NESSEBY KOMMUNE 2006-2009

TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NESSEBY KOMMUNE 2006-2009 Foto: Jan Hansen Vedtatt av kommunestyret 30.10.2006

FORORD Nesseby kommune startet opp arbeidet med utarbeiding av revidert trafikksikkerhetsplan etter initiativ fra Statens Vegvesen. Nesseby kommune har et overordnet ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Målsettingen er å sikre barn, ungdom og andre grupper et trafikkalt trygt nærmiljø. Det må derfor igangsettes tiltak. Tiltakene er forbundet med kostnader. For å kunne få tildelt trafikksikkerhetsmidler gjennom Finnmark fylkeskommune må kommunen ha en godkjent trafikksikkerhetsplan. Kommunens trafikksikkerhetsplan av 06.10.98 er gått ut på dato. Formannskapet er kommunens planutvalg. Det ble administrativt opprettet et arbeidsutvalg bestående av: - Oddleif Nilsen - Jarl Even Roska - Berit Ranveig Nilsen ( som barnas representant) Til å utarbeide forslag til revidert trafikksikkerhetsplan for Nesseby kommune for perioden 2006-2009. Reidulf Olsen ble utpekt til sekretær for utvalget og prosjektansvarlig. Materialet for planen er innhentet fra Statens vegvesen, Trygg Trafikk samt innspill fra lag, foreninger, skoler, barnehager, skolebuss-sjåfører, taxisjåfører m.v. i Nesseby kommune. Trafikksikkerhetsplanens overordnede målsettinger er hentet fra Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009. Trafikksikkerhetsplanen for Nesseby kommune skal bestå av to hoveddeler, en strategidel og en handlingsplan. Planen forutsettes rullert fortrinnsvis hvert 4 år.

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 3 av 20 INNHOLDSFORTEGNELSE Kap 1 INNLEDNING Bakgrunn for planen 4 Oppbygging av planen 4 Deltakere 5 Kostnader og finansiering 5 Kap 2 LOKAL BESKRIVELSE Ulykkessituasjonen 6 Ulykker i Nesseby 6 Lokal beskrivelse 7 Kjøretøy registrert i Nesseby kommune 7 Snøscootere som en del av trafikken 7 Tidligere trafikksikkerhetsarbeid i kommunen 8 Begrepsavklaring 8 Kap 3 AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Kommunens trafikksikkerhetskontakter 9 Trygg Trafikks oppgaver er 9 Statens vegvesen 9 Politi 9 Innspill fra lag, foreninger, bedrifter, skoler og barnehager 9 Kap 4 TILKNYTNING TIL NASJONAL- OG FYLKESPLAN Trafikksikkerhet mot 2015 11 Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009 11 Kap 5 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Fysiske tiltak 11 Pedagogiske tiltak 11 Tilskuddsordninger 11 Kap 6 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET Visjon 12 Hovedmål 12 Delmål 12 Evaluering 12 Kap 7 SATSINGSOMRÅDER Barn 12 Ungdom 13 Trafikkopplæring 13 Kap 8 BUDSJETT/ØKONOMI Økonomi i planen 13 Kap 9 MEDIAKONTAKTER Generelle trafikkale spørsmål 14 Kap 10 OVERSIKT OVER TRAFIKKFARLIGE PUNKTER Aktuelle tiltak fra TP av 6.10.1998 14 Innspill fra startmøtet 18.05.2006 14 Innspill fra lag/foreninger og privatpersoner 14 Kap 11 SATSNINGSOMRÅDER FOR DE ENKELTE GRUPPER Barn 0-14 år 16 Ungdom 15-25 år 17 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid 17 Kap 12 HANDLINGSPLAN Skjematisk oppsett fysiske tiltak 18 Holdningsskapende tiltak 19 3

