Rapport pilot intermediære tjenester 2 mai 2012

Rapport pilot intermediære tjenester 2 mai 2012 Rapport pilot intermediære tjenester side 1

1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 3 2. BAKGRUNN... 4 3. MÅL OG MANDAT... 5 4. PROSESS... 5 5. KARTLEGGING... 5 5.1 INNLEGGELSER... 6 5.2 HENVISNINGSPRAKSIS... 6 5.3. KOMPETANSE... 7 6. AVTALE MELLOM KOMMUNENE OG VESTRE VIKEN HF... 7 7. MEDFINANSIERING... 7 8. INNHOLD I TILBUDENE/TJENESTENE... 8 8.1 MÅLGRUPPER... 8 8.2 INNHOLD I FORSTERKET SYKEHJEMSSENG... 9 8.3 UTSTYR... 9 9. PASIENTFORLØP... 9 9.1 KOMMUNENE...10 9.2 HELSEFORETAK...10 9.3. KOMMUNEOVERLEGEFUNKSJON...10 10. KOMMUNENES Ø-HJELPSPLIKT FOR DØGNOPPHOLD...10 11. ORGANISERING...11 12. RESSURSBEHOV...11 Rapport pilot intermediære tjenester side 2

1. Oppsummering og anbefalinger Pilotgruppen har gjennom arbeidsmøter søkt å synliggjøre de utfordringene kommunene står overfor ved utvikling av nye oppgaver som følge av Samhandlingsreformen og ny kommunal helse- og omsorgslov når det gjelder etablering av tilbud før i stedet for og etter innleggelse i spesialisthelsetjenesten. De anbefalinger som fremgår av rapporten må sees som de første skritt i en prosess som vil måtte går over tid. Som følge av at loven trådte i kraft fra 01.01.2012 har pilotgruppen konsentrert seg om anbefalinger relatert til utfordringer knyttet til samhandlingen mellom kommune og helseforetak. Dette baseres på målsettingen om at pasientene skal få en like god og trygg behandling som tidligere, selv om noen pasientgrupper etter endringen vil få behandling i kommunene Pilotgruppen har lagt vekt på å kartlegge flere forhold for å danne et grunnlag for å komme frem til sine anbefalinger. Dette gjelder kartlegging av innleggelser av pasienter som er kjent i kommunehelsetjenesten (sykehjems og hjemmetjeneste). I tillegg vil kommunene ha behov for å få oversikt også over andre innleggelser som skjer ved direkte henvisning fra fastlege og legevakt (medisinske diagnoser). Dette er nødvendig for å ha en samlet oversikt over pasientforløp, samt de økonomiske konsekvenser behandlingen i spesialisthelsetjenesten får for kommunene (medfinansieringsansvaret). Det ble tidlig i prosessen klart at kommunene ønsket å etablere forsterkede sykehjemssenger for noen pasientgrupper, som alternativ til innleggelse i spesialisthelsetjenesten. En slik forsterket sykehjemsseng vil også kunne brukes etter en innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Målgrupper og innholdet i en slik forsterket sykehjemsseng er nærmere beskrevet i kapitel 8. I loven om kommunale helse- og omsorgstjenester har kommunene en plikt til øyeblikkelig hjelp for døgnopphold. Dette vil i hovedsak gjelde pasienter med en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling i kommunen, og hvor allmenntilstanden tilsier at et slikt tilbud kan være like godt eller bedre enn innleggelse i sykehus. Medfinansieringsansvaret er knyttet til innleggelse og polikliniske konsultasjoner ut fra en eller flere medisinske diagnosekoder (DRG). Kommunenes andel er for 2012 satt til 20% av hver konsultasjon/innleggelse. I tillegg må kommunene dekke en døgnkostnad på kr. 4.000,- dersom kommunen ikke kan ta i mot utskrivningsklare pasienter. I tillegg til avtaler mellom 26-kommunerssamarbeidet og helseforetaket, vil det være behov for å etablere egne rutiner/prosedyrer lokalt mellom kommunen og behandlende sykehus. Det er viktig at det skapes forutsigbarhet og tillit mellom kommune og Vestre Viken HF om dette. Kommuneoverlegene vil ha en sentral funksjon i forbindelse med gjennomføring av samhandlingsreformen og konsekvenser av ny kommunal helse- og omsorgslov. Pilotgruppen har reist spørsmålet om dette og mener det bør utredes ansettelse av hele kommuneoverlegestillinger felles for flere kommuner. Dette vil bedre samordning og koordinering av både lovpålagte oppgaver og samhandlingen med fastlegene. Anbefalinger 1. Det etableres forstrekede sykehjemssenger i alle kommuner for utvalgte pasientgrupper. Jfr. kap.8 Rapport pilot intermediære tjenester side 3

