Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet på hvilke sider ved situasjonen som er relevante for det som uttrykkes Intersubjektivitet; rette oppmerksomheten mot kommunikasjonspartneren og et tredje objekt (person, gjenstand, hendelse ) Innebærer enighet om hva som er framtredende i situasjonen En forutsetning for at barn skal tilegne seg kulturell kunnskap og forståelse av situasjoner og hendelser (Tetzchner, 2009), og avgjørende for etablering av språk, symbolsk lek, imitasjon og sosiale ferdigheter Knyttes til utviklingen av vokabular og kommunikasjonsferdigheter i tidlig alder Ferdigheter etableres i løpet av de to første leveårene Dele, følge og rette oppmerksomhet
Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Alternativ kommunikasjon erstatter manglende funksjonell tale Supplerende kommunikasjon støtter eksisterende tale ASK viktig for mennesker som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk av andre årsaker trenger støtte i sin kommunikasjon
Ulike grupper mennesker med behov for ASK Litt statistikk ca 16.000 personer i Norge, hvorav ca 6.500 personer / 0,5% i alderen 1-18 år (gjelder utviklingsmessige vansker, ikke ervervede skader) Ca 5000-6000 voksne med afasi (ervervede skader) i Norge Ca 37% av barn med CP har behov for ASK pga talespråkvansker - kun 16% av disse bruker ASK (Andersen og Mjøen, 2007) Mangler tall for mennesker med ervervede skader og behov for ASK Ulike tilnærminger Funksjonelle hovedgrupper Kommunikasjonstyper 4
Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Store variasjoner i funksjonsnivå, utviklingsmuligheter, tilleggsvansker og selvstendighet Store variasjoner i hvilken rolle ASK har for de ulike gruppene Variasjoner i kommunikasjonen Selvstendighet; uten hjelp fra andre <> hjelp til å forstå og kommunisere (uavhengig/avhengig kommunikasjon) Bruk av symboler; ikke-symbolsk kommunikasjon <> også symbolsk kommunikasjon Kommunikasjonshjelpemidler/-materiell: ulike former for kroppsspråk <> også med bruk av kommunikasjonshjelpemidler og materiell (ikkehjulpet/hjulpet kommunikasjon) Tid og sted: i en periode av livet <> i bestemte situasjoner <> behov for ASK gjennom hele livet Variasjoner i kommunikasjonsformer påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte
ASK for hvem? Skiller mellom ulike funksjonelle hovedgrupper der ASK har ulike roller (Tetzchner og Martinsen, 2002) Uttrykksmiddel Støttespråk Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Hvilken rolle ASK har påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte
Funksjonelle hovedgrupper Det som hovedsakelig skiller de funksjonelle hovedgruppene er hvilken funksjon den alternative kommunikasjonsformen skal ha. Det kan også være store variasjoner mellom menneskene når det gjelder: Mulighetene til utvikle mer forståelig tale Mulighetene til forstå andres tale Behovene for opplæring (store variasjoner) 7
Behov for et uttrykksmiddel Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke. Manglende kontroll over taleorganet er årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform. Vil ha behov for en varig, alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut. Mennesker med og uten lærehemning Eks. mennesker med Cerebral parese uten lærehemning, mennesker med Downs syndrom, Locked-in syndrom 8
Behov for et støttespråk Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Støttespråkgruppen kan deles inn i en utviklingsgruppe og i en situasjonsgruppe. Utviklingsgruppen Har behov for opplæring som rettes mot å utvikle og forstå tale. Har generelt mindre alvorlige vansker enn mennesker med behov for et alternativt språk, og de trenger ikke et varig alternativ til tale. Det er mest vanlig å bruke å bruke en alternativ kommunikasjonsform overfor barn som forventes å snakke, men som har forsinket språkutvikling. Forståelsen av tale kan variere sterkt, og behovet for å forståelsestrening vil derfor også variere. 9
Behov for et støttespråk 2 Situasjonsgruppen Har lært å snakke, men har artikulasjonsvansker som gjør det vanskelig å forstå deres tale. Har likhetstrekk med uttrykksmiddelgruppen, men bruker den alternative kommunikasjonsformen som et supplement til eksisterende tale gjennom bruk av grafiske, manuelle eller materielle tegn. Å lære opp forståelse for når det er nødvendig å supplere egen tale vil være et viktig mål i opplæringen. 10
Behov for et alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Har lite eller ingen forståelig tale og har behov for et alternativt språk som skal vare livet ut. Bruker den alternative kommunikasjonsformen som sitt morsmål. For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med dem på. I tilretteleggingen av kommunikasjon vil både trening i forståelse og bruk av alternative kommunikasjonsformer være viktig. Mennesker med store lærevansker, autisme o.a. vil typisk har behov for slik tilrettelegging. Auditiv agnosi (språkdøvhet) / auditive prosesseringsvansker normal hørsel, vansker med å oppfatte lyder som meningsfulle vansker med å forstå verbalt språk 11
ASK for hvem? For personer som har symbolsk eller ikke-symbolsk kommunikasjon Symboler representerer noe annet enn seg selv et språklig bilde på noe som er abstrakt eller konkret Gryende kommunikasjon Kontekstavhengig kommunikasjon Uavhengig kommunikasjon
Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder som kommunikasjon Ikke har sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes ofte på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei-signaler utenom den umiddelbare sammenhengen 13
Gryende kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: Etablere de første effektive symbolske uttrykksformene Øke mulighetene for samspill med andre Utvide kommunikasjonen utover her og nå -situasjonene 14
Kontekst-avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen kan kun kommunisere med velkjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier Noen kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok, er avhengige av andre for å velge Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst-avhengige kommunikasjonsstrategier 15
Kontekst-avhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK-strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk- og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke deltakelsen på tvers av sirklene Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikkesymbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier 16
Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Ofte kan lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk 17
Uavhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK-hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e-post, internett-tilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere også blant ukjente Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn 18
10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Hvilken rolle har ASK for den/de du arbeider med? uttrykksmiddel? støttespråk? alternativt språk? Hvilken kommunikasjonstype(r) har personen(e)? gryende kommunikasjon? kontekst-avhengig kommunikasjon? uavhengig kommunikasjon?
