Birkenes kommune Innkalling for Planutvalget Møtedato: Onsdag 02.12.2015 Møtested: Kommunehuset, møterom Himmelsyna Møtetid: 15:00-15:15 Saksnr Tittel Saksliste 049/15 Godkjenning av møteprotokoll 28.10.2015 050/15 Delegasjonssaker 051/15 Dispensasjon fra kommuneplanen - fradeling av parsell Sted:Tveide 91/4 052/15 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen - fradeling av tileggsareal 053/15 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen - oppføring av anneks 054/15 Dispensasjon fra kommuneplanen, oppføring av garasje på Flakk 055/15 Dispensasjon fra kommuneplanen, fradeling av parsell for oppføring av fritidsbolig 056/15 Birkenes kommunestyre og utvalg justering reglement Saksdokumentene er tilgjengelig i Servicetorvet i ekspedisjonstiden 10:00 15:00 og på www.birkenes.kommune.no/politikk Forfall meldes på epost til Servicetorvet eller på telefon 37 28 15 00. Birkeland, 23.11.2015 Anders Christiansen ordfører Halvor Nes Teknisk sjef
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 049/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/3367 Godkjenning av møteprotokoll 28.10.2015 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 28.10.2015 godkjennes.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 050/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland K1-033 15/3367 Delegasjonssaker Administrasjonens forslag til vedtak: Delegasjonssakene tas til etterretning. 0T Saksnummer Tittel 113/15 Tillatelse til deling av grunneiendom - parsell som tileggsareal 117/15 Tillatelse til endring av gitt tillatelse - garasje 112/15 Tillatelse til tiltak - anleggelse av deler av Grødebekken i rør 116/15 Tillatelse til tiltak - oppføring av garasje 114/15 Tillatelse til tiltak - rivning av eksisterende hytte, oppføring av ny 115/15 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 051/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 91/4, K2 - L33 15/1701 Dispensasjon fra kommuneplanen - fradeling av parsell Sted:Tveide 91/4 Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2 og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av parsell på 3,1 daa som tilleggsareal til eiendommen gnr. 91 bnr. 4 som omsøkt. Dispensasjon gis da: En ikke kan se at tiltaket som omsøkt kommer i konflikt med de interesser formålene som er i gjeldende kommuneplan. Parsellen som søkes fradelt har en naturlig tilhørighet til eiendommen gnr. 91 bnr. 4. En tillatelse vil ikke få konsekvenser for tilsvarende saker senere. 0T Kart Oversiktskart fradeling Søknad om deling gnr 91 bnr 4 i Birkenes Uttalelse til søknad om dispensasjon for fradeling på Tveide
Saksopplysninger: Alvhild Gulbrandson søker om dispensasjon fra kommuneplanen, planid: 20110004, til fradeling av et areal på ca. 3,1 daa som tilleggsareal og for oppføring av garasje på eiendommen gnr. 91 bnr. 34. Gjeldende plan for området er kommuneplanen, vedtatt 26.11.2010, hvor arealet er avsatt til LNFformål med hensynssone landbruk. Kjøper og eier av eiendommen gnr. 91 bnr. 34 begrunner dispensasjonssøknaden med: Jeg har fått tilgang på å kjøpe dette stykke mark av Alvhild Guldbranson. Jeg trenger mer plass til mine private ting og tenker dermed å sette opp garasje/lagerbygg. Arealet ligger tett opptil min eiendom på Tveide, så er derfor veldig praktisk og greit for meg. Ber om dispensasjon til å kjøpe og benytte dette området. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse: I områder som er avsatt til LNF og gitt hensynssone landbruk mener vi et kommunen gjennom sin kommuneplan har lagt meget strenge føringer på bruken av arealet, og at hensynet til landbruksinteressene skal veie tungt i slike saker. I utgangspunktet mener vi derfor kommunen bør være restriktive med å gi dispensasjon i dette området. Det aktuelle arealet i denne saken er, så vidt vi kan se, ikke dyrket mark, men registrert som dyrkbar jord i NIBO`s markslagskart (tidligere Skog og Landskap). Sammen med omkringliggende arealer vil det kunne inngå i et stort sammenhengende gjordbruksareal. Kommunen må i sin vurdering av dispensasjonsspørsmålet ta hensyn til hvorvidt det er aktuelt å dyrke opp dette arealet, og hvordan en fradeling av det omsøkte arealet vil være til ulempe for en fremtidig nydyrking. Utover dette har vi ingen vesentlige merknader til tiltaket. Jordbrukssjefen skriver i sin uttalelse: Teigen som søkes fradelt ligger atskilt fra hovedbrukets øvrige arealer og har marginal betydning for