2. Det etableres en felles kompetansefunksjon i forbindelse med medfinansiering av sykehusinnleggelser 3. Det igangsettes en egen prosess knyttet til kommunenes ø-hjelpsplikt. Jfr. Helsedirektoratets veileder. 4. På bakgrunn av at henvisningspraksisen til spesialisthelsetjenesten er noe ulik i kommunene anbefales det at denne gjennomgås, herunder kartlegging av innleggelser 5. Kommuneoverlegefunksjon anbefales organisert som 100%- stillinger felles for de 6 kommunene. 2. Bakgrunn Vi samler trådene ble etablert som et prosjekt mellom kommunene Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike, Hole, Jevnaker og Vestre Viken HF. Prosjektet er ment å sette i gang en prosess for å imøtekomme endringer nedfelt i samhandlingsreformen med tilhørende lovverk og forskrifter. Sentralt i prosjektet har vært å komme frem til områder for samhandling mellom de seks kommunene og helseforetaket. Formålet med prosjektet er å: Stimulere til utvikling av tilbud som bidrar til økt forebygging og tidlig intervensjon Bidra til bedre pasientforløp og bedre samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste Bidra til bedre ressursutnyttelse og samlet innsats i helsetjenesten Bidra til økt helsefremmende arbeid Sentralt for prosjektet har også vært å bygge felles arenaer både mellom de ulike enhetene innad i kommunen, kommunene seg imellom og mellom kommune og helseforetak. I 2011 ble det besluttet å tydeliggjøre aktuelle samhandlingstiltak gjennom følgende delprosjekter/pilioter: 1. Friskliv, læring og mestring 2. Kompetanseutvikling 3. Intermediære tjenester 4. Rus- og psykisk helse 5. Rehabilitering 6. Habilitering 7. Traume Denne del-rapporten omhandler intermediære tjenester (lokalmedisinske tjenester) I den nye loven om kommunale helse- og omsorgstjenester, som trådte i kraft fra 01.01.2012, er kommunenes ansvar synliggjort i 3. I 3-2 er det listet opp hva kommunene skal tilby av helsetjenester for å oppfylle det overordnede ansvaret. Dette gjelder bl.a. - Helsefremmende og forebyggende arbeid - Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning - Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering Både i Samhandlingsreformen og loven er det lagt betydelig vekt på helhetlige og forutsigbare pasientforløp. Dette skal bl.a. sikres gjennom avtaler mellom kommune og Rapport pilot intermediære tjenester side 4

helseforetak (lovpålagt). I vårt område er dette sikret gjennom like avtaler mellom helseforetak og 26-kommunersamarbeidet. Disse avtalene er tilgjengelig på www.vestregionen.no 3. Mål og mandat Formål Piloten skal avklare behov for bemannede sengeplasser før, istedenfor og etter sykehusopphold, når sykdom/skade har oppstått. Skissere modell for samhandling om intermediære tjenester kommunene i mellom og mellom kommunene og Helseforetaket (Ringerike sykehus ) Mandat: Arbeidet skal ta utgangspunkt i føringer i Nasjonal helse- og omsorgsplan Meld. St 16 (2010-2011) og Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14. juni 2011 kartlegging av eksisterende tilbud og kompetanse i kommunene kartlegge behov i et 10 års perspektiv innen somatikk (eksternanalyse av Vestre Viken HF) på bakgrunn