«SAMMEN FOR KVALITET BARNEHAGE»

Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 «SAMMEN FOR KVALITET BARNEHAGE» 1

Byrådens forord Sammen for kvalitet I 1964 gikk knappe 10 000 barn i hele Norge i barnehage, i dag er tallet økt til nesten 300 000 barn. Utbyggingen av barnehageplasser har vært en viktig sak for politikere lokalt og nasjonalt, men med en stadig høyere andel i barn i barnehagene betyr det også at vi i dag stiller andre og høyere krav til innholdet i barnehagene og til kvaliteten på barnehagetilbudet. Utdanningsbegrepet har blitt utvidet og flyttet seg med introduksjonen av begrepet «livslang læring» - læring er ikke lenger utelukkende knyttet til skolesystemet. Begreper som tidlig innsats og økt forskning på barnehagens verdi for barnets utvikling krever også andre svar fra politikerne enn 1960-tallets tenkning om barnehagen som oppbevaringstilbud og at barnet måtte ha et sted å være mens foreldre var på jobb. Etter hvert som utbyggingen av nye barnehager gir nok plasser endres også foreldrenes fokus seg; før var man fornøyd hvis man fikk plass, i dag er de ikke fornøyd før de får den riktige plassen. Lek og læring går hånd i hånd i barnehagen og den erfaring og kunnskap som barna opparbeider seg i denne tidligste delen av det livslange læringsløpet er således avgjørende for hvor godt barnet lykkes senere i livet som elev i bergensskolen. Kvalitetsutviklingsplanen Sammen for kvalitet i barnehagen er således den helhetlige planen som sammen med Kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen danner grunnlaget for hvilket liv våre yngste bergensere får. Her skaper vi bedre sammenheng mellom barnehage- og skolehverdagen, og vi understøtter våre satsningsområder i bergensskolen ved at vi i barnehagene våre de neste fire år satser på; språk som basiskompetanse, matematisk kompetanse og pedagogisk relasjonskompetanse. På denne måten utvikler vi kvaliteten i våre barnehager, vi gir barna en bedre start på livet og vi gir foreldrene mange gode grunner til å være fornøyde med barnehageplassen de blir tilbudt. Barnehagesektorens historie er således historien om lillebroren som ble voksen fryktelig fort. Fra å være lillebroren til skolesektoren til nå å være et mer likeverdig steg i et livslangt utdanningsløp, fra å være oppfattet som «oppbevaringstilbud» til å være første steget i et livslangt læringsløp, fra å være en beskjeden budsjettpost i kommunebudsjett til å være nesten like stor som skolebudsjettet, ja, barnehagesektoren har blitt voksen og det på rekordfart. Og med de enorme endringer som sektoren har gjennomlevd og med de endringer som ligger foran oss med ny barnehagelov og en tydeligere rolle som første trappetrinn i et livslangt læringsløp må vi som eier gi andre svar på morgendagens utfordringer enn vi har gjort frem til nå. Kvalitetsutviklingsplanen for barnehagen «Sammen for kvalitet» er vårt svar på hvordan fremtidens barnehager ser ut, og dermed hvilken hverdag våre ansatte og våre 15 000 barnehagebarn i Bergen vil oppleve de neste fire år. 2 Bergen, oktober 2012 Harald V. Hove Byråd for barnehage og skole

Innhold 2 Byrådens forord 4 Bakgrunn og begrunnelse 10 Kvalitet på barnehagens pedagogiske innhold 12 Utfordringer for barnehagene 19 Satsingsområder 24 Virkemiddel 31 Strategi 3

Byråd for barnehage og skole Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 «SAMMEN FOR KVALITET BARNEHAGE» 4 1. BAKGRUNN OG BEGRUNNELSE Barnehagesektoren er i rask endring, og endringene berører både organisering og innhold. Den politiske oppmerksomheten har de siste årene vært rettet mot utbygging av barnehageplasser. Med dette som utgangspunkt har barnehageeier ønske om et styrket fokus på kvalitet. Samfunnsutviklingen har ført til endrede krav til kompetanse, og utdanning vektlegges mye sterkere enn tidligere. Det gjør barnehagen til en særdeles viktig samfunnsinstitusjon gjennom å være samfunnets første tilbud, sett i et livslangt læringsperspektiv. Dette stiller særlige krav til barnehagen om å fornye innhold og arbeidsmåter i samsvar med ny kunnskap og ny innsikt. Barnehageplass er en rettighet for alle barn fra fylte ett år. Nesten alle barn går i barnehage, og de tilbringer store deler av hverdagen sin der. Barnehagen skal ivareta barns og foreldres behov og gi barna et tilbud preget av omsorg, lek, læring og danning. Barnet skal få mulighet til å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å mestre sitt liv og kunne delta i fellesskap med andre. Læringen skjer med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser. Barnehage og skole har ulike mandat og læringskulturer, men begge har et felles mål om å stimulere barns lyst til å lære. Utdanning har en økende betydning i vårt samfunn. Det fordrer tydeligere sammenhenger i læringsløpet, uten at det går på bekostning av barnehagens egenart. Målet er at alle barnehagebarn i Bergen vil møte igjen barnehagens satsinger og fagområder i skolens fag. Bergen kommune ønsker at kvalitetsutviklingsplanens satsingsområder skal gi føringer for felles retning i kommunale og private barnehager. Bergen kommune har utarbeidet en plan for «Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole», og vil gjennom denne kvalitetsutviklingsplanen sette barnehagens satsingsområder i sammenheng med skolens satsingsområder. Plan for kvalitetsutvikling i barnehagene for årene fra 2013 til 2016 viser tre satsingsområder som skal gi en hovedretning for barnehagesektoren i Bergen i planperioden. Den viser målsetting innenfor områdene, og beskriver hvordan barnehagen gjennom pedagogisk ledelse og lærende fellesskap skal arbeide mot målene. 1.2 ULIKE ROLLER I PRIVAT OG KOMMUNAL BARNEHAGESEKTOR Barnehagesektoren i Bergen består av til sammen 258 barnehager, som pr 20.09.12 gir plass til 14 892 barn. Dette tilsier at 90,8 prosent av alle barn i alderen 1-5 år har plass i barnehage. Det er 185 private barnehager og 73 kommunale barnehager. Bergen bystyre

