Unjárgga gielda Nesseby kommune

Transkript

1 Unjárgga gielda Nesseby kommune TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Del 2- handlingsplan trafikksikkerhet Vedtatt av kommunstyre den xx.xxx2016

2 ANSVAR TILTAK BESKRIVELSE AV TILTAK Administrasjonssjef 1 HMS trafikk - innarbeides i kommunes HMS-plan 0 0 Oppvekstsenter Helsesenter Oppvekst / hjelpetjenesten / teknisk Felles plan for trafikkopplæring oppvekstsenteret , Oppvekstsenteret gjennomfører trafikkopplæring. Vårsemesteret. Oppvekstsenteret gjennomfører trafikkopplæring. Høstsemesteret. Voksenopplæring og introduksjonsprogrammet flyktninger og fremmedspråklige - trafikksikkerhetsopplæring 6 Gjennomgang av regler for sikring av barn i bil - Helsesøster (kr) 5.000, Barnevognrefleks - Utdeling ved barnekontroll , ,- 8 Prosjekt Barnetråkk ,- (kr) MERKNAD Utføres innen utgangen av Innleid kompetanse Iverksettes når tiltak 2 er gjennomført 5.000,- Tiltak 3 og 4 pågår hvert år Kultur 9 Trafikksikkerhet og reisepolicy lag- og foreninger 5.000, ,- Kurs + 65 Teknisk avdeling Gjennomføres før tiltak 10 og 11 kan iverksettes 10 Fysiske tiltak - tiltak etter innspill fra oppvekstsenter , ,- Kun planarbeid. Innleid LARK 11 Fysiske tiltak kommunale veier og plasser drift og vedlikeholdsplan. 12 Fysiske tiltak som gjennomføres innen utgangen av , , ,- Planarbeid i 2016 og tiltak i Gang og sykkelvei mellom Varangerbotn og Nyborg Planarbeid Sum total , ,-

3 1. HMS trafikk. Arbeidet er forankret hos administrasjonssjefen. HMS trafikk tas inn i kommunens HMS plan. HMS trafikk vil bli et regelsett som kommunalt ansatte som sjåfør og passasjer i tjeneste må forholde seg til for på en bedre måte å unngå ulykke og skade på materiell. Regelsettet sier også noe om forholdet til leiebiler og innkjøp av nye kjøretøyer til kommunen Følgende inntas i planen: Vedtatte retningslinjer for arbeidsreiser for kommunalt ansatte og politikere Implementere/forankre retningslinjer for arbeidsreiser i alle kommunens avdelinger Gjennomføre kjørekurs for ansatte som benytter bil i arbeidet? Påvirke til at alle i kommunen bruker refleks og sikkerhetsutstyr Montere alkolås i alle kommunale kjøretøy Utarbeide plan for kompetanseheving innen trafikksikkerhet Kommunen anmoder og legger til rette for at ansatte sykler til jobben 2. Felles plan for trafikkopplæring oppvekstsenteret Virksomhet for oppvekst starter arbeidet med å utarbeide trafikkplan for oppvekstsenteret Arbeidet ledes av virksomhetslederen for oppvekst. Det opprettes en arbeidsgruppe med lærere. Arbeidet videreføres i 2016 og forventes ferdigstilt innen Planen inneholder følgende tiltak: Barnehage og 1-7 trinnet: Sykkelopplæring. Herunder bruk av sykkelhjelm og adferd i trafikken (Foreldre bør også delta) Bruk av refleks. Formidle til barn som har skoleskyss at bruk av setebelter er påbudt. Bruk av setebelter generelt. Trafikkoppdragelse i barnehagene Bekjentgjøre Trygg Trafikks nettsider for Barnas Trafikklubb,

4 Ungdomstrinnet: Bruk av sikkerhetsutstyr for gående og syklende Bruk av bilbelte/sikring av barn i bil Redusere omfanget av ruspåvirket kjøring Fokus på fartsgrense Redusere bilbruk Få vekk uoppmerksomhet ved mobilbruk og musikk Tiltakene gjennomføres i samråd med innleid kompetanse fra Statens vegvesen og Trygg trafikk. Behovet for opplæring av lærere vurderes fortløpende. 3. Oppvekstsenteret gjennomfører trafikkopplæring. Vårsemesteret. Opplæring i henhold til egen trafikkopplæringsplan. Se tiltak 2 4. Oppvekstsenteret gjennomfører trafikkopplæring. Høstsemesteret. Opplæring i henhold til egen trafikkopplæringsplan. Se tiltak 2 5. Voksenopplæring og introduksjonsprogrammet flyktninger og fremmedspråklige - trafikksikkerhetsopplæring Innvandrere - Kurs og informasjon og aktiviteter med tema om trafikksikkerhet og bruk av sikkerhetsutstyr for innvandrere med ikke vestlig bakgrunn. 6. Gjennomgang av regler for sikring av barn i bil - Helsesøster. Mor og barn er innom helsesøster på barnekontroll de første leveårene. Som del av møte med helsesøsteren snakkes det også om trafikksikkerhet. Utarbeide holdningskampanjer som kan brukes i kontakt med foreldre fra de starter i fødselsgrupper/barselgrupper(?) på helsestasjonen, og la også helsestasjonene og skoleverket følge opp foreldrene fram til trafikalt grunnkurs. Helsestasjonen underviser foreldre i riktig bruk av sikkerhetsutstyr for barn i bil.

