SPEED-prosjektet The function of special education LP-konferansen 2015 Hamar 21. - 22. mai 2015 Peder Haug, Prosjektleiar og professor i pedagogikk Høgskulen i Volda 1
SPEED-prosjektet Eit samarbeid mellom Høgskulen i Volda (HVO) og Høgskulen i Hedmark (HiHm). Bakgrunn: Kunnskapen om praksis og resultat i spesialundervisninga er mangelfull. Kva handlar spesialundervisning om, og kva funksjon har den? Korleis er spesialundervisning forstått i praksis. Kva går spesialundervisninga ut på? Kva skil spesialundervisning frå ordinær opplæring? Kva slag elevar får spesialundervisning, og kva elevar får ikkje? Korleis er spesialundervisninga organisert? Kva samband er det mellom spesialundervisning og ordinær opplæring? Kva er resultatet av spesialundervisninga? 2
«Komplementaritet» 90 graders vinkel i to deler A B Når den ordinære opplæringa er god (A), vert det mindre krav til spesielle tiltak (B) Når den ordinære opplæringa har manglar (B), aukar behovet for spesielle tiltak (A). 3
Opplegget Kartlegging av ulike forhold som gjeld elevane, lærarane og skulen, T1-2013: (5. 6. 8. og 9. klassetrinn) T2-2014: (6., 7., 9, 10. klassetrinn) Kartlegging av elevkompetansen i norsk og matematikk T1 og T2 Observasjonar av elevar med vedtak om spesialundervisning i ordinær opplæring og spesialundervisning, hausten 2013. Ein dag pr elev som får spesialundevisning. Intervju av tilhøve som særleg gjeld spesialundervisninga i samband med observasjonane haust 2013 Informantar: Elevar, lærarar, spesialpedagogar, assistentar om spesialundervisning. Video-opptak av spesialundervisning. Planlagt haust 2015. 4
Kor spesiell er spesialundervisninga? Retten til læring Ordinær opplæring og spesialundervisning Kva som skil ordinær opplæring frå spesialundervisning. 75 % av elevane som får spesialundervisning får det sju timar eller mindre i veka. I resten av tida tek desse elevane del i den ordinære opplæringa. 5
I kva grad har spesialundervisninga dei nødvendige kvalitetane? Bildet er uklart, fordi: Samtidige politiske prioriteringar er opptekne av andre grupper enn dei som strevar i skulen. Spesialundervisninga har ein dobbel funksjon. Omfattande forsking har ikkje gitt gode nok løysingar Ideologi er det som påverkar området mest. Forskarane er meir opptekne av å debattere paradigmatiske posisjonar, enn av å utvikle alternative strategiar som løysingar. Ideala er ikkje praktiserte slik dei var tenkte. Spesialundervisning som spesifikke eller allmenne strategiar? 6
Spesialundervisning som spesifikke strategiar Lærevanske-spesifikke strategiar «Special Education is a specialized area of education which uses unique instructional methods, materials, learning aids, and equipment to meet the educational needs of children with learning disabilities» (Special Education News, 2015). «Special education teachers work under more difficult, more intense, and more demanding conditions than mainstream teachers.» (Lavian, 2015, s. 103). Bele (2012): Spesialundervisninga har: Anna innhald, mål og arbeidsmåtar enn den ordinære opplæringa, Tettare relasjonar og oppfølging enn i den ordinære opplæringa, Større lærarerfaring og kompetanse enn i den ordinære opplæringa. 7
Verdien av eksplisitt spesialpedagogisk kompetanse er dokumentert Ein forskingsbasert og kontekstorientert læringsvanskespesifikk kompetanse for dei som skal gje spesialundervisning «Rette haldningar», som evne til å omgåast elevar, evne til å kommunisere, samarbeide, ha tru på eigen innsats og kunne reagere spontant og adekvat i stressande situasjonar. Grunnlaget for spesialpedagogane si verksemd er omsynet til likeverd og humanisme. 8
Spesialundervising som allmenne strategiar Spesialundervisning skil seg ikkje prinsipielt frå anna undervisning: there is little evidence to support the notion of disability-specific teaching strategies, but rather that all learners benefit from a common set of strategies, even if they have to be adapted to take account of varying cognitive, emotional and social capabilities. (Mitchell, 2008, s. 8). «With its grounding in effective instructional methodology, special EDUCATION can sometimes be up to 20 times more effective than SPECIAL education» (Kavale, 2007, s. 14). Å legge meir vekt på den allmenne tilnærminga i undervisninga kan henge saman med krava om integrering og seinare inkludering. Det kan ha gått ut over dei resultata ein når i spesialundervisninga, og at ein no på nytt stiller krav om ei meir spesifikk spesialpedagogisk orientering i spesialundervisninga 9
Den didaktiske trekanten Innhald Styringsdokumenta Materiale krav Representasjonsaksen Læringsaksen Profesjonelt skjøn Formale krav Lærar Karismatisk orientering Interaksjonsaksen Elevaktivitet Elev 10
Læring avhengig av tre element: Eit innhald som det skal arbeidast med. At eleven er aktiv med innhaldet. At eleven får støtte til læringa. 11
Metode Observasjonar av elevar med vedtak om spesialundervisning i spesialundervisninga og i den ordinære opplæringa i to middels store kommunar. I alt 159 elevar er observerte etter eit standardisert skjema med 66 kategoriar. Metoden er kalla «momentary time sampling». Om lag 20 % av observasjonane gjeld spesialundervisning, 80 % gjeld ordinær opplæring. I presentasjonen av data er Cohens d nytta som indikator på styrke av samanhengar, og er eit uttrykk for praktisk signifikans, kva skilnader som det er verd å legge vekt på. d = 0,2 er liten skilnad, d=0,4 er moderat skilnad og d=0,6 er ein stor skilnad. 12
13
14
15
16
17
Til slutt Spesialundervisninga har eit stort potensial for læring. Auka fagleg innhald, aktivitet og støtte til læring Spesialundervisninga er svak på samhandling med medelevar. Spesialundervisninga er svak på inkludering. Spesialundervisninga er avhengig av relevant kompetanse. 18