TRAFIKKSIKKERHETSPLAN

Transkript

1 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Hasvik Kommune Vedtatt i kommunestyret den i sak 59/09

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING BAKGRUNN GENERELT PLANDOKUMENTET OMHANDLER GJENNOMFØRING AV PLANPROSESSEN LOKAL BESKRIVELSE GENERELT SITUASJONSBESKRIVELSE HASVIK BREIVIKBOTN SØRVÆR BREIVIK FELLES TRAFIKKTALL/TRAFIKKMÅLINGER/UHELLSSITUASJON/ULYKKER HVA ER GJORT AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEID TIDLIGERE I KOMMUNEN BEGREPSAVKLARINGER TILKNYTNING TIL FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN GENERELT FYLKETS MÅL OG VISJONER SAMKJØRING MED PLANER LOKALT I KOMMUNEN VISJONER FOR LOKALT TRAFIKKSIKKERHETSARBEID NULLVISJONEN KONKRETE MÅLSETTINGER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I MODELLER OG OVERORDNEDE PLANER MODELL Å ARBEIDE ETTER I FORHOLD TIL OSS SELV OG ANDRE AKTØRER EVALUERING OVERORDNEDE PLANER HANDLINGSPLAN GENERELT FYSISKE TILTAK PEDAGOGISKE TILTAK SKJEMATISK OPPSETT FOR FYSISKE TILTAK SKJEMATISK OPPSETT FOR PEDAGOGISKE TILTAK

3 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for utarbeidelsene av kommunale trafikksikkerhetsplaner er behovet for å kartlegge ulike konflikter mellom både myke og harde trafikanter, avdekke problematikken ved barn og ungdoms skoleveier, samt foreslå tiltak for å bedre trafikksikkerheten generelt. Arbeidet med trafikksikkerhetsplaner er også et satsingsområde fra sentralt hold, og det har vært et krav fra år 2000 om at kommunene må ha en godkjent trafikksikkerhetsplan for å kunne søke om tilskudd til ulike tiltak innenfor dette fagområdet. Hasvik kommune har et ønske om å holde et tydelig fokus på trafikksikkerhet, og har gjennomført arbeidet med utarbeidelse av Trafikksikkerhetsplan for Hasvik kommune som en oppfølging av de tidligere trafikksikkerhetsplanene for periodene og GENERELT Hasvik kommune har ved rulleringen valgt å følge de retningslinjer som er gitt i Finnmark Fylkeskommunes Trafikksikkerhetsplan for perioden , og tilpasse dem til lokale forhold. En vesentlig del av trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram omhandler fysiske tiltak, men det er viktig å være klar over samspillet mellom fysiske tiltak, holdningsskapende arbeid og informasjon/bevisstgjøring for å oppnå optimal effekt av de tiltak som iverksettes. 1.3 PLANDOKUMENTET OMHANDLER Plandokumentet omhandler blant annet faremomenter i nærmiljøet, samt en del forslag til hvordan en kan løse de verste trafikkfellene. Planen inneholder også en prioriteringsrekkefølge over hva som bør gjøres først, og hva som kommer i andre rekke. 1.4 GJENNOMFØRING AV PLANPROSESSEN Som et utgangspunkt for utarbeidelse av Trafikksikkerhetsplan for Hasvik kommune, ble den forrige trafikksikkerhetsplanen (gyldig ) sendt ut til alle skolene og barnehagene for å få tilbakemelding på om situasjonsbeskrivelsene fortsatt stemmer med dagens virkelighet. Her mottok vi tilbakemeldinger om at det meste fortsatt var gjeldende, da det ble gjennomført få tiltak i forrige planperiode. Parallelt med dette planarbeidet har Hasvik kommune iverksatt et pedagogisk opplegg for trafikksikkerhetsarbeidet i barnehagene og klasse i skolene, som ble støttet med tilskudd på kr ,- fra Finnmark fylkeskommune. Som et tiltak i dette prosjektet ble det gjennomført en temadag på trafikksikkerhet den 20. mai 2009, hvor lærere fra klasse på skolene og ansatte i barnehagene fikk opplæring av representanter for Trygg Trafikk og Statens Vegvesen i hvordan man kan arbeide med trafikksikkerhet mot elever, barnehagebarn og foreldre. Det er også kjøpt inn pedagogiske verktøy til alle barnehagene og skolene som skal benyttes i dette arbeidet, og personalet fikk en kort innføring i hvordan dette kan benyttes. 3