brukets samlede ressursgrunnlag. En fradeling vil ikke skape driftsmessige vansker for landbruket i området. Det anbefales å gi tillatelse til fradeling atter jordloven 12. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon fra kommuneplanen vil komme i konflikter med de interesser formålet i kommuneplanen er satt til å ivareta. Parsellen som søkes fradelt vil være en naturlig forlengelse av parsellen som tilleggsarealet skal sammenføyes med. Parsellen skal benyttes til oppføring av garasje i tilknytning til eiendommen. Eiendommen som parsellen søkes fradelt fra består av flere områder med ulike størrelser, og omsøkt område er et lite stykke av grunneiendommen som ligger for seg selv. Omsøkt parsell har derfor etter administrasjonen en naturlig tilhørighet til eiendommen gnr. 91 bnr. 34 som den skal sammenføyes med. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 er fordelene ved tiltaket som omsøkt vurdert til å være klart større en ulempene og en dispensasjon bør kunne gis. Dette begrunnes med at omsøkt område har naturlig tilknytning til eiendommen som parsellen søkes sammenslått med, fradelingen vil føre til bedre eiendomsgrenser i området. Omkringliggende område består av næringsområde og diverse lager, av den grunn vil ikke en fradeling føre til endringer eller forringelse av det aktuelle området. Tiltaket som omsøkt vil heller ikke føre til konsekvenser for tilsvarende saker. Administrasjonen mener at nevnte fordelene er klart større enn ulempene ved tiltaket, og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er tilstede ved at fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven 8-12. etter undersøkelser i tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registrering av viktige naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføring
av tiltaket. Det er ikke kjent at det foreligger erfaringsbasert kunnskap som tilsier at naturmiljøet vil bli skadelidende i urimelig stor grad som følge av tiltaket. På bakgrunn av eksisterende informasjon og kunnskap, mener administrasjonen å ha tilfredsstilt kravet til kunnskapsgrunnlaget som skal ligge til grunn for beslutningen, jfr. NML 8. det er heller ikke grunn til å vise ytterligere til «føre-var-prinsippet», jfr. NML 9 i denne saken, da det ikke kan vises til sårbare forekomster som kan bli skadelidende. NML 10-12 er følgelig ikke relevante.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 052/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 20/5, GNR - 20/15, K2-15/1963 L33 Søknad om dispensasjon fra kommuneplanen - fradeling av tileggsareal Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2 og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til fradeling av en parsell på ca. 0,6 daa fra gnr. 20 bnr. 5, som tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 15. Dispensasjon gis da: En ikke kan se at tiltaket som omsøkt kommer i konflikter med de interesser formålene som er i gjeldende kommuneplan. Parsellen som søkes fradelt er allerede bebygd, denne bygningen tilhører eiendommen som tilleggsarealet skal sammenføyes med, gnr. 20 bnr. 15. Etter en helhetlig vurdering er fordelene ved tiltaket som omsøkt klart større enn ulempene. En tillatelse vil ikke få konsekvenser for tilsvarende saker senere. 0T Kart 15-5-sak2494-oversikt Deling etter jordloven - Birkenes kommune - Rosseland Saksopplysninger: Steinar Steinersen søker om dispensasjon fra kommuneplanen, planid: 20110004, vedtatt
26.11.2010, til fradeling av et areal på ca. 0,6 daa som tilleggsareal til eiendommen gnr. 20 bnr. 15, hjemmelshaver Frank Bertelsen. Gjeldende området er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål. Begrunnelsen for søknaden er at på omsøkt område er det oppført uthus som tilhører eiendommen gnr. 20 bnr. 15. det er ønskelig at grunnen bygget står på og skal tilhøre eiendommen gnr. 20 bnr. 15. Kommunen har etter plan- og bygningsloven 21-5 samordningsplikt med en rekke myndigheter. I denne saken er sendt til jordbruksavdelingen, saken er ikke sendt til fylkesmannen da størrelsen på parsellen er under 1 daa. Jordbruksavdelingen skriver i sin konklusjon: Arealet som søkes fradelt er allerede en naturlig del av eksisterende boligtomt den skal legges til. Fradelingen vil ikke påvirke driftsforhold eller bruksstruktur i området. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon fra kommuneplanen vil komme i konflikter med de interesser formålet i kommuneplanen er satt til å ivareta. Det vil være helt naturlig at det gis dispensasjon til fradelingen av parsellen som omsøkt da allerede oppført bygg eies av hjemmelshaver til eiendommen gnr. 20 bnr.15. I henhold til plan- og bygningsloven 19-2 er fordelene ved tiltaket som omsøkt vurdert til å være klart større enn ulempene og en dispensasjon bør kunne gis. Dette begrunnes med at omsøkt område har naturlig tilknytning til eiendommen som parsellen søkes sammenslått med og at det er en stor fordel at eier av bygningen også eier grunnen som bygget er oppført på. Fradelingen fører ikke til endringer eller forringelse av det aktuelle området. Tiltaket som omsøkt vil heller ikke føre til konsekvenser for tilsvarende saker. Administrasjonen mener at nevnte fordeler er klart større enn ulempene ved tiltaket, og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er tilstede ved at fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Kommunen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven 8-12. Omsøkt tiltak vil ikke medføre endringer av arealet. Det er derfor ikke foretatt nye vurderinger etter denne loven.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 053/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 27/4, K2 - L42 15/1591 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen - oppføring av anneks Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan- og bygningsloven 19-2, og gir dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til tiltaket som omsøkt, oppføring av anneks 10 meter fra vannkanten til Oggevann. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel gis, da: Tiltaket vil ikke privatisere området mer enn hva det allerede er i dag og allmenhetens tilgang til strandsone vil være uendret i denne saken, en tillatelse vil derfor ikke få konsekvenser for tilsvarende saker. En tillatelse vil ikke ha konsekvenser for tilsvarende saker. Fordelene ved tiltaket er klart større enn ulempene. Annekset er i denne søknaden trukket lengere bort fra vannkanten og nærmere eksisterende bebyggelse. Dette oppfattes som positivt. Fordelene ved tiltaket er klart større en ulempene ihht. Plan- og bygningsloven 19-2. 0T Forhåndsuttalelse til søknad om dispensasjon for oppføring av anneks på gnr bnr 27 4, Oggevann Situasjonskart Tegninger Dispensasjonssøknad Oversiktskart, Ogge Saksopplysninger: Arild Urdal søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel til oppføring av anneks til
eksisterende fritidsbolig. Aktuelle eiendommen er lokalisert på en øy i Oggevann. Annekset skal oppføres i en etasje, med en høyde i underkant av 5 meter, og med en grunnflate på 30 m2. Annekset søkes oppført ca. 10 meter fra vannkanten og ca. 13 meter fra eksisterende fritidsbolig. Eksisterende fritidsbolig utgjør 48 m2 BYA. Aktuelle område er i kommuneplanen avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde, med hensynssone gjennomføring: krav til felles planlegging, omforming og fornyelse og hensynssone naturmiljø. Eiendommen ligger videre innenfor byggeforbudssonen langs Oggevatn. Omsøkte tiltak er således avhengig av dispensasjon fra formålet, plankravet og byggeforbudet i kommuneplanen. Det ble i 2014 søkt om oppføring av samme anneks, da i en avstand på 4 meter fra vannkanten og ca. 22 meter fra eksisterende hytte. Denne søknaden fikk tiltakshaver avslag på fordi tiltaket var for nære vannkanten og for langt ifra hytta. Fylkesmannen skriver i sin uttalelse I vårt brev den 24.04.2014 kommenterer vi særlige at det var uheldig å plassere annekset så nær vannkanten, og så langt fra den eksisterende bebyggelsen. I søknaden som nå foreligger er annekset trukket lenger bort fra vannet og nærmere eksisterende bebyggelse. Dette vil etter vår vurdering bidra til å dempe de negative konsekvensene tiltaket måtte ha. I denne saken vil det også være relevant å legge vekt på konsekvenshensyn, og det må tas med i vurderingene hvorvidt en dispensasjon i denne saken vil kunne skape uheldig presedensvirkninger for andre saker i området. Vi ber kommunen nøye vurdere om vilkårene for å dispensere er oppfylt i dette tilfellet. Det må foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det er kun adgang til å gi en dispensasjon dersom fordelen ved å gi en ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det må foreligge klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. Søker har begrunnet søknaden med følgende: Jeg har nå flyttet annekset så nærme hytta som det lar seg gjøre uten vesentlige terrenginngrep. Annekset er også plassert lengre fra vannet. Jeg vil også, om ønskelig fra kommunens side, kunne fjerne eksisterende bygg (utedo/lager) som ligger nærmere vannet enn der hvor det nye annekset ønskes plassert. Det vil da ikke lenger være behov for dette bygget.
