjektarbeid og temaopplegg. I sosialt samspill i leken og hverdagsaktivitetene skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. Dette må personalet være bevisst på og møte barna med anerkjennelse og oppmuntring. Det er utarbeidet en egen plan for hvert fagområde for å sikre alle barna progresjon på hvert område. Etikk, religion og filosofi 1-3 år 3-6 år Barna møtes med anerkjennelse og respekt Barna oppmuntres til å vise interesse, og ha respekt for andre Barna gis mulighet til å knytte vennskap Personalet stimulerer til nysgjerrighet og undring Barna oppfordres til å inkludere andre i lek og aktiviteter Barna hjelpes til å gjenkjenne egne følelser og å sette ord på dem Barna får kjennskap til ulike religioner Personalet legger til rette for undring og filosofering Kunst, kultur og kreativitet 1-3 år Barna får tegne og male, prosess og utforsking vektlegges Barna lytter til sang og musikk, og oppmuntres til dans og bevegelse Barna får tilgang til ulike instrument Barna får delta i enkel dramatisering 3-6 år Barna danser, leker og dramatiserer Barna får erfaring med ulike formingsmateriell Barna får kjennskap til en eller flere kunstnere og deres uttrykk Personalet gir rom for barnekulturen Antall, rom og form 8 1-3 år 3-6 år Barna leker med puslespill og puttekasser Barna får kjennskap til ulike begrep som stor - liten, tung - lett og over -under Barna øver på telling og plassering gjennom ulike hverdagsaktiviteter Barna presenteres for geometriske figurer Barna får erfaring med matematiske begrep og mengder i ulike sammenhenger Barna får erfaring med ulike typer brettspill og kortspill Barna bevisstgjøres på arkitekturen i nærmiljøet i forhold til form og mengder Barna øver på begrepene høyre og venstre

Kommunikasjon, språk og tekst 1-3 år Personalet er gode språkmodeller Barna oppmuntres til å bruke språket i lek og hverdagsaktiviteter Barna blir presentert for bøker, rim, regler og sanger Barna bruker symbol som bokstaver og tall i daglige sammenhenger 3-6 år Barna får leke med lyd, rim og rytme i språket Barna får erfaring med tekstskaping Barna oppmuntres til å bruke språket til å sette ord på følelser, ønsker og erfaringer Barna får enkle skoleforberedende oppgaver som bl.a. inkluderer bokstaver og tall Personalet leser fortsettelsesbøker Natur, miljø og teknikk 1-3 år Barna får gjøre seg kjent på barnehagens uteområde Barna blir kjent med årstidene Personalet bidrar til å gi barna gode holdninger til natur og miljø Personalet gjør barna oppmerksom på teknikk i hverdagen 3-6 år Barna får kjennskap til kildesortering Barna får kunnskap om hvordan årstidene påvirker dyr og planter Barna får kjennskap til næringskjeden og kretsløpet i naturen Barna får erfaring med digitale verktøy Kropp, bevegelse og helse 1-3 år Personalet legger til rette for glede og mestring ved fysisk aktivitet Barna oppmuntres til fysisk aktivitet og bevegelse i variert terreng Personalet tilrettelegger for læring av god håndhygiene Barna bevisstgjøres egnet tøy ved påkledning 3-6 år Barna deltar på turer som gir fysiske utfordringer Barna oppmuntres til å mestre av- og påkledning Barna får en begynnende forståelse av kroppen som «motor» og maten som «drivstoff» Nærmiljø og samfunn 1-3 år Barna får delta i barnehagens fellesskap Barna får delta på turer i barnehagens nærmiljø 3-6 år Barna får kjennskap til enkle trafikkregler og adferd i trafikken Barna få kjennskap til andre kulturer gjennom solidaritetsarbeid og internasjonalt arbeid. Barna får kjennskap til kulturelle aktiviteter i nærområdet og til byens kulturarenaer 9

Miljøarbeid Barnehagene i Helse Bergen arbeider kontinuerlig med miljøtiltak og har vært miljøsertifisert etter ISO 14001 siden 2004. Miljøsertifiseringen fornyes årlig og det foretas revisjoner av miljøarbeidet. Helse Bergen ønsker å være i fremste rekke innenfor miljøvennlig drift av sykehus og institusjoner, og barnehagene følger den overordnede miljøpolitikken som gjelder for Helse Bergen. Dette innebærer at barnehagene utarbeider miljømål og handlingsplan for miljøarbeidet, og følger foretakets rutiner for avfallsbehandling og innkjøp. For barnehagene vil det viktigste miljøaspektet være det holdningsskapende arbeidet med barna. Gjennom miljøbevisst arbeid i hverdagsaktiviteter innarbeides gode holdninger og vaner, og i ulike aktiviteter får barna kjennskap til samspillet i naturen. Barnehagene vil lære barna å bli glad i naturen, ta vare på den og bidra til at naturen forvaltes på en god måte for framtiden. For personalet som arbeider med små barn er det spesielt viktig å være gode forbilder, og at vi tar vare på naturen og miljøet rundt oss på en god måte. Dette er et viktig arbeid som ingen kan stille seg likegyldig til. 10 I barnehagens årsplan defineres mål og handlingsplan for det miljøpedagogiske arbeidet.