Hva er språk? FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006), undertegnet av Norge (2007) Form Språk omfatter talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon Kommunikasjon omfatter blant Bruk annet språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesing, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi Språk Innhold (Bloom og Laheys språkmodell)
Språkformer i språkmiljøet Risikogrupper Tale UT Alternativ språkform UT Tale INN Alternativ språkform INN
Naturlige språkbad? Tilstrekkelig språklig stimulering?? Barnet erfarer talespråk Barnet erfarer alternative språkformer
Det viktige språkmiljøet Språkmiljøet skaper viktige forutsetninger for et meningsfylt og utviklende liv Kommunikasjon Læring Språkmiljø Deltakelse og inkludering Samhandling
Det viktige språkmiljøet Barn og unge må gis muligheter til å kommunisere i miljøer som stimulerer til utviklende samhandlingssituasjoner der de får egne erfaringer knyttet til språket Uavhengig av deres impressive og ekspressive språklige ferdigheter etablere en kommunikasjonspraksis som gir utfordringer og stimulerer til språklig refleksjon og utvikling ut fra egne forutsetninger Behov for faglige og sosiale møteplasser der identitet, nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og erfaring utvikles slik at kommunikasjonens innhold, form og bruk videreutvikles
Språk med alternative uttrykksformer Personer med behov for ASK har behov for særskilt tilrettelagt språklig stimulering Språkets tre komponenter; innhold, form og bruk (Bloom og Lahey, 1978) Språklig stimulering som sirkulære prosesser med gjensidig påvirkning Erfare språk gjennom egen og andres bruk av språklige uttrykk Lære og utvikle språk som redskap til forståelse og i kommunikasjon Bruke Bruke for å lære Erfare Språk Lære for å bruke Viktig for alle, men barn med behov for ASK har større risiko for å erfare språkfattige miljø Lære og utvikle Bruke språk i kommunikasjon og læring til deltakelse, samhandling og innflytelse 25
Språklig stimulering Skjer under forutsetning av at personen er del av et kommunikativt miljø et språkmiljø Språkmiljøet skal gi språklig stimulering gjennom tilgang til andre personers anvendelse av eget språk gi mulighet til å anvende eget språk For personer med behov for ASK vil språkets formside ha andre uttrykk enn for de fleste talende personer Personen kan være den eneste som kommuniserer på sin måte i miljøet (dette påvirker egen og andres kommunikasjon) Særskilte behov hos personer som bruker ASK språkets innhold kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) bruk av språket kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) 26
Komponenter i språkmiljø for ASK Forståelse Fysisk miljø Barrierer Kommunikasjons materiell og - hjelpemidler Holdninger Kommunikasjonspartnere Meningsfulle og motiverende aktiviteter, tema, situasjoner og miljø Språkmodeller ASK Østvik (2008) 27
Eksempler på grafiske språkmiljø (T Mjøen) Kommunikasjonstavler (her: tematavler) tilgjengelig i aktivitet
Ideelle rettigheter til å kommunisere The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, ASHA (1992): Rett til å etterspørre ønskede objekter, handlinger, hendelser og personer, og til å uttrykke personlige preferanser og følelser. Rett til å bli tilbudt valg og alternativer. Rett til å avslå eller avvise uønskede objekter, hendelser og handlinger, inkludert retten til å erklære eller avslå alle foreslåtte valg. Rett til å etterspørre, og bli gitt, oppmerksomhet fra og samhandling med et annet menneske. Rett til å etterspørre tilbakemelding eller informasjon om en situasjon, et objekt, en person eller hendelse som interesserer. Rett til aktiv behandling og tiltak som kan gjøre mennesker med store funksjonsvansker i stand til å kommunisere på sin måte så effektivt og så godt som deres ferdigheter tillater. Rett til å få bekreftelse og respons på sin kommunikasjon, selv om intensjonene ikke kan oppfylles av samtalepartneren. Rett til alltid å ha tilgang til nødvendige hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon og andre assisterende hjelpemidler, og disse hjelpemidlene skal være operative. Rett til å være i et miljø med sosial sammenhenger, samhandling og muligheter der mennesker forventer og oppmuntrer mennesker med funksjonsvansker til å være likeverdige kommunikasjonspartnere med andre mennesker, også jevnaldrende. Rett til å bli informert om mennesker, gjenstander og hendelser i sine nærmeste omgivelser. Rett til å bli kommunisert til på en måte som ivaretar og bekrefter verdighet, og som også omfatter rett til å ta del i samtaler som omhandler mennesker i hans eller hennes nærvær. Rett til å bli snakket med på en måte som er meningsfull, forståelig samt kulturelt og språklig passende. 37
10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Drøft hvordan språkmiljøet kan legges til rette slik at det fremmer kommunikasjon deltakelse samhandling og læring hos personer med behov for ASK
Vår utfordring Hvordan legge til rette for en funksjonell kommunikasjon i et inkluderende språkmiljø? Kommunikasjon skal i størst mulig grad være spontan og kunne påvirke omgivelsene, fungere i naturlige miljø / situasjoner, og fungere i samspill med omgivelsene (Petterson, 2001)
Kommunikasjon, språkmiljø og læring eksempler på pedagogisk praksis m/ film (DVD) og læremidler (CD) Utgiver: Trøndelag kompetansesenter www.statped.no/trondelag