Det kan også nevnes at min eiendom ligger på en øy på 19 mål. Nordre del av øya (ca. 2,5 mål) anser jeg som privatisert med hytte og anneks som sto der da jeg kjøpte eiendommen. Resten av eiendommen brukes i svært liten grad av min familie og er (og blir brukt) til allment bruk. Jeg mener derfor at et nytt anneks ikke er til hinder for allmennheten. Årsaken til at jeg søker om oppføring av anneks er at familien vokser og vi har behov for mer plass. Annekset vil da bli brukt til overnatting, lager og utedo mv. Da mye av utemøbler, grill, leker mv. må fraktes hjem med båt for vinterlagring, vil annekset føre til at vi slipper dette. En annen årsak til at det søkes om anneks og ikke tilbygg, er for det første at vi ikke ønsker å ødelegge eksisterende hytte som vi da mener vil miste sitt særpreg og at et tilbygg til eksisterende hytte også er vanskelig å få til med nåværende rominndeling. Vi mener derfor at et anneks gjør eiendommen mer estetisk enn hva et tilbygg vil føre til. Alternativt søkes det om utvidelse av eksisterende utedo/lager som altså ligger lengre fra hytta og nærmere vannet enn det annekset det søkes om. Jeg vil også nevne at jeg er klar over andre i Birkenes kommune har fått lov å sette opp anneks på sine eiendommer. Disse er plassert minst like nærme vannet som det jeg søker om. Jeg mener derfor det bør være en viss likhet for loven. Vurdering/Anbefaling Omsøkt tiltak gjelder oppføring av anneks på en allerede bebygd parsell lokalisert på en øy i Oggevann. Området er i gjeldende kommuneplan avsatt til LNF-formål med hensynssone naturmiljø og gjennomføring: krav til felles planlegging, omforming og fornyelse. Tiltaket ligger også innenfor byggeforbudssonen langs Oggevann, og er dermed avhengig av dispensasjon fra byggeforbudet, formålet og plankravet. Tiltaket er således i strid med gjeldende kommuneplan. Etter en helhetlig vurdering kan allikevel ikke administrasjonen se at en dispensasjon for oppføring av annekset vil komme i ytterlige konflikter med de interesser formålet i kommuneplanen skal ivareta. Området fremstår allerede som privatisert. Etter administrasjonens vurdering vil allmenhetens tilgang til vannet være uendret. Eksisterende fritidsbolig er av liten størrelse og en har forståelse for at det vil være nødvendig med
utvidelse. Administrasjonen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven 8-12. Ut ifra tiltakets art, størrelse og plassering vurderer kommunen at tiltaket ikke vil ha skadelig eller negativ virkning på naturen og ikke vil forringe de hensyn naturmangfoldloven er ment å ivareta. Administrasjonen viser til plan- og bygningsloven 19-2 og mener at fordelene ved tiltaket er tilstede og er klart større enn ulempene, og at en dispensasjon ikke kommer i konflikt med de interesser formålet i kommuneplanen er satt til å ivareta.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 054/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 38/20, K2 - L42 15/2313 Dispensasjon fra kommuneplanen, oppføring av garasje på Flakk Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til kommuneplanen og gir dispensasjon til oppføring av garasje som omsøkt. Dispensasjon gis da: Garasjen skal plasseres på allerede bebygd eiendom, det er bygningsmasse i området som allerede er plassert nærmere Dikelva enn hva omsøkt tiltak ønskes plassert. Eiendommen har ingen garasje i dag. Det er gitt dispensasjon til tilsvarende saker i området. 0T Situasjonsplan Tegninger Saksopplysninger: Eirik Møller søker om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, planid: 20110004, til oppføring av ny garasje på eiendommen gnr. 38 bnr. 20. Garasjen søkes oppført i en avstand på ca. 75 meter fra Dikelva. Parsellen ligger innenfor et område som er avsatt til LNF-formål. Garasjen skal ha en grunnflate på 96 m2. Hele andre etasje vil bli benyttet til leilighet og deler av første etasje.