5 5

er barnehageeier for de kommunale barnehagene, og det er 111 ulike private barnehageeiere. Den største private barnehageeieren er eieren av Vappusbarnehagene med totalt 23 barnehager. Det er 5 eiere som har fra 5 til 9 barnehager, 95 er eiere av enkeltstående barnehager, og de resterende 11 er eiere av 2 til 4 barnehager. Uansett eier og eierform er det barnas behov og perspektiver som skal stå i sentrum. Alle barnehageeiere har et ansvar for at barn får gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i barnehagen. Den enkelte eier er også ansvarlig for de ansattes kompetanseutvikling, og skal stille nødvendige ressurser tilgjengelig til dette. Bergen kommune skal gjennom sin rolle som lokal barnehagemyndighet, etter Lov om barnehager 8, både gi veiledning og påse at kommunale og private barnehager drives i samsvar med regelverket. Videre skal kommunen sikre et helhetlig barnehagetilbud av god kvalitet som er tilpasset lokale behov. Barnehagen er en kompetansebasert virksomhet der den menneskelige kapitalen er den viktigste ressursen. Kvaliteten på barnehagetilbudet spiller en avgjørende rolle for barns trivsel og muligheter for å lære og å utvikle seg. Barnehagesektoren i Bergen er kompleks med mange aktører, påvirkninger og forventninger, men med barnet i fokus er det viktig å arbeide etter felles målsettinger og strategier. Bergen kommune ønsker gjennom denne langsiktige planen for kvalitetsutvikling å gi et viktig styringssignal for hele sektoren. I kapittel 6.3 vil konkrete områder til samhandling mellom privat og kommunal sektor bli belyst. 6

1.3 VISJON OG MÅL Barnehagesektoren i Bergen er stor og variert, men den felles visjonen for barnehagene er: «En mangfoldig barnehage av høy kvalitet for alle barn» I en mangfoldig barnehage av høy kvalitet skal barn få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter med utgangspunkt i barnets egne forutsetninger og interesser i tråd med barnehagens samfunnsmandat. Barnehagene styres av Lov om barnehager (barnehageloven), samt Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Lov om barnehager understreker at barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet ( 2). Den gir videre bestemmelser om foreldre og barns rett til medvirkning, godkjenning av barnehager, kommunens ansvar som lokal barnehagemyndighet, personal, opptak og andre oppgaver. Rammeplanen redegjør for barnehagens samfunnsmandat, og den gir ansatte i barnehagen en forpliktende ramme for arbeidet med planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Barnehagens samfunnsmandat er hjemlet i barnehagelovens formålsparagraf, som er inndelt i et overordnet samfunnsperspektiv, et individperspektiv og et institusjonsperspektiv. Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, der sentrale begrep er omsorg, lek, læring og Lov om barnehage 1 formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdieri kristen og humanetisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. danning. Det fordrer at barnehagen gir god omsorg og stimulerer til lek, læring og utvikling med utgangspunkt i barns nysgjerrighet, engasjement, kreativitet og mestring. Vennskap og gode sosiale relasjoner mellom barn og mellom barn og voksne i barnehagen danner grunnlaget for et godt læringsmiljø. Læringen foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og omgivelsene. Barnehagen skal tilby et miljø preget av glede, humor, kreativitet og omtanke. God omsorg styrker barns tillit til seg selv og andre, bidrar til at de utvikler gode relasjoner og gradvis tar større ansvar for seg selv og fellesskapet. Ved siden av omsorg, danning, lek og læring understreker rammeplanen at sammenhengen mellom barnas sosialeog språklige kompetanse er et viktig element i et livslangt læringsperspektiv. 7

8 Med utgangspunkt i barnehagens samfunnsmandat har regjeringen 3 hovedmål for barnehagesektoren (St. meld. Nr. 41 2008-2009 Kvalitet i barnehagen): Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap Bergen kommune prioriterer tre satsingsområder for barnehagene i planperioden fra 2013 til 2016, og planen likestiller satsingsområdene. Det overordnede målet er å øke barnets læringsutbytte samtidig som barnehagen utvikler seg som pedagogisk institusjon. For å oppnå dette vil kommunen legge til rette for å styrke barnehagens pedagogiske ledelsesfunksjon og utvikle barnehagen som lærende organisasjon. 1.4 SATSINGSOMRÅDER Plan for kvalitetsutvikling beskriver satsingsområder for barnehagene i planperioden. Satsingsområder for barnehagene er: 1. Språk som basiskompetanse 2. Matematisk kompetanse 3. Pedagogisk relasjonskompetanse Områdene er også prioritert i Økonomiplan 2013 2016, og samsvarer med valgte områder i «System for kvalitetsoppfølging i kommunale barnehager», gjennomført første gang 2011 2012. Bergen kommune ser barnehagene som en del av et helhetlig utdanningsløp og områdene samsvarer med kommunens satsinger i skolen. Barnehagen forpliktes gjennom å bidra til første del i barns livslange læring som den institusjon som legger grunnlaget for barns videre utvikling og mestring. Planen beskriver mål innenfor satsingsområdene i kap.4, samt hvordan eier vil stimulere barnehagens pedagogiske ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon for å støtte arbeidet mot målene. 1.5 PEDAGOGISK LEDELSE Målsettingene innenfor satsingsområdene krever tilrettelegging for lærende fellesskap i barnehagene. Målene vil inneholde hva personalet må arbeide med for å virkeliggjøre og utvikle områdene på en best mulig måte. Møller (1996) definerer at kjernen i pedagogisk ledelse er å tilrettelegge for egen og andres læring. Godt lederskap er en forutsetning for at de ansatte kan ta i bruk og utvide sin kompetanse, slik at barnehagens mål kan realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Styrer har et særlig ansvar for å lede hele barnehagen, og pedagogisk leder har et spesielt ansvar for å lede barnegruppen og arbeidet på avdelingen. Pedagogisk ledelse er ytterligere beskrevet i kapittel 5.1 1.6 LÆRENDE ORGANISASJON Barnehagen er en pedagogisk samfunnsinstitusjon, og skal i følge rammeplanen være en lærende organisasjon som er rustet til å møte nye krav og utfordringer. En lærende organisasjon kan defineres som en organisasjon der alle kontinuerlig øker sin evne til å skape resultater som de virkelig ønsker å oppnå, der organisasjonen oppmuntrer til nye Møller, J. (1996): Lære å/og lede. Dilemmaer i skolehverdagen. Oslo: Cappelen Akademiske forlag Senge, P.M. (2004): Den femte disiplin. Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Oslo: Egmont Hjemmets Bokforlag

9 måter å tenke på, der den kollektive visjonen om å skape det beste er satt i fokus, og der alle kontinuerlig lærer hvordan en lærer sammen. (Peter Senge) Dette innebærer en stadig utvikling av barnehagepersonalets kompetanse ved at det i det daglige arbeidet i personalgruppen nyttes metoder som fremmer et lærende fellesskap. Dette innbefatter hensiktsmessige møte- og kompetanseutviklingsfora, mål og prosessarbeid, metoder som fremmer læring, veiledning og vurderingsarbeid. Barnehagen som lærende organisasjon er beskrevet ytterligere i kapittel 5.2. 1.7 PLANENS VIRKEMÅTE Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen 2013-2016 bygger på sentrale føringer, nyere forskning, og på kommunale vedtak. Dette dokumentet gir overordnete føringer for hva Bergen kommune vil skal være retningsgivende og forpliktende for alle barnehagene i Bergen de neste fire årene. Satsingsområdene er stabile i perioden. Tiltak for å nå målene vil bli varslet i byrådets forslag til budsjett og konkretisert i årlige aktivitetsplaner for sektoren. Det vil bli rapportert på planens områder og tiltak gjennom årlige kvalitetsmeldinger for barnehagene i Bergen.

