Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til den som er under vergemål. Høre hva den man er verge for mener, før det treffes større beslutninger, og der det ellers er naturlig Handle i tråd med personens vilje, med mindre handleevnen er fratatt eller personen ikke er i stand til å forstå

Vergens rolle forts. Verge som: rettslig representant når underskrift er påkrevd talsperson når brukerens rettigheter og behov skal fremmes formidler og brobygger Det skriftlige mandatet vergen har fått er den viktigste veiledningen for den enkelte verge med hensyn til hvilke oppgaver vergen har i den enkelte sak.

Dilemmaer: Hvordan ivareta interessene til noen hvis` interesser endrer seg kontinuerlig, eller er i konflikt med hva man tenker er forsvarlig? Hvor går grensen på brukerens «forståelse» Hvor mye skal man involvere seg? Er jeg hjelper? Oppdrager? Behandler? Hvor setter man grensene når behovet er umettelig? Mellomlederens dilemmaer

Psykisk helse Lidelser og fungering

Psykiske lidelser Normale reaksjoner på unormale situasjoner Ekstreme versjoner av normale tilstander Grenseoppgangen mellom «normalitet» og «psykisk lidelse» er basert på opplevde plager og funksjonsnedsettelse/atferd Diagnoser er beskrivelser basert på grupper av mennesker med symptomer som ligner på hverandre. Beskriver derfor ikke enkeltindivider. Med alvorlige psykiske lidelser refererer man til tilstander med alvorlig funksjonsnedsettelse, ofte dårligere prognose, og høyt lidelsestrykk.

Psykoselidelser Alvorlige forvirringstilstander, Schizofreni mest alvorlig Starter ofte med generelle uspesifikke tegn på psykisk lidelse: Søvnforstyrrelser Angst Depresjon Sosial isolasjon og tilbaketrekking Videre sykdomsutvikling: Kognitiv svikt Dårlig personlig hygiene Overopptatthet av spesifikke tema Funksjonsfall Usammenhengende tale Affektflathet, ekstreme humørsvingninger Upassende følelsesmessige reaksjoner Stemme- og/eller synshallusinasjoner Paranoide forestillinger Tror at andre påvirker eller stjeler egne tanker, at man har spesielle evner, at en blir skadet eller påvirket til å gjøre ting mot ens egen vilje, at man kan kommunisere med TV/radio osv.

Bipolare lidelser Stor variasjon i alvorlighetsgrad Lidelse som varierer mellom depresjon og mani/hypomani Mani: Økt energi, kreativitet og utadvendthet Går ofte over i eufori, som er ekstremt forhøyet stemningsleie, eller stor irritabilitet Manglende innsikt, benekter at noe er galt, blir sinte hvis noen påpeker problemer, oppblåst selvbilde, tankene flyr av sted Redusert søvnbehov, overdreven snakking, impulsiv og dumdristig Hypomani er en mildere variant av mani, oppleves ofte som godt, og kan føre til

Bipolare lidelser forts. Deles inn i type 1 og type 2 Type 1 mest alvorlig Debuterer ofte i ungdomsårene med periodevise atferdsforstyrrelser og endret stemningsleie Utløses ofte av ytre belastende hendelse, men arvelig disposisjon er også av betydning Hyppigere sykdomsperioder hvis ubehandlet Noen har svært raske skifter (timer), andre sjeldnere (år) Pasientene har ofte store problemer i dagliglivet, og sliter med relasjoner Forhøyet selvmordsfare Type 2 er mindre alvorlig, men begge kan oppleve alvorlige depressive episoder.