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 4 av 20 Kap 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn for planen Oversikt over politiregistrerte ulykker fra 2002-2005 for Finnmark viser at antall ulykker med personskade har variert fra 91 til 111. Fra og med 2003 til og med 2005 har har det vært en liten nedgang i antall ulykkestilfeller, mens antall skadde/drepte har vært stigende i perioden sett under ett. I denne perioden har det vært 405 ulykker med personskader i Finnmark. Totalt har 617 personer blitt skadde eller drepte i trafikken i Finnmark. Fremdeles er det utforkjøringsulykker som er dominerende. Utforkjøringsulykkene utgjør mer enn hver tredje trafikkulykke, og er ofte de som har gitt de alvorligste skadene. De siste 4 årene ( 2002-2005) er det ingen drepte i ungdomsgruppa. Gruppen Ungdom 15-25 år er ett av tre satsingsområder i Finnmark for perioden 2006-2009. Når det gjelder oversikt over hele landet så viser tallene for 2005 at 224 personer mistet livet og 977 ble alvorlig skadd på norske veier i fjor. Dette er 33 færre omkomne og 3 færre alvorlig skadde enn i 2004. I alt ble 8078 veitrafikkulykker med personskade rapportert til politiet i 2005, dette er en nedgang på 347 fra 2004. Undersøkelser viser at trafikkulykker er en hyppig dødsårsak i gruppen barn og ungdom. Trafikkulykkenes antall, omfang og karakter viser at disse representerer et betydelig folkehelseproblem, og koster årlig samfunnet store beløp. Nesseby kommune vil nå intensivere arbeidet rettet mot trafikkulykker spesielt. Arbeid med å forebygge trafikkulykker og å øke trygghetsfølelsen har hatt høy prioritet i norsk trafikksikkerhetspolitikk. Det har derfor vært en sterk satsing på ulykkesreduserende tiltak siden 70 tallet. Trafikksikkerhetsplan for 2006-2009 handler om å innfri målsetting om å få ned trafikkulykkestallene i Nesseby. Videre skal planen være til hjelp i det totale TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET i kommunen mht hvilke tiltak som skal gjøres av hvem, når og til hvilken kostnad. For å få et mest mulig helhetlig trafikksikkerhetsarbeid er det viktig at arbeidet koordineres, for å unngå at etatene jobber hver for seg. Som et ledd i styrking av det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet utarbeides det nå ny trafikksikkerhetsplan for kommunen for perioden 2006-2009. Rulleringen av planen vil da harmonere med Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009. Både etater, organisasjoner, fylkeskommune og vegvesenet bistår kommunen i dette arbeidet. 1.2 Oppbygging av planen Trafikksikkerhetsplanen for Nesseby må bestrebes å være så konkret som mulig, slik at den blir brukervennlig. Planen består av to hoveddeler, en strategidel og en handlingsplan. Strategidelen inneholder bl.a. målsettinger og satsingsområder for trafikksikkerhetsarbeidet. Strategidelen gjelder for hele perioden, mens handlingsplanen justeres hvert år i takt med kommunens økonomiplan. Virksomheten for tekniske tjenester er ansvarlig for at tiltakene i planen blir gjennomført i den grad at vedtatt budsjett tillater dette. Tiltak som skal gjennomføres er satt opp hovedansvarlig for gjennomføringen. Gjennom møter og høringsrunder hvert år får aktørene mulighet til å uttale seg om tiltakene, godkjenne eller avvise dem. 4

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 5 av 20 Handlingsplanen blir nærmest å betrakte som en kontrakt for gjennomføring av tiltakene. 1.3 Deltakere Formannskapet er kommunens planutvalg. Det nedsatte arbeidsutvalget for rullering av kommunens trafikksikkerhetsplan, har bestått av: - Oddleif Nilsen - Jarl Even Roska - Berit Ranveig Nilssen (barnas representant I arbeidsutvalget) Reidulf Olsen har vært arbeidsutvalgets sekretær og prosjektansvarlig. Arbeidsutvalget har innhentet innspill til revidert plan fra: Kommunens trafikksikkerhetsplan av 6.10.1998 Møtet med Trygg Trafikk og Vegvesenet av 18.5.2006 Barnehage, skoler, lag og foreninger, eldrerådet og privatpersoner. Den siste gruppen inklusiv Trygg Trafikk i Finnmark, Vegvesenet, politi/lensmann har utgjort planutkastets referansegruppe. 1.4 Kostnader og finansiering av prosjektet Der vil ikke bli utarbeidet en total kostnadsramme for trafikksikkerhetsarbeidet. Men derimot vil det hvert år bli utarbeidet en kostnadsramme i forhold til handlingsplanen, som vil bli tatt med i budsjettarbeidet. 5

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 6 av 20 Kap 2 LOKAL BESKRIVELSE 2.1 ULYKKESSITUASJON 2.1.1 Antall ulykker og antall skadde/ drepte i Finnmark 2002-2005 Antall ulykker og antall skadde/drepte i Finnmark 2002-2005 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 168 167 151 131 111 91 102 101 3 6 8 4 2002 2003 2004 2005 Ulykker Skadde og drepte Andre drepte Innenfor perioden 2002-2005 har ulykker med personskader variert fra 91 i 2002 til 101 i 2005. Årsaken til dette er vanskelig å fastslå men det ligger nok både i tilfeldigheter og forhold i trafikkmiljøet. 2.1.2 Ulykker i Nesseby kommune Antall ulykker og antall skadde/drepte i Nesseby 2002-2005 8 7 6 5 4 3 2 1 0 7 6 4 3 1 1 0 0 0 0 0 0 2002 2003 2004 2005 Ulykker Lettere skadde Drepte Nesseby kommune har verken hatt dødsulykker eller alvorlig skadde i trafikken i perioden 2002-2005. alle tilskadekomne i perioden er lettere skadde. 6