10 2. KVALITET PÅ BARNEHAGENS PEDAGOGISKE INNHOLD Kvalitet kommer fra det latinske ordet «qualitas» som betyr beskaffenhet, art eller egenskap. Det betyr at noe har en egenskap som passer til de oppgaver det skal brukes til. Kvaliteten på barnehagetilbudet kan tolkes og vurderes ut fra ulike interessenter; barn, foreldre, pedagoger, eiere, politikere og andre med ulike perspektiver. En vanlig tilnærming er å dele kvalitet inn i kategoriene struktur-, prosess- og resultatkvalitet. I et britisk prosjekt (EFFE-prosjektet) ble 3000 barn i alderen 3-7 år fulgt i en 10 års periode fra 1997-2007. Formålet var å kartlegge hvilken barnehagepraksis som best fremmet barnas utvikling og læring. Undersøkelsen konkluderer med at de barnehagene som har høyest kvalitet legger vekt på følgende: samvær med vedvarende felles oppmerksomhet med barna en veksling mellom barne- og vokseninitierte aktiviteter kunnskap om hvordan små barn lærer og utvikler seg utdannet personale foreldremedvirkning og samarbeid dialog med barna konflikter løses gjennom samtale Bergensbarnehagene har gjennom flere år vært kjent med en definisjon på pedagogisk kvalitet som er basert på skandinavisk barnehageforskning: Pedagogisk kvalitet er den grad av bevissthet som de voksne viser i sitt arbeid

for å skape en pedagogisk virksomhet som tilbyr barna optimale betingelser for: - barnets eget arbeid med å lære, - barnets personlige utvikling og trivsel og - læringen av de overgripende samfunnsmålene Pedagogisk kvalitet finnes ikke i seg selv, men skapes og utvikles i møtet mellom pedagoger og barn, og mellom barn og omgivelser. Det pedagogiske perspektivet bygges av verdier, kunnskaper og forestillinger om hvordan barnehagens arbeid skal gjennomføres i praksis, samt pedagogens, barnas og foreldrenes subjektive opplevelse av hva som er høy kvalitet. (Sheridan og Samuelsson 2010) 3 2.1 STRUKTURKVALITET Lov om barnehager med forskrifter angir krav til barnehagens kvalitet. Strukturkvaliteten handler om hvordan rammene for arbeidet tilrettelegges. Rammene innbefatter budsjett, bemanningstetthet, personalets formelle kompetanse, barnegruppens størrelse og sammensetning, barnehagens lokaler og uteareal, samt utstyr og materiell. Barnehageforskning viser at den mest avgjørende rammefaktoren er personalets kompetanse. Strukturkvalitet er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig betingelse for gode barnehager. Utviklingen av barnehagens innholdsmessige kvalitet krever mer enn gode rammebetingelser. 2.2 PROSESSKVALITET oppdrag handler om individuell og gruppevis omsorg og læring, der møtet og samspillet mellom små og store mennesker, involvering og medvirkning kan betraktes som et kjerneelement i virksomheten. I forarbeidet til dagens rammeplan brukes begrepet pedagogisk relasjonskompetanse for å si noe om hva som preger gode møter mellom pedagog og barn. Her vektlegges personalets evne til å se det enkelte barn på dets egne premisser samtidig som den voksne både ønsker og tar ansvar for relasjonens kvalitet. Høy grad av prosesskvalitet krever derfor at ansatte har relasjonskompetanse og kunnskap om barns læring og utvikling, individuelt og i det sosiale fellesskapet. Hva som betraktes som gode prosesser i barnehagen henger sammen med barnehagens oppdrag. Oppdragelse til aktiv deltagelse i et demokratisk samfunn krever andre prosesser enn tidligere oppdragelse til lydighet. Ønsket om å verne barndommen som en livsfase med egenverdi ligger som en viktig premiss for norske barnehager. Barns rett til medvirkning, barnehagens verdigrunnlag, samt målet om å gi alle barn gode utviklingsmuligheter stiller store krav til voksnes væremåte i dagliglivet. Fordringen om å møte et kulturelt mangfold på en inkluderende måte forutsetter at personalet er bevisste og tydelige i egen yrkesrolle og trygge på egen kompetanse. Å møte barn og foreldre fra ulike kulturer, både innen det norske samfunnet og fra andre land, krever respekt, lydhørhet og innsikt. Flerspråklige barn trenger et mangfoldig og godt tilrettelagt språktilbud for å utvikle sitt språk før skolestart. Denne dimensjonen handler om prosesser og relasjoner mellom barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Norske barnehagers For å øke personalets faglige og personlige kompetanse kreves det systematiske, interne opplegg for kompetanseutveksling 3 Sheridan, S. og Samulesson, I.P. (2010): Barns lärande fokus i kvalitetsarbetet. Stockholm: Liber AB 11

12 og veiledning, samt utvikling og en bevisst bruk av metoder som fremmer lærende fellesskap i personalgruppen. 2.3 RESULTATKVALITET Resultatkvaliteten i barnehagen omfatter både individ-, institusjons- og samfunnsnivå. Forståelsen av barnehagens resultater må bygge på et helhetlig læringssyn som integrerer sosiale og pedagogiske prosesser. Resultater i barnehagen blir ofte omtalt på to nivå: Barnets utbytte og utvikling av barnehagen som organisasjon. Barna skal ha utbytte av oppholdet i barnehagen. Erfaringer og opplevelser i tidlige barneår legger grunnlaget for menneskers oppfatning av seg selv og andre og for tiltro til egne muligheter. Resultatene av barnas utbytte er ikke knyttet til kompetansemål eller ferdighetsmål. Alle målsettingene i rammeplanen er formulert som prosessmål. I barnehagen må det derfor stilles spørsmål som: - Hvilke opplevelser, erfaringer og minner er det viktig at barna får med seg derfra? - Hva må de lære noe om i barnehagen? - Hvilken betydning har barnehagens verdiskaping for barn, foreldre og samfunn? Barnehagen skal ikke vurdere måloppnåelse hos enkeltbarn, men barnegruppens og det enkelte barns utvikling skal observeres og vurderes fortløpende. Innhentet informasjon og dokumentasjon skal være utgangspunkt for refleksjon og diskusjon i personalgruppen, og barnehagens vurderingspraksis danner grunnlag for videre kvalitetsutvikling. Resultatkvaliteten er nært knyttet til kvaliteten på de daglige prosessene i barnehagen. Det handler om de voksnes profesjonalitet og evne til i praksis å ta inn over seg det etiske ansvaret man har som medskaper av morgendagens samfunn. Barnehagen er ikke en arena for privatpraktiserende pedagoger eller lukkede meningssystemer. Resultatkvaliteten styres av barnehagepersonalets kompetanse i å forene barnas interesse for å lære med intensjonene i samfunnsoppdraget. I takt med barnehagesektorens vekst og ny kunnskap om småbarnsalderens betydning for videre livsløp, rettes det en økende oppmerksomhet mot resultater også på samfunnsnivå. Det gjelder sosiale resultater der barnehagen bidrar med støtte til foreldrenes omsorg og oppdragelse av barn, samt barnehagens bidrag til likestilling mellom kjønnene. I likhet med skolen, skal barnehagen fremme og praktisere verdier som støtter opp om demokratiet. Dette handler ikke bare om respekt for individuell frihet, men også om politiske verdier som fellesskap og like rettigheter, samt tidlig forebygging av diskriminering og mobbing. 3. UTFORDRINGER FOR BARNEHAGENE Barnehagesektoren har vært igjennom en intens vekstperiode der hovedfokus har vært å skaffe nok barnehageplasser til alle barn. Nå går 90,8 % av barn i Bergen i barnehage og arbeidet med barnehagens kvalitative tilbud er svært viktig. I det følgende belyses aktuelle utfordringer relatert til planens satsingsområder og virkemidler. I planens 4 års periode vil det iverksettes tiltak styrt av målsettingen på planens 3 satsingsområder.

