Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Forord I forbindelse med utredning av lokaliseringsmuligheter for nytt renseanlegg på Fetsund og innsigelse fra Fylkesmannen ang valg av lokalitet, er det utarbeidet et litteraturstudie over naturmangfoldet for planområdet. Arbeidet er utført av COWI AS ved planteviter Kristin Moldestad. Spørsmål til denne rapporten kan rettes til kmo@cowi.no. Det er ikke utført feltregistreringer, kun innhentet informasjon fra databaser og foto. Informasjon om naturverdier i og rundt planområdet Planområdet for Fet renseanlegg grenser til Norges største innenlandsdelta Nordre Øyerne. Området har internasjonal vernestatus (IUCN IV og RAMSAR). Området ble vernet med lov den 05.12.1975. Verneform: naturreservat og vernetema: våtmark. Det er laget en egen forvaltningsplan for området, denne ble vedtatt 01.01.1979. Statens naturoppsyn har oppsyn for naturreservatet. Formålet med fredningen er å bevare Norges største innlandsdelta med rikt og variert plante og dyreliv. Hentet fra Naturbase: "Naturreservatet ligger nord i innsjøen Øyeren, hvor elvene Glomma, Leira og Nitelvas utløp danner et stort innlandsdelta. Området grenser i nord mot Sørumsneset naturreservat og utgjør sammen med dette et større natursystem. Undervannsvegetasjonen er rik, og varierende tilgang til fukt gir tydelige soner i brede belter med strand- og engvegetasjon. Kantskoger av gråor og selje og innslag av mandelpilkratt forekommer. Låglandsbjørk vokser på forhøyninger langs strandbredden, og på tidligere dyrket mark, mens litt furu vokser på tørrere mark. Innenfor reservatet er større arealer benyttet til gras- og kornproduksjon og beite. Landskapet preges av den store variasjonen i deltaområdet. Grunne bukter og viker, laguner, avsnørte meandre, forgrenede elveløp og åpne vannflater gir gode forhold for mange arter, samtidig som det gir store opplevelseskvaliteter. Deltalandskapet er i stadig forvandling og vekst. En generell tendens er at øyene har strukket seg utover med strømmen. De er blitt lengre og dannet et såkalt fuglefotdelta. Reservatet har et usedvanlig rikt plante- og dyreliv, først og fremst knyttet til deltaet og de næringsrike gruntvannsområdene. Stor variasjon i habitater og økologiske nisjer bidrar til at Øyeren er en av de mest artsrike innsjøene i Nord-Europa når det gjelder vannbotanikk. Øyeren, har mer enn 320 arter vann- og, sumpplanter. Gråor-heggeskogene på Gjushaugsand og Kusand, er blant de rikeste og fineste i landet. Nordre Øyeren naturreservat ble i 1985 innskrevet på RAMSAR-konvensjonens liste over internasjonalt viktige områder for våtmarksfugl. Nordre Øyeren er ett av få områder i Norge som har slik status. Konvensjonen forplikter Norge til å ta spesielle hensyn for å bevare forholdene for fuglelivet. Naturreservatet benyttes både som overvintringssted og som rasteplass under vår- og høsttrekk. Svært rikt tilbud av næringsdyr og -planter bidrar til at området har en nøkkelrolle i det internasjonale nettverket av våtmarker som mange trekkfugler er avhengige av. Store antall våtmarksfugler, spesielt ande- og vadefugler, samler seg i deltaområdene, både under vår- og høsttrekket. Dette byr også på gode forhold for ulike rovfuglarter. Området har også betydning for hekkefugler og overvintrende fugler, og om sommeren brukes deltaet fast av bla. fiskeørn, storskarv, isfugl og en rekke nattsangere. Hver vinter

oppholder et stort antall sangsvaner seg i de åpne råkene. Det er totalt registrert over 260 fuglearter i reservatet. For øvrig har minst 18 pattedyrarter, samt amfibier og krypdyr tilhold her. Øyeren også den innsjøen i landet som har størst antall av ulike arter fisk. Hele 25 fiskearter har tilhold i Øyeren. Dette har sammenheng med innvandring fra Østersjøen under isens avsmelting etter siste istid, og at det er stor områdevariasjon som gjør det mulig for mange arter å leve sammen. Blant de fleste organismegrupper i Øyeren er det flere arter som er oppført på den nasjonale rødlista. Leira er for eksempel det eneste kjente sted hvor fiskearten asp gyter i Norge. Rammene for skjøtsel fremgår stort sett av Miljøverndepartementets skjøtselsplan fra 1979. Deler av landarealet er utnyttet på bestemte måter gjennom lang tid og vegetasjonen, særlig beite- og slåtteland, er betinget av denne kulturpåvirkningen. I hovedsak er det ønskelig med fortsatt beite og slått. Hvor bruken er opphørt kan det være nødvendig med tiltak for å opprettholde preget. " Direktoratet for Naturforvaltning har utarbeidet en egen skjøtsles plan for naturreservatet. Planområdet grenser opp til ulike skjøtselstrategier. Skjøtselsplan for Nordre Øyern Naturreservat Figur 1 Utsnitt «Skjøtselsområder med arealbruk, planområdet grenser mot område 11 og 12. Skjøtsel for grenseområdene nr 11 Beskrivelse: Tett skogholt med gråor og salixarter Målsetting: beholde nåværende vegetasjon engangstiltak: Ingen