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 7 av 20 Ingen av ulykkene har skjedd på kommunalvei. Samtlige har alle skjedd ved utforkjøring på europavei. 2.2 Lokal beskrivelse Nesseby kommune kjennetegnes ved spredt bosetting langs riksveg i hele kommunen, uten ett stort senter. Hovedtyngden av kommunens befolkning er å finne i de regulerte områdene i Varangerbotn, Nesseby kirkested og Karlebotn. Pga. spredt bosetting har de aller fleste husstander ett eller flere kjøretøy. Disse brukes til å komme seg på jobb, til bruk i sosial sammenheng og fritid. I takt med de økonomiske utvikling har det skjedd en økning i bruk av kjøretøy. Varangerbotn veikryss er en av de viktigste trafikk knutepunkt i Øst-Finnmark med gjennomgangs trafikk fra Tana, Vadsø/Vardø og Sør-Varanger. I tillegg er det anlagt flere hytteområder i kommunen. Samlet sett medfører dette stor gjennomgangstrafikk i tillegg til lokaltrafikken.. NOE OM SITUASJONEN VEDR G/S- VEGER Det er opprettet gang- og sykkelvei langs riksveien på Nesseby kirkested. Nesseby kommune har gjennom flere år vært i dialog med Statens Vegvesen om bygging av gang- og sykkelvei fra rådhuset/boligfeltene i Vesterelv til Varangerbotn uten at dette har gitt resultater. Ved registrering av trafikkrelaterte problemer i Nesseby kommune har utvalget vektlagt lokale kjennskap til forholdene. Utvalget har valgt å bygge handlingsprogrammet opp omkring de innspill som er kommet fra befolkningen gjennom bygdelag,skoler, barnehager, privatpersoner samt de innspill utvalget selv har kommet frem til. 2.2.1 Kjøretøy register for Nesseby kommune Registrert pr. 1 januar 2006. Totalt antall registrerte kjøretøy herav: - Personbiler 401 - lastebiler 27 - busser 1 - kombibiler 45 - varebiler 68 - traktorer 81 - moped 28 - motorsykler 9 - snøscootere 246 - tilhengere 359 2.2.1 Snøscootere som en del av trafikken De seneste årene har antall snøscootere i Nesseby kommune økt betraktelig. Dette er sammenfallende med tendenser i andre Finnmarkskommuner. I oversikten fra Statens 7

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 8 av 20 vegvesen var det pr 1.1.2006 registrert 246 snøscootere i kommunen. Det er heller ikke ting som tyder på at man har nådd metningspunktet for antall scootere. For mange er snøscootere blitt en naturlig del av utstyret som benyttes ved ferdsel i naturen. Dette er kjensgjerninger som man må respektere og ta hensyn til. Scootertrafikken er regulert gjennom kommunestyrets og fylkesmannens godkjenning av løypenettet i den enkelte kommune. Trafikksikkerhetsmessig synes problemene å være størst ved den ulovlige kjøringen, herunder ligger kjøring utenfor løypenettet, ungdommer som ikke er gammel nok til å kjøre, samt kjøring i påvirket tilstand. Et fåtall av disse ulykkene blir registret slik at det finnes store mørketall. Dette gjelder også i de deler av scooterløypenettet som i stor grad benyttes også av skiløpere. Ved slike tilfeller må det utvises stor aktsomhet fra alle parter. Ved at scootereiere opptrer innenfor lovverket samtidig som tilrettelegging for bruk av scooter blir bedre vil mye av grunnlaget for polarisering av standpunktene være borte. 2.3 Tidligere trafikksikkerhetsarbeid i kommunen Kommunen har tidligere hatt en kommunal trafikksikkerhetsplan vedtatt 6. oktober 1998, med rullering hvert 4. år. Planen har ikke vært rullert. 2.4 Begrepsavklaring Innenfor fagområdet trafikksikkerhet er det mange begreper som går igjen. For å jobbe mot felles mål, er det viktig å ha forståelse for følgende sentrale begrep som er hentet fra Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009: Trafikksikkerhet Samsvar mellom den trygghet som oppleves og den virkelige fare trafikkantene er i. Fravær av trafikkulykker og trafikkuhell. Trafikksikkerhetsarbeid Bevisstgjøre den enkelte i faremomenter som kan forekomme i trafikken, og arbeide aktivt for at trafikkulykker og trafikkuhell unngås. Veitrafikkulykke Ulykke som medfører personskader av slikt omfang at det er rapporteringspliktig overfor politiet. Vegtrafikkuhell Uhell som medfører materielle skader/ og eller har ubetydelige personskade. Trygghet i trafikken Med trygghet menes folks følelse av sikkerhet. Det vil si hvordan de subjektivt opplever ulykkesrisiko i trafikken. Holdning Den enkeltes måte å tenke, handle og føle i forhold til den situasjon vedkommende er oppe i. Dette ut i fra interesser og behov. 8