13

3.1 BARN I DAGENS BARNEHAGE Retten til barnehageplass har medført en stor økning av små barn i barnehagen. Å ta imot så mange 1 og 2 åringer i institusjon stiller nye og store krav til personalet. Dette handler om at små barn er særlig mottakelige, men også sårbare for inntrykk de første leveårene. Barnesyn og pedagogisk relasjonskompetanse Synet på barn har endret seg de siste 10 årene via behov om grensesetting til et barnesyn som tar utgangspunkt i det kompetente barnet med forskertrang og lærelyst. Det enkelte barn møtes som et individ som kan forholde seg til seg selv, med rettigheter når det gjelder egne tanker og følelser, ikke bare som objekter som kan påvirkes og formes. Dette perspektivet er nedfelt både i barnekonvensjonen og i barnehagens formål. Barna må dermed behandles ulikt. Dette stiller store krav til personalets relasjonskompetanse som må preges av evne til empati, ansvarlighet og gjensidighet. Medvirkning Barnehagelovens 3 om barns rett til medvirkning kom i 2006. Det er en utfordring for barnehagene å tilrettelegge for medvirkning på alle alderstrinn og la barna få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnehagens personale og foreldrene har et felles ansvar for barns trivsel og utvikling. Foreldre må trygges på at de kan ta opp med barnehagen det som opptar dem i forhold til barnet i barnehagen. De må få nødvendig informasjon om og begrunnelse for barnehagens virksomhet, og praktiseringen av verdigrunnlaget i barnehagen må drøftes jevnlig. Foreldre sikres medvirkning 14

gjennom foreldresamtaler og deltakelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg. Kulturelt mangfold Norge er i dag et flerkulturelt samfunn og språklig, kulturelt og religiøst mangfold preger også barnehagen. Dette får konsekvenser for barnehagens pedagogiske innhold, arbeidsmåter og organisering. Temaheftet om språklig og kulturelt mangfold understreker at en flerkulturell pedagogisk teori og praksis ser på mangfoldet som en normaltilstand og at tilretteleggingen for barn og foreldre med minoritetsbakgrunn blir organisert som en del av barnehagens ordinære virksomhet. For å virkeliggjøre denne målsettingen kreves både migrasjonspedagogisk kunnskap og holdningsarbeid i barnehagene. Gode arbeidsmåter er grunnleggende for å utvikle flerspråklige barns språkforståelse både i norsk og morsmål. Menn i barnehagen Det er viktig for barnehagens kvalitative tilbud at barn har kontakt med både kvinner og menn. Barnehagen skal gjenspeile samfunnet for øvrig, og barn trenger både kvinnelige og mannlige rollemodeller i sine relasjoner og i sin utvikling. Menn og kvinner tenker forskjellig og fremstår ulikt, og det er derfor viktig både for jenter og gutter å ha mannlige og kvinnelige voksenmodeller for selv å kunne danne en trygg identitet. Underskuddet på mannlige rollemodeller i barnehagen, gjør det nødvendig å intensivere arbeidet med å rekruttere og beholde menn i barnehagen. Likestillingsarbeid Alle teller mer (2009) som er en evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart, slår fast at arbeidet med likestilling ikke vektlegges tilstrekkelig gjennom tiltak i barnehagen. Likestillingen inngår i barnehagens verdigrunnlag og det understrekes at gutter og jenter skal ha like muligheter til å delta i alle aktiviteter i barnehagen. Det synes som om barnehagene kan ha en tendens til å understøtte et tradisjonelt kjønnsrollemønster, og likestillingsarbeidet bør fokuseres gjennom holdnings- og verdiarbeid. Status - Barn i dagens barnehage Bergen kommune har i de siste årene iverksatt flere tiltak for å imøtekomme utfordringene på området: Prosjektet «Små folk-stor sak!» (2009/2010) Kursrekker i International Child Development Program (ICDPprogrammet som er relasjonsorientert og empatibasert) Kursrekker med læringsløype i Omsorgssvikt og seksuelle overgrep i 2011/2012 Kursrekker i Kompetanseplan i migrasjonspedagogikk Etablert nettverk og gjennomført samlinger for menn i barnehagen (MIB), samt innledet et samarbeid med Høgskolen i Bergen på dette området. Kommunale barnehager har siden 2008 arbeidet med å profilere sin barnehage på nettsidene der de blant annet har beskrevet læringssyn og satsingsområder. Gjennomført foreldreundersøkelser i kommunale barnehager siden 2007 3.2 BARNEHAGEN SOM LÆRINGSARENA Ved å legge barnehagesektoren inn under Kunnskapsdepartementet har regjeringen understreket en mer helhetlig satsing på oppvekst og læring. For å sikre alle barn gode utviklingsmuligheter styrkes 15