av kartleggingen og eksternanalyse gjennomført av Vestre Viken HF avgrenses og spesifiseres presist hvilke lokalmedisinske tjenester det skal samhandles om beskrive pasientforløp inkludert nødvendige støttefunksjoner (utveksling av pasientinformasjon, kvalitetssystem, inntaksenhet) foreslå henvisningsrutiner mellom fastlege, intermediære tjenester og sykehus foreslå organiseringsform 4. Prosess Pilotgruppen har vært sammensatt av deltakere fra de seks deltakende kommunene, Vestre Viken HF Ringerike sykehus, brukerrepresentant og tillitsvalgt. Pilotgruppen har bestått av: Solveig Sæta (Vestre Viken), Geir Haukeland (Krødsherad), Bjarne A. Oure (Jevnaker), Eva- Kristine Hansen (Modum), Ruth Opsahl (Ringerike), Tone Ness (Hole), Esther Nes Ramstad (Sigdal), Inger Johanne Pedersen (brukerrepresentant), Kjerstin Østvold (tillitsvalgt). Det har vært lagt stor vekt på aktiv deltakelse og dialog. De anbefalinger som fremkommer i rapporten er følgelig et resultat av konstruktive diskusjoner og omforente løsninger. Prosessen ble igangsatt gjennom en felles dialogkonferanse for alle pilotgruppene i september 2011. Gruppen har hatt 5 arbeidsmøter og deltatt på en fellessamling i januar 2012. Rent konkret er prosessen gjennomført ved at forslagene løpende er nedfelt i en såkalt arbeidsbok som oppdateres etter hvert møte. Dette gir en god oversikt over prosessen/utviklingen i arbeidet. I tillegg til arbeidet i gruppen, har det underveis vært utført arbeid i ad hoc-grupper Dette gjelder bl.a. pasientforløp og forhold til legetjenester. Gjennom hele perioden er det fokusert på viktigheten av god forankring innad i den enkelte kommune som grunnlag for de endringer som anbefalingene innebærer. 5. Kartlegging Generelt vil det være helt nødvendig at den enkelte kommune har god dokumentasjon av hele pasientforløpet og kartlegger forhold som er viktig for pasient, og som påvirker kommunenes medfinansieringsansvar (jfr. kap.8). Dette for å kunne gi et godt behandlingstilbud som en sentral aktør i en helhetlig behandlingskjede. Også ut fra Rapport pilot intermediære tjenester side 5

kommunenes medfinansieringsansvar, som gjelder fra 01.01.2012, vil det å kunne følge pasienten være viktig. 5.1 Innleggelser For å kunne unngå såkalte unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten må kommunene skaffe seg oversikt over innleggelser, grunnlaget for disse, og om kommunen har eller etablerer et behandlingstilbud. For å få en slik oversikt ble det fra september 2011 etablert en detaljert oversikt over innleggelser fra sykehjem og hjemmetjenesten i hver enkelt kommune. Dette som grunnlag for å vurdere om pasienten kunne fått et like godt tilbud i kommunehelsetjenesten. I tillegg til denne gruppen ( kjente pasienter/brukere) er det selvsagt også behov for å få oversikt over øvrige innleggelser. Det er derfor igangsatt en prosess hvor fastleger og legevakt involveres i kartleggingsarbeidet. Hensikten er å få kartlagt omfanget av behandlingstilbudet kommunene må etablere for å unngå såkalte unødvendige innleggelser. Prosessen med kartlegging av innleggelser i spesialisthelsetjenesten videreføres og utvides med etablering av en arbeidsgruppe med representanter fra kommunene, kommuneoverlegene, fastlegene, legevakten og helseforetaket. Mandatet for arbeidsgruppen godkjennes av styringsgruppen. 