Hvorfor er vold så vanskelig? Fylkesmannen i Hedmark RVTS Øst 14.10.14 Ane Heiberg Simonsen Spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS http://www.youtube.com/watch?v=stqwgd9hw lw
Et liv uten vold - Handlingsplan mot vold i nære relasjoner 2014-2017 Vold i nære relasjoner er et Samfunnsproblem Menneskerettighetsproblem Likestillingsproblem Folkehelseproblem Inga Marte Thorkildsen, aug13
Å leve med vold 15,4 % jenter og 11,2 % gutter hadde opplevd psykisk vold 10% hadde opplevd fysisk vold mellom foreldrene Fysisk vold fra foresatte forekom oftest første gang i barnehage- eller småskolealder
Vold fra foresatte i barndommen 33 % menn og 27 % kvinner hadde opplevd mindre alvorlig vold (lugging, klyping, slått med flat hånd) Like mange menn som kvinner 5%- hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen (slått med knyttneve, sparket, banket opp)
ACE-studien
Barndommen kommer ikke i reprise Det skal være nulltoleranse for vold og seksuelle overgrep mot barn i det norske samfunnet Voksne har et hovedansvar for å avdekke og forhindre at barn og ungdom blir utsatt for vold, overgrep og mobbing
Men, er ikke dette barnevernets jobb? Barnevernet er ikke oppdagelsesreisende. De trenger en melding. Magne Raundalen i Dagbladet, 2009
Mange virksomheter har et ansvar helsestasjonene, barnehagene og skolene som særlig viktige virksomheter i en forebyggende sammenheng Forebygging er råd og veiledning til foreldre, hjelp til familien, programmer rettet direkte mot barn og unge, men også tidlig avdekking!
«høy grad av teoretisk anerkjennelse av risiko, men ingen handlingskompetanse» 22.julikommisjonens rapport
Vi vet nok, nå må vi ta det i bruk Kari Killèn og Magne Raundalen på konferansen Du tror det ikke før du ser det, 21.08.13
Hvorfor er vold så komplisert? «slipping through my fingers» Tabuisering Underkommuniseres fordi det er «sånn det er» Også hjelpere blir redde av vold
Hvorfor ber ikke barna om hjelp? Nummenhet Normalforskyvning Ambivalens ifht utøver Fragmenterte erfaringer splittelse mellom følelser/hendelser Skam Beskyttelse/eget sikkerhetsarbeid
Hjelpere er også redde for vold Frykt Angst Sinne apati Aggresjon Hat/hevn Tristhet Fiendtlighet Flukt Angrep Frys
Å lene seg fremover i møte med aggresjon og vold er å overstyre sin natur. Det krever veiledning Kari Lossius, Bergensklnikkene
Jeg tenker du skjønner det sjøl Volden avdekkes ikke Hjelpere spør ikke og utreder ikke Barn registreres med andre symptomer og diagnoser Barnevernet blir ikke involvert for å kunne beskytte barna Overgripere stoppes og straffes ikke
Vold ikke bare en erfaring den er gjennomgripende i livet Ulike voldsroller ulik opplevelsesverdener Voldsutøver Eksternaliserer Tabu Benekter Bagatelliserer Fragmenterer Voldsutsatt Volden er til stede hele tiden
Vold som gjennomgripende utviklingsforstyrrelse Tilføre fysiske og psykiske overgrep Krenkelse Ydmykelse Avvisning Frykt Dominans Vold Ikke møtt og ivaretatt i forhold til grunnleggende behov Nærhet Trygghet Forutsigbarhet Påvirkningsmulighet Beskyttelse Kjærlighet 17
Traume påvirker den voksne hjerne, men det organiserer barnets Risholm Mothander, 2001
Ikke alt skadelig er traumer Traumer skader på en helt bestemt måte, fordi de utløser en sterk overlevelsesreaksjon i nervesystemet vårt, nærmere bestemt i stressrespons systemet (Dag Nordanger, 2012)
Frontallappene Hemmes for å sikre instinktiv respons FARE!! Amygdala Røykdetektoren Setter i gang det autonome nervesystemet
Når uløselige dilemma er rammen.. To system i konflikt tilknytning og frykt Frykt uten løsning Main og Hesse, 1990 Gassen og bremsen på samtidig Perry
Vold påvirker relasjonsutvikling og affektregulering Kjærlighet og nærhet vold angst
Vold påvirker relasjonsutvikling Traumatisering Tabuisering Affektiv inntoning blir forstyrret Manglende beskyttelse Manglende affektregulering Sosial læring
Vitne til eller utsatt for vold: tabuisert traume Ugyldiggjøring Manglende muligheter til å finne løsninger Følelsene må fortrenges eller omskrives Fravær av følelsesmessig forståelse og bearbeiding Katastrofehemmelighet Selvattribuering Konsekvenser for selvbildet
Affektiv inntoning forstyrres Volden i seg selv Den andre foreldrenes oppmerksomhet vil alltid være rettet mot forhold utenfor foreldre-barn relasjonen Barnets følelsestilstander blir ikke lest og gjenspeilet
Konsekvenser for regulering Opplevelsene og følelsene blir liggende som «rådata», ubearbeidet Styrer likevel opplevelser og atferd
Trauma survivors have symptoms instead of memories (Harvey, 1990) Fysiologisk overaktivering Psykomotorisk agitering Skam Selvforakt Mareritt Flashbacks Lettskremt Årvåkenhet Søvnproblemer Håpløshet Sosial angst panikkanfall Kronisk smerte Muskel/skjelettplager Redusert konsentrasjon Numming Stoffmisbruk Spiseforstyrrelser Redusert interesse Irritabilitet Depresjon Traumatisk hendelse Suicidalitet Dissosiative symptomer Og lidelser Fisher, 2005
Typiske vansker etter vold og overgrep a) Regulering av affekt og kroppslige tilstander Kommer fort i intens affekt, klarer ikke å roe seg ned Hypersensitiv for følelsesladde stimuli, og for lyder og berøring Mangler språk for følelser og kroppslige tilstander Har forsinket motorisk utvikling, spise- og fordøyelsesvansker b) Regulering av oppmerksomhet og adferd Årvåkenhet i forhold til mulige trusler, mistillit til andre Dårlig evne til å beskytte seg selv, risikoatferd Dårlige strategier for å trøste seg selv, for eksempel selvskading c) Sosio-emosjonell regulering Opplever seg verdiløs og skammer seg over seg selv Overopptatt av å bli tatt vare på, i beredskap for avvisning For fysisk eller seksualisert kontaktetablering til andre Opposisjon, vansker med å ta andres perspektiv
A K T I V E R I N G Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Toleransevinduet Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 30
Registrering av mulige reaksjoner på skremmende hendelser 0-2 år -tilknytningsatferd endres -forstyrret mat og søvn -samspillsvansker 2-6 år -klenging, engstelig -uro, sinne -søvnvansker -magisk tenkning -tap av ferdigheter -separasjonsangst -gjentakelseslek -passivitet og hjelpeløshet 6-12 år -gjentakelseslek -tap av ferdigheter -søvnvansker -somatiske plager -sosiale vansker -skyld/skam -innlæringsvansker -angst, sinne, uro 12-18 år -gjentakelsesatferd -skam/skyld -endret livsholdning -prematur voksenidentitet -traumatisk vekst
Vi trenger å endre vår tenkning fra hva er det som feiler deg? til hva er det som har skjedd med deg? Sandra Bloom