16 barnehagen som læringsarena. Barnehagens læringsmiljø skal gi utfordringer innenfor trygge rammer og være tilpasset det enkelte barn. Målet er at barn i barnehage skal få en felles plattform og en god start på den livslange læringen. Det er derfor en sammenheng mellom rammeplanens bestemmelser om barnehagens innhold og grunnskolens føringer om grunnleggende ferdigheter og kompetansemål for de ulike fagene. Lærende organisasjon Det faktum at vi i dag har overlatt så stor del av småbarns omsorg, læring og danning til barnehagen stiller store krav til institusjonen. Barns behov for trivsel og omsorg må imøtekommes på best mulig måte ut fra den kunnskap vi har om hva som skaper optimale betingelser for barns personlige utvikling. Personalet i barnehagen trenger økt kunnskap om hvordan små barn lærer og det må arbeides systematisk med å tilrettelegge for barns læring på områder som beskrives i de overgripende samfunnsmålene. For å oppnå ønskede resultater må personalet holde seg orientert om nyere forskning og utvikle sitt tilbud i tråd med de krav som samfunnet stiller. Personalgruppen som lærende fellesskap må styrkes gjennom målrettet arbeid og bevisst metodebruk. Barnehageloven stiller krav til førskolelærerutdanning for pedagogiske ledere. I assistentgruppen er det et økende antall med fagarbeidere i barne- og ungdomsarbeiderfaget. Men pr. i dag er ennå over halvparten av de barnehagetilsatte uten barnehagefaglig utdanning. Dette skjerper kravet til kompetanseutvikling i sektoren. Systematisk arbeid Evalueringsrapporten «Alle teller mer»(2009) avdekket flere sentrale utviklingsområder. Konklusjonene fra undersøkelsen viser at det er påkrevd med større systematikk i arbeidet både når det gjelder rammeplanens generelle del og arbeidet med fagområdene. Systematisk pedagogisk arbeid kjennetegnes ved at det er kunnskapsbasert, planlagt, organisert, begrunnet, reflektert, målrettet og helhetlig. Tilrettelegging av et stimulerende læringsmiljø og en uttalt progresjon på de ulike lærings- og utviklingsområdene er påkrevd. Samarbeid og sammenheng barnehage og skole Dette er et område som vektlegges både fra sentralt og lokalt hold. Det er en målsetting at alle barn og unge i Bergen skal oppleve økt mestring og læringsutbytte i læringsløpet gjennom tidlig innsats - alle skal med. Et godt samarbeid, en god sammenheng og gode overganger mellom barnehage og skole bidrar til økt kulturforståelse og et sammenhengende læringsløp. En felles forståelse av innholdet og det faglige og samfunnsmessige mandatet til barnehage og skole er et ønsket resultat av samhandlingen. Språk og matematikk Arbeidet med fagområdene Språk, tekst og kommunikasjon og Antall rom og form prioriteres nokså høyt i barnehagen, men forskerne sier at det arbeides mindre med rom og form enn med antall. En felles satsing i skole og barnehage på språk og matematikk vil styrke barnets kompetanse på disse to helt sentrale områdene. Strategi for realfag i Bergensskolen 2012-2016 innbefatter også barnehagesektoren.

17 Målene for barnehagen er: barn i barnehagen skal få møte arbeid med realfag på en engasjerende og undrende måte sammen med kompetente voksne de ansatte i barnehagen skal få økt kompetanse i realfag stimulere og øke barns språk og begrepsforståelse i realfag Digitale verktøy Dette er blitt en del av små barns hverdag, og det fordrer en økt satsing på barnehagen som digital arena. I rammeplanen er det framhevet at barn må få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Barnehagene må utstyres og settes i stand til å bruke disse verktøyene i sitt daglige pedagogiske arbeid med barna. Status - Barnehagen som læringsarena Bergen kommune har i de siste årene iverksatt flere tiltak for å imøtekomme utfordringene på området: Prosjektet Kompetente barn og unge (2006-2008) inneholdt et systematisk arbeid med å utvikle lærende fellesskap gjennom metodevalg som fremmer medvirkning og læring i personalgruppen. Pedagogisk utviklingsarbeid på statlige satsingsområder innenfor områdene Barns medvirkning og Språkstimulering Utviklet læringsløyper i forbindelse med kursrekker i ulike tema og fagområder Kompetansekartlegging av barnehagepersonalet sin realkompetanse basert på rammeplanens krav til det pedagogiske tilbudet Barnehager og oppveksttun har deltatt i NORM-prosjektet Igangsatt et samarbeid med VilVite om tilbud til alle 5-åringer

18

Utarbeidet maler for årsplan og langtidsplaner for å sikre det systematiske arbeidet i barnehagen Vektlagt barns, foreldres og ansattes medvirkning i barnehagens planverk Implementering av formålsparagraf og drøfting av danningsbegrep, holdninger og verdier har inngått som tema på ledersamlinger og fagdager. Krav knyttet til ledelse og systematisk arbeid er gjenspeilet i standardene for språk og relasjonskompetanse i kvalitetsoppfølgingen Utarbeidet plan for Samarbeid og sammenheng barnehage og skole Arrangert felles 4-8 års kurs for barnehage og skole de to siste årene Igangsatt kompetansegivende tiltak med mål om å føre ufaglærte assistenter frem mot fagbrev for i barne- og ungdomsarbeiderfaget Flere kommunale styrer deltar på det nasjonale programmet for lederopplæring, og kommunen har tilrettelagt for en masterutdanning i ledelse på BI, samt en deltakelse på Lederskolen for utvalgte og erfarne ledere i Bergen kommune. 3.3 NYE STATLIGE FØRINGER Det er varslet både ny barnehagelov og rammeplan, basert på NOU 2012:1 Til barnas beste Ny lovgivning for barnehagene og ny stortingsmelding - Framtidas barnehager. Den nye stortingsmeldingen er varslet vinteren 2013. Meldingen skal gi en tydelig retning for barnehagepolitikken, både om kvalitet og innhold, ansattes kompetanse og sektorens styringsutfordringer. Videre vil mangfoldsperspektivet være sentralt for å videreutvikle barnehagens rolle som arena for forebygging, inkludering og sosial utjevning. Kunnskapsdepartementet har også varslet ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehage i 2014. Det er vedtatt nye retningslinjer for barnehagelærerutdanningen som trådte kraft fra høsten 2013. Barnehagelærerutdanningen er nå temabasert etter seks nye kunnskapsområder. De seks kunnskapsområdene er; Barns utvikling, lek og læring, Samfunn, religion, livssyn og etikk, Språk, tekst og matematikk, Kunst, kultur og kreativitet, Natur, helse og rørsle og Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid. Utdanningen har hittil vært fagbasert, og denne endringen vil også få følger for hvordan barnehagens fagområder blir organisert på sikt. Med bakgrunn i utfordringer på barnehagesektoren, kvalitetsmelding for 2010-2011 og arbeidet som er gjennomført fram til i dag, vil Bergen kommune ha fokus på 3 satsingsområder i den kommende 4 års perioden. De valgte områdene samsvarer med skolens satsingsområder i samme periode for å skape sammenheng og mening i barns læringsløp. 4. SATSINGSOM- RÅDER I tråd med rammeplanens målsettinger er det for hvert satsingsområde formulert mål som fremmer barnets utvikling og læring. Samtidig er det presisert områder som vektlegges i forbindelse med personalets ansvar for tilrettelegging av læringsmiljøet og personalets videre kompetanseutvikling. Rammeplanen har formulert alle mål som retter seg mot barnas opplevelser og læring som prosessmål. Det er selve læringsområdet og arbeidsmåtene barnet skal bli kjent med. Lærestoff, arbeidsmåter, utstyr og organisering må tilpasses barnas alder, interesser og forutsetninger og legges til rette med tanke på barns ulike behov. Leken har en framtredende plass i barnas liv i barnehagen og den må gis gode vilkår 19