4 På denne temadagen ble skolene og barnehagene bedt om å nevne de mest kritiske punktene for sine tettsteder med tanke på trafikksikkerhet, og disse ble spesielt undersøkt ved en befaring langs alle veiene i Hasvik kommune som ble gjennomført senere på dagen. På befaringen belyste vi i tillegg ulike elementer som fartsgrenser, skilting, hindre i uoversiktlige veikryss, svakheter ved kantsteiner etter asfaltering av riks- og fylkesveien mv. Deltakere på befaringen var Hasvik kommune og Statens Vegvesen. Som en del av trafikksikkerhetsprosjektet er det også kjøpt inn refleksvester til alle barn i barnehagene, samt elevene i små- og mellomtrinnet i skolene. Dette er også finansiert gjennom fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler. Skolene vil etablere en utlånsordning, hvor elevene får utdelt vestene om høsten og leverer de inn mot sommeren, mens barnehagene vil benytte de når de er på turer utenfor barnehagen. Når barna har vist at de er flinke til å bruke refleksvestene, vil alle få utdelt et ryggsekktrekk som fungerer som refleks på ranselen, tursekken og lignende. Dette beholder barna til odel og eie. Den som har hatt ansvaret for arbeidet med rulleringen og utformingen av trafikksikkerhetsplanen i Hasvik kommune er plan- og strategileder Bente O. Husby, med bistand på befaringen av teknisk rådgiver Kim Are Walsø. 4

5 2 LOKAL BESKRIVELSE 2.1 GENERELT Hasvik kommune kjennetegnes ved lav befolkningstetthet og tre-fire bygder der kommunesenteret Breivikbotn ligger i midten og den største bygda Hasvik er kommunens bindeledd med fastlandet. Veisystemet består av en riksvei fra Hasvik til Breivikbotn og fylkesvei fra Breivikbotn til Sørvær som binder stedene sammen og tilhørende kommuneveier. Fra 1. januar 2010 vil riksveien bli omgjort til fylkesvei. I hele kommunen er det den interne bilbruken og tungtransport i forbindelse med varedistribusjon og fiskeindustrien som er den viktigste faktoren for trafikkmønsteret, da kommunen er skjermet for gjennomgangstrafikk. I sommerhalvåret øker trafikken grunnet en del feriegjester. 2.2 SITUASJONSBESKRIVELSE Gjennom en kartlegging av situasjonsbildet, hvor vi benyttet befaring og innhenting av innspill fra skoler, barnehager, politi, Statens vegvesen, Trygg trafikk m.m., har vi avdekket en rekke faremomenter i vår kommune. Vi har først valgt å presentere situasjonen for hvert enkelt tettsted, for så å nevne felles problemstillinger til slutt. 5

