Vår filosofi hovedpunkt

Lederskapsfilosofi uansett virksomhet Vår filosofi hovedpunkt 1. Vær deg selv og gå foran som et godt eksempel, men samtidig vær ydmyk og villig til å utvikle og forandre deg. 2. Komponer og jobb i komplementære team bestående av personer med høyst ulik kompetanse, bakgrunn og erfaring, samt la folk bruke sine ferdigheter og få beslutningsmyndighet der de er gode (Godfot-teorien). 3. Hva som blir sagt og gjort er viktigere enn hvem som gjør det. 4. Respekt og interesse for de du leder, samt iboende tro på at folk har noe positivt å bidra med, men er det ingenting å hente så er det ut. 5. Kollektivet går foran enkeltindividets interesser, men det må være rom for mangfold, fleksibilitet, ulikhet og forskjellige meninger. 6. Ikke noe "slack", og aldri la folk være i tvil om hva som menes, hva som må gjøres, hvilke løsninger som er best og hvem som har ansvaret. Alt kan alltid gjøres mer nøyaktig enn i dag, og følgelig frambringe bedre prestasjon og resultater. 7. Åpen toveiskommunikasjon og medbestemmelse, men autoritære avgjørelser, trøkk og stahet dersom det er til fellesskapets beste. Uten trøkk og stahet er det umulig å få gjennomført endringer. 8. Masse positiv feedback, men ut fra en høy standard og individuelt tilpasset. Pedagogisk filosofi uansett virksomhet I mine øyne dreier alt pedagogisk arbeid seg om å lære og å utvikle ferdigheter og menneskelige verdier, og å tilfresstille menneskelige behov. I tillegg bør en fokusere på å bygge opp en lærings- og prestasjonskultur. Dette mener vi oppnås ved: 1. Så lenge helheten ikke er for kompleks er det best å få på plass oversikten (makro) og basisen før en bygger på med detaljene (mikro) gradvis. Samtidig må en alltid repetere basisen om og om igjen slik at den ikke glemmes. Dette forutsetter god faglig kompetanse og helhetlig oversikt innenfor det feltet du jobber. 2. I tilfelle helheten er for kompleks må vi starte med detaljene (mikro) først, men uansett gi folk forståelsen for hvordan det henger sammen i en større helhet (makro). 3. Prioriter og fokuser på det viktigste, og skrell bort alt som ikke er viktig. 1

4. Ting må repeteres, repeteres og repeteres. Dette innebærer å huske hva vi har sagt og planlegge hva vi skal si. 5. Systematisk og planlagt variasjon i bruken av de ulike læringsteoriene og pedagogiske metodene, samt prøve å bruke flest mulig av undervisningsprinsippene mest mulig. 6. Unngå overload med informasjon. Alt må forklares kort, enkelt og konkret, samt relateres til praktiske eksempler. Husk! Det er umulig å forklare noe for enkelt. 7. Timingen på når hva blir sagt og hvordan vi bygger opp læringen over tid er helt avgjørende. Derfor må vi av og til vente til rette øyebikket med å si noe vi svært gjerne vil si. 8. Bygg opp basis (tillit, respekt, autoritet, goodwill o.l.) før du fokuserer fult ut på læring, utvikling og endring. På den måten får du større påvirkningskraft. 9. Fokus på glede, mestring og læring av ferdigheter, og mindre på ytrestyrt endring av atferd. 10. Begrunnelse, gi folk en grunn for å gjøre det du ønsker de skal gjøre. Det er viktig å legge til at den pedagogiske filosofien må tilpasse seg miljø og personene en leder. Blant annet tvinger mennesker som har en noe mer brutal eller negativ atferd fram at du må være mer sjef, kontrollerende og nærmest tvinge fram ønsket atferd. Samtidig må en i slike situasjoner ha helt klare grenser for hva som er akseptabel eller ikke akseptabel atferd. Sistnevnte kan summeres i en kort versjonen som består av klare grenser, god undervisning og masse positiv feedback. Treningsfilosofi for fotballspillere og fotballag Ekstremprestasjoner: Fotball på toppnivå kjennetegnes av fysiologiske ekstremprestasjoner. Dette gjelder spesielt evnen til å bevege seg ofte med høy intensitet, evnen til å bevege seg hurtig over korte distanser med ulike fotballbevegelser, og å vinne dueller. Prinsippet om belastning, restitusjon og tilpasning: All prestasjonsutvikling i fotball må ta hensyn til prinsippet om belastning, restitusjon og tilpasning. Her gjelder det å manipulere treningsmengden slik at den anabolske prosessen blir størst mulig og den katabolske prosessen minst mulig. Videre må den totale fysiologiske og mentale belastningen på alle arenaer tas hensyn til. I tråd med dette 2