Søker har begrunnet søknaden med: Det er ønskelig for å oss å bygge en garasje på vår tomt mellom enebolig og nabo 38/44 (se kart) Det området av tomten som ønskes benyttet er pr i dag brukt til parkering av biler. Fordeler: leirgrunn. Innvendig oppstilling av biler gir mindre slitasje. Tomt det ønskes bygd på egner seg ikke til hverken dyrking eller noe annet grunnet sand og Bygget vil minske innsyn og mulig støy fra nabo. Dette vil også skjerme andre naboer. Bygget vil bli bygd i samme stil som eksisterende bygg slik at det passer naturlig inn med dagens bebyggelse på tomten. baderom. Vil gi oppbevaring slik at plass i stall/fjøs vil bli frigjort slik at dyrehold vil bli mulig i fremtiden. Det bygges gjesterom og toalett i garasje da enebolig har begrenset med soverom og kun 1 Ulemper: Ingen store ulemper. Flakk har i de siste årene fått flere boliger og fremstår nå som en etablert grend. Det har vert det man kan kalle et generasjonsskifte hvor det nå er mange barn som bor på Flakk. I tråd med dette vil det være naturlig å kunne gi unntak fra LNF slik at bebyggelsen kan tilpasses de behov som vi som bor her har. Vedrørende dispensasjon fra 100 m beltet fra Dikelva ligger det allerede eksisterende bebyggelse mellom ønsket garasje og elva. Viser til sak nr. 097/14 der det er gitt dispensasjon da man ønsker å sikre gjenopptagelse av drift for i sikre intensjonen i kommuneplanen. Vi mener at ettersom bygging
av garasje vil frigjøre plass i eksisterende stall/fjøs for dyrehold at bygging av en slik garasje vil understøtte dette. Garasjen vil også huse utstyr og landbruksredskaper. Da nabo 38/44 i kommunestyret 10.09.2015 fikk støtte for drift av hundepensjonat ser vi også som en bieffekt av bygging av garasje at bygget vil ha en skjermende effekt i forhold til mulig støy for naboer som føler seg plaget av dette. I henhold til tekniske krav til byggverk er det krav til at garasjer med et bruksareal over 50 m2 til og med 400 m2, må ha en avstand på minimum 8 meter til annet byggverk eller byggverkene må være skilt med bygningsdeler med brannmotstand minst EI 60. Det er opplyst i søknaden at tiltaket skal plasseres 15 meter fra boligen på nabotomten og 13 meter fra egen bolig. Kravet til tekniske forskrifter er derfor tilfredsstillende. Eier av nabohuset har signert erklæring der det fremkommer at det gis tillatelse til at garasjen kan plasseres nærmere nabogrensen enn 4 meter. Saken er sendt til fylkesmannen for uttalelse med svarfrist innen 26.10.2015. Fylkesmannen har ikke kommet med uttalelse til saken. Vurdering/Anbefaling Etter en helhetlig vurdering kan ikke administrasjonen se at en dispensasjon til oppføring av garasje i dette området vil være i strid med føringen i gjeldende kommuneplan. Tiltaket skal oppføres på en allerede bebygd eiendom og det er bebyggelse i området som er plassert nærmere Dikelva en hva omsøkt tiltak ønskes oppført. Fordelene ved å gi dispensasjon til tiltaket er klart større enn ulempene, da en kan se behovet for en garasje. Kommunen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert om det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven 8-12. Omsøkt tiltak ligger på en allerede bebygd parsell hvor store deler av tomten er dekket med tunsingel. Ut fra tiltakets art, størrelse og plassering vurderer kommunen at tiltaket ikke vil ha en skadelig eller negativ virkning på naturen og ikke vil forringe de hensyn naturmangfoldloven er ment å ivareta. Det foreligger ikke merknader til tiltaket fra berørte parter.
Administrasjonen mener at forutsetningene for å kunne gi dispensasjon ihht. PBL 19-2 er tilstede ved at fordelen ved tiltaket er vurdert til klart større en ulempene, og at en dispensasjon ikke kommer i konflikter med de interesser formålet kommuneplanen skal ivareta.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 055/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Monica Larsen GNR - 30/1, K2 - L33 15/2309 Dispensasjon fra kommuneplanen, fradeling av parsell for oppføring av fritidsbolig Administrasjonens forslag til vedtak: Det faste utvalget for plansaker viser til plan og bygningsloven 19-2 og gir dispensasjon fra kommuneplanenes arealdel til fradeling av parsell på ca. 2 daa fra eiendommen gnr. 30 bnr. 1. Parsellen skal benyttes til oppføring av fritidsbolig. Dispensasjon gis da: En ikke kan se at tiltaket som omsøkt kommer i konflikter med de interesser og formålene som gjeldende kommuneplan er ment å ivareta. Omsøkt parsell ligger relativt nær eksisterende bebyggelse på hovedbruket. Administrasjonen mener at området og naturen ikke blir skadelidende av det omsøkte tiltaket grunnet omkringliggende bebyggelse. 0T 30-1-sak2500-oversikt Kart Til uttalelse - gnr bnr 30 1 Ramslia - fradeling av parsell - ny fritidsbolig - dispensasjon - Arnfin Ramselien - Birkenes Deling etter jordloven - Ramselia - Birkenes - Gnr 301 Saksopplysninger: Arnfinn Ramselien søker om dispensasjon fra kommuneplanen planid: 20110004 vedtatt 26.11.2010, til fradeling av parsell med et areal på ca. 2 daa til oppføring av fritidsbolig fra eiendommen gnr. 30 bnr. 1. Omsøkt areal er i kommuneplanen avsatt til LNF-formål.