6 2.2.1 HASVIK Posthuskrysset i Hasvik er et faremoment. Her svinger riksveien, og Sykestuveien kommer inn på denne. Kryssets kjørebaner er ikke merket, og krysset fremstår som utydelig. Dette er et stort kryss, og folk er ikke helt sikre på hvor de skal kjøre. Under befaringen 20. mai 2009 antydet Statens vegvesen at man kan stramme opp krysset gjennom bedre merking og bruk av kantsteiner. Her kan det også settes opp en trafikkøy for å hjelpe til med å skille trafikken. Når man parkerer utenfor posthuset, rygger bilistene rett ut på riksveien når man forlater stedet. Her må det også foretas noen reguleringstiltak som forhindrer dette. Ved krysset til Aspelundveien er det uoversiktlig når man har vikeplikt til høyre som kjørende etter riksveien. Statens vegvesen vil iverksette tiltak for å sikre at vegetasjon som hindrer sikt i krysset blir fjernet. Kryssene ned til flyplassen og opp til Aspelundveien bør vurderes skiltet som forkjørskryss for de som kjører langs riksveien. De fleste barn som skal til skolen beveger seg langs riksveien på strekningen posthuskryssetskolen. I dag er det 50-sone på denne strekningen. Under befaringen 20. mai 2009 fastslo Statens vegvesen at det ikke er tillatt med 50-sone forbi Hasvik skole slik den ligger plassert, og signaliserte en nedsetting av fartsgrensen til 30-sone på strekningen Magne Skoglund posthuskrysset. Her kommer bilistene inn i vedtatt 30-sone på kommunal vei, og det samme vil de gjøre når de kommer ned til fergeleiet og skal over på kommunal vei. Det vurderes derfor om ikke 30-sonen på riksveien bør gå hele strekket fra Magne Skoglund og til fergeleiet. Kombinert med senking av fartsgrensen bør det foretas etablering av fartsdumper på strekningen for å sikre at bilistene etterlever 30-sonen langs skoleveien. Det er også signalisert ønske om gangveg/sykkelveg, eventuelt fortau, fra fergekaia opp til posthuset og videre opp til skolen fra Samvirkelaget. Om vinteren kan denne strekningen være farlig for barna som skal til skolen. Denne strekningen er en av de mest trafikkerte i kommunen, og mye snø gjør at barna må gå på vegen for å komme seg frem. Dette er en riksvei, så her er det vegkontoret som har vegmyndighet. Opparbeidelse av gang- og sykkelsti eller fortau er et kommunalt ansvar, men det kan søkes midler fra via Statens vegvesen. Ute i Vågan er avkjørselen fra riksveien og ned til Stangnes plassert midt i en sving. Dette utløser trafikkfarlige situasjoner når biler krysser motgående kjørebane for å kjøre ned til Stangnes. En mulig løsning her er å flytte nedkjørselen 5-10 meter i retning Breivikbotn, samtidig som man strammer opp krysset ved bruk av kantstein. Det mangler senk farten - barn leker - skilt i alle boligfeltene. 6

7 2.2.2 BREIVIKBOTN Butikken i Breivikbotn. Folk parkerer galt da det ikke er oppmerkede parkeringsplasser. Det parkeres langs fjellveggen en kan se på muligheter for regulering av parkeringsplassen, kanskje også i forbindelse med fiskebedriften. Kryss Skippergata/Strandgata. Muligheter for speil i krysset slik at man får bedre oversikt eller skilting. Et annet alternativ kan være å sprenge bort bergknausen som sperrer for sikten. Problemet kan da være at folk øker farten i krysset hvis det blir for oversiktlig. Krysset mellom Skippergata og Nyborgsveien, Ullakrysset ; er også et lite oversiktlig kryss. Dette er et T-kryss med veien helt opp i gjerdene. En må derfor kjøre ut i krysset for å se om det kommer biler, syklende eller barn. Her kan det gjerne settes opp et skilt med senk farten barn leker. Stenge av veien mellom Møgsterveien og Skippergata, og mellom Skippergata og Strandgata. Den begynner ved barnehagen, krysser Skippergata og går videre ned forbi den gamle Kranebutikken. Det er ønsket å regulere disse til gang/sykkelveg. Dette innebærer at man merker disse med gangfelt der de krysser vei. 30-sone fra kirkekrysset og ned til butikken. Det er i dag 50-sone og mange ligger gjerne 10 km/t over denne grensen. Krysset til Lyngstadveien må utbedres slik at siktforholdene til de som skal ut på riksvegen bedres. Et tiltak her kan være å flytte skiltene langs riksveien lenger opp i bakken (10 meter?), slik at de ikke hindrer sikt og samler snø på vinterstid. Kirkekrysset oppfattes som utflytende, og vanskelig å plasser seg i. Dette kan merkes bedre. Det samme gjelder krysset ved innkjørselen til Kjosen (Strandveien/Leikjosveien). Folk vet ikke hvordan de skal plassere seg og det kan oppstå uheldige situasjoner. Statens vegvesen vurderte dette på befaringen den 20. mai 2009, og kunne ikke se at det burde benyttes store ressurser på krysset ved Kjosen. Kirkekrysset bør sees i sammenheng med sikring av en trygg skolevei, da Statens vegvesen påpekte at strekningen Kirkekrysset-skolen er den mest trafikkfarlige strekningen for skolebarna blant alle skoleveiene i kommunen. Her bør det derfor vurderes en løsning med gang-/sykkelvei langs deler av veien. Hansvollveien svinger ved Solbjørg Sandvik, og er veldig uoversiktlig. Det finnes heller ikke noen bred vegskulder å gå på. Barna må derfor gå på gal side av vegen for å bli sett av bilførerne. Her bør man vurdere om svingen kan utbedres, slik at svingen blir slakkere. Dette ble drøftet på befaringen 20. mai 2009, men Statens vegvesen kunne vanskelig se noen god løsning på dette problemet Det mangler senk farten - barn leker - skilt i alle boligfeltene. 7