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 9 av 20 Kap 3 AKTØRER I TRAFIKKSIKKERHETSPLANENE 3.1 Kommunens trafikksikkerhetskontakter I det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er lokale aktører vurdert som særdeles viktige for å oppnå de mål vi setter oss. I tillegg til disse må Nesseby kommune benytte den kunnskap og faglig ekspertise som finnes innen trafikksikkerhetsområdet i vårt fylke. I denne planen vil vi spesielt nevne følgende: Trygg Trafikk er en viktig samarbeidspartner i trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Organisasjonen ble opprettet i 1956, og har i dag fylkessekretærer i alle landets fylker. I Finnmark er fylkessekretæren plassert ved Statens vegvesen, Øst-Finnmark distrikt, vegkontoret i Vadsø. 3.1.1 Trygg trafikks oppgaver er; - Yte trafikkfaglig bistand til førskolesektoren og skoleverket, slik at trafikkopplæringen blir best mulig ivaretatt. - Holdningsarbeid med bevisstgjøring og utvikling. - Koordinere det frivillige og private trafikksikkerhetsarbeidet. - Være bindeledd og koordinator mellom det frivillige/private trafikksikkerhetsarbeidet og de offentlige myndigheter. Trygg Trafikk kan med fordel trekkes med i arbeider i en tidlig fase når tiltak planlegges. Dette ved å delta i kartlegging, planlegging, gjennomføring og evaluering av de tiltak som ønskes utført. 3.1.2 Statens vegvesen Når det gjelder trafikksikkerhet har Statens vegvesen et ansvar for å samordne, koordinere og gjennomføre tiltak i Finnmark fylke. En av mange oppgaver i den forbindelse er å yte faglig bistand om trafikksikkerhet til kommunene i fylket. I saker som gjelder trafikksikkerhet kontaktes Statens vegvesen, Øst-Finnmark distrikt, vegkontoret. 3.1.3 Politi Politiet er en lokal ressurs innen trafikksikkerhet som det må samarbeides nært med. Etaten har innen denne type arbeid flere funksjoner, som forebyggende, kartlegging, kontrollerende og utførende art. De har tradisjonelt nært samarbeid med skoler og barnehager i distriktet vedrørende trafikksikkerhetsopplæring. Nesseby kommune ser gjennom organiseringen av framtidig trafikksikkerhetsarbeid en mulighet for alle aktører å nå lengere med sitt målrettede arbeid. Politiet vil i denne sammenheng være en aktør innen kommunal virksomhet for trafikksikkerhet og vil kunne medvirke i planlegging, undervisning og informasjon ved gjennomføring av tiltak og etterarbeide. 3.2 Innspill fra lag, foreninger, bedrifter, skoler og barnehager De ulike aktørers engasjement i TS-arbeidet er en viktig forutsetning for at målsettingene skal oppnås. Gjennom henvendelser fra enkeltpersoner, lag, foreninger etc. vil Nesseby kommune 9

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 10 av 20 fortløpende få nødvendige innspill i TS- arbeidet. Likeså vil slike henvendelser gi god dokumentasjonsgrunnlag ved politisk behandling av ulike prosjekter, samtidig som dette gir muligheter for at de til enhver tid beste prosjekter prioriteres. Videre vil slike henvendelser påvirke politikernes prioriteringer, ved at man gir førstehånds informasjon om problemene. Interessegrupper eller enkeltpersoner vil således være viktig også i det framtidige arbeidet for trafikksikkerhet i Nesseby kommune. I oversikten nedenfor har man valgt å gjengi gjenstående trafikksikkerhetstiltak fra plan av 1998, innspill fra oppstartsmøtet den 18.05.2006 samt innspill fra lokale lag og foreninger, enkelt personer, skoler, barnehager og bedrifter. 10

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 11 av 20 Kap 4 TILKNYTNING TIL NASJONAL- OG FYLKESPLAN 3.3 Trafikksikkerhet mot 2015 Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2002-2015 er en nasjonal plan som er utarbeidet av Statens vegvesen, Trygg Trafikk og Politidirektoratet. Planen gir en samlet oversikt over utfordringer, innsatsområder og tiltak. 3.4 Trafikksikkerhetsplan for Finnmark 2006-2009 Satsingsområdene i planen er Barn 0-14 år, Ungdom 15-25 år og Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. I handlingsplanen for trafikksikkerhet i Finnmark 2006 er satsningsområdet Barn 0-14 år delt i to grupper, 0-5 år og 6-14 år. Den yngste gruppen er barn i førskolealderen og den andre er barn i skolealder, og deres behov for trafikksikkerhetstiltak vurderes å være litt forskjellige. Kap 5 ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3.5 Fysiske tiltak Bygging av fysiske tiltak, eks gang/ sykkelveier, busslommer, veglys etc langs riksveien er Statens vegvesens ansvar. Tiltak som gjennomføres av Statens vegvesen blir først og fremst prioritet ut i fra ulykkesbelastning og trafikkmengden. Tiltak på fylkesveier er fylkeskommunens ansvar. Regionvegsjefen administrerer disse veiene for fylkeskommunen og har derfor ansvar for gjennomføring av tiltak der det er aktuelt. Kommunen har ansvar for de kommunale vegen og prioritere selv tiltak på disse. 3.6 Pedagogiske tiltak Forskning viser at det i over 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt. Det er derfor viktig å jobbe med adferdsproblematikken. Dette kan f. eks. gjøres med pedagogiske tiltak som informasjon, opplæring kampanjer etc. 3.7 Tilskuddsordninger Hvert år deles det ut fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Finnmark fylkeskommune bevilger hvert år ca 3 millioner kroner til trafikksikkerhetstiltak. For å søke på og få tildelt midler fra denne potten, må kommunene ha godkjent trafikksikkerhetsplan. Pedagogiske tiltak kan dekkes med 100% av omsøkt beløp, og fysiske tiltak kan dekkes med 80%. Den enkelte kommune må da bidra med 20%. Disse midlene har søknadsfrist hver høst, med tildeling først på neste år, og kan benyttes på kommunale veger og fylkesveger, samt til trafikkantrettede tiltak. 11