20 i tilrettelegging av læringsmiljøet. Barna lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom lek. Gjennom utforsking og samtale om verden og fenomener skaffer de seg kunnskap og innsikt. St. meld nr. 41 Kvalitet i barnehagen understreker at det er nødvendig å rette ekstra oppmerksomhet mot 1-3 åringenes behov for særlig tilrettelegging, både i det fysiske miljøet og i de daglige aktivitetene. Digitale verktøy er blitt en naturlig del av barns hverdag. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning. Digitale verktøy er virkemidler som skal brukes som en integrert del av det pedagogiske arbeidet for å nå barnehagens mål. Kompetanseutviklingstiltakene knyttet til satsingsområdene vil bli spesifisert i årlige aktivitetsplaner. 4.1 SPRÅK SOM BASISKOMPETANSE Barns språkutvikling er grunnleggende for barns læring og utvikling. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Både den ikke-verbale og verbale kommunikasjonen er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Videre er et godt utviklet morsmål en grunnleggende forutsetning i språkutviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Småbarnsalderen er naturlig nok den mest grunnleggende perioden for utviklingen av språk. Undersøkelser viser at barn med et godt utviklet språk klarer seg bedre i skolesammenheng og arbeidsliv. Forskning 4 slår fast at det er en sammenheng mellom mestring eller eventuelt frafall i videre utdanningsløp og barnets grunnleggende språkkompetanse. Målet er at barnehagene utvikler økt kunnskap om hvordan språk fremmer barns identitetsdanning og personlige utvikling. Språket er både et kommunikasjonsmiddel, redskap for tenkning og refleksjon, samt uttrykk for følelser og opplevelser. Dette gjelder alle barn, også barn med minoritetsbakgrunn som i tillegg skal lære norsk. Gjennom arbeid med språk som basiskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: opplever språklig kvalitet i det daglige samspillet med voksne utvikler et språk som fremmer egen identitetsdanning får rike erfaringer med fortelling, høytlesning, sang og regler utvikler og tilegner seg et godt ordforråd får mulighet til å utforske skriftspråket For å arbeide mot disse målene må personalet: tilrettelegge for et inspirerende språklig læringsmiljø i barnehagen bruke språkkartleggingsverktøy for å sikre at alle områder av barns språkutvikling blir stimulert (TRAS - Tidlig Registrering Av Språkutvikling eller tilsvarende verktøy for flerspråklige barn) utvikle plan for progresjon i språkarbeidet vurdere språkarbeid og måloppnåelse 4.2 MATEMATISK KOMPETANSE Barns matematiske kompetanse hjelper barnet til å skape sammenheng og mening. Barna må møte et miljø som kan språksette de matematiske prosessene, og barnehagepersonalet må ha kunnskap om å tilrettelegge et læringsmiljø som stimulerer barns interesse for tall og telling, samt utforskning av rom og form. Aukrust, V.G. 2006: Tidlig språkstimulering og livslang læring En kunnskapsoversikt. Kunnskapsdepartementet

21 Fagområdet Antall, rom og form tar utgangspunkt i barns lek, konstruksjon, eksperimentering, sortering og sammenligning og sees i sammenheng med matematikkfaget. Målet er å øke personalets kompetanse om barns matematiske utvikling med utgangspunkt i barnets interesser og uttrykksform. Dette handler om personalets bevissthet om å integrere telling og kvantifisering, lokalisering, måling og form i barns lek og hverdagsaktiviteter. Gjennom arbeid med matematisk kompetanse skal barnehagen bidra til at barna: får matematiske erfaringer gjennom lek får erfaringer med tall og telling, rom og form tilegner seg grunnleggende matematiske begreper opplever at matematikk kan anvendes i barnets hverdag For å arbeide mot disse målene må personalet: få økt kunnskapen om matematisk utvikling hos barn tilrettelegge for et inspirerende matematisk læringsmiljø i barnehagen utvikle plan for progresjon i arbeidet med barns matematiske kompetanse 4.3 PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE Barn blir til i møte med sine omgivelser, og i dette møte bygger barn identitet og kunnskap. Det viktigste elementet i barnets barnehagedag er de ansatte. Pedagogisk relasjonskompetanse er noe mer enn bare relasjonskompetanse. Den pedagogiske relasjonskompetansen preges av de ansattes bevisste holdninger, verdier, barnesyn og læringssyn, og virkeliggjøres gjennom personalets handlinger i møte med barn. Tilknytning til trygge, stabile voksenpersoner

22 er en grunnleggende forutsetning for barns utvikling og læring. De ansatte skal se barnet og møte det med varme og en inkluderende holdning, og til enhver tid gjøre det beste for barnets utvikling og vekst. Barnehagelovens formålsparagraf gir retning og innhold til læringssyn og verdigrunnlag. Barn som blir tatt på alvor og blir lyttet til motiveres for læring og utvikler tillit til seg selv og andre. De ansattes refleksjonsevne og fagpersonlige kompetanse er derfor avgjørende for kvaliteten på relasjonen voksen-barn. Samhandlingen med foreldre er viktig for barns trivsel i barnehagen. Begrepene forståelse og samarbeid dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehage og hjem. Barnehagen må arbeide med å finne en balanse mellom respekt for foreldrenes prioriteringer og å ivareta barns rettigheter og grunnleggende fellesverdier som barnehagen er forpliktet på. Barnehagen skal oppdra barn til å møte og skape et likestilt samfunn, og barnehagen skal bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene. Barnehagene har et underskudd på mannlig arbeidskraft, og den nasjonale målsettingen er å oppnå en andel menn på 20 %. Med bakgrunn i dette blir det viktig å arbeide for å beholde og rekruttere menn til barnehagen. Gjennom arbeid med pedagogisk relasjonskompetanse skal barnehagen bidra til at barna: opplever tilknytning til stabile, tilstedeværende voksne opplever at de blir sett, hørt og tatt på alvor opplever at de er inkludert og en del av et sosialt fellesskap får uttrykke seg og får innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen For å arbeide mot disse målene må personalet: systematisk reflektere over hvordan barnehagens barnesyn og læringssyn kommer til uttrykk i møte med barn og foreldre samhandle med foreldre og la dem medvirke i barnehagen utvikle sin kompetanse i å møte kulturelt mangfold på en inkluderende måte videreutvikle sin relasjonskompetanse gjennom sensitiviseringsprogram (ICDP) bygge sin virksomhet på prinsippet om likestilling mellom kjønnene, og aktivt arbeide for å rekruttere og beholde menn i barnehagen 4.4 STATLIGE SATSINGSOMRÅDER Kunnskapsdepartementet lanserte våren 2007 Kompetanse i barnehagen strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren 2007-2010. Strategiens overordnede mål var at barnehagen skal videreutvikles som lærende organisasjon med et aktivt forhold til kompetanseutvikling. Strategien ble prolongert ut 2011. I 2012 har den statlige kompetansesatsingen vært innenfor «Vennskap og deltakelse». Målet med denne satsingen har vært å styrke personalets kompetanse i arbeidet med å omsette formålsbestemmelsen i praktisk arbeid i barnehagen. Ny helhetlig kompetansestrategi for alle ansatte i barnehage kommer i 2014 etter at ny barnehagelov og stortingsmeldingen om «Framtidens barnehage» foreligger. Det er Fylkesmennene som forvalter de statlige tilskuddene til kompetanseutvikling. For å få statlige kompetansemidler må kommunen som barnehagemyndighet søke Fylkesmannen. Et vilkår for å få statlig tilskudd er at kommunen skal utvikle og gjennomføre planer for