Skjøtsel: Vedhogst bør bare foregå som plukkhogst: Skjøtsel for grenseområdet nr 12 Beskrivelse: Område med tette skogsholt, gjengrodde fuktenger og et felt med plantet gran. Målsetting: Beholde den naturlige vegetasjonen engangstiltak: Forvatningsmyndigheten kan i samråd med grunneiere sørge for fjæring av granplantingene Skjøtsel: Ingen Artsobservasjoner lagt inn i Naturbase og Artsdatabanken I mai 1973 ble det registrert yngleområde for småsalamander i en liten dam sør øst for planområdet. Disse dataene er foreldet nå, men dammen eksisterer fremdeles og det bør undersøkes småsalamander fremdeles bor i dammen. Svellet som er vannet nord for tiltaket er definert som svært viktig i DN sin naturbase. Kroksjøen, flomdammene og det meandrerende elvepartiet er definert som viktig i henhold til DN s kriterier for naturtyper. I artsdatabanken er samme observasjon om småsalamander Triturus vulgaris (NT, Nært truet) lagt inn. Resterende observasjoner som er lagt inn i Artsdatabanen er fra år 1928 (163 observasjoner av karplanter), år 1954 (to observasjoner av vanndyr) og år 2010 (3 stk observasjoner av rev og piggsvin). Figur 2 Ortofoto som viser planområdet får skogen ble hugget.

Figur 3 Svellet innsjøen nord for planområdet er en viktig del av Øyern naturreservat Historie Figur 4 Nerdrum sagbruk, Fotografi 1952, Digitalt musem, Fet historielag. Bildet viser at vegetasjonen mellom Svellet og åkerlandskap har utviklet seg og blitt tettere enn den var i 1952

Konsekvenser for naturmangfoldet Ved etablering av ny rensestasjon innenfor regulert planområdet vil ikke arealet med hugget skog vokse opp igjen. Denne skogen hadde trolig funksjon som buffersone for naturreservatet og var trolig oppholdssted for en del fauna i området. Det vil bli flere harde flater som vil føre til mer overvann, det er viktig at dette vannet håndteres lokalt slik at forurenset overvann ikke renner ut i innsjøen Svellet. Slik terrenget heller er det trolig et sig av næringsstoffer fra åkerlappen nord for planområdet til både Naturreservatet og Svellet. Det er i denne litteraturstudien ikke undersøkt om det finnes avskjærende grøfter mellom åker og naturreservartet. Ved en eventuell storflom i Glomma vil store deler av Fetsund bli oversvømt, inkludert planområdet og boligfeltene rundt, dette vil få konsekvenser for naturreservatet på kort og lang sikt. En eventuell lekkasje fra renseanlegget er alvorlig for naturmiljøet i reservatet. Dersom renseanlegget bygges flomsikkert og fundamenteres slik at det ikke kan undergraves ved flom, er det imidlertid liten fare for lekkasje fra anlegget. Avbøtende tiltak Vegetering av taket på nytt renseanlegg. Taket kan beplantes med vekster hentet fra naturreservatet. Ved rett oppbygning og dimensjonering det legges til rette for et velfungerende og selvstendig økosystem. Tilrettelegging for fugl. Det er observert mye fugl i området. Tak eller vegger kan utformes slik at de kan fungere som reirplasser for enkelte fuglearter. Unngå tette flater på bakkenivå Alle flater på bakkenivå kan dekkes med permeable flater som foreksempel grus. Overvannet har da mulighet for å bli naturlig renset før det renner ut i en eventuell oppsamlingsdam. Litteratur Direktoratet for Naturforvaltning, www.naturbase.no Artsdatabanken, www.artsdatabanken.no www.1881.no Digitalt musem, Fet historielag Vedlegg: Dataark fra DN's Naturbase: Nordre Øyern naturreservat Nordre Øyern naturreservat -artsforekomst Miljøbrosjyre Svellet Veslevollen Artsforekomst av småsalamander