LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 008 009 00 0 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 8-7 - 05 5 Median oppholdsdøgn - - - 0 0 04 05 R RT R RT R RT R RT Antall brukere 5 7 67 9 59 95 77 47 Median oppholdsdøgn Andel med oppfølgingsuke % 7 % 06 07 R RT R RT Antall brukere 98 05 80 0 Median oppholdsdøgn Andel med oppfølgingsuke 6 % 6 % 5 % % 009 00 0 0 0 04 05 06 07 tendens Prosent kvinner 8 6 80 78 67 76 79 80 86 + Gj.snitt alder 49 45, 50,6 47,7 50 46,4 48, 48,9 49, + Helsestatus ved ankomst Generell helse (-6) Referanse verdier 0 0 04 05 06 07 NORGE VERDEN 4,4 4,4 4,5 4, 4,4 4,4 - - "Ganske god" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Helse i dag (0-00) 4,8 4,4 8,8 78,7 EQ-Index (0-) 0,5 0,50 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse (0-00) Sosiale relasjoner (0-00) 44,6 4, 4, 9 8, 8, 76, 57, 54,5 55 5, 54,6 7, 68,7 64, 59, 60,5 6, 6,9 6,9 64,4 Miljø faktorer (0-00) 70, 64,5 65,5 6,7 66, 6, 59,4 44, Angst 4 60, % 55,6 % 47, % 45, % 5 % - (0-) % 6, Depresjon 4 (0-) % 6,8 9 8,4 8, 6,9 45,8 % 4, % 5,7 % 9, % 0 % - 5,5 7,4 7 7 6,6 Somatisering (-4) 5 67,4 % 70, % - -,09,08
Gj.snitt score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-5D ISBN 978-94-007-7595-4 ISBN 978-94-007-7596-(eBook) DOI 0.007/978-94-007-7596- Springer Dordrecht Heidelberg New York London Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric 4 properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, 99 0 Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0- skala)) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi 5 Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 995-97) Andel med score over cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester (>,75 (0-4 skala)) på HSCL-5 skjema (Hopkins Symtom CheckList 5 item) og gjennomsnittsverdi Arbeidsstatus ved ankomst I lønnet arbeid Hvorav sykemeldt I AAP tiltak % andel mean stillings-% % andel mean % størrelse % andel mean % størrelse Med permanent uføretrygd % andel mean % størrelse 07 8 6 59 5 8 8 4 50 06 77 78 67 84 8 50 05 7 8 5 8 6 86 5 4 04 74 88 76 67 70 8 50 0 74 8 44 88 88 5 49 0 70 95 6 85 89 50 0 6 79 6 60 9 86 7 50 Størrelsesratio for mulig jobbretur % ratio 0 0 04 05 06 07 Tendens arb.timer /uke % ratio arb.timer /uke % ratio arb.timer /uke % ratio arb.timer /uke % ratio arb.timer /uke % ratio arb.timer /uke 64,6 4, 6,,7 67, 5, 67, 5,6 6,,0 6,5,8 I stillings-% ratio og (estimert) arbeidstimer/uke, angitt mulig gjennomsnittlig størrelse på retur potensiale (eks: 00 % stilling, 50 % sykemeldt = mulig jobbretur på motsvarende 50 %. 60 % stilling, 0 % syk.m, 40% AAP = 58 %) Se faktaboks sist i rapporten
Retur til arbeid tanker v/ankomst 0 8 6 4 0 RT R RT R RT R RT R RT R arbeidsevnefysisk hinder jobbreturtro arbeidslivreturtro jobbbekymring Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i din nåværende jobb? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» Gj.snitt score på spørsmålet Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/ bli i arbeidslivet? -5 skala «svært dårlig» til «svært god» Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 4 Gj.snitt score på spørsmålet I hvor stor grad hindrer dine fysiske plager deg i jobben? 0-0 skala «i liten grad» til «i stor grad» 5 Gj.snitt score på påstanden Jeg er bekymret over min arbeidssituasjon! -7 skala «ikke i det hele tatt» til «svært mye» Faktorer kring helsevaner v/ankomst Ukefrekvens - trim (svett/andpusten) Ukefrekvens - hverdags aktiv (+0min) 8 % 9 % 8 % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke % 8 % % 5 % +4 ganger/uke 7 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt -5: I liten grad til I stor grad aktivitets nivå kosthold søvnmønster vekt 4 5 6 % mente at det var viktig å ta fatt på sine helsevaner for å bedre arbeidsevnen % mente at det kanskje var det 8 % mente at det ikke var det 8 % var røykere ved ankomst N=84-87 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / kosthold- / søvnmønster- / min vekt til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad»