23

kompetanseutvikling. Planene skal ivareta lokale kompetansebehov innenfor de nasjonalt prioriterte områdene. Det forutsettes at alle kommunale og private barnehager trekkes med og ivaretas i dette arbeidet, slik at hele sektoren settes i stand til å ivareta lovens og rammeplanens krav. Bergen kommune søker årlig midler, og nytter disse til ulike utviklings- og prosjektarbeid, kurs og årlig fagdag for private og kommunale barnehager, samt samarbeid med Høgskoler og Universitet. Det som fremkommer i den statlige kompetansesatsingen vil synliggjøres i årlige aktivitetsplaner. 5. VIRKEMIDler Barnehagen skal være rustet til å møte nye krav og utfordringer, og dette krever en kontinuerlig utvikling av personalets kompetanse. Kompetanseutvikling, erfaringslæring og endring i organisasjoner tar tid, og i dette kapittelet vektlegges grunnleggende virkemidler for å virkeliggjøre barnehagens samfunnsmandat generelt, samt denne planens satsingsområder spesielt. Pedagogisk ledelse synes. Det kan ses og høres på lekeplassen, på oppslagstavlen i garderoben, i materialvalg og i innredning. Du merker den i barns lek og samværsformer og foreldrenes delaktighet og engasjement. Det er et resultat av innsatsen til barnehagens ledere, med styrer i spissen, som trer fram. (Klausine Røtnes 2002) 5 24 5 Røtnes, K. (2002): Barnehagefolk Nr 3/2002 om Pedagogisk ledelse. Utgitt av Pedagogisk Forum

Virkemidler som blir vektlagt er derfor ledelse gjennom pedagogisk ledelse og utvikling av barnehagen som lærende organisasjon. 5.1 PEDAGOGISK LEDELSE Stortingsmeldingen om Kvalitet i barnehagen sier; Ledelse skal utføres i spenning mellom forventninger og krav fra barn, medarbeidere med høy kompetanse, foreldre og eiere med store krav til utdanning og kvalitet, samt egne verdier. (St. meld 41 2008/09). Styrer, pedagogisk konsulent og pedagogiske ledere utgjør barnehagens lederteam. Lederteamet har ansvar for at barnehagens mål og rammer er klarlagt for hele personalet, og at det utvikles en felles forståelse for målene. Barnehagens lederteam skal også tilrettelegge for bredest mulig medvirkning fra barn, foreldre og personale. Godt lederskap danner grunnlaget for at de ansatte kan ta i bruk sin kompetanse slik at kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. Pedagogisk ledelse handler om å lede læringsarbeid ved å stimulere personalet til å reflektere over egen og barnehagens praksis, der målet er at personalet lærer av den innsikten refleksjonene gir og bruker kunnskapen i sitt videre arbeid. I dette arbeidet inngår metodiske tilnærminger til samhandling, deling og refleksjon for å se hvordan barnehagens samlede ressurser kan utvikles og organiseres for å ivareta barnehagens kjernevirksomhet, nemlig barnets trivsel og utvikling. Pedagogisk ledelse i barnehagen som organisasjon handler om utvikling av et felles språk og begrepsapparat og felles mentale modeller basert på et felles barne-, lærings- og organisasjonssyn. Forskning konkluderer med at ledelse gjør en forskjell. Gjennom distribuert ledelse og bygging av organisasjonskultur kan lærende fellesskap utvikles og personalets eierskap og medansvarlighet sikres. Bergen kommune har som mål å utvikle barnehagens pedagogiske ledelse gjennom ulike tiltak for styrerne og styrking av barnehagenes lederteam. Pedagogisk ledelse ses i sammenheng med utvikling av barnehagene som lærende organisasjoner. 5.2 LÆRENDE ORGANISASJON Å være en lærende barnehage er en arbeidsmåte der kritisk tilnærming og vurdering, deltakelse og medvirkning står sentralt. Barnehagen skal være oppdatert og utviklingsorientert i tråd med ny forskning og ny kunnskap om barn, barndom og samfunn. Utvikling av barnehagen som lærende organisasjon har forankring i forskning som konkluderer med at barnehagen kan utnytte kompetansemangfoldet i personalgruppen til en ressurs for det enkelte barn. Å være lærende barnehage krever at ledelsen skaper visjoner og gir retning. Det må utvikles et felles språk og tenkemåte som gjør det mulig å reflektere over det som påvirker barnehagens arbeid både internt og eksternt. Dette forutsetter tilrettelegging slik at den enkelte medarbeider er villig til å lære og å utvikle seg i samsvar med den praksisen som er ønskelig. Det må tilrettelegges for lærende møteplasser hvor det forventes at alle er forberedt, hvor hele personalet blir hørt og hvor det skjer individuell og felles refleksjon. Ledelsen må skape entusiasme i personalet, det må motiveres til handling, vilje til å strekke seg og det må tåles motstand og frustrasjon. 25

