Framtidens rammebetingelser Med fokus på hvitfisk sektoren Ragnar Tveterås Norfishing, 19. august 2014
Mitt foredrag Jeg snakker ikke på vegne av utvalget i dag Men diskusjonen er motivert av Utvalgets mandat Høringer med næringsaktører i utvalget Diskusjoner blant utvalgets medlemmer Spørsmål som utvalget til slutt må ta stilling til Og ikke minst de to rapportene som ble offentliggjort i dag
Mandatet til utvalget «Med utgangspunkt i målsetningen om at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon og at fiskeressursene skal anvendes på en måte som bidrar til høyest mulig verdiskaping gjennom hele verdikjeden, er det behov for å foreta en grundigere gjennomgang av sjømatindustriens rammevilkår»
Utvalget har valgt et verdikjede perspektiv fordi alt henger sammen Konkurranseevne Kostnader, kvalitet, Pris, koordinering, Kostnader, kvalitet, MARKED
Verdikjede perspektiv i rapportene fra UiT og SINTEF Begge rapportene som offentligjøres i dag har et verdikjede perspektiv Peker på problemer og muligheter gjennom hele verdikjeden Peker på politikk og virkemidler i hele den norske verdikjeden som avgjørende for næringens innovasjonsevne og lønnsomhet Holm og Henriksen «Mot en ny samfunnskontrakt: Rammevilkår, verdivalg og målkonflikter i sjømatsektoren», UiT Winther, Olafsen, Henriksen, Asheim «Innovasjon og kompetanse i sjømatindustrien», SINTEF
Det er noen sentrale rammebetingelser som næring og næringspolitikk i stor grad må ta for gitt I Norge og det globale sjømatmarkedet
Norge Verdens dyreste arbeidskraft Kapital attraktivitet Høy skatteevne
Det globale sjømatmarkedet Global priskonkurranse Global innovasjonskonkurranse Komplekse og krevende verdikjeder Trygg mat Bærekraftig ressursbruk
La oss gå gjennom disse sentrale rammebetingelsene
Sentrale rammebetingelser Global priskonkurranse Sjømatmarkedet vil også i framtiden være preget av betydelig global pris konkurranse i markedene for ferdige sjømatprodukter, råstoff og andre innsatsfaktorer.
Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Arter som omsettes globalt Production in Mill. metric tonnes 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 9,7 5,9 7,1 8,2 8,9 9,5 9,5 7,3 2,3 2,9 3,3 3,9 4,7 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014
Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Arter som omsettes globalt Production in Mill. metric tonnes 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Production % growth 25,0 25,5 22,0 16,8 18,0 18,8 13,2 9,2 7,7 1,8 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 2,0 0,5 0,0 5,0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 % growth
Oppdrettsproduksjon av hvitfisk Samt importpriser USA og EU Production in Mill. metric tonnes 12 10 8 6 4 2 0 Production USA aquaculture USA capture EU15 capture 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Average Import Price
Sentrale rammebetingelser Global innovasjonskonkurranse: Bedrifter og myndigheter over hele verden vil i økende grad konkurrere om å innovere på produkter, produksjonsprosesser og forvaltning av naturressurser.