Depresjon Følelse av nedstemthet Manglende interesse for ting som vanligvis gir en glede Søvnvansker Nedsatt eller økt appetitt Problemer med konsentrasjon, beslutningstaking, osv. Beveger seg langsommere eller er urolig/aktivert Verdiløshet skyld og skam Lav selvfølelse Opptatthet av død og selvmord Kan medføre hallusinasjoner og vrangforestillinger, i noen tilfeller full psykose

Rus og avhengighet Rusavhengighet (og annen avhengighet) er ofte symptom på noe annet, en edru tilværelse må fylles med noe annet. Komorbiditet er svært vanlig (angst, depresjon, Schizofreni, bipolaritet, personlighetsforstyrrelser, atferdsvansker osv.) Mestringsstrategi/lindring for den avhengige Tilfredsstillelse av avhengighet/sug er belønnende for hjernen: sterk fysiologisk avhengighet Medfører lyving/luring/benekting, unngåelse, skyld og skam

Andre alvorlige lidelser Angst Unngåelsesatferd, rus, isolasjon, avhengighet, osv. Depresjon Håpløshet, selvmordstanker, tilbaketrekking, verdiløshet, selvmordsproblematikk, osv. Tvangslidelser Langvarige ritualer, irrasjonelle tanker og atferd, isolasjon, osv. Demens Irrasjonell atferd, depresjon, hukommelsesvansker, kognitiv svikt, osv. Psykisk utviklingshemming Lav refleksjonsevne, angst, depresjon, osv. Personlighetsforstyrrelser Rus, ustabilitet, depresjon, aggresjon, selvmordsproblematikk, osv. Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (Autisme, Asperger syndrom) Rigiditet, lav mental fleksibilitet, mistolker sosiale koder, kognitiv svekkelse, overopptatthet av detaljer, osv. Reaktiv tilknytningsforstyrrelse Problemer med nærhet-avstand, fryktsomhet, senere personlighetsforstyrrelser Hyperkinetiske forstyrrelser og alvorlige atferdsforstyrrelser Posttraumatisk stresslidelse (PTSD)

Kompleksitet og komorbiditet En psykisk lidelse kommer sjelden alene Ingen er sin diagnose En diagnose sier lite om hver enkelt persons fungering Et symptom (f.eks. rus) kan dekke over andre lidelser Symptomer har som regel en funksjon Alvorlige psykiske lidelser er ofte forbundet med brudd i relasjoner, sosial isolasjon, dårlig fungering i skole/jobb, stigmatisering, følelse av verdiløshet, Det er ikke bare å «ta seg sammen»

Hva skjer med oss i møte med psykiske lidelser? Tett kontakt med alvorlig psykisk syke kan skape: Frykt og usikkerhet Avmakt og frustrasjon Emosjonell utmattelse (utbrenthet) Men også muligheter for: å være betydningsfull for noen andre varierte og spennende arbeidsoppgaver å bli kjent med, og ta del i livet til, spennende mennesker Det er helt normalt å oppleve vanskelige følelser i møte med alvorlige psykiske lidelser, det er hva vi gjør med disse følelsene som er avgjørende for hva slags jobb vi gjør.

Hvordan bør vi møte mennesker med psykiske lidelser Etablere allianse (allianse = samarbeidsklima): Respekt for mennesket bak lidelsen Vise forståelse for den andres situasjon Skaffe mest mulig informasjon om lidelsen(e) Møte med noe de har behov for, være forberedt på at man møter mennesker med mange nederlag og relasjonsbrudd bak seg Allianse fordrer samarbeidsklima, færre konflikter, gjensidig respekt, klima for reparasjon En trygg allianse gjør det også lettere å tydeliggjøre eget mandat, og å sette grenser for egen involvering

Forts. Samarbeid med andre instanser, kontakt legevakt ved alvorlig bekymring Søk støtte og veiledning (vergeforeningen, andre verger i nærmiljøet, andre) Ta trusler på alvor! (selvmord, vold) Bli kjent med egne reaksjoner og ta ansvar for disse Sett grenser for deg selv og den andre, vær engasjert uten å bli overinvolvert! Gjør det du sier du skal gjøre Diskuter og gjør avtaler i fredstid, det vil si når brukeren er minst plaget og mest mottakelig Støtt behandlingen! Vi har med våre egne holdninger inn i alle møter med mennesker, og er ansvarlige for dem hvis de kommer i veien for den jobben vi skal gjøre Juster egne og den andres forventninger etter hvor brukeren er

Kilder http://www.vergemaalsportalen.no http://vergeforeningen.no