Annechen Bahr Bugge www.sifo.no



Like dokumenter
ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

Annechen Bahr Bugge

Av Annechen Bahr Bugge

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

NO Tabellrapport - Brødvaner

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Kostholdets betydning

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

Nokkel rad. for et sunt kosthold.

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Mat i farten muligheter og begrensninger for nye og sunnere spisekonsepter i hurtigmatmarkedet

Vanlig mat som holder deg frisk

Ned i vekt uten å trene? Da avgjør disse to tingene, ifølge professor

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

Den søte ungdommen og voksnes dobbeltkommunikasjon. Annechen Bahr Bugge

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

Barn og unges mathverdag. Av Annechen Bahr Bugge

Sunn og økologisk idrettsmat

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Fagsamling for kontrahert personell Kostholdsforedrag

Ungkost 3 - skolemåltidet. Lene Frost Andersen Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Måltidets mange funksjoner

Mat før og etter trening

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

MAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET

Kostvaner hos skolebarn

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Landsrepresentativ undersøkelse vedr. befolkningens forhold til kosthold intervju landsrepresentativt januar 2019 gjennomført av Opinion

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Markedsføring av Sjømat «hva er viktigst?» Sjømatkonferansen 2012

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold

Frokosten er dagens viktigste måltid. Den bidrar med flere viktige næringsstoffer dersom du setter den sammen riktig, og gjør at du får energi til å

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Små grep for å tilby. sunn mat på farten

Spis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius

En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll

Trender på kornet. Strategi- og analysesjef Hilde Mortvedt

Normalt forhold til mat

Velge gode kilder til karbohydrater

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Kjøttbransjen er under press

Kostholdsveileder for Pioner Barnehager

Mat og matvaner i barnehagene i Hallingdal. Rapport etter kartlegging 2018

Rapport fra undersøkelse om skolemat på alle trinn, gjennomført av over elever høsten 2018.

S P Ø R R E S K J E M A

Kosthold, kroppslig selvbilde og spiseproblemer blant ungdom i Porsgrunn

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

Kosthold Barnas hus barnehage

Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff

Fysisk aktivitet og kosthold

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Start dagen med TINE

Kosthold og ernæring

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Søt ungdom - noen sosiologiske refleksjoner over tenåringers mat- og spisevaner. Annechen Bahr Bugge

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Trinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS

Dagligvareportalen. Hvem er forbrukerne av dagligvareportalen? Hva kan dagligvareportalen på mobil?

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Mat - ett fett? trinn 60 minutter

Næringsstoffer i mat

Hvordan lykkes med å øke sjømatkonsumet i Norge mot 2020?

egentrening 8-9. januar 2011 Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter)

ERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring

Spis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir Marianne Strand-Udnæseth

Mat og måltider i Reipå barnehage

Kaffeundersøkelsen 2017 Utarbeidet av Ipsos april 2017

PRESENTASJON AV PELAGIAS VALUE ADDED PRODUCTS (VAP)

Leve med FH. i Form og

MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,

Folkehelse Fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse. Johanne Opheim Folkehelsekoordinator

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Forebyggende helsearbeid

Kosthold Hva er det? Middelhavskost

SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

BALANSE- RAPPORTEN Nøkkeltall om kosthold og fysisk aktivitet

Rapport Helsefremmende skoler

Hjemmeboende eldres matvaner

Kostrådene i praksis

Kosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog

Healthy children in healthy families Levevaner og viktigheten av sosial støtte

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Transkript:

Annechen Bahr Bugge www.sifo.no

Et mangfold av steder hvor mat blir fremstilt for kjøp og spising. Økning i antall matsteder som mikser kjøp og spising på stedet Bensinstasjoner, storkiosker, kjøpesentre, gatekjøkkener osv.

Kolonialiseres i tid og rom av Pseudomat pseudomat Bearbeidet mat med høyt innhold av salt, sukker og fett Lavt innhold av fiber, mineraler, vitaminer, proteiner Eksempler: snacks, is, frokostblandinger,kjeks, bakeriprodukter, pølser Winson 2004

Pseudomat får en stadig mer fremtredende plass i salgssteder for mat Aggressiv markedsføring og produktplassering Rå varer marginaliseres til fordel for varer med value added

Økt fritid = flere ferie- og kosedager Fri tid = økt forbruk av pseudomat Aggressiv markedsføring av høytids-/feriematprodukter (jul, påske, sommer)

For høyt forbruk av Fett Hardt fett Sukker Salt For lavt forbruk av Fisk Frukt Grønnsaker Fiber Kilde: Sosial- og helsedirektoratet 2003

Økende bevissthet omkring mat og helse Et mikset forbruksmønsteret Økning i forbruk av en rekke risikable (kommersielle) matprodukter. Risikable = høyt innhold av salt, sukker og fett

Hvor interessert er du i helseriktig kosthold? Kjønn (%) 60 50 40 30 20 10 Svært/ganske interessert Passe interessert Ikke interessert 0 Mann Kvinne MMI 2004

Sukker (73%) Salt (73%) Brus/leskedrikker (73 %) Søtningsstoffer (69%) Alkohol (66%) Kolesterol (59%) (MMI 2004)