prinsippet bør det være minst mulig trening til utmattelse, men spillerne må trene på å ta seg ut. Det må innarbeides gode restitusjonstiltak, hvor søvn, nedvarming etter trening og kamp, og kosthold er mest avgjørende. Stor treningsmengde: Flere treningstimer totalt, progresjon fra år til år, og trene 10 000 timer før fylte 22 år. Imidlertid må antall treningsøkter med høy intensitet i den største vekstspurten og gjennom videregående reduseres. I forlengelsen av dette bør også antall treningsøkter blant ungdom over 16 år reduseres i de periodene hvor de hospiterer med eldre lag. Intensitetsstyring og periodisering: Bedre intensitetsstyring, mye lett trening og styre unna intensitetssone 2. Intensitetssone 1,3, 5, 7 og 8 anbefales. Lett trening/restitusjonstrening med lav intensitet (I-sone 1) oppleves for mange, men ikke alle, som bedre enn å ta helt fri. En må ha kontroll på indre versus ytre og absolutt versus relativ treningsintensitet. I den forbindelse bør fotballag bruke en direkte analyse av prestasjon på trening og i kamp. I tillegg bør en ta hensyn til mental intensitetsstyring, samt skille mellom fysisk intensitet og spillintensitet. Planlegg, individualiser og periodiser treninger i løpet av en kampsyklus og periode med systematisk variasjon mellom trening med lav (mest) og høy intensitet, og varighet på øktene. Treningsfrekvens og treningsvarighet: Hyppig stimulering ved å trene ofte er gunstig både i forhold til læring og fysiologisk adapsjon. I den forbindelse må det ikke alltid trenes i 90 min. Treninger på både 30 min, 120 min og dobbeløkt anbefales. På den måten kan spillere i perioder trene 2-3 ganger per dag. Spesifisitet, treningskvalitet og treningseffektivitet: Mer spesifikk trening, og flere touch og repetisjoner per trening. Her må en imidlertid passe på å tilrettelegge for spesifikk trening samtidig som en tenker skadeforebygging. Høy spesifisitet henger også sammen med høy treningskvalitet. God treningskvalitet og treningseffektivitet må gjennomsyre hele treningsprosessen. Videre virker det som om det 3

er best å trene så spesifikt og likt som mulig gjennom hele sesongen, men med innlagte blokker for de ulike delferdighetene (blokkprinsippet). Trening basert på fysiologisk prestasjon i kamp: I sesong bør treningsmengden totalt og for de ulike delferdighetene styres av lengden på kampsyklusene (som vanligvis er 4, 6, 7 eller 8 dager), kampbelastning (direkte analyse av fysiologiske prestasjoner og effort i kamp, og subjektiv analyse av mental belastning), og individuelle forutsetninger (rolle, fysiologiske ferdigheter, skader, treningsalder, alder, belastning på andre arenaer, treningshistorikk og motivasjon). På bakgrunn av dette bør en så velge et vist antall minutter/distanse/perioder med høy intensitetsløping og akselrasjoner, et vist antall meter med sprint, og et vist antall repetisjoner over henholdsvis 60 % og 90 % av 1RM med styrketrening per kampsyklus. Individualisering og helhetlig stimulering: Individualiser treningen og treingsmålene ut fra rolle, spisskompetanse, fysiologiske ferdigheter, skader, treningsalder, alder, belastning på andre arenaer, treningshistorikk og motivasjon. Spill gir automatisk fysiologisk individualisering, men i løpet av en normal treningsuke bør det også gjennomføres individuell trening og rolletrening. Sistnevnte gjør det enklere å differensiere og å trene på viktige støttedisipliner som styrke, skadeforebygging, core stability, mentale ferdigheter og spilleforståelse. I den forