Vassregion Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 Molde Vår ref: Arkivnr. Deres ref: Dato: Åsa Fredly 42876/2014/S00 30.12.2014 «HØRINGSSVAR TIL REGIONAL FORVALTNINGSPLAN FOR MØRE OG ROMSDAL VANNREGION» Vi viser til høringsbrev ang. regional forvaltningsplan for Møre og Romsdal vassregion sendt 23. juni 2014 med frist for innspill 31. desember 2014. NJFF Møre og Romsdals høringssvar avgis under. Høringssvaret baserer seg på innkomne innspill fra våre lokalforeninger og synspunkt kommet fram i diverse møter mellom fylkesleddet av NJFF og våre lokalforeninger, samt egne vurderinger gjort av administrasjonen. Vi ser av høringsbrevet at vassregionmyndigheten er spesielt interessert i innspill til tiltak og miljømål og vi vil prøve å ta hensyn til dette, men da vi har fått lite konkrete tilbakemeldinger fra våre lokalforeninger blir det i hovedsak tilbakemelding på selve plandokumentet. NJFF Møre og Romsdal er bindeleddet mellom NJFF sentralt og våre lokalforeninger. NJFF er en landsdekkende interesseorganisasjon for jegere og fiskere med over 110 000 medlemmer. NJFF Møre og Romsdal består av 37 lokalforeninger med ca. 4500 medlemmer, en administrasjon med to ansatte, instruktører innenfor jakt, skyting, fiske og hund og et fylkesstyre. Generelt Formålet med forvaltningsplanen er å gi en oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig perspektiv. Planen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne vannforvaltning på tvers av kommuneog fylkesgrenser. NJFF Møre og Romsdal mener at planen gir en god billedlig beskrivelse av vannregionen. Bedre statlig finansiering eller bevilgninger til overvåking og kunnskapsinnhenting etterlyses i planen for å skaffe til veie god nok informasjon om vannforekomstene. Dette er positivt og veldig viktig! Det vises også til at tett kontakt mellom forvaltning og forskning er viktig for å oppnå gode resultater og sikre at gjennomføringa av vanndirektivet blir kunnskapsbasert framover. Dette er vi enige i! Tiltaksprogrammet er et vedlegg til forvaltningsplanen og skal inneholde gjennomførte og planlagte tiltak som skal bidra til at miljømål, satt i forvaltningsplanen, blir nådd. Ulik forutsetning i de fem vannområdene i vannregionen, basert på varierende ressurser, manglende bakgrunnsmateriale, veiledning fra sentralt og stramme tidsfrister, gjør at tiltaksprogrammet kanskje ikke har oppnådd tilfredsstillende kvalitet. Kunnskapsgrunnlaget i Møre og Romsdal er ikke godt nok står det i sammendraget i vannforvaltningsplanen. NJFF Møre og Romsdal forventer at kunnskapsgrunnlaget blir bedre i løpet av de neste årene slik at planen blir sterkere og mer kunnskapsbasert til neste planperiode!