Samarbeid Samarbeid med foreldre/foresatte Lov om barnehager påpeker at barnehagene skal drives i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det betyr at foreldrene/foresatte skal ha innflytelse på det som skjer i barnehagene og det forutsetter at barnehagene legger til rette for et nært samarbeid med foreldrene. Målet med foreldresamarbeidet er å skape en nødvendig og gjensidig forståelse for både det enkelte barns behov og barnegruppens behov. Dette oppnås gjennom god kommunikasjon mellom foreldre/foresatte og personalet. Daglig kontakt ved bringe/hentesituasjonene, foreldresamtaler, foreldremøter og skriftlig informasjon legger grunnlaget for samarbeid med hjemmet. Barnehagene har et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte til barna i de respektive barnehagene. Foreldrerådet i Helse Bergen sine barnehager velger representanter fra hver avdeling til et arbeidsutvalg. Dette arbeidsutvalget inviteres til å komme med innspill og medvirke i forhold til barnehagenes innhold og prioriteringer. Samarbeidsutvalget består av representanter fra foreldre/foresatte og ansatte i den enkelte barnehage, slik at hver gruppe er likt representert. Barnehagenes eier kan delta etter eget ønske, men ikke med flere representanter enn hver av de andre gruppene. I Helse Bergen sine barnehager består Samarbeidsutvalget av to representanter fra foreldrene, to fra personalet og to fra eier. Styrer har møte og uttalerett, men ikke stemmerett. Personalsamarbeid Et godt personalsamarbeid bygger på trygghet, tillit, respekt og åpenhet. Kommunikasjon er grunnleggende i alle samarbeidsprosesser. For å gjøre hverandre gode har vi fokus på I samarbeid og fellesskap i personalgruppen. Barnehagene blir aldri bedre enn det personalet som til enhver tid arbeider der. Et personale som har kompetanse, arbeidsglede, engasjement, vilje og evne til å utvikle seg verdsettes høyt. Ingen materielle ressurser kan erstatte et kompetent personale. Eksterne samarbeidspartnere Eksterne samarbeidspartnere kontaktes av barnehagene ved behov og i forståelse med foresatte. Aktuelle samarbeidspartnere er: Pedagogisk Fagsenter som er et lavterskeltilbud for rask og relevant hjelp knyttet til barns utvikling Pedagogisk Psykologisk Tjenestekontor (PPT) Helsestasjon Barnevernstjenesten og Ergo- og fysioterapitjenesten i Bergen kommune. Barnehagene benytter TRAS som kartleggingsverktøy ved behov. Etter ønske fra Bergen kommune benyttes kartleggingsverktøyet i forbindelse med søknader til Pedagogisk fagsenter og Pedagogisk Psykologisk Tjenestekontor. Også andre karteleggingsverktøy kan benyttes. Praksisbarnehage Helse Bergen har inngått avtale med Høgskolen i Bergen (HiB) om praksisundervisning for førskolelærerstudenter. Praksislærerne har innflytelse på utdanningen av nye førskolelærere, samtidig som de forplikter seg til å være oppdatert og kritisk i forhold til egen praksis. 11

Planlegging, dokumentasjon og vurdering Barnehagen er en pedagogisk virksomhet der det stilles krav til planlegging, dokumentasjon og vurdering. Dette gjøres for å sikre kvalitet og utvikling for barna. Barnehagen skal være et godt sted for alle. Vurderingene danner grunnlag for barnehagens videre arbeid med årsplaner og for utvikling av barnehagen som organisasjon. Kvaliteten i samspillet mellom mennesker i barnehagen er en viktig forutsetning for barnas utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende slik at eventuelle endringer kan gjøres underveis. For å ha et godt grunnlag for vurdering er det nødvendig at det arbeides systematisk med dokumentasjon. Dokumentasjonen skal brukes som grunnlag for refleksjon og diskusjon, og er verktøy for det videre arbeidet og eventuell endring av praksis. Barnehagens arbeid skal vurderes i forhold til kriterier gitt i barnehageloven og Rammeplanen. I årsplanen gjøres det rede for barnehagens satsningsområder og vektlegging. Det vil fremgå av årsplanen hvilke arbeidsområder som skal vurderes. Det skal gå fram av årsplanen: Hva som skal vurderes Hva hensikten med vurderingen er Når vurderingen skal gjennomføres Hvordan vurderingen skal gjøres/ eller hvilke metoder som skal brukes Hvem som skal gjennomføre vurderingen Det skal skrives en sluttrapport hvert år og resultatet legges fram for barnehagens samarbeidsutvalg. Kompetanseutvikling Barnehagen skal være en lærende organisasjon der personalet er i utvikling og vekst. Det er et nasjonalt mål å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager. Kvaliteten avhenger av personalets kunnskap og erfaring. Kompetanseutvikling vil derfor være et viktig satsingsområde. Barnehagene har felles satsing på kompetanseutvikling. Det legges vekt på faglig utvikling gjennom intern opplæring og veiledning, deltakelse på eksterne kurs, foredrag mm. I perioden 2012-2015 vil barnehagene ha særlig fokus på: Ledelse, Lek og Danning. Målet er å utvikle personalets kunnskap og kompetanse, og bidra til økt kvalitet. Barnehagene har fem planleggingsdager i løpet av et barnehageår. De brukes i all hovedsak til planlegging og kompetanseutvikling for hele personalgruppen. 12

Kontaktinformasjon Askungen barnehage / 56 30 83 15 / askungen.barnehage@helse-bergen.no Hunstad barnehage / 55 97 49 42 / hunstad.barnehage@helse-bergen.no Ravnebjerget barnehage / 55 97 49 44 / ravnebjerget.barnehage@helse-bergen.no Vinterdalen barnehage / 55 95 85 63 / vinterdalen.barnehage@helse-bergen.no Vognstølen.barnehage / 55 97 49 48 / vognstolen.barnehage@helse-bergen.no Barnehagesjef / 55 97 63 86 / inger.johanne.klausen@helse-bergen.no