Søker begrunner søknaden med: Vår sønn Geir Martin Ramselien skal overta Ramselia G.nr 30 B.nr.1 og i den forbindelse ønsker vi (jeg og min kone) og bygge en hytte ca. 150 m. fra nåværende bebyggelse, og ønsker en tomt på ca. 2000 m2. Den tomta som ønskes og bygges på består av fjell og litt myr og, og ikke noe skog. Jeg ser ingen ulemper ved eventuell drift i området. Fylkesmannen har uttalt seg i saken og skriver følgende: Fylkesmannen har vurdert tiltaket til ikke å være i strid med nasjonale eller regionale miljøverninteresser som vi er satt til å ivareta. På denne bakgrunn har vi ingen vesentlige merknader til saken. Jordbrukssjefen har fattet eget vedtak i saken og skriver følgende: Arealet som søkes fradelt er en tomt på mindre en 2 daa som ligger i et større område med uproduktiv skogsmark. Fradelingen vil ikke svekke driftsgrunnlaget på bruket eller være til driftsmessige ulemper. Jorbrukssjefen har i sitt vedtak, arkivsak 15/2500 gitt tillatelse til tiltaket som omsøkt. Vedtaket er vedlegg til denne sak. Vurdering/Anbefaling Administrasjonen mener at etter en helhetlig vurdering kan en ikke se at evt. Dispensasjon fra kommuneplanen vil komme i konflikter med de interesser formålet i kommuneplanen er ment å ivareta. Omsøkt parsell ligger relativt nær eksisterende bebyggelse på hovedbruket. På øst siden av eksisterende bebyggelse finnes det et etablert og regulert hytteområde. Grunnet omkringliggende bebyggelse mener administrasjonen at området og naturen ikke vil være skadelidende av det omsøkte tiltaket dersom det gis tillatelse. Administrasjonen mener at på dette grunnlaget bør det kunne gis tillatelse til fradeling av parsellen
som omsøkt. Kommunen har i henhold til krav i naturmangfoldloven 7 vurdert det omsøkte tiltaket opp mot naturmangfoldloven 8-12. Etter undersøkelse i kommunens tilgjengelige kartdata er det ikke funnet registreringer av viktige naturtyper, arter eller annet viktig naturgrunnlag i området som kan påvirkes av tiltaket. Omkringliggende natur er av an slik karakter at det ikke er grunn til å tro at det finnes sårbare naturtyper som ikke er registrert som vil kunne bli skadelidende som følge av gjennomføring av tiltaket. En finner at kartleggingen som er gjennomført er foretatt på et tilfredsstillende detaljnivå for å registrere og ivareta verdifull naturtyper og/eller arter i området, og at det følgelig ikke er behov for ytterligere kartlegging av området.
Birkenes kommune Saksframlegg Saksnr Utvalg Type Dato 123/15 Kommunestyret PS 17.12.2015 061/15 Tjenesteutvalget PS 30.11.2015 052/15 Formannskapet PS 02.12.2015 056/15 Planutvalget PS 02.12.2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kari Kvifte Birkeland 15/3264 Birkenes kommunestyre og utvalg justering reglement Administrasjonens forslag til vedtak: Forslag til justering/endringer som fremkommer under vurdering vedtas 0T Reglement Birkenes kommunestyre og utvalg forslag til endring Reglement Birkenes kommunestyre. Vedtatt 12.03.2013 K-sak 01413 (L)(340141) Link til andre dokumenter Saksopplysninger/Bakgrunn Reglement for Birkenes kommunestyre ble vedtatt i i kommunestyret 09.11.88 og rullert i 12.03.2013 sak 014/13. Ordfører informerte i møte 5. november, at han ville legge fram forslag til justeringer i reglementet. Det er foretatt endringer / presiseringer i 3, 5, 6 og 17. 4, 7, 8, 13 og 21 er justert ift at reglement skal gjelde for utvalgene. Ny 17A. Endringer framgår under bakgrunn /vurdering og er oppdatert bl a iht til lovverk, endring i praksis for å sikre forsvarlig behandling og ivareta lokaldemokratiet. Reglementet vil gjelde både for
kommunestyret og utvalg etter justeringene. Saken legges fram for kommunestyret til drøfting og behandling. Vurdering 4, 7, 8, 13 og 21 kun justert med ordlyden utvalg,- utvalgsmedlemmer ift at reglement skal gjelde for utvalgene. Endringer / presiseringer i 3, 5, 6 og 17 og ny 17A følger nedenfor. 3. Fastsetting av møter,sakliste, innkalling koml 32 her er tatt et tillegg som gjelder fjernmøter, via telefon eller e-post. 5. Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet? Kommunale tjenestemenn. Det er tatt inn tillegg for ordfører og en presisering ift rådmannens rettigheter. 6. Møteleder Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt kom 31 paragrafen er endret i henhold til lovverket. KMD har i brev 30.01.2015 presisert at de fokevalgte kun har taushetsplikt i lov eller medhold av lov. Det er ikke anledning til å pålegge folkevalgte en generetll taushetsplikt om opplysninger selv om disse er unntatt offentlighet etter offentlighetsloven. Det er heller ikke slik at opplysninger blir taushetsbelagte kun fordi de er unntatt offentlighet eller gjelder saker som behandles i lukkede møter. 17. Forespørsler (interpellasjoner) koml 34. Paragrafen er endret i forhold til tidsfristen fra minst 2 til 5 virkedager før. Basert på erfaring fra forrige periode, er det behov for bedre tid for å gi et fyldesgjørende godt svar. I tillegg er muntlige spørsmål formalisert. Ny 17A Folkets spørretid Flere og flere kommuner har innført Folkets spørretid. Vår nabokommune Lillesand har i mange år hatt dette på møtekartet. Det har vært varierende bruk, fra å vært lite benyttet de første årene, har