5.2 Henvisningspraksis Som det fremgår av statistikken nedenfor kan det tyde på at det er forskjell på henvisningspraksisen i den enkelte kommune. Årsaken til dette er nok noe sammensatt og det er grunn til å gå nærmere inn på disse. Det bør være en målsetting å etablere omforent henvisningspraksis, både av hensyn til likhet mellom kommune og likhet mellom kommuner og helseforetak. Antall innleggelser (somatikk) fordelt på den enkelte kommune i 2011 er: Kommune Innbyggere Innleggelser % Totalt Ringerike Sykehus Kongsberg Sykehus Drammen sykehus Bærum Sykehus Ringerike 27 453 18 4 973 4 254 16 642 61 Jevnaker 6 600 15 976 864 1 98 13 Modum 12 213 16 1 933 1 255 66 599 13 Hole 6 300 13 848 702-119 27 Krødsherad 2 253 13 304 246 2 56 Sigdal 3 596 16 588 164 214 210-1 Sum 7 485 299 724 114 Det etableres en arbeidsgruppe, med representanter fra kommuneoverlegene, fastlegene og helseforetaket, med mandat å kartlegge henvisningspraksis for henvisninger til Rapport pilot intermediære tjenester side 6

spesialisthelsetjenesten (døgn/poliklinikk). Mandatet for arbeidsgruppen godkjennes av styringsgruppen 5.3. Kompetanse For å kunne møte de nye utfordringene er det nødvendig at kommunene skaffer oversikt over sin fagkompetanse. Dette som grunnlag for en målrettet strategi for kompetanseutvikling. Pilotgruppen mener at dette best kan ivaretas gjennom en felles kompetanseenhet for de seks samarbeidende kommuner. Det vises til anbefalinger i egen del-rapport/pilot. 6. Avtale mellom kommunene og Vestre Viken HF Det er inngått en overordnet avtale mellom alle de 26 kommunene i Vestregionsamarbeidet og Vestre Viken HF. Imidlertid vil det være behov for å etablere mer konkrete rutiner/prosedyrer mellom eksempelvis Vestre Viken HF Ringerike sykehus og kommunene i detter sykehus sitt opptaksområde. Dette for å sikre god samhandling og forutsigbarhet i et helhetlig pasientforløp lokalt. De konkrete rutinene/prosedyrene må selvsagt være i tråd med hovedavtalen og utvikles i samhandling med lokalt samarbeidsutvalg. Det er for øvrig under etablering avtaler mellom 26-kommuners samarbeidet og helseforetaket på flere del-områder, bl.a. når det gjelder øyeblikkelig hjelp. Det igangsettes arbeid med å utarbeide nærmere rutiner/prosedyrer/avtaler mellom de 6 kommunene og Vestre Viken HF Ringerike sykehus. 7. Medfinansiering Fra 1. januar 2012 har kommunene fått et medfinansieringsansvar ved behandling i spesialisthelsetjenesten av pasienter med medisinske diagnoser. Medfinansieringsansvaret omfatter både døgnbehandling og polikliniske konsultasjoner. I tillegg må kommunene betale kr. 4.000,- pr. døgn når kommunene ikke kan ta i mot utskrivningsklare pasienter. Medfinansieringsansvaret er knyttet til ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF) som gjelder for spesialisthelsetjenesten. Regimet er at Helseforetaket i 2011 hadde en finansiering hvor 60% var ramme og 40% knyttet til ISF. For 2012 er regimet 60% ramme, 20% knyttet til ISF og 20% fra kommunene også det knyttet til ISF. Alle pasienter som behandles av spesialisthelsetjenesten får en behandlingskode ut fra den diagnosen den enkelte har en såkalt DRG-kode. (Diagnose Relatert Gruppe). Denne koden, eller sammensetning av koder, er grunnlaget for kostnad knyttet til behandlingen av den enkelte pasient. Denne kostnaden er uavhengig av antall liggedøgn i spesialisthelsetjenesten. Når kommunene nå skal dekke en del av behandlingen i spesialisthelsetjenesten er det selvsagt av avgjørende betydning at kommunene følger hele pasientforløpet, og får tilstekkelig innsyn i de forhold som generer kostnader for kommunene. Kommunene må skaffe seg nødvendig kompetanse for å følge dett løpende. Kommunenes medfinansieringsansvar er som nevnt knyttet til ISF-systemet. Dette er et sammensatt og relativt komplisert system. For å kunne følge et pasientforløp og de diagnoser som settes vil det være nødvendig at kommunene erverver seg kunnskap om systemet. Dette bør kommunene utvikle i felleskap, for eksempel ved å knytte dette til en interkommunal kompetanseenhet som foreslått i egen pilotgruppe om kompetanseutvikling. Rapport pilot intermediære tjenester side 7