Demografi-kommentar for 07 I 07 har majoriteten av pasientene vært deltakere i Raskere Tilbake prosjektet og har følgelig hatt korte prosess i forkant av rehabiliteringsoppholdet enn de som hører inn under ytelsesgruppe R. Andel som det var aktuelt for med oppfølgingsuke var noe mindre enn de siste år, men fortsatt så passet det inn for flere i Raskere Tilbake prosjektet enn for de i ytelsesgruppe R. Karakteristika for 07-populasjonen skiller seg dog ikke særlig mot tidligere år. Fortsatt så preges deltakerne generelt av opplevd dårlig helse og når det gjelder symptomtrykk for somatisering, så er også i 07 absolutt majoritet over cut-off grensen ved ankomst. Både andel kvinner og gjennomsnittsalder er i stigende trend I 07 har EQ-5D og HSCL-5 har helt tatt over fra WHO-QoL (helserelatert livskvalitet) og HAD (angst/depresjon). Også effektrapportering vil bære preg av det. Mulig jobbretur-ratio ligger som tidligere år i sonen 60-70 stillings-prosent, eller -6 timer i uken per pasient som brukes til fravær. Også i 07 angir deltakerne en ganske stor tro på å kunne komme tilbake til arbeidslivet, samtidig som de angir lav arbeidsevne, stor grad av hinder grunnet fysiske plager og ganske stor grad av bekymring over sin arbeidssituasjon. Som fremgår i grafen på forrige side så er det noe forskjell til det bedre for Raskere Tilbake deltakere enn for ytelsesgruppe R. Majoriteten var ikke fornøyd med sine helsevaner og sin vekt ved ankomst og de fleste mente at fokus på akkurat helse-vaner kunne være en viktig faktor for å bedre arbeidsevnen sin.
-5 skala (i liten til stor grad) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE 5 Gjennomsnitt besvarelse 07 - ved avreise 4 >4 i gj.snitt Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet Forandring fra ankomst til avreise ankomst avreise forandring % forandring effect size (Cohens d) N=7-78 Signifikans (p<0,05) Generell helse (-6) 4,4,9 0,5 % bedring 0,5 moderat JA/JA* Jobbretur tro (-5),5,7 0, 7 % bedring 0, liten JA/JA* Arbeidsliv-returtro (-5),9 4, 0, 6 % bedring 0, liten JA/JA* Arbeidsevne 4 (0-0), 4,5, 4 % bedring 0,6 moderat JA Somatisering 6 (0-4),08,74 0,4 6 % bedring 0,7 moderat JA Depresjon 6 (0-4),7,79 0,8 7 % bedring 0,7 moderat JA EQ_Index 7 (0-) 0,50 0,6 0, % bedring 0,6 moderat JA Helse i dag 7 (0-00) 4,4 54,,8 8 % bedring 0,7 moderat JA Gj.snitt score på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig / Gj.snitt score på spørsmålene Hvor stor tro har du på at du vil komme tilbake til/bli i din nåværende jobb?» alternativt arbeidslivet?».svært dårlig,.dårlig,.verken god eller dårlig, 4.God, 5.Svært god 4 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» 6 Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 7 Gj.snitt nivå på EQ-Index (0- (død-perfekt helse)) 7 Gj.snitt nivå på egenvurdert helse, v/eq-vas (0-00 (dårligste til beste helsen du kan tenke deg)) 7 EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation N= 9-7 >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05)
Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: 5% 90 (av 57 = 57%) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 48 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = 5% >50 % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score: 45% 9 (av 0 = 7 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. 4 av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 45% Forhold til helsevaner ved avreise Røykevaner ved avreise i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet ned 9 % kuttet helt % økt % samme 7 % Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller 5 på -5 skala (liten til stor grad)) Aktivitetsnivå: 9 % Kosthold: 79 % Søvnmønster: 67 % N=45 Ankomst til avreise resultat - kommentar for 07 Godt fornøyde pasienter som opplevde tydelig bedring av egenvurdert arbeidskapasitet og helse i løpet av oppholdet. Generelt så angav halvdelen av de som ankom med dårlig/meget dårlig helse en bedring til å beskrive sin helse som ganske god, eller bedre i løpet av tre ukers oppholdstid. Også halvdelen av de med symptomtrykk over somatiseringsgrensen ved ankomst var under den grensen ved avreise. Også langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere både hva gjelder arbeidsretur og helsevaner. Dog var det kun liten økning av tiltro til retur tilbake til samme jobb og/eller arbeidslivet generelt, i løpet av oppholdet. Flere av røykerne benyttet anledningen til røykekutt/minskning og den absolutte majoriteten føler de har en konkret plan på å få til de helsevaner de ønsker Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd
prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden mai 0 til oktober 07 Compliance: 47 av 666 = 7 % 00 90 80 70 60 50 40 0 0 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for mnd siden? >75 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=46 88 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli 0 % svarer KANSKJE og % svarer NEI (N=) 8 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=86) 78 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=4) Forandring fra ankomst til mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle N=7 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala, N=89 Arbeidsevne (0-0) N=0 ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 64,5 47,5 7,0 6 % bedring 0,4 liten JA 75, 59,5 5,8 % bedring 0,4 liten JA,7 4,9, % bedring 0,4 liten JA Andel av opprinnelig stillings-% som brukes til fravær. Se faktaboks sist i rapporten Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» MÅLSETTING >0 % bedring
prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro ved rehab-oppholdet og størrelse på jobbreturratio måneder etter hjemkomst Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ankomst (0,4) og stor v/avreise (0,5)) 50 40 0 Hvor lang tid etter oppholdet ved Skogli var du tilbake i arbeid? >60 % fortsetter i/ kommer tilbake til arbeid innen mnd 0 0 0 umiddelbart innen mnd innen mnd innen mnd mer enn mnd har ikke kommet tilbake i arbeid N=47 Forandring fra ankomst til mnd etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 4,4,9 0,5 % bedring 0,4 liten JA/JA* Helse i dag (0-00) 46, 58,5, 6 % bedring 0,7 moderat JA EQ-Index (0-) 0,56 0,66 0,0 8 % bedring 0,4 liten JA Somatisering (-4),9,69 0, % bedring 0,4 liten JA Depresjon (-4),98,75 0, % bedring 0,4 liten JA N=54- Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05)
Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 5 % 5 (av = 50 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 59 av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 5 % > % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score fra ankomst til mnd etter avreise: 8 % (av 54 = 59 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 8% Faktorer kring helsevaner mnd etter avreise 00 80 60 40 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke Det er signifikant endring av medianverdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til mnd etter avreise. 48 % har økt, og 7 % har redusert sin trimfrekvens 4 % har økt, og 0 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N mnd = 44-45 Minst -ggr/uke for 90 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt 4 Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner, og sin vekt, fra ankomst til mnd etter avreise. 5 N mnd = -44 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster- / min vekt til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad»
Røykevaner ved mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet ned 8 % kuttet helt 7 % økt 8 % samme 67 % N=4 Resultat måneder etter avreise - kommentar Også måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sine Skogli opphold. Over 60 % var i arbeid mnd etter oppholdet og over 40 % gikk direkte fra opphold tilbake i arbeid. 6 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Det er tross alt i gjennomsnitt 6, timer i uken reelt mer i arbeid måneder etter Skoglioppholdet, enn før per person! Også de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala ved ankomst) hadde nesten samme bedring (men grunnet høyere grad av arbeidsfravær blir det lavere %-andel for den sub-gruppen). Ikke overraskende er det de som ved oppholdet hadde høyest grad av tro på å komme tilbake til jobb som også gjør det. Det er også hyggelig å konstatere en forbedring av helsevaner og signifikant bedring helsefaktorer. Halvdelen har også opplevd å krysse grensen for å angi sin helse som dårlig eller meget dårlig, til ganske god eller bedre, og over / har gjort tilsvarende grensekryssing i forhold til somatiseringssymptomer og det er anmerkingsverdt. Deltakernes fornøydhet med egne helsevaner (og til sin vekt) har også bedret seg. Faktisk trim/aktivitets nivå er dog ikke oppe på målsettingen om minst - ganger/uke. Teamets resultatmålsetting stort sett innfridd.