det nå tatt seg opp. Ordfører ønsker å innføre dette, slik at innbyggerne selv kan stille spørsmålene direkte til kommunestyret og ikke indirekte via medlemmene. Nedenfor følger forslag til endring i reglementet, endringene er i kursiv. 3. Fastsetting av møter, sakliste, innkalling koml 32 Gjeldende Kommunestyret vedtar møteplan for hvert år. Ordføreren sørger for kunngjøring og innkalling til det enkelte møte med opplysning om sakskartet, tid og sted for møtet og hvor dokumentene er utlagt i tillegg til kommunens hjemmeside, som regel med en frist på 8 dager. Innkalling produseres i Noark godkjent sak-/ arkivsystem og legges ut på politikerportalen for medlemmer og varamedlemmer, samt administrativ ledelse. Innkallingen sendes også elektronisk til HTV, avd.ledere, revisjonen, media og andre iht avtale Forslag tillegg Om adgangen til fjernmøte eller skriftlig saksbehandling som skal behandles av annet organ enn kommunestyret, gjelder kommuneloven 30 nr 2 med tilhørende forskrift (forskrift om fjernmøter og skriftlig saksbehandling). 5. Hvilke andre enn kommunestyrets medlemmer tar del i møtet? Kommunale tjenestemenn. Gjeldende Rådmannen tar del i møtet med tale- og forslagsrett, men uten stemmerett. Andre kan delta når særskilt lovbestemmelse gir dem rett til det og da med de rettigheter og plikter vedkommende lov gir dem.
Ordfører eller kommunestyret kan kalle inn kommunale tjenestemenn og særlige sakkyndige for at disse skal gi opplysninger og / eller utgreiinger, men de kan ut over dette ikke delta i forhandlingene. Forslag endring Ordføreren har møte- og talerett, personlig i alle folkevalgte organer, men har bare stemmerett og forslagsrett dersom han/hun er valgt medlem. Rådmannen har møte-, tale- og forslagsrett enten personlig eller ved en av sine utpekte underordnede, i kommunestyre-/utvalgs møter med unntak av kontrollutvalget. Andre kan delta når særskilt lovbestemmelse gir dem rett til det og da med de rettigheter og plikter vedkommende lov gir dem. Ordfører eller kommunestyret kan kalle inn kommunale tjenestemenn og særlige sakkyndige for at disse skal gi opplysninger og / eller utredninger, men de kan ut over dette ikke delta i forhandlingene. 6. Møteleder Åpne eller stengte dører. Taushetsplikt kom 31 Gjeldende Ordføreren, eller varaordføreren eller om begge disse har forfall, en ordstyrer som velges etter reglene i kommunelovens 10, leder møtet. Møtet holdes for åpne dører. Kommunestyret kan likevel gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for stengte dører. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller kommunestyret vedtar det. Blir det vedtatt å behandle en sak for stengte dører, plikter kommunestyrets medlemmer og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede så langt annet ikke blir vedtatt; å bevare taushet om forhandlingene og om de vedtak som gjøres. Taushetsplikten varer inntil annet måtte blir bestemt eller inntil de hensyn til kommunen eller andre som har bevirket vedtaket om forhandling
for stengte dører er falt bort. Er også andre til stede under forhandlingene om en slik sak, krever møtelederen taushetsløfte av dem Forslag endring Ordfører / varaordfører, leder eller nestleder leder møtet. Har begge forfall, velges en ordstyrer etter reglene i kommunelovens 10 til å lede møte. Møter i folkevalgt regi holdes for åpne dører. Kommunestyret/utvalget skal vedta å lukke et møte når det foreligger lovbestemt taushetsplikt. Når en sak behandles for stengte dører etter kommunelovens 31, plikter de folkevalgte og de kommunale tjenestemenn som måtte være til stede å bevare taushet om opplysninger som etter lov er underlagt taushetsplikt. Kommunestyret /utvalget kan likevel gjøre vedtak om at en enkelt sak behandles for stengte dører. Forhandlinger om dette foregår for stengte dører hvis møtelederen krever det eller kommunestyret vedtar det. Avstemmingen skal skje i åpent møte. Hjemmelsgrunnlaget for lukkingsvedtaket skal protokolleres. 17. Forespørsler (interpellasjoner) koml 34 Gjeldende Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren (koml 34 nr 2). Forespørsel som fremmes direkte i møtet, kan ikke forlanges besvart i samme møte. Forespørsler som ønskes besvart i berammet møte, skal være meldt skriftlig til ordføreren
Slik forespørsel må være meldt til ordføreren i god tid før møtet, minst 2 virkedager forut, Interpellanten og den som besvarer forespørselen kan gis ordet inntil 2 ganger hver, begrenset til 5 minutter før første innlegg og 2 minutter for 2. innlegg. Andre kan ikke gis ordet mer enn en gang, begrenset til 2 minutter. Forslag som settes frem i forbindelse med forespørsel, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse hvis møtelederen eller 1/3 av de møtende motsetter seg det (koml 34 nr 1). Forespørsel som ikke blir besvart i det tillyste møtet, blir å ta opp blant de første sakene i neste kommunestyremøte. Møteleder eller kommunestyret kan i enkelttilfeller tillate at ordskifte utvides. Forslag til endring 17. Forespørsler (interpellasjoner) og muntlige spørsmål koml 34 Det skilles mellom Forespørsler som meldes skriftlig etter fastsatt frist. Muntlige spørsmål - som reises muntlig i møte Utenfor de saker som er ført opp i innkallingen til møtet, kan hvert medlem av kommunestyret gjøre forespørsler som rettes til ordføreren (koml 34 nr 2). Forespørsel som fremmes direkte i møtet, kan ikke forlanges besvart i samme møte. 1) Forespørsler i kommunestyret Forespørselen skal ha et tema og innhold som er egnet for debatt i kommunestyret og skal ikke inneholde begrunnelse og kommentarer utover det som er nødvendig for å klargjøre forespørselen. Forespørsler som ønskes besvart i berammet møte, skal være meldt skriftlig til ordføreren innen kl 12, 5 fem virkedager før møte.