Dersom kommunene etablerer tilbud som både forebygger og/ eller unngår unødvendige innleggelser i spesialisthelsetjenesten og som tar i mot utskrivningsklare pasienter, ivaretas intensjonen med behandling på rett sted til rett tid. Samtidig reduserer kommunene medfinansieringsansvaret til de pasienter som må behandles av spesialisthelsetjenesten. Fra 2012 overføres i gjennomsnitt vel 1 mill.kr. pr. 1000 innbyggere. Dette beløpet vil kommunene kunne bruke til å forsterke tilbud i egen kommune ved å gi tjenester før - i stedet for - og etter innleggelse i spesialisthelsetjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjon. Det etableres en felles kompetansefunksjon knyttet til kommunenes medfinansieringsansvar. Denne legges til den generelle kompetanseenheten jfr. forslag fra egen pilot 8. Innhold i tilbudene/tjenestene Pilotgruppen anbefaler at det i hver enkelt kommune etableres tilbud for å kunne imøtekomme nye/endrede oppgaver som følge av Samhandlingsreformen og ny kommunal helse- og omsorgsplan, det vil si en desentralisert struktur. Dette begrunnes med nærhet til pasient/bruker og pårørende, styrking av fagmiljøer lokalt, trygghet for pasient/bruker. Dette tilbudet benevnes forsterkede sykehjemssenger. Overordnet mål: Det skal være like trygt å bli innlagt i en forsterket sykehjemsseng som å bli innlagt i spesialisthelsetjenesten. Ut fra dette har pilotgruppen definert hva en forsterket sykehjemsseng er hvilket innhold en forsterket sykehjemsseng må ha Dette er nærmere beskrevet i 8.1 og 8.2 Det er av avgjørende betydning at innholdet i tjenesten er klart definert og avgrenset. Dette for å skape trygghet og forutsigbarhet for pasient/pårørende og for helsepersonellet. Gruppen har i dette kapitlet definert målgrupper, personellbehov og nødvendig utstyr. 8.1 Målgrupper Ved bruk av forsterket sykehjemsseng, der hensikt er å unngå innleggelse i spesialisthelsetjenesten og å ta imot utskrevne pasienter er dette prioritert målgruppe: - Geriatriske pasienter - Bruker skal være kjent for enten fastlege, hjemmetjeneste eller sykehjem. - Somatikk - Medisinske problemer kan eksempelvis være infeksjoner med behov for intravenøs antibiotikabehandling - Rehydrering og korreksjon av enkle elektrolyttforstyrrelser. - Smertebehandling. - Høyt blodsukker (Hyperglykemi uten ketoacidose disse skal på sykehus) - Hjertesvikt/avvanning - Manglende vannlating (urinretensjon og obstipasjon) - Funksjonssvikt fysisk/kognitivt. - Observasjon og enkel diagnostikk. Rapport pilot intermediære tjenester side 8

Ved mistanke om hjerneslag, hjerteinfarkt skal pasienten innlegges i spesialisthelsetjenesten 8.2 Innhold i forsterket sykehjemsseng Pilotgruppen mener det er noen hovedelementer som må legges til grunn for innholdet i forsterket sykehjemsseng: Pasientkoordinator/delegert sykepleier på vakt må ha myndighet til å akseptere pasienter til disse plassene 24/7 Det er lege i kommunen (fastlege/legevakt) som innledningsvis vurderer pasienten og beslutter innleggelse til forsterket sykehjemsseng, og som ordinerer prøver/undersøkelser, observasjon og behandling. Legen må ha mulighet til å konferere med vaktteamet på sykehuset. Sengene må være døgnbemannet med sykepleier (24/7). Denne sykepleierressursen blir den medisinsk-faglige kjernen i håndteringen av pasientene. Det er viktig med god