prosent prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til de som har samtykket, med opphold i perioden fra 0 til og med 06 Compliance: 6 av 55 = 9 % 00 80 60 40 0 0 Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden? >75 % Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N=95 8 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og 5 % svarer NEI (N=95) 50 40 0 Er du tilbake i arbeid? mnd etter Skogli-opphold >75 % i arbeid 0 0 0 Forandring fra ankomst til mnd etter hjemkomst Jobbretur ratio Alle N=45 Jobbretur ratio for de med mye fysiske plager Minst 7 av 0 på NRS-skala N=56 Arbeidsevne (0-0) N=94 Nei samme jobb samme arb.giver, nye/tilp.oppgaver ankomst mnd ny arb.giver - samme oppgaver forandring % forandring 59,6 6,,4 9 % bedring 76,5 47,0 9,5 8 % bedring effect size (Cohens d) 0,5 middels 0,7 middels N= Signifikans (p<0,05),9 5,0, 8 % bedring 0,4 liten JA Andel av opprinnelig stillings-% som brukes til fravær. Se faktaboks sist i rapporten Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? 0-0 skala «helt uten evne til å arbeide» til «arbeidsevne på sitt beste» ny arb.giver, nye oppgaver JA JA >50 % bedring
Jobbreturtro og forhold til jobbretur Det er signifikant omvendt korrelasjon mellom grad av jobbreturtro ved rehab-oppholdet og størrelse på jobbreturratio et år etter hjemkomst Jo større tro på retur desto mindre fravær fra jobb v/mnd! (moderat korrelasjonsstørrelse i forhold til jobbreturtro v/ankomst (0,44) og v/avreise (0,48)) Forandring fra ankomst til et år etter avreise Generell helse (-6) ankomst mnd forandring % forandring effect size (Cohens d) Signifikans (p<0,05) 4, 4,0 0, % bedring 0, liten JA/JA* Helse i dag (0-00) 47,4 58, 0,8 % bedring 0,4 liten JA EQ-Index (0-) 0,55 0,66 0, 0 % bedring 0,4 liten JA Somatisering (-4) N=4!,0,80 0, % bedring 0,4 liten NEI Depresjon (-4) N=4!,,86 0,5 % bedring 0, liten NEI N= (4) -5 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god, 5.Dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og EQ-Index via EQ-5D-5L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-5D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra HSCL-5 skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) Analyse av kostnadseffektivitet Med kjent kostnad for gj.snitt rehabopphold (inkl. andel med oppfølgingsopphold) og statistisk signifikant mnd endring av EQ-Index, så kan kostnad per kvalitetsjustert leveår estimeres. For Skogli sitt program for ytelse R.6 og Raskere Tilbake prosjekt, så viser Kostnadseffektiviteten for Skogli sitt program - for ytelse R.6 og Raskere tilbake proskekt - viser preliminært en kostnad per kvalitetsjustert leveår på godt under det av Helsedirektoratet angitte taket på 588 000,- med hypotetisk kontrollgruppe som ikke koster helsekroner når de på rehab er på rehab, og ellers at begge grupper koster like mange evt. helsekroner og/eller har samme grad av jobbretur og andre former for samfunnsbesparelser i året som følger. >5 % bedring på alle faktorer * Kategorisk variabel med Likert skala. Resultatvisning i tabell som ser på gj.snitt er kun for enkelt å gi et inntrykk av endringsgrad. Også en statistisk signifikant endring av gj.snitt er følgelig ikke mer å regne enn som en tendens, for disse. Signifikans av median endring vises derfor i tillegg som tydeliggjøring (v/wilcoxon signed rank test og p<0,05) Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ankomst til opplevd god helse mnd etter avreise: 9 % 69 (av 5 = 46 %) angav ved ankomst at helsen var dårlig eller meget dårlig 7 av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 9 % > % Andel som krysset grensen for somatisering v/hcsl-5 score fra ankomst til mnd etter avreise: 44 % 9 (av 4 = 64 %) hadde ankomst-score >,75 som indikerer grense for risiko til å bli, eller allerede være godt etablert storforbruker av helse-tjenester. 4 av disse hadde ved avreise krysset grensen, til score under,75 = 44%