8 2.2.3 SØRVÆR Under befaringen 20. mai 2009 fastslo Statens vegvesen at det ikke er tillatt med 50-sone forbi Søvær skole slik den ligger plassert, og signaliserte en nedsetting av fartsgrensen til 30-sone for hele tettstedet Sørvær. 30-skilt vil dermed plasseres ved klubbhuset til Havfiskeklubben. Dette tiltaket bør kombineres med holdningsskapende arbeid, slik at man oppnår den ønskede effekten. Holmenbakken: Garasjen står kant i kant med veien, og det er vanskelig å se biler som kommer kjørende mot krysset. Biler som kommer kjørende ned bakken er vanskelige å se for biler som nærmer seg krysset og motsatt her bør enveiskjøring, speil eller stoppskilt vurderes iverksatt. I tillegg brukes bakken som akebakke for barna og er således meget trafikkfarlig. Krysset fra Masterholmen er meget uoversiktlig, og Statens vegvesen skisserte en løsning med speil montert ved siden av huset på motsatt side av fylkesveien. Dette vil gi bedre sikt, og kombinert med lavere fartsgrense bør dette redusere risikoen for uhell/ ulykker. Det er en del syklende og gående (også skolebarn) på strekningen mellom Vikran og Sørvær. Her er det i dag 80-sone, og man ønsker å se på muligheten for å få dette redusert til 60-sone. Innbyggerne sender også signal om at man ønsker etablering av gang- og sykkelsti på strekningen. Det mangler senk farten - barn leker - skilt i alle boligfeltene BREIVIK Det er etablert en 40-sone fra fylkesveien og ned til Breivik. Her må det monteres et skilt til på andre siden av veien, slik at skiltingen blir godkjent. Dette er en kommunal vei. Krysset ned til Breivik er uoversiktlig for de som kommer fra Sørvær. Fylkesveien til Sørvær er regulert til 80-sone og når man kommer kjørende fra Sørvær, så kjører man i nedoverbakke forbi krysset. Krysset er spesielt farlig på glatt føre. På befaringen den 20. mai 2009 signaliserte Statens vegvesen at en løsning vil være å merke krysset som forkjørskryss for de som kommer langs fylkesveien, og som et vikepliktskryss for de som kommer opp fra Breivik. I tilknytting til vegkrysset til Breivik ligger Falkebergtunellen. Denne vegen er sterkt trafikkert av store trailere som frakter fisk til og fra kommunens fiskeribedrifter og ferdigprodusert fisk som fraktes ut av kommunen. Innkjøringen til tunnelen, fra begge sider, består av bakker med prosentvis stort fall som gjør denne strekningen spesielt farlig på vinterføre. Tunnelen er uten lys og det oppstår is i tak og issvuller i kjørebanen vinterstid. Tunellen har i alle år vært å anse som en trafikkfelle da det kun er plass til at et kjøretøy kan passere gjennom tunnelen. Det ble i 2008 gjort noen forbedringer av tunellen, mens man i 2009 har foretatt noe rassikring i forbindelse med at det gikk ras ved tunellåpningen vinteren Ansvaret for utbedring av denne fylkesveien ligger hos Finnmark fylkeskommune. 8