NJFF Møre og Romsdal er uenig i at oppdrettsnæring/akvakultur ikke skal vurderes i forvaltningsplanen selv om det ikke er satt som et kvalitetselement i vannforskriften. Dette er en stor mangel og svakhet ved planen da oppdrettsnæring (rømming av oppdrettsfisk, sykdomsspredning og parasitter, forurensning) er en av de største utfordringene vi har for våre vannmiljøer i dag. NJFF er en interesseorganisasjon med spesiell interesse for at vi har et godt vannmiljø for bestander av fisk i dag og i framtiden. Vannforskriften og regional vannforvaltningsplan er et etterlengtet verktøy for oss for å sikre muligheten til å drive sportsfiske også i framtiden. Vi føler at våre interesser og behov blir ivaretatt gjennom regional vannforvaltningsplan. Vi håper at planen blir et verktøy som ulike sektormyndigheter bruker i sin forvaltning og at den fungerer etter intensjonene; sektormyndighetene skal jobbe mer på tvers av sine sektorer for å skape en mer helhetlig forvaltning. Regional forvaltningsplan Det gis en god, forståelig og riktig beskrivelse av vannregionen. forklarende. Kartene er gode og Det er mangelfullt beskrevet hva en oppnår med planen i Møre og Romsdal. Det står at gjennom offentlig planlegging skal planen tas hensyn til, men det er bare de utfordringene som er prioritert i planen, og de største påvirkningene det skal tas hensyn til først. I tillegg skal de mest kostnadseffektive tiltakene prioriteres, men det er ikke sikkert at disse er de viktigste for å oppnå godt vannmiljø. Tilgang på rent drikkevann er ikke kommentert i denne delen av planen, heller ikke tilgang på vann for å drive fiske- og fritidsaktiviteter. Betydningen for det biologiske mangfoldet er heller ikke vurdert og beskrevet i denne delen av planen. Organisering og medvirkning Det står i planen at en oversikt over representanter i og referat fra vassregionutvalget, referansegruppa og vassområdeutvalgene for vannregionen skal ligge ute på vannportalen.no. NJFF Møre og Romsdal finner siden noe vanskelig å finne fram på. Dette gjør det vanskelig å vurdere om organiseringen er god nok, eller komme med forslag til forbedringer. NJFF Møre og Romsdal ønsker å sitte i den regionale referansegruppa for neste planperiode! Vi viser til vannforskriften der det står at vannregionmyndighetene, i samarbeid med vannregionutvalget, skal legge til rette for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av forskriften og særlig utarbeidelse, revisjon og oppdatering av forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer. En svakhet med organiseringen som blir nevnt i regional vannforvaltningsplan for Møre og Romsdal, er mangelen på samarbeid og deltakelse fra sektormyndigheter. Dette gjør grunnlaget for planen mangelfull og dermed blir også selve planen svakere. Dette håper NJFF Møre og Romsdal blir bedre fram mot neste planperiode. Uten involvering fra eller samarbeid med sektormyndigheter, er vi redd denne planen ikke vil bli brukt etter intensjonen når sektormyndighetene driver sin egen planlegging og forvaltning. Når det gjelder konkret mulighet for medvirkning i forbindelse med utarbeidelsen av denne planen, står det ingenting om hvordan dette har vært gjort i Møre og Romsdal. Det står bare beskrevet hvordan dette skulle vært gjort, og at de følger Plan- og Bygningslovens bestemmelser om medvirkning. Det står også at medvirkning først og fremst bør foregå på vannområdenivå, noe vi er enige i, men som vi ikke kan se at er tilstrekkelig gjennomført. Det står ingenting om det i beskrivelsen, og vår oppfatning er den samme. Vi som