opplæring i forkant samt struktur for vedlikehold av kompetanse, for eksempel ved regelmessig hospitering i spesialisthelsetjenesten Den lokale ambulansetjenesten blir en viktig støttespiller. Det åpnes for at hjemmetjenesten kan legge inn til observasjon/avklaring i samråd med legevaktslege/ fastlege når pasient er godt kjent for hjemmetjenesten I forsterket sykehjemsseng skal videre forløp/ behandling være avklar innen maks 3 dager. Det medisinskfaglige ansvaret vil måtte tillegges fastlege/tilsynslege eller legevakt. Dette må avklares gjennom egne avtaler før iverksettelse. 8.3 Utstyr Pilotgruppen anbefaler at kommunene anskaffer nødvendig utstyr, bl.a. for å kunne utføre enkelte målinger. Dette gjelder Kreatinin, Blodstatus og CRP, INR, blodsukker, U-stix og bakt.us, blodkulturer, EKG, blærecanning, O2-saturasjon. Det må kartlegges nærmere hvorvidt det er hensiktsmessig/kostnadseffektivt å investere i apparatur lokalt som utfører disse lab-analysene, eller om noen av prøvene kan tas lokalt og sendes sykehuslaboratorium neste virkedag. En forsterket sykehjemsseng må ha et lager av relevante medikamenter og infusjonsvæsker. Pasienten må kunne transporteres til sykehus for nødvendige røntgenundersøkelser. 1. Det etableres forsterkede sykehjemssenger i hver kommune 2. Målgruppen for disse sengene er beskrevet i pkt. 8.1 3. Innholdet i en forsterket sykehjemsseng er beskrevet i pkt. 8.2 4. Det inngås egen avtale mellom Vestre Viken HF Ringerike sykehus og kommunene om tilgang til røntgen- og laboratorie funksjoner 9. Pasientforløp Et helhetlig og forutsigbart pasientforløp må ligge til grunn for alle behandling. Først og fremst av hensyn til pasient og pårørende, men også for helsepersonellet på alle nivåer i et forløp. Det kan være svært mange aktører involvert i et pasientforløp. For å lykkes med målsettingen om forutsigbarhet og helhet, må er det derfor avgjørende at behandlingen blir Rapport pilot intermediære tjenester side 9

koordinert på et systemnivå. Pasientforløp i denne sammenheng er begrenset til forløpet helseforetak kommune. 9.1 Kommunene På kommunenivå må det ved henvisning legges inn en vurdering om pasienten kan få et like godt tilbud i egen kommune. Denne vurderingen må først og fremst fortas av henvisende lege. Det vil følgelig være to alternative forløp, enten til forsterket sykehjemsseng, eller til spesialisthelsetjenesten. Det må derfor etableres en dialog og en prosedyre mellom kommune og fastlege hvor henvisning er tema. 9.2 Helseforetak For utskrivningsklare pasienter vil forløpet være til kommunehelsetjenesten eller hjem. I begge tilfeller vil det være kommunens ansvar for den videre behandling, enten i forsterket sykehjemsseng, rehabilitering eller andre tilbud. Det vises for øvrig til kap.5.2 9.3. Kommuneoverlegefunksjon Kommuneoverlegefunksjon og fastlegene -vil være sentrale i forbindelse med gjennomføring av Samhandlingsreformen og ny kommunal lov om helse- og omsorgstjenestene. Det anbefales derfor at kommuneoverlegefunksjon organiseres felles for de 6 kommunene. Det vil da kunne etableres flere 100%-stillinger hvor arbeidsoppgavene kan fordeles og spesialiseres. Det vil dessuten være et klart behov for å styrke dialogen med fastlegene i forbindelse med reformen. Det vil være en naturlig oppgave for kommuneoverlegene, i tillegg til de lovpålagte oppgavene. Det anbefales at kommuneoverlegefunksjon organiseres felles for de 6 kommunene og at stillingene omgjøres til 100%-stillinger. 