9 2.2.5 FELLES På vinterstid er det flere faremomenter i trafikken som årlig dukker opp for barn på vei til og fra skoler og barnehager: Brøyteskavler ved innkjørsler til skoler/ barnehager hindrer sikt glatte veger smale veger uoversiktlige kryss Dette kan endres ved å sette strengere krav i forbindelse med rullering av brøytekartene, og å være mer påpasselig ved bortkjøring av snø og liknende. Det er gjort skiltvedtak på 30-sonene for de kommunale veiene. Når de resterende 30-skiltene er montert har politiet har sagt seg villig til å gjennomføre en del fartskontroller og lignende slik at fartsgrensene blir overholdt. Parkeringsplasser bør utbedres/opparbeides i forbindelse med utøving av fritidsaktiviteter: ved alle start- og endepunkt av snøscooterløyper (for eksempel ved vei til gabbrofelt på Hasvik, Flågan, Trollelv/Hauen og på Sørvær) ved alle utgangspunkt for utfart i tilknytning til vei vurdere fartsreduksjoner ved de store parkeringslommene langs riks- og fylkesveg Det skulle også ha vært satt opp parkeringsskilt på de nåværende parkeringsplassene. Som følge av asfalteringsarbeidene som fant sted på fylkesvei og riksvei sommeren 2008, har kantsteinene langs veien flere plasser rast ut eller har helningsgrad/høyder som ikke er forsvarlige med tanke på at de skal virke som trafikksikrende tiltak. I tillegg har ikke fotgjengerfelt blitt malt opp på nytt etter at asfalteringen fant sted. 2.3 TRAFIKKTALL/TRAFIKKMÅLINGER/UHELLSSITUASJON/ULYKKER Det er registrert veldig få alvorlige ulykker i kommunen. Den siste større ulykken inntraff sommeren 97 da en pickup med ungdommer på lasteplanet kjørte utfor veien like ved tettstedet Hasvik, og 7 personer ble skadet. Etter år 2000 har det vært 4 ulykker, hvorav 1 hadde alvorlig personskade. Det har derimot inntruffet mange småulykker/kollisjoner og nestenulykker. Spesielt om vinteren når det er glatte veger og høye brøyteskavler som reduserer sikten betraktelig. Mindre uhell der ingen personer blir skadet vil ikke registreres i Statens Vegvesens årlige rapport over trafikkulykker i Finnmark. I 2008 hadde man 38 registrerte uhell i Hasvik kommune hos forsikringsbransjen, hovedsakelig ryggeulykker. Dette er bekymringsfullt, da ryggeulykker skyldes manglende oversikt hos fører. At man hittil bare har rygget på fysiske ting, og ikke små barn, skyldes flaks. Trafikkmålinger på veger i Hasvik kommunen har blitt utført av Statens vegvesen. Vi vet av erfaring at trafikken er stor i forhold til bilparken som ligger på ca 300 kjøretøyer. Her er også anleggsmaskiner, busser og andre større kjøretøy som daglig er i drift rundt på veiene. 9

10 2.4 HVA ER GJORT AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEID TIDLIGERE I KOMMUNEN Busslomme og parkeringsplass ved Hasvik skole Her er busslommen utvidet og det er satt opp busskilt slik at man unngår uønskede parkeringer. Fyllingen ved skolens fotballbane er planert og gjort om til parkeringsplass for de ansatte. 30-sone skilt er satt opp på alle tre stedene, men det må settes opp ett ekstra skilt på hver plass. Skiltene må settes opp parvis ved inngangen av sonen for at 30-sonene skal bli godkjente. Dette arbeidet avventes på Sørvær og Hasvik til det er avklart hvilke strekninger som Statens Vegvesen regulerer om til 30-soner. Skiltene er kjøpt inn via trafikksikkerhetsmidler i 2008, og ligger lagret hos teknisk etat. Det er etablert parkeringsplass ved Breivikbotn barnehage og Sørvær Oppvekstsenter, og man har stengt muligheten for gjennomkjøring på veien ved Breivikbotn barnehage. Tunnelen ved Falkeberget er utvidet i bredde og høyde, og noe rassikring er foretatt. 2.5 BEGREPSAVKLARINGER Trafikksikkerhet: Samsvar mellom den trygghet jeg opplever og den virkelige fare jeg eller andre er i. Fravær av trafikkuhell og trafikkulykker. Trafikkuhell: Uhell som bare har materiell skade og ikke personskade. Trafikkulykke: Ulykke som har personskade, skal rapporteres til politiet. Trafikksikkerhetsarbeid: Bevisstgjøre den enkelte i faremomenter som kan forekomme i trafikken og arbeide aktivt for at trafikkuhell og trafikkulykker unngås. 10