interesseorganisasjon har blitt lite involvert i prosessen, selv om vi er gitt muligheten gjennom å delta på annonserte møter og ved å ta kontakt selv med berørte myndigheter. I planen burde det vært en oversikt over hvilke møter som har vært åpne og annonsert for berørte interesseorganisasjoner og private interesserte. NJFF Møre og Romsdal har et sterkt ønske om at denne delen av planarbeidet blir bedre ivaretatt fram mot neste planperiode! Vi har mange flinke ressurspersoner innenfor vannforvaltning som kan bidra på vannområdenivå eller på vannregionnivå i en referansegruppe eller arbeidsgruppe. Ellers mener vi at tidsfristen for å gi høringsuttale til selve forvaltningsplanen er satt lenge nok. Trendanalyse Fokuset på akvakultur er ikke eksisterende i forslag til regional forvaltningsplanen. Det er satt et mål om å sette ned en faggruppe som skal jobbe videre med ulike påvirkninger som lus, rømming og forurensning. Sykdomsspredning og påvirkning av vill laksefisk er viktig å ha fokus på i dette arbeidet, og arbeidet må starte så snart som mulig! Innenfor temaet vannkraftreguleringer er formuleringene veldig gode i forvaltningsplanen, og vi ser fram til at dette arbeidet videreføres og gjennomføres! Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Det er synd at akvakultur, som er satt som en av hovedutfordringene i Møre og Romsdal vassregion, ikke får større plass i vannforvaltningsplanen. Veldig bra at Gyrodactylus Salaris er satt som vesentlig vannforvaltningsspørsmål. Selv om man er i ferd med å overvinne parasitten her i fylket, gjenstår behandling av Driva-regionen og for å komme i havn med dette må det settes fokus ved alle anledninger. Driva er en stor og komplisert elv å behandle. For å lykkes er det viktig at det settes av nok ressurser til å få gjennomført behandling av elva så raskt som mulig, og at det er satt som en av hovedutfordringene for godt vannmiljø i Møre og Romsdal må gjøre at politikerne prioriterer dette. Her har vassregionmyndighetene også påpekt andre forvaltningsmessige utfordringer. Mangelen på samhandling mellom sektormyndigheter er satt som et område som trenger forbedring. Dette er NJFF Møre og Romsdal veldig enig i. Vi oppfatter at sektormyndighetene fortsatt er flinkest til å se på sin egen sektor og ikke er i stand til å drive en sektorovergripende forvaltning som er til det beste for en bærekraftig utvikling. Prioriteringer På bakgrunn av manglende kost-nytteanalyser og svakt kunnskapsgrunnlag har vassregionen valgt å prioritere spesielle vannforekomster til fordel for å prioritere tiltak. Dette kan være fornuftig i denne fasen, men vi håper at man har kommet lengre i løpet av den neste planperioden og at man heller kan prioritere viktige tiltak for å oppnå god miljøtilstand her i fylket. Ut fra det vi kan lese ut fra tabell 4 er det likevel gjort en slags prioritering på tiltak ved at «spreidd avløp» og interkommunalt samarbeid er prioritert i alle vannområdene, gyrobehandling er satt som viktig i begge områdene der dette er en utfordring, vilkårsrevisjoner er nevnt som et prioritert tiltak i konkret to vannforekomster. Gjennomføring av miljøtiltak i flere fjorder er vel mer å se som en oversikt over en utfordring enn en prioritering! Her er også problemkartlegging og risikovurdering satt som tiltak, noe som ikke vil bidra til å løfte miljøtilstanden til god i kommende planperiode.
Påvirkninger Gode tabeller som viser påvirkning og påvirkningsgrad i ulike vannmiljø; elvevann, innsjø og kystvann. Mangler god framstilling på hvem som er problemeier og hvilken sektor som er ansvarlig for å utrede og iverksette tiltak. Miljøtilstand Tabellene og figurene er gode og oversiktlige. Det er positivt for vannet i Møre og Romsdal at veldig mange er klassifisert med god miljøtilstand, men dessverre er de fleste vannforekomstene med tilhørende miljøtilstand også definert med lav pålitelighetsgrad. Dette kan være med på å gi et bedre bilde av miljøtilstanden til vannforekomstene i fylket, enn det som er tilfelle. Forhåpentligvis vil det bli satt i gang overvåkning og kunnskapsinnhenting i løpet av kommende planperiode som gjør at man oppnår høyere pålitelighetsgrad på informasjonen som blir gitt. Miljøtilstand er i vannforvaltningsplanen i mange tilfeller basert på faglig skjønnsmessige vurderinger på grunn av mangel på konkret kunnskap om vannforekomstene. Det vil si at i mange tilfeller vet man at vannforekomstene er påvirket, men ikke i hvor stor grad. Faglige vurderinger er i de fleste tilfeller ikke ansett som gode nok grunner for direktoratene å akseptere. Vi mener at det ikke er godt nok beskrevet hva de faglige vurderingene bygger på. Tiltaksprogram Tiltaksprogrammet skal omfatte miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller få forverra miljømålet innen 2021. En stor del av tiltakene i denne planperioden er problemkartlegging, risikovurderinger og overvåking for å sikre kunnskapsgrunnlaget i arbeidet. NJFF Møre og Romsdal har en følelse av at tiltaksprogrammet er en oversikt over overordna føringer og satt inn i en sammenheng i Møre og Romsdal. Excel-filen med opplisting av tiltak er bedre for å avklare vassregionen sine kartlegginger og prioriteringer. Det kommer ikke klart fram, i de fleste av tiltaksoversiktene, hvem som er problemeier og videre ansvarlig myndighet for gjennomføring og oppfølging av tiltaket. NJFF Møre og Romsdal har fått en konkret tilbakemelding på mangler i overvåkningsprogrammet fra Ålesund jege-r og sportsfiskerforening. Innspillet er vedlagt og handler om følgende vassdrag: Spjelkavikelva, Brusdalsvatnet, Byteelva og sideelvene til Brusdalsvatnet. At kommende gyrobehandling av Drivaregionen og oppfølging av gjennomført behandling i Raumaregionen er prioritert er vi veldig glade for. I Raumaregionen er det viktig at vi får tilbake gode bestander av både sjøørret og laks så raskt som mulig. Vi vet at det gjøres en god jobb her med tanke på utsetting av rogn og smolt. Vi er likevel litt redde for at vi ikke får det resultatet man ønsker pga. utfordringene fisken møter i fjorden, med tanke på oppdrettsnæringen. Spesielt er det utfordringene med lakselus og sjøørreten vi er bekymret for. Derfor er det veldig synd at akvakultur ikke har en større plass i dag i forvaltningsplanen slik at man kunne sett gyrobehandling, bestander av vill anadrom laksefisk og akvakultur i en sammenheng. Det er også viktig at fokuset holdes oppe på finansiering og bygging av laksesperre i Driva, slik at man kan begynne å jobbe mot en gyrofri elv. NJFF Møre og Romsdal savner et fokus på noen problemområder som vi opplever. Dette gjelder innsjøer med innlandsfisk. Innsjøer som er overbefolket er et stort problem, både med
tanke på kondisjon på fisken og på parasittforekomster. Vi ønsker at innsjøer som er overbefolket av ørret eller røye får et eget fokus i vannforvaltningsplanen. Overbefolkning av vann fører også til økt innslag av parasitter i fisk. Tiltak mot dette er viktig å sette i verk for å få gjort noe med problemet. Gjedde har begynt å spre seg til flere vann i Sula. Det er ikke bare Vassetvatnet som har forekomst av gjedde. Dessuten er ikke tiltaket problemkartlegging bra nok i dette tilfellet, da man kjenner til forekomsten av gjedde og utfordringene som følger med denne arten. Sula jff er innstilt på å gjøre en innsats for å få fjernet gjedde som er en uønsket art her i fylket. Lokalforeningen opplever også nå at gjedda spres til nye vann og skal man vente med å sette inn tiltak her, vil problemet muligens vokse seg større før det blir satt inn effektive tiltak. Overvåkning For kommende planperiode er det veldig aktuelt at vår organisasjon kan bidra med å innhente ny kunnskap og drive overvåkning på vegne av forvaltninga! Til slutt NJFF Møre og Romsdal håper at dette blir en plan sektormyndigheter bruker aktivt i sin forvaltning. Vi håper ikke sektormyndighetene undergraver planens virkning og prioriteringer. Vi håper at terskelen for å fravike prioriteringene i planperioden skal være høy. En regional plan har liten hensikt hvis den ikke følges. For å skape engasjement blant folk er det viktig å være tydelige og vektlegge verdien og nytten som finnes i å beskytte og forbedre vassdragsnaturen; godt vann er mye mer enn vann som kan drikkes. Friluftsliv, fiske, bading, næringsutvikling, livskvalitet, havbruk, fiskerier og reiseliv m.m. er verdier og muligheter som må beskrives godt, eller bedre, i en regional vannforvaltningsplan. Vi håper at vi i løpet av planperioden ser at tiltak iverksettes etter planen, og at vannmiljø som er prioritert høyt opp får den forbedringen det legges opp til. Vi håper å se en større effekt av regional vannforvaltningsplan enn bare ytterligere problemkartlegging. Kartlegging er bra for å avdekke utfordringer og områder som krever tiltak for å oppnå god miljøtilstand, men problemkartlegging i seg selv gjør ikke noe med problemene!