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 12 av 20 Kap 6 MÅL I TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET LOKALT 6.1 Visjon Det skal være trygt å ferdes i Nessebytrafikken og ingen skal bli drept eller skadde. 6.1.2 Hovedmål Ingen drepte eller alvorlig skadde. Antall lettere skadde reduseres i forhold til perioden 2002-2005. 6.1.3 Delmål og strategier Gjennom trafikksikkerhetsarbeid sikre at ingen barn i Nesseby kommune blir trafikkskadde. 1 Å få gjennomført minimum et fysisk tiltak pr. år i perioden 2006-2009. 2 Gjennomføre minst en holdningskampanje ved skolene hvert år i perioden. 3 Aktivt samarbeide med lag og foreninger som representerer eldre, bevegelseshemmede og ungdom. 4 Skiltplan følges opp årlig. 5 Veilysplanen følges opp hvert år 6 Busslommeplanen følges opp hver år. 6.2 Evaluering For å sikre at ting blir gjort, og for å se om det gir resultat, er det svært viktig med årlig evaluering. Dette gjøres som en del av kommunens årsmelding. Det vil føre til at det blir enklere å følge opp om tiltak blir gjennomført. En evaluering av ulykkesdata vil på sin side synliggjøre om handlingen har innfridd målsettingen. Kap 7 SATSINGSOMRÅDER 7.1 Barn Med trafikkantopplæring menes her i første rekke opplæring av konkret avgrensede målgrupper, som for eksempel småbarn, førskolebarn og skoleelever. Ved opplæring av barn i alderen 0-14 år er praktiske adferdshensyn som kryssing av vei svært viktig. Praktisk tilrettelegging for slik undervisning gjøres i stor grad av Trygg Trafikk. Trafikkopplæring i skoleverket er foreløpig ikke et eget obligatorisk fag. Trygg Trafikk har læremateriale som er tilpasset de forskjellige klassetrinn. 12

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 13 av 20 7.2 UNGDOM Med ungdom her, menes aldersgruppen 15-25 år. Trafikksikkerhetsutvalget mener at denne gruppen også må prioriteres høyt da de i utgangspunktet er i den delen av aldersgruppene som er mest involvert i trafikkulykker som skyldes uriktig/ uvettig bruk av kjøretøy. Det er enkelte punkter det her må settes fokus på når det gjelder denne målgruppen og det er følgende ; - snøscooterkjøring - høy hastighet /fart - kombinasjonen kjøretøy/ rus - bruk av refleksutstyr/ sikkerhetsutstyr - generelt trafikksikkerhet For å nå ut til denne målgruppen så er det viktig at man tar kontakt med denne gruppen for å kunne få en diskusjon/ tilbakemelding med de og få belyst også deres punkter/ tiltak på hva de ser på som må til for å kunne forebygge mot trafikkulykker. Andre konkret tiltak som man vet kan være med på å endre holdningen til ungdom, det er å holde kampanjer/ informere om trafikksikkerhet, etc. Her vil spesielt Trygg trafikk og Politi være viktige ressurser som må brukes aktivt. Undersøkelser fra Trafikkøkonomisk institutt viser at det er lite trafikkopplæring på ungdomstrinnet. Her må man kunne kreve litt mer av skolene/lærerne. Ungdoms- og videregående skole er derfor en viktig arena for å gi nødvendig trafikkopplæring. 7.3 TRAFIKKANTOPPLÆRING - Få gjeninnført mopedføreropplæring i skolen. - Årlige trafikk uker for barn - Snøscooter i nærmiljø Kap 8 BUDSJETT/ØKONOMI 8.1 Økonomi i planen De ulike fysiske tiltakene som er foreslått i TS-planen er ikke kostnadsberegnet, men det er antydet en kostnadsstørrelse for hvert prosjekt på kr. 50.000,-. For å synliggjøre kostnader for de ulike tiltakene, samt legge nødvendig økonomisk grunnlag for arbeidene må tiltakene nedfelles i kommunens økonomiplan. Dette krever et tidlig initiativ i forhold til økonomiplan- og budsjettarbeidet i kommunen. 13