11 3 TILKNYTNING TIL FYLKETS TRAFIKKSIKKERHETSPLAN 3.1 GENERELT Fylkets trafikksikkerhetsplan for perioden legger opp til en del sentrale og regionale mål for trafikksikkerhetsarbeidet. Ved utarbeidelse av lokale planer er det naturlig å følge de linjer som er satt i fylkesplanen. Planen er inne i sitt siste virkeår før rullering, og Hasvik kommune forventer at de langsiktige målsettinger i planen ikke vil endres vesentlig for kommende fireårsperiode. 3.2 FYLKETS MÅL OG VISJONER Visjon: Det skal være trygt å ferdes i Finnmarkstrafikken og ingen skal bli drept eller varig skadd. Kvantitative mål: Hovedmål: Antall skadde og drepte i trafikken skal minst reduseres med minimum 25 % i forhold til forrige planperiode. Den fylkeskommunale TS-planen er deretter delt opp i tre satsingsområder; Barn og trafikk (0-14 år) Mål: Barn i Finnmark skal oppleve trygghet i trafikken enten de går, sykler eller er passasjer. Antall alvorlig skadde og drepte barn skal reduseres med 50 % sammenlignet med perioden Det skal arbeides aktivt med holdningsskapende arbeid rettet mot barn. Det skal stimuleres til tema- og prosjektarbeid rettet mot barn og trafikk, i skolen. Ungdom (15-25 år) Mål: Antall alvorlig skadde og drepte i ungdomsgruppa skal i perioden reduseres med 50 % sammenlignet med perioden Trafikksikkerhetsprosjekter rettet mot ungdom skal styrkes. Tiltak hvor ungdom påvirker ungdom til trafikksikkerhet vil prioriteres. Finne arenaer hvor myndigheter og ungdom kan skape gode relasjoner. 11

12 Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Mål: Det skal stimuleres til større kommunalt engasjement og lokal satsing. Kommunene skal stimuleres til å arbeide aktivt med lokale aktører for å få til et målrettet trafikksikkerhetsarbeid. Stimulere til økt samarbeid med ideelle organisasjoner og ildsjeler Oppdatere kommunale trafikksikkerhetsplaner Det tverrfaglige samarbeidet innenfor kommunens TS-arbeid, med fokus på det pedagogiske, må styrkes. Informere bedre om de fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidlene og muligheten til å kunne søke på disse. 3.3 SAMKJØRING MED PLANER LOKALT I KOMMUNEN Andre lokaler planer som trafikksikkerhetsplanen kan samkjøres med er Kommuneplanen i Hasvik. Der har vi foreløpig inne en målsetting at Hasvik kommune skal tilby trygge oppvekstmiljøer, og at man skal legge til rette for trivsel og velferd for alle livsfaser. Trafikksikkerhetsplanen er med på å bidra til akkurat det. 12

13 4 VISJONER FOR LOKALT TRAFIKKSIKKERHETSARBEID 4.1 NULLVISJONEN Er en ide om et veitransportsystem uten tap av helse. For å få det til så må man: forebygge ulykker ved å redusere mulighetene til å gjøre feil forebygge skader ved å utforme biler, veger og trafikkmiljø slik at menneskene beskyttes få et redusert skadeomfang ved hjelp av kyndig førstehjelp og behandling Det sier seg selv at nullvisjonen er umulig å oppfylle, men det er likevel ønskelig å ha et slikt ideelt mål å strekke seg etter. Uansett hvor sikkert vi klarer å konstruere de ulike utstyr og komponenter, så klarer vi ikke å sikre oss mot menneskelige feil. Vi må ta hensyn til dette og heller innrette trafikken slik at de feil menneskene gjør ikke fører til død. 4.2 KONKRETE MÅLSETTINGER FOR TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I HASVIK KOMMUNE Med utgangspunkt i Fylkesplanen, og tilpasset lokale forhold, vil følgende målsettinger være premissgivere i planen: Hasvik kommune vil arbeide for å forbedre den reelle sikkerheten for myke trafikanter (gående og syklende) ved bedre fysisk tilrettelegging for disse gruppene. Hasvik kommune vil gjennom samarbeid med Trygg Trafikk, Statens Vegvesen, politi, skole, barnehager og foreldre arbeide for forbedret trafikkopplæring for barn og unge. Likeledes vil kommunen arbeide for en bevisstgjøring blant voksne trafikanter. Hasvik kommune vil arbeide for et bedre kollektivt transporttilbud for å redusere privatbilbruken i kommunen. Dette også i henhold til nasjonalt mål om bærekraftig utvikling og bedre lokalt trafikkmiljø. Hasvik kommune vil gjennom planlegging sikre barn, ungdom og andre grupper et trygt nærmiljø der brukskonflikter søkes unngått. Hasvik kommune har det overordnede ansvar for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. 13