Innovasjon i primær produksjon Tilapia sjømærer i Indonesia
Produktinnovasjoner som er avhengige av innovasjoner i produksjon og distribusjon Dampet Burger Carpaccio Lakse taco Grillet Salat med røkelaks Sushi Lakse spread Røkelaks på kjeks
Innovasjoner i oppdrett vil øke produksjon og bidra til prispress nedover
Tilapia Global produksjon og US real import pris 1000 METRIC TONNES 5000 4500 4000 3500 3000 REAL PRICE (USD/KG) 8 7 6 5 4 379 398 485 548 593 704 811 898 897 1037 1190 1302 1417 1587 1795 1992 2234 2554 2827 3109 3497 3958 4208 4400 4500 4565 2500 2000 1500 1000 500 0 3 2 1 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sources: 1990 2011: FAO; 2012 2015: Kevin Fitzsimmons ; Prices US import frozen fillet: NMFS. Note: Prices are January December averages, except for 2012 (January August average)
Sea Bass og Sea Bream Produksjon i Middelhavet og priser Production Sea Basses and Breams Real price fresh whole seabass Real price fresh Gilthead seabream Production (metric tonnes) Real Price (Euro per kilo) 400 000 350 000 300 000 250 000 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 104 788 131 043 133 165 140 860 150 400 157 601 181 971 254 700 284 200 289 900 295 000 293 900 290 800 320 200 342 700 334 700 200 000 150 000 100 000 50 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Source: FEAP, Kontali, Eurostat
Pangasius Produksjon i Vietnam og EU realimport pris 1600 4,5 Real import price (EUR/kg) 1400 4 1200 3,5 3 1000 2,5 800 2 600 1,5 400 1 1000 Metric tonnes 0,5 40 60 87 100 114 135 163 255 376 520 850 1250 1050 1140 1151 1415,75 971 920 1100 200 0 0 Sources: FAO (1997-2011), miscellaneous sources (2012-2015). Prices: Norwegian Seafood Council/Eurostat.
Framtidens hvitfisk priser vi må være nøkterne Innovasjon i produksjon og distribusjon globalt vil presse ned kostnader og priser Norsk hvitfisknæring må lete etter lønnsomme differensieringsmuligheter fra det «store stygge» hvitfiskmarkedet Men vi må ikke tro at vi kan differensiere oss ut av dette markedet Vi må leve med et globalt pris og kostnadspress
Sentrale rammebetingelser Komplekse og krevende verdikjeder Høye og økende krav til produktdifferensiering, effektivitet i verdikjeder, mattrygghet og bærekraft vil fortsatt bidra til høy diversitet og kompleksitet i produksjon, distribusjon og promotering
Krav fra dagligvare og HoReCakunder I. Pris: (a) Prisnivå, (b) grad av kobling mot markedspris, (c) kvantumsrabatter. II. Volum og timing: (a) Totalvolum, (b) regularitet i leveranser, (c) fleksibilitet i leveranser, f.eks. i forhold til normale volum og leveringstidspunkter. III. Råstoff attributter: (a) Størrelsesfordeling, f.eks. fileter, (b) kvalitetsatributter, f.eks. farge, fett, konsistens, smak, (c) uniform kvalitet, (d) matvaretrygghet, dvs. fravær av skadelige stoffer (e) hylle levetid. IV. Produktspekter og differensiering: (a) Fiskeslag, (b) Produktvarianter, f.eks. easy to cook, etniske retter, sunne retter, (c) private merker/branding, (d) promoteringsinnsats overfor konsumenter. V. Produksjonsprosesser: (a) Råstoff i fôr, (b) miljøeffekter av produksjon, (c) dyrevelferd, (d) sertifisering av tredjepart, (e) systemer for sporbarhet. VI. Distribusjonskostnader: (a) Forhandlings, (b) planleggings, (c) kontroll, (d) transport og (e) lager kostnader.
Implikasjoner for organisering av norske verdikjeder? Ulike og komplekse krav fra kunder impliserer at det ikke kreves en, men mange modeller for organisering fra fartøy til utsalgssted Optimale organiseringsformer vil være dynamiske kostnader, priser, kundekrav m.m. vil endre disse Kompleksitet og diversitet impliserer at myndighetene bør overlate til næringen selv å finne organiseringsmodeller
Sentrale rammebetingelser Bærekraftig bruk av naturressurser: Både utenlandske kunder og det norske samfunnet vil kreve at næringen utnytter havets og kystens ressurser på en bærekraftig måte. Trygg mat: Profesjonelle kjøpere, konsumenter og myndigheter krever at næringen tilbyr mat som er trygg å spise.
Sentrale rammebetingelser Verdens dyreste arbeidskraft: Den norske arbeidstageren vil fortsatt være verdens dyreste Men også blant verdens mest krevende når det gjelder en rekke andre faktorer som påvirker hvor attraktiv en næring og bedrift er, f.eks. fysisk, faglig og sosialt arbeidsmiljø, tjenestetilbudet i bedriftens omgivelser.