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 14 av 20 Kap 9 MEDIAKONTAKTER Generelle trafikkale spørsmål: Krisehåndtering: Virksomhetsleder for tekniske gjøremål I hht kommunens beredskapsplan Kap 10 OVERSIKT TRAFIKKFARLIGE PUNKTER Oppsett over trafikkfarlige punkter m/ løsninger i Nesseby 10.1 Annet Her følger en opplisting over aktuelle ikke gjennomførte tiltak fra kommunens trafikksikkerhetsplan av 1998, innspill fra oppstartingsmøtet av 18.5.2006 og innkomne forslag fra lag/foreninger og enkelt personer. a) Aktuelle tiltak i trafikksikkerhetsplanen av 6.10.98 som ønskes tatt med i revidert plan: Følgende tiltak fra kommunens trafikksikkerhetsplan av 6.10.98 som fortsatt er aktuelle og som ønskes videreførte: 1.1 Årlige trafikkuker for barn 1.2 Kurs for lærere i prosjektarbeid vedr. trafikksikkehet 1.3 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til Vesterelvnes/Rasanessvingen 1.4 Scooter i nærmiljøet, holdnings skapende tiltak 1.5 Veilys, gjennomgang av veilysplanen 1.6 Elg/rein, tiltak for å unngå trafikkulykker hvor elg/rein er involverte 1.7 Skolebarn-skilt ved veikryss til Karlebotn skole b) Innspill til trafikksikkerhetsplanen fra startmøtet den 18.5.2006 med Statens vegvesen og Trygg Trafikk: 2.1 Fartsdumper i skoleveien 2.2 Mopedføreropplæring i skolen 2.3 Holdningsskapende arbeid snøscooter 2.4 Kurs for lærere og barnehageansatte 2.5 Buss-stopp ved rundkjøringen (Esso) 2.6 Merking av scooterløype ved kryssing av vei 2.7 Gang- og sykkelvei fra Varangerbotn til Vesterelvnes 2.8 Avkjørsel i Meskelv 2.9 Tynning av skog langs riks- og europavei 2.10 Brøyting av avkjørsler Karlebotn høyda, Nyelv parkeringsplass og Meskelv 2.11 Årlig reflekskampanje 2.12 Videreføre veilysplanen 2.13 Videreføre busslommeplanen c) Innspill fra lag/foreninger og privatpersoner Det er mottatt følgende muntlige og skriftlige innspill til trafikksikkerhetsplanen fra beboere, lag og foreninger i Nesseby: 14

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 15 av 20 Meskelv og indre Varanger bygdelag: 10.1 Avkjørsel til akebakke i Meskelv 10.2 Veibelysning mellom avkjørslene ved brua i Meskelv og akebakken 10.3 Veibelysning langs kommunal vei i Meskelv Lene Bønå/Bjørnar Hansen: 11.1 Fartsdumper i Tufteveien Vesterelv bygdelag: 12.1.1 Gang og sykkelvei fra øvre Vesterelvbru til Varangerbotn, helst helt fra Karlebotn til Varangerbotn 12.2 Fartsdumper på Vesterelvnes 12.3 Skilting av avkjørsel til rådhuset 12.4 Tiltak for større bruk av refleks vinterstid Sverre Noste: 13.1 Busslomme i Giskanjokk ved Sverre Noste 13.2 Flere lyspunkt fra Nesseby kirkested til Gornitak Lene Kristiansen: 14.1 Busslomme med lukket skur ved Isak Saba Senteret 14.2 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til Vesterelvnes, helst helt til øvre Vesterelvbru 14.3 Gang og sykkel vei fra Varangerbotn mot Seidafjellet Mari-Ann Nilssen: 15.1.1 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til Vesterelvnes, helst helt fra Nyborg til Vesterelvnes. 15.2 Opparbeide trygge og opplyste venteplasser for skolebarn 15.3 Fartsdumper bør vurderes på enkelte steder 15.4 Fartsgrensen bør ikke være mer enn 30 km/t i boligfelt Jan Hansen og Tove Iversen: 16.1 60 km sone fra Abelsborg til Meskelv 16.2 Gang og sykkelvei fra Abelsborg til Meskelv 16.3 Veilys fra Nesseby til Abelsborg, eventuelt fra Abelsborg til Meskelv Nesseby eldreråd: 17.1 Fartsdumper i boligfeltene i Nesseby og Varangerbotn 17.2 Fartsdumper fra Varangerbotn til rådhuset 17.3 Nedsatt fartsgrense fra Hammernes til Bergebybrua 17.4 Lyspunkter fra Nessebykrysset til Bergebybrua 17.5 Lyspunkter fra Hammernes til Bergebybrua 17.6 Lyspunkter fra Indre Bergebykrysset til Aslak Eikjok 17.7 Avkjørsel ved Nyborgkrysset, parkering forbudt ved Elverhøy 17.8 Rydding av skog ved Nyborgkrysset mot Varangerbotn Nesseby pensjonistforening: 18.1 Fartsdumper i alle boligfelt 18.2 Lyspunkter fra Varangerbotn til Nesseby 18.3 Lyspunkter fra RV etter oppkjørsel til Aslak Eikjok 18.4 Parkeringforbudtskilt ved Nyborgkrysset 18.5 Ryddig av skog fra Nyborg til Varangerbotn Britt Klevberg: 15