Fett, mettet fett og transfett er ingen svarkategori Vil ikke spise for mye av.. Smør (46%) Pølser (41%) Margarin (34%) Altså: Betydelig lavere enn andelen som ønsker å unngå sukker og salt (73%) (MMI 2004)

1995: 62 prosent 2003: 73 prosent Signifikant økning i alle grupper, men særlig: Menn 15-24 år Par og barnefamilier (MMI 2004)

1995: 56 prosent 2003: 73 prosent Signifikant økning i alle grupper, men spesielt: Menn 25-39 år Oslo og Vestlandet Single (MMI 2004)

1995: 32 prosent 2003: 41 prosent Dette gjelder særlig: Aldersgruppen 15-24 år Oslo-folk Single og par (MMI 2004)

Frokost Hjemme 90% Jobb/skole 8% Bensinstasjon 0,1% Lunsj Jobb/skole 60% Hjemme 33% Bensinstasjon 0,2% Middag Hjemme 91% Jobb/skole 3 % Restaurant/gatekjøkken 3% (Bugge og Døving 2000, MMI 2004)

Matkulturell verdi Høy Verken eller Lav Måltidsform: Institusjonelle lunsjmåltider Matpakken Mat i naturen Restaurant og café Veikro Kjøpesenter og lokale kafeer Fast food, gatekjøkken, kiosk Bensinstasjonen On the run, på vei

Hvor ofte spiser du på bensinstasjon? Kjønn (%) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Mann Kvinne Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri MMI 2004

Hvor ofte spiser du på bensinstasjon? Alder (%) 70 60 50 40 30 20 10 0 15-24 25-39 40-59 60+ Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri MMI 2004

Pølsespising - en kompleks praksis

Hjemme Ute Høy matkulturell verdi Lav matkulturell verdi Middagspølse Bursdagspølse Julepølse Kiosk- og bensinstasjonspølse Spesial- /snadderpølse (eks. chorizo, chili) Pølse i lompe Turpølse 17.-mai-pølse

Hvor ofte kjøper du pølse på bensinstasjon? Kjønn (%) 35 30 25 20 15 10 5 Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri 0 Mann Kvinne MMI 2004

Hvor ofte kjøper du pølse på bensinstasjon? Alder (%) 50 40 30 20 10 0 15-24 25-39 40-59 60+ Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri MMI 2004

Pølsespising - utrendy, men populært Gjennomsnittlig antall ganger i året 1999: 7,7 ganger 2003: 9,3 ganger 2 ganger i måneden eller mer 1999: 10 prosent 2003: 13 prosent Dette gjelder særlig: Menn 15-24 år Alle landsdeler unntatt Oslo Par og barnefamilier (MMI 2004)

Vårt daglige brød - rett og galt Hverdag Helg Anomali Frokost Grovbrød Finere brødsorter, rundstykker Boller og kaker Lunsj Grovbrød, baguette, sandwich, matpakke Baguette, ciabatta, bagel, rundstykker Boller og kaker Middag Flat-, pita-, nan, kuvertbrød Tortilla, pita-, nan- kuvertbrød lompe Brødmat, boller og kaker

Hvor ofte kjøper du brød, nystekt i bensinstasjon? Alder (%) 50 40 30 20 10 0 15-24 25-39 40-59 60+ Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri (MMI 2004)

Hvor ofte spiser du baguetter, sandwich, matpakker på bensinstasjon? Kjønn (%). 60 50 40 30 20 10 0 Mann Kvinne Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri (MMI 2004)

Hvor ofte spiser du baguetter, sandwich, matpakker på bensinstasjon? Alder (%). 100 80 60 40 20 0 15-24 25-39 40-59 60+ Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri (MMI 2004)

Hvor ofte spiser du nystekte boller fra kiosk/bensinstasjon m/minibakeri? Kjønn (%) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Mann Kvinne Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri (MMI 2004)

Hvor ofte spiser du nystekte boller fra kiosk/bensinstasjon m/minibakeri? Alder (%) 40 35 30 25 20 15 10 5 0 15-24 25-39 40-59 60+ Ukentlig Månedlig Årlig Sjeldnere Aldri (MMI 2004)

Bollespising - en stabil praksis Gjennomsnittlig antall ganger i året: 1999: 4,9 ganger 2003: 5,9 ganger 2 ganger i måneden eller oftere 1999: 5 prosent 2003: 7 prosent Små forskjeller, men mest utbredt i den yngste aldersgruppen 15-24 år (MMI 2004)

Hedonisme Bekvemmelighet Ekstravaganse

Risikabel mat: ikke bra for helsen, men Comfort food (trøstemat): hvis du er litt lei deg prøv å synde! Nødmat: noe å fylle magen med Opprørsmat: ta avstand fra helsehysteriet

Ikke ivaretakelse (care), men bekvemmelighet (convenience) Fast food: on the run Nødmat: noe å fylle magen med Sulten-sliten-greie: orket ikke sette i gang med middag

Ikke økonomi, men ekstravaganse Mat-/drikkeprodukter med value added : fordi jeg fortjener det Påske-/juleknask: jula varer helt til påske

Få fokus Fra hedonisme til helse Fra bekvemmelighet til ivaretakelse Fra ekstravaganse til økonomi Spisekonseptets innhold Mindre fett, salt og sukker Mer fiber og grønt Spisekonseptets form Mindre on the run Mer kafé og café/kaffebarpreg