5 7. Barnevognrefleks - Utdeling ved barnekontroll. Refleks er også samtaleemne på barnekontroll. Helsesøster kjøper inn refleks. 8. Prosjekt Barnetråkk Barnetråkk er en metode for medvirkning og bedre planlegging for barn og unge. Her registrerer barn og unge selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker seg i nærområdene. Dette gir kommunen oppdatert kunnskap for bedre planlegging. Barn og unge får med Barnetråkk en reell mulighet for medvirkning i utvikling og forbedring av egne omgivelser. Dette er viktig for demokratiopplæring, for utvikling av stedsidentitet og styrking av ansvarsfølelse og deltakelse. Resultatet danner grunnlag for planlegging av fysiske tiltak i drift og nye prosjekter som berører vei og trafikk. Herunder busslommer og av/påstigningspunkt for busser 9. Trafikksikkerhet og reisepolicy lag- og foreninger Se på regler for sikker transport i lag og foreninger. Man ønsker å påvirke flest mulig til å jobbe med dette. Anmode idrettslag og foreninger om bruk av sikkerhetsutstyr som bilbelter, refleksutstyr og sykkelhjelm. (NIF og ILar) Pensjonistforeningen har tema om trafikksikkerhet på sine møter. Pensjonistene deltar på tiltaket 65+. (Eldrerådet) 10. Fysiske tiltak - tiltak etter innspill fra oppvekstsenter Det er kommet innspill om at trafikkavvikling rundt oppvekstsenteret ikke er tilfredsstillende. Det gjelder spesielt: Levering og henting av barn ved barnehagen. Adkomst fra busstopp ved Ishavssenteret og opp til Oppvekstsenteret. Parkering ansatte og besøkende. Det bør utarbeides en ny utomhusplan som tar for seg overnevnte pkt. Det engasjeres LARK til se på tiltak. Pkt 8 må sees i sammenheng med dette tiltaket. Videre så bruker oppvekstsenteret akebakken i Meskelv. Her er det ønskelig med bedre tilrettelagt parkering for biler og buss, samt bedre avkjøringsforhold. Bussen har problemer med inn/utkjøring i området. Dette må planlegges i lag med Statens vegvesen.

6 11. Fysiske tiltak kommunale veier og plasser drift og vedlikeholdsplan. Nesseby kommune utarbeider en helhetlig drift og vedlikeholdsplan for kommunale veier. Denne planen vil også ta for seg for seg tiltak som påvirker trafikksikkerheten. Planen skal rulleres 2.hver år. Tiltak i denne planen som berører trafikksikkerhetsplan overføres til dette dokumentet (Handlingsdelen) Innholdet i plan tar for seg følgende Drift - Drift er en betegnelse på alle typer tiltak og arbeidsrutiner som er nødvendig for at en vei eller et veielement skal fungere som planlagt. - Driftsoppgaver har umiddelbar effekt for brukeren men resultatet av oppgaveløsningen har liten eller ingen restverdi. Vedlikehold - Vedlikehold er alle typer tiltak som er nødvendig for å opprettholde vegens fysiske og tekniske egenskaper på et fastsatt kvalitetsnivå. - Vedlikehold kan være reparasjon av skader planlagte periodiske tiltak. - Vedlikeholdsoppgaver gir langsiktige virkninger og påvirker levetiden til vegen. Hovedprosessen omfatter drift, vedlikehold og ettersyn/kontroll av følgende områder: 1. Drenering. 2. Veidekker 3. Installasjoner og spesielle arbeider. 4. Bruer og stikkrenner. 5. Vinterarbeider. 6. Vegbelysning. 7. Trafikkskilt. 8. Grøntarealer/siktrydding. Som oversikten viser vil pkt. 2, 4, 6, 7 og 8 ha innvirkning på trafikksikkerhet. Behov for veibelysning, fartsdumper og skilting medtas i denne planen. Tiltak 8. Prosjekt barnetråkk, skal også danne grunnlag for denne planen. 12. Fysiske tiltak som gjennomføres innen utgangen av 2016 a) Skilting av scooterløyper som krysser RV, FV eller kommunal veger. b) Snarvei mellom ASVO og menighetshuset. Se på sikker kryssing av E75 c) Bilsperre ved start av G/S krysset inn til Vesterelvnesset.

7 13. Gang og sykkelvei mellom Varangerbotn og Nyborg Strekningen langs E75 mellom Varangerbotn og Nyborg er dårlig egnet for gang og sykkeltrafikk. Mye tungtrafikk og smal vegskulder langs rekkverk gjør at strekningen gang og sykkeltrafikken pågår med livet som innsats. Nyborg er et område hvor stadig flere bosetter seg. Blant annet har Nesseby kommune bosatt flyktninger i nytt rekkehus på Nyborg. Det er også flere barnefamilier som har etablert seg på Nyborg. Nesseby helsesenter som er lokalisert på Nyborg generer også en del gangtrafikk. Statens vegvesen og Nesseby kommune må igangsette planarbeidet med å få etablert G/S vei mellom Varangerbotn og Nyborg. Nesseby kommune har i sin hovedplan for vannforsyning, planer om å videreføre ny vannledning i fra Varangerbotn over til Nyborg. Detter for å utbedre vannkapasiteten og kvalitet til husstandene på Nyborg. Tiltak i perioden er iverksetting av planarbeidet. Sees i sammenheng med ny vannledning til Nyborg.