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 16 av 20 19.1 Busslomme ved Esso Nesseby idrettsforening: 20.1 Fartsdumper på Vesterelvnesset innkjørsel til nesset og i Soltunveien 20.2 Gang og sykkelvei fra avkjørsel(ved Knut Eliassen) og til Varangerbotn 20.3 Busslomme i Varangerbotn og skilting skolebarn. 20.4 Flytte av-/påstigning av skolebarn til vestsiden av forretningsbygget 20.5 Skilting der snøscooterløyper krysser hovedvei. 20.6 Gang- og sykkelvei fra Varangerbotn til helsesenteret i Nyborg Johnny Bomban Anthi: 21.1 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til rådhuset. Bør legges på østsiden av E6 Kap 11 Satsningsområder for de enkelte grupper: 2.1 Barn 0 14 år Tiltak Mål/Hensikt Ansvar Samarbeidspartner Kommentar Bygge flere gang- og sykkelstier, spesielt til og fra skole Skille myke og harde trafikanter Kommunen/ Statens vegvesen/ kommunen Lage egen trafikksikkerhetsplan for barnehagebarn Samtale/bevisstgjøring m/foreldre på helsestasjon (4 års kontroll) Etablere flere trygge friområder/lekeplasser/ Akebakker Refleksaksjon Skape en begynnende bevissthet rundt oppførsel i trafikken Få ungene bort fra gata når de leker Opprettholde trykket på refleksbruk Styrer i barnehage i samarbeid m/politi, Trygg Trafikk(TT) og foreldre Helsesøster Kommunen, foreldre, TT Kommunen Trygg Trafikk Politiet Foreldre/foresatte Foreldre/foresatte Trygg Trafikk Foreldre/foresatte Trygg Trafikk Politiet Statens vegvesen Ref. Handlingsplan for 2004 16

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 17 av 20 2.2 Ungdom 15 25 år Tiltak Mål/Hensikt Ansvar Samarbeidspartner Kommentar Holdning Opplæring Påvirke adferd få ned farta og mindre Kommunen v/skolene Foreldre, lag og foreninger Trygg Trafikk Få vekk uoppmerksomhet mobil, musikk ulykker Politiet Refleksaksjon Opprettholde Kommunen, Trygg Trafikk, Stimulere til redusert bilbruk refleksbruk Politi, Foreldre Helse/trygghet Alle Trygg Trafikk Skolene Statens vegvesen Foreldre/foresatte Sikre skoleveiene Ser resultater Kommunen/ Statens vegvesen/ kommunen Trygg Trafikk 2.3 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Tiltak Mål/Hensikt Ansvar Samarbeidspartner Kommentar Fysiske tiltak: -Lavere fartsgrense -Hastighetsvurderinger (30 60 km/t) -Fartshumper/sperring Redusere fart -øke trygghet, sikre ferdsel Kommunen Politi, skoler Gjennomgang av skilting (eks. barn leker) Strakstiltak 30 sone i boligområder Fortau, gang- og sykkelstier Holdningsskapende arbeid Fotgjengeroverganger Rydde opp Supplere Redusere fart Bedre sikkerheten for myke trafikanter - skille trafikantgrupper Få opp respekten for reglene Oppmaling for å styre fotgjengere Kommunen, Kommunen Kommunen Alle Statens vegvesen Kommunen Kommunen Politi, Statens vegvesen Politiet Statens vegvesen Statens vegvesen Foreldre/foresatte Skolen Politiet, Trygg Trafikk Statens vegvesen Konsekvensvurder es hvilke fartsgrenser hvor? Gjennomgangstraf ikk Utbyggingsliste Opprettholde god Hindre ulykker brøyting Aktiv på å søke Kommunen Statens vegvesen Økonomi trafikksikkerhetsmidler Handlingsplan Konkrete tiltak Kommunen /Trygg Trafikk Få tiltakene på plass Nulltoleranse Kommunen Økt engasjement fra Politi politiet synlig politi Påvirke adferd, respekt for/følge reglene Statens Vegvesen () og Trygg Trafikk (TT) Kommunen 17

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 18 av 20 Kap 12 HANDLINGSPLAN 11.2 Skjematisk oppsett fysiske tiltak RV = riksvei, FV = fylkesvei, KV = kommunalvei, = Statens Vegvesen, TT = Trygg Trafikk, NK = Nesseby kommune. Gang og sykkelvei Henvisning til Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering innspill 1.3, 2.7, 12.1, 14.2, 15.1, 17.2, 20.2, 21.1 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til Vesterelvnes/rådhus E6 Er tatt opp med tidligere. Høyt prioritert oppgave 1.3, 12.1, 14.2, Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til E6 20.2 avkjørsel ved Knut Eliassen 12.1, 14.2, Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til øvre E6 Vesterelvbru 12.1 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til E6 Karlebotn 14.3 Gang og sykkelvei Varangerbotn mot E6 Kraftlaget 15.1, 20.6 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til E75 Høyt prioritert Nyborg 16.2 Gang og sykkelvei fra Abelsborg til Meskelv E75 Gang og sykkelvei fra Varangerbotn til Nesseby E75 Fartsdumper Henvisning til innspill 12.2, 15.3, 18.1, 20.1 11.1, 15.3, 17.1, 18.1 Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering Fartsdumper på Vesterelvnes KV Kommune n Fartsdumper i Tufteveien KV Kommune n Fartsdumper etter behov KV Kommune n Stor gjennomgangs trafikk Busslommer, avkjørsler og parkering Henvisning til Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering innspill 2.5, 14.1, 19.1, Busslomme i Varangerbotn sentrum E75 Komm/ Jmf. Sentrumsplanen 20.3, 20.4 13.1 Busslomme i Giskanjokk ved Sverre E75 Komm/ Noste 2.13, 15.2 Utarbeide ny busslommeplanen E6, E75 Kommunen 2.8, 10.1 Avkjørsel og parkeringplass til E75 Komm/ akebakke i Meskelv 17.7 Opparbeide parkeringsplass ved E75 Komm/ Elverhøy Busslomme ved Marit Bongo Dikkanen E75 Komm/ Veilys og skilting Henvisning til Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering innspill 1.5, 2.12 Ferdigstille av veilysplanen E6, E75, Kommunen 18

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 19 av 20 KV 10.2 Veibelysning avkjørsel til akebakken i Meskelv E75 /Komm. Vurderes i veilysplanen 10.3 Veibelysning langs kommunalvei i Meskelv KV Kommunen Vurderes i veilysplanen 13.2 Flere lyspunkter fra Nesseby kirkested til Gornitak E75 Kommunen Vurderes i veilysplanen 16.3 Veibelysning fra Nesseby til Abelsborg, eventuelt fra Abelsborg E75 Kommunen Vurderes i veilysplanen til Meskelv 17.4 Lyspunkter fra Nessebykrysset til Bergebybrua E75 Kommunen Vurderes i veilysolanen 17.5 Lyspunkter fra Hammernes til Bergebybrua E75 Kommunen Vurderes i veilysplanen 17.6, 18.3 Lyspunkter fra Bergebykrysset til Aslak Eikjok KV Kommunen Vurderes i veilysplanen 18.2 Lyspunkter fra Varangerbotn til Nesseby E75 Kommunen Vurderes i veilysplanen Lyspunkter fra Eivind Bomban til kirkegården KV Kommunen Vurderes i veilysplanen 1.7 Skolebarnskilt ved veikryss til FV Komm/fylkeskomm. Karlebotn skole Ved nedkjørsel til Karlebotn skilt FV Kommunen barn leker 2.6, 20.5 Skilting hvor snøscooterløyper E6, E75, Komm/ krysser vei KV 12.3 Skilting av avkjørsel til rådhus E6 Komm/ Rydding langs vei Henvisning til Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering innspill 1.6, 17.8, 18.5 Tynning av skog langs europavei og kommunale veier E6, E75, KV /komm. Bedre sikten Brøyting og nedsetting av fartsgrenser Henvisning til Beskrivelse Veitype Ansvar Vurdering innspill 2.10, Brøyting av avkjørsel E6, E6, Komm/ Karlebotnhøyda, Nyelvparkeringsplass, og Meskelv E75 15.4 Fartsgrense på 30 km/t i alle boligfelt KV Kommunen Utvide 50 sonen i Karlebotn FV Kommunen Holdningsskapende tiltak Henvisning til Beskrivelse Ansvar Vurdering innspill 1.1 Årlige trafikk uker for barn Trygg trafikk, politiet, rektorer og barnehagestyrer 1.2, 2.4 Kurs for lærere i prosjektarbeid vedr. trafikksikkerhet Kommunen I samarbeid med Trygg Trafikk, politiet og 1.4, 2.3 Scooter i nærmiljøet, holdnings skapende tiltak Kommunen 2.2 Mopedføreropplæring i skolen Kommunen v/karlebotn 2.11, 12.4 Få folk til å bruke refleks Kommunen v/skoler og barnehage I samarbeid med Trygg Trafikk, politiet og I samarbeid med Trygg Trafikk, politiet og 19

Dato 25.01.2007 Vår ref. 2005/566-/N00 20 av 20 20