Faktorer kring helsevaner mnd etter avreise 00 90 80 70 60 50 40 0 0 0 0 Frekvens - trim og hverdagsaktivitet ank mnd ank mnd trim hverdagsaktivitet Trim = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?: Hverdagsaktivitet = Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking) < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder trim/ aktivitetsfrekvens fra ankomst til mnd etter avreise. 4 % har økt, og 8 % har redusert sin trimfrekvens 5 % har økt, og 9 % har redusert sin frekvens av hverdagsaktivitet N mnd = 6 Minst -ggr/uke for 90 % 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Fornøydhet med egne helsevaner - og vekt 4 5 Det er signifikant endring av median-verdier hva gjelder fornøydhet med egne helsevaner, og sin vekt, fra ankomst til mnd etter avreise. N mnd = 9 Andel svar på påstandene Jeg er fornøyd med mitt aktivitetsnivå- / mitt kosthold- / mitt søvnmønster- / min vekt til 5 skala: «I liten grad» til «I stor grad»
Røykevaner v/mnd i forhold til ankomst, for de som røyket ved ankomst kuttet helt 8 % samme 47 % kuttet ned 5 % N= Resultat et år etter avreise - kommentar Også måneder etter avreise er pasientene godt fornøyde med sine Skogli opphold. Over 80 % var i arbeid mnd etter oppholdet. 9 % reduksjon i ubenyttet retur-til-arbeid mulighet er bra (men mindre enn målsettingen). Det er tross alt i gjennomsnitt 4,6 timer i uken reelt mer i arbeid måneder etter Skoglioppholdet, enn før per person! Det er dessuten de med mest fysiske plager (minst 7 av 0 på NRS skala ved ankomst) som har størst bedring (men grunnet høyere grad av arbeidsfravær blir det ca. lik %-andel for den sub-gruppen). Ikke overraskende er det de som ved oppholdet hadde høyest grad av tro på å komme tilbake til jobb som også gjør det. Det er også hyggelig å konstatere en forbedring av helsevaner og signifikant bedring helsefaktorer. 40 % har også opplevd å krysse grensen for å angi sin helse som dårlig eller meget dårlig, til ganske god eller bedre, og samme andel har gjort tilsvarende grensekryssing i forhold til somatiseringssymptomer og det er anmerkingsverdt. Deltakernes fornøydhet med egne helsevaner (og til sin vekt) har også bedret seg. Faktisk trim/aktivitets nivå er dog ikke oppe på målsettingen om minst - ganger/uke. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det også hyggelig å konstatere at kostnadseffektiviteten for Skogli sitt program - for ytelse R.6 og Raskere tilbake prosjekt - preliminært viser en kostnad per kvalitetsjustert leveår på godt under det av Helsedirektoratet angitte taket på 588 000,- Teamets resultatmålsetting er stort sett innfridd, og ser samtidig ut til å være meget godt innenfor Helsedirektoratets resultat-forventing i forhold til helsegevinst per krone. Hvordan beregne retur-til-arbeid ratio? Med stillingsprosenter blandet med sykemeldingsprosenter, arbeidsavklaringsprosenter og kanskje også delvis permanent uføretrygd, så er det ikke helt enkelt å se hvordan en forandring i noe av dette gir utslag i reel retur til faktisk arbeid. Grunntanken er å se på hvor mye stillings% som ikke blir brukt til å være på jobb og forhåpentlig få den ratioen til å krympe. Siden målsettingen er retur så er ikke 00 % stilling normen, men stillings%+aap%. Selvfølgelig er da tid brukt til uføretrygd og/eller «frivillig ulønnet arbeidsfravær» (studier, hjemmearbeid etc.) holdt utenfor beregningen. De som har endringer på disse faktorer må ekskluderes fra beregningen. Formelen er: stillings% - (stillings%-(sykemeldings% x stillings%/00)) + AAP%