14 5 MODELLER OG OVERORDNEDE PLANER 5.1 MODELL Å ARBEIDE ETTER I FORHOLD TIL OSS SELV OG ANDRE AKTØRER Ny nå - situasjon Nå - situasjon Evaluering, mål, metode, resultat VISJONER Planlegging av mål Planlegging av tiltak Resultat Utførelse 5.2 EVALUERING For å sikre at ting blir gjort, og for å se om det gir resultat, er det svært viktig med årlig evaluering samtidig med rullering av handlingsplanen. Det vil føre til at det blir enklere å følge opp om tiltak blir gjennomført. 14

15 5.3 OVERORDNEDE PLANER Nasjonal transportplan er en nasjonal plan som er utarbeidet av Samferdselsdepartementet. Planen gir en samlet oversikt over utfordringer, innsatsområder og tiltak, både pågående og planlagte tiltak, på nasjonalt plan frem til år Norsk veg- og vegtrafikkplan (NVVP) I NVVP er det utredet strategier som viser hva som oppnås dersom innsatsen rettes mot disse strategiene, og hva man skal satse på i årene fremover. Trafikksikkerhetsstrategien viser hvordan det innenfor gitte rammer kan oppnås størst mulig reduksjon i antall skadde og drepte i vegtrafikken. Trafikksikkerhetsplan for Finnmark Handlingsprogrammet til Trafikksikkerhetsplan for Finnmark inneholder satsingsområder for barn og ungdom når det gjelder trafikksikkerhetarbeid. Barn i Finnmark skal oppleve trygghet i trafikken enten de går, sykler eller er passasjerer. For ungdom skal det prioriteres tiltak der ungdom påvirker ungdom. 15

16 6 HANDLINGSPLAN 6.1 GENERELT TS-planens handlingsprogram er ment som et forslag til strategier og tiltak for å oppnå planens målsettinger. Handlingsprogrammet er inndelt i ulike deler, alt etter tiltakets art og prioritering. Målsettingen er at bevisstgjøring (informasjon, opplæring osv) skal skje parallelt med gjennomføringen av de fysiske tiltakene. Handlingsdelen av den kommunale TS-planen skal rulleres etter to år (midtveis i planperioden). 6.2 FYSISKE TILTAK Bygging av fysiske tiltak som f.eks. gang/sykkelveier, veilys etc. langs riksveg er kommunens ansvar. Tiltak som gjennomføres av Statens Vegvesen blir først prioritert ut fra ulykkesbelastningen og trafikkmengden. Tiltak på fylkesvei er fylkeskommunens ansvar. Vegsjefen administrerer disse vegene for fylkeskommunen og har derfor ansvar for gjennomføring av tiltak der det er aktuelt. Kommunen har selv ansvar for de kommunale vegene og prioriterer selv tiltak på disse. Vi har valgt å prioritere 3 tiltak innenfor kommunens ansvarsområde, som skal ha høyeste prioritet i forhold til gjennomføring i denne planperioden. I tillegg har vi valgt å ta med noen tiltak som ikke er satt opp som prioriterte, men som iverksettes dersom det oppstår anledninger som forenkler iverksettelsen av tiltakene. På tiltak som Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen er ansvarlig for, har vi valgt å prioritere disse ettersom hvor viktige vi mener de er i forhold til å få gjennomført de i løpet av denne planperioden. 6.3 PEDAGOGISKE TILTAK Forskning viser at over 90 % av trafikkulykkene skyldes menneskelig svikt. Det er derfor viktig å jobbe med atferdsproblematikken. Dette kan gjøres gjennom pedagogiske tiltak som informasjon, opplæring, kampanjer etc. I følge Norsk veg- og trafikkplan er det bestemt at dette er et satsingsområde for Statens Vegvesen i årene fremover. Hasvik kommune har valgt ut både fysiske og pedagogiske tiltak for å bedre trafikksikkerheten i Hasvik kommune i fremtiden. I handlingsprogrammet er det valgt å vektlegge de forhold som gir økt sikkerhet for barn og ungdom. Dette fordi denne aldersgruppen er spesielt utsatt i trafikken. Aldersgruppen utgjør en stor del av gruppen myke trafikanter - og som skoleelever fra 6-års alder blir det å ferdes i trafikken en vesentlig del av barnas hverdag. Mange av tiltakene i handlingsprogrammet er således rettet mot forbedring av skoleveg og nærmiljø. De pedagogiske tiltakene er ikke prioritert i forhold til hverandre. 16