26 I følge Gotvassli (2010) kjennetegnes lærende barnehager ved at: - barnehagen er utviklingsorientert - de ansatte har god innflytelse på egen jobb og barnehagens utvikling - barna tas med i planleggingen - den er godt organisert og det er en - fellesskapsfølelse blant de ansatte det ikke er kultur for at ansatte gjør som de vil Videre fremhever han at det er et høyt ambisjonsnivå og læringstrykk i kollegiet: - høye forventninger til å gjennomføre arbeidsoppgavene best mulig for å nå målene i barnehagen - høye forventninger hos de ansatte til at man planlegger og vurderer arbeidet sammen - høye forventninger hos de ansatte om kontinuerlig fornyelse og refleksjon - gode på kunnskapsdeling Barnehagens arbeid med lærende organisasjon baseres på hvordan den enkelte ansatte tenker, ønsker og samhandler, samt hvordan de lærer av hverandre. Tiltak som retter seg mot ledelse og den pedagogiske ledelsen av barnehagen er derfor grunnleggende virkemidler for å utvikle og være en lærende barnehage. 5.3 LEDERSKAP I KOMMUNALE BARNEHAGER Bergen kommune har som barnehageeier følgende forventninger til styrerrollen: - Strategisk ledelse - Utøve pedagogisk ledelse - Legge til rette for lærende møteplasser - God kommunikasjon Forventningene til lederne følges opp gjennom: tiltak som handler om å stimulere lederskap tiltak som handler om å etterspørre lederskap tiltak for å videreutvikle lederskap 5.3.1 Tiltak som handler om å stimulere lederskap I årlige Ledersamlinger med alle ledere i byrådsavdeling for barnehage og skole er innholdet knyttet til lederfunksjonen og vedtatte satsningsområder. Styrermøter avholdes et par ganger i halvåret og er informasjons- og fagmøter der målsettingen er å gi faglig påfyll og dialog direkte med lederne. Områdemøtene ledes av områdelederne, og har i hovedsak et faglig fokus der arbeidsmåten er læring og dialog, samt erfaringsutveksling og kunnskapsdeling. På møtene tilstrebes det en parallellitet i temavalg innenfor ledelsestema mellom skole og barnehage. Personal- og økonomirådgiverne deltar også på møtene, med bakgrunnen i at faglig fokus også influerer på personal og økonomistrategi. Videre tilbyr Bergen kommune nytilsatte ledere i kommunen og ledere som trenger oppdatering av sin kompetanse, kortvarige kurs innenfor en rekke av de funksjoner som resultatenhetsledere har ansvar for. Dette dreier seg om økonomiske, personalmessige, forvaltningsmessige og andre forhold.

27

Bergen kommune har innført ulike verktøy for barnehageledelse: - Felles maler for barnehagens årsplan og langtidsplan er utarbeidet - Kompetansekartlegging på organisasjonsnivå i barnehagen - Kvalitetsoppfølging i barnehagen basert på rammeplanens krav Nasjonalt program for lederopplæring som er initiert av Kunnskapsdepartementet startet i 2011 for 300 styrere i hele landet, fordelt på 6 studiesteder. Bergen får tildelt et visst antall deltakere årlig. 5.3.2 Tiltak som handler om å etterspørre lederskap Gjennom lederoppfølgingen praktiseres samarbeidet mellom beslutningsnivåene i kommunen, og Lederavtalen er det styringsdokumentet som regulerer samarbeidet mellom overordnet nivå og resultatenheten. Hensikten med lederavtalen er å klargjøre resultatenhetsleders (styrers) ansvar for å utøve ledelse og prioritere med utgangspunkt i de rammer, mål og verdier som er nedfelt i kommunens ulike målsettinger. Dette blir fulgt opp i Ledersamtalen, som er forberedt og har en gitt agenda. 28

Ledersamtalene holdes to ganger i året. Den ene på høsten, i forkant av inngåelse av ny lederavtale. Her gjennomgås lederavtalen og det er fokus på hva som skal oppnås og hvordan dette skal gjøres. Et halvår etter er det en oppfølgingssamtale i forhold til det som ble nedfelt i lederavtalen. Begge samtalene har fokus på resultatoppnåelse og utvikling i henhold til resultatmålene for virksomheten, og vurdering og utvikling av resultatenhetsleders ledelsesutøvelse. Samtalen inneholder også tydelige forventninger fra arbeidsgiver mht utvikling av resultater og innsats. Ledersamtalene er et virkemiddel for å sikre styringsdialogen i en kommune med utstrakt selvstyre. Kvalitetsoppfølging i barnehagene Kvalitetsoppfølgingen bygger på utarbeidede kvalitetsstandarder på satsingsområdene. Disse er basert på rammeplanens krav til ønsket pedagogisk kvalitet på barnehagens arbeid. Standardene etterspør blant annet barnehagenes arbeid med målsetting, tilrettelegging av læringsmiljø, gjennomføring og vurdering på de valgte områdene. Oppfølgerne utarbeider en samlet dokumentasjon på satsingsområdene med bakgrunn i barnehagens planverk, profilering på nett, foreldreundersøkelser og kartlegging av barnehagens realkompetanse. Denne dokumentasjonen sendes barnehagen og danner felles bakgrunn for dialogmøtet mellom barnehage og fagavdeling. Det er styrer og styrers lederteam som i dialogmøtet dokumenterer sitt arbeid og sammen med oppfølgerne vurderer barnehagens kvalitet og forbedringsområder. Kvalitetsoppfølgingen berører derfor direkte den pedagogiske ledelsen og organisasjonslæringen i barnehagen. Metodikken i kvalitetsoppfølgingen støtter en sirkulær prosess der personalet gjennom kartlegging og dialog erkjenner behovet for endring og utvikling. Gjennom planlegging og gjennomføring av nye tiltak på forbedringsområdene styrkes barnehagens kvalitet. Fra høsten 2012 er vurderingskonklusjonen med standardene fra kvalitetsoppfølgingen tatt med i lederavtalene. Områdeleder støtter og utfordrer styrer i den pedagogiske ledelsen av barnehagen. Coaching Bergen kommunes LØFT- Coach- nettverk, ledet av HR- seksjonen gir tilbud om coaching til ledere. Nettverket består av ca 40 «LØFT- metodikk» utdannede og coach utdannede, tidligere eller nåværende ledere fra alle ulike sektorer og nivå i Bergen kommune. Coaching er ikke faglig veiledning, men en løsningsorientert metode myntet på generelle problemer og utfordringer en møter som leder. Coaching innebærer at leder får tilbud om veiledning av leder fra en annen avdeling i kommunen. En coach kan være en nyttig hjelper for ledere som har stått i stillingen en stund. På disse etablerte lederarenaene brukes ulike metoder som fremmer lærende fellesskap og videreutvikler barnehagen som organisasjon. 5.3.3 Tiltak for å videreutvikle lederskap Mentorordning Det foreligger en fast mentorordning med egen mentorhåndbok for nye rektorer i bergensskolene. Det er en organisering og en praksis som kan la seg overføre til nye styrere. Målet med ordningen er at den nytilsatte leder skal komme raskere inn i lederrollen og utvikle egen lederrolle i tråd med forventninger til resultatenhetslederes ledelsesutøvelse. Mentorordningen skal også bidra til å gi trygghet, selvinnsikt og økt selvtillit som leder. Mentoring vil inngå i 29