10. Kommunenes ø-hjelpsplikt for døgnopphold Kommunens øyeblikkelig hjelp fremgår av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5. Her pålegges kommunene et utvidet ansvar for øyeblikkelig hjelp-tilbud på døgnbasis. Målsettingen med å opprette tilbud om kommunale øyeblikkelig hjelp døgnopphold er å dempe presset på spesialisthelsetjenestens døgnplasser. Dette ved å redusere antall øyeblikkelig hjelp innleggelser og å bidra til et bedre forløp for de aktuelle pasientene som da kan motta hjelp nærmere der de bor. Tilbudet som etableres skal av pasientene vurderes som bedre eller like gode som et tilbud i spesialisthelsetjenesten. Et kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud vil i hovedsak være aktuelt for pasienter med en kjent sykdom som ved forverring kan få behandling som er avtalt på forhånd, samtidig må allmenntilstanden tilsi at et slikt tilbud kan være like godt eller bedre enn innleggelse i spesialisthelsetjenesten. Hovedgruppen av pasienter som er aktuelle for et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud vil være pasienter som er kjent av hjemmetjenesten og fastlegen, og som har fått en subakutt eller akutt funksjonssvikt på grunn av forhold som infeksjon, dehydrering eller ernæringssvikt, og hvor kjent utløsende årsak er avklart. Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder for kommunenes ø-hjelpsplikt. Det er forutsatt en overgangsperiode for kravet til kommunalt ø-hjelp tilbud til utgangen av 2015. Lovkravet trer i kraft 01.01.2016. Kommunenes ø-hjelp tilbud forutsettes å være fullfinansiert i den forstand at 50% dekkes med tilskudd fra Helsedirektoratet og 50% ved Rapport pilot intermediære tjenester side 10

rammetrekk fra Helseforetakene. Rammen for overføringene i 2015 vil være på 1048 mill.kr (2012-kroner). Tilskuddene trappes opp med ca. 250 mill.kr. pr år fra og med 2012. Fra 2016 overføres 1048 mill.kr. til kommunene som frie midler. En forsterket sykehjemsseng vil kunne oppfylle de krav som fremgår i veilederen. Ett av kravene er at det må være sykepleie til stede hele døgnet (24/7). Det er ikke det samme kravet til lege, men at lege kan tilkalles innen rimelig tid for eksempelvis via legevakt. Dersom noen kommuner ønsker å etablere et ø-hjelp tilbud fra 2013 er søknadsfristen for finansiering 1. juli 2012. Kommunene anbefales å igangsette planlegging for etablering av kommunalt ø-hjelp tilbud i henhold til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og Helsedirektoratets veileder. 11. Organisering For å kunne ivareta felles utfordringer knyttet til de intermediære tjenestene vil det være hensiktsmessig og nødvendig å etablere en felles enhet for de seks kommunene. Et alternativ vil være å utvikle den foreslåtte enhet for kompetanseutvikling til også å få ansvar for å koordinere og utvikle de intermediære tjenestene. En slik enhet vil i så tilfelle kunne utvikles til å bli en motor i utvikling av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Hvorvidt en slik enhet bør organiseres som Interkommunalt selskap eller en vertskommunemodell må en komme tilbake til. 12. Ressursbehov Etableringen av forsterkede sykehjemssenger vil nødvendigvis kreve økte ressurser. Som følge av at kommunene er forskjellige, både i størrelse og organisering, vil behovene også være forskjellig. En generell styrking av bl.a. sykepleiefunksjon, vil dessuten være positivt for helse- og omsorgstjenestene rent generelt i kommunene. Den enkelte kommune må ut fra sitt ståsted vurdere omfanget ut fra behov. Når det gjelder behov for utstyr bør anskaffelser baseres på en kartlegging av de behov den enkelte kommune. Det vil sannsynligvis være en gevinst ved å foreta en felles anskaffelse. Rapport pilot intermediære tjenester side 11