17 6.4 SKJEMATISK OPPSETT FOR FYSISKE TILTAK Kommunalt ansvar: PRI. NR TILTAK ANSVAR NÅR KOSTNAD 1 De 30-sone skilt som allerede er satt opp HK 2009 Skiltene må bli gjeldende. Det trengs kun å monteres et ekstra skilt ved inngangen til er kjøpt inn hver sone, så er de kommunale bygdeveiene gyldige 30-soner sone skilt i krysset ned til Breivik, samt etablering av forkjørskryss og montering av speil. 3 Merke alle boligfelt med kjør forsiktig barn leker skilt. Bedre oversikten i krysset ved Skippergata/Strandgata og Ulla-krysset, Strandveien/Leirkjosen og i kirkekrysset - alle med speil. Bedre oversikten i krysset ved Holmenbakken på Sørvær Omgjøre Kranebakken og veg mellom Skippergata og Strandgata til gang/sykkelveg. HK/FFK 2010 Ca. kr ,- HK ,- (søkt om TSmidler) HK 2011 Ca.kr ,- HK 2010 Ca. kr 9000,- HK 2010 Ca. kr ,- Fylkeskommunalt ansvar: PRI. NR TILTAK ANSVAR NÅR KOSTNAD 1 Utbedring av Falkebergtunellen. FFK/SVF 2010 Ca. 1,8 mill sone fra Vikran og inn mot Sørvær. FFK 2010 Ca , sone for hele Sørvær, gjeldende fra FFK/SVF havfiskeklubbens bygning. Dermed vil skoleveien i bygda ha 30-sone ihht. ny bestemmelse i Vegtrafikkloven Ca ,- Etablering av gang- og sykkelsti fra Vikran FFK og inn mot Sørvær. Vurderes opp mot muligheter for å benytte masser fra Murmansk-prosjektet Må beregnes 17

18 Statens vegvesens ansvar: PRI. NR TILTAK ANSVAR NÅR KOSTNAD 1 Legging av resterende nytt veidekke på vegstrekket Hasvik - Breivikbotn 2 Gang/sykkelveg/fortau fra fergekai til Hasvik skole. 3 Gang/sykkelveg/fortau fra kirkekryss i Br.botn til Betel. 4 Gang/sykkelveg/fortau fra Hansvoll til Betel sone fra kirkekrysset ned til butikken i Breivikbotn. SVF SVF SVF SVF Ca.4 mill. Må beregnes Må beregnes Må beregnes SVF Ca. 8000,- 6 Kryssproblem ved Hasvik postkontor. SVF/HK Må beregnes 7 Autovern på riks/fylkesveg i stedet for SVF/FFK Ca ,- kantsteiner. 8 Parkeringsplasser i forbindelse med utfart. SVF/FFK Ca ,- Sette opp parkeringsskilt på de eksisterende plassene 9 Fartsreduksjoner i forbindelse med SVF/FFK Ca ,- parkeringsplasser langs riks- og fylkesveger. 10 Fartsgrenseområdet utvides ca. 200 m mot SVF Ca. 8000,- Breivikbotn (Hasvåg) Forklaringer: HK = Hasvik kommune SVF = Statens Vegvesen Finnmark FFK = Finnmark Fylkeskommune 6.5 SKJEMATISK OPPSETT FOR PEDAGOGISKE TILTAK TILTAK MÅLSETTING Etablering av samarbeid mellom politi, skole, foreldre, lag/foreninger, kommunen, Trygg Trafikk og Statens Vegvesen Ansvarlig leder: Barnas representant i plansaker Trafikkopplæring i skoleverket. Opplegg utarbeidet for ulike alderstrinn i samarbeid med Trygg Trafikk og politi. Barnas trafikkdager vår og høst. Politiet kontrollerer hjelmbruk, sykkellys, refleksbruk samt teknisk kontroll av sykkel. Tema i barnehager. Besøk fra Trygg Trafikk, politi eller andre Koordinere TS-arbeidet med grunnlag i TS-planen. Initiativ og oppfølging i TS-saker. Bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid. Skolene har fått de nødvendige pedagogiske verktøyene. Sikkerhetsutstyrets betydning for egen og andres sikkerhet i trafikken. 18