Stigende lønnsnivå i Norge 60000 Gj.sn. månedsfortjeneste for heltidsansatte 50000 40000 30000 20000 10000 Fiskeoppdrett Olje og gassutvinning og bergverksdrift Industri Staten 0 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
60 50 40 30 20 10 0 Norge ligger på lønnstoppen i Europa EUR per time Bulgaria Romania Litauen Latvia Ungarn Polen Slovakia United Kingdom Spania EU gj.sn. (28 land) Italia Irland Tyskland Østerrike Finland Nederland Frankrike Belgia Danmark Sverige Norge
Sjømatindustriens utfordring i SINTEF rapporten: arbeidsmarkedet Sjømatindustrien har en kompetansestruktur med lavt formelt utdanningsnivå Behov for mer innovasjon og økt automatisering vil øke behovet for medarbeidere med fagbrev og høyere utdanning Sjømatindustriens utfordring er å tilby attraktive arbeidsplasser til verdens dyreste og mest krevende arbeidskraft
Sentrale rammebetingelser Kapitalattraktivitet: Kapitalen må i hovedsak komme fra kapitaleiere som vil kreve konkurransedyktig risikojustert avkastning i forhold til alternative investeringsmuligheter, både i andre næringer og i andre land.
Finanskapitalen Næringens kapitalbehov vil øke, delvis på grunn av den dyre arbeidskraften. Næringen kan ikke utvikle seg bare på finanskapital som har «skylapper» i forhold til avkastningsmuligheter i andre næringen Kapitalavkastning driftsresultat i prosent av realkapital
Sentrale rammebetingelser Høy skatteevne bidra til velferdsstaten: Flere sosioøkonomiske trender i det norske samfunnet og endringer i krav fra folkevalgte politikere medfører at næringen må kunne tåle høy og økende beskatning.
Velferdsstaten den koster MYE og vil koste MER i framtiden Staten finansierer barnehage, skole, universiteter, helsetjenester, sosialtjenester, eldreomsorg, pensjon, forsvar, m.m. Flere av disse områdene vil ha en betydelig realkostnadsvekst per innbygger i framtiden Skatter: 1000 mrd NOK 44% av BNP Det kreves et sterkt privat næringsliv for å bære denne børen!
Hva slags næringer trenger velferdsstaten Norge? Næringer som er internasjonalt konkurransedyktige og samtidig kan gi høye og konkurransedyktige lønnsinntekter, konkurransedyktig kapitalavkastning til eierne tilstrekkelige skatteinntekter fra arbeidskraft, finanskapital og naturressurskapital. De konkurranseutsatte næringene kan over tid bare bidra mer til BNP og velferdsstaten dersom de kan vokse på en lønnsom måte
Hvitfisknæringen har den mest krevende samfunnskontrakten Næringen konkurrerer i et tøft globalt marked «det store stygge hvitfiskmarkedet». Næringen skal samtidig innfri en rekke politiske målsettinger Holm&Henriksen s rapport drøfter målkonflikter Fordelingsmålsettingene forsøkes ivaretatt av et komplekst sett med reguleringer Sviktende lønnsomhet i mange bedrifter er bare ett symptom på at dette er svært krevende
Dette endres ikke uten at vi tar 6,0 % grep Driftsmarginer i fiskeindustrien 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Fiskeindustri konsum Fiskeindustri hvitfisk Trend fiskeindustri konsum Trend hvitfisk 0,0 % 1,0 % 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2,0 %
Trippel skvisen mellom marked, lønnskostnader, politikk Er en næring med verdens dyreste arbeidskraft som konkurrerer i et komplekst globalt marked en god arena for fordelingspolitikk og kompleks virkemiddelbruk? Tvinger samfunnet deler av sjømatnæringen til å slåss med en hånd på ryggen når politikken blir for ambisiøs og kompleks?
Fremtidens samfunnskontrakt? Gi næringen mer tillitt og frihet til å innovere på alle områder dvs. gi den rammebetingelser som en «normal» konkurranseutsatt eksportnæring men krev at den skaper større økonomiske verdier for Norge.
Takk for oppmerksomheten!