2) Forespørsler i utvalg Dersom innkalte medlemmer ønsker besvart forespørsler i et berammet møte, må forespørselen være meldt skriftlig til lederen eller utvalgssekretæren innen nevnte frist til kommunestyret. Felles for kommunestyret og utvalg Forespørreren og den som besvarer forespørselen kan gis ordet inntil 2 ganger hver, begrenset til 5 minutter før første innlegg og 2 minutter for 2. innlegg. Andre kan ikke gis ordet mer enn en gang, begrenset til 2 minutter. Forslag som settes frem i forbindelse med forespørsel, kan ikke tas opp til realitetsavgjørelse hvis møtelederen eller 1/3 av de møtende motsetter seg det (koml 34 nr 1). Fremmes forslaget i kommunestyret kan i så fall forslaget sendes til formannskapet som avgjør videre behandling. Forespørsel som ikke blir besvart i det tillyste møtet, tas opp blant de første sakene i neste kommunestyre-/utvalgsmøte. Møteleder eller kommunestyret kan i enkelttilfeller tillate at ordskifte utvides. Muntlige spørsmål Ethvert medlem kan rette spørsmål til møtelederen i møtet. Slike spørsmål kan
møtelederen enten svare på selv, eller be rådmannen om å besvare. Er spørsmålet av en slik karakter at det ikke kan besvares i møtet, kan svarer gi en foreløpig redegjørelse og supplere med fyldigere svar i neste møte. Spørsmålsstiller kan ikke fremme forslag til realitetsbehandling eller fremme oversendelsesforslag. Protokollering av muntlige spørsmål skjer i stikkordsform. Forespørsler (interpellasjoner) og muntlige spørsmål tas sist i møte. Nytt pkt 17A 17A Folkets spørretid I forkant av kommunestyrets ordinære møter kan inntil 30 minutter settes av til folkets spørretime. Alle personer bosatt i kommunen og som har stemmerett i kommunen kan ved eget fremmøte, ved stedfortreder eller i brevs form, stille spørsmål til ordføreren. Ordføreren avgjør hvem som skal besvare spørsmålene. Kommunestyrets medlemmer og møtende varamedlemmer kan ikke stille spørsmål. Spørsmål stilles i skriftlig form stilet til ordføreren. Spørsmålet må være ordføreren i hende senest kl 12 00-5 - fem virkedager før møtet, det vil si fredagen uken før møtet. Gruppelederne og rådmannen sendes umiddelbart en kopi av spørsmålene. Spørsmålene må gjelde kommunale forhold og være av allmenn interesse for
kommunens innbyggere. Spørsmål om samme sak kan ikke gjentas før der er gått seks måneder. Spørsmål knyttet til dagens sakskart tillates ikke. Det samme gjelder spørsmål om saker som gjelder forhold mellom kommunen som arbeidsgiver og kommunens ansatte (administrative saker). Spørrerne fremmer ordinært selv sine spørsmål i kommunestyret. Spørsmålene skal være korte. De må ordinært ikke ta mer enn ett minutt å stille dem og inntil to minutter å besvare dem. I tillegg kan det gis tid for spørrer og svarer til to korte replikker. Møteleder kan utvide ordskiftet. Møteleder kan gi spørreren det skriftlige grunnlaget for svar i forkant av kommunestyremøtet. I møteboken anføres følgende: Navn på spørreren Sitat av spørsmålet Angivelse av hvem som har besvart spørsmålet, eventuelt også en angivelse av svaret. Anbefaling Forslag til justering/endringer som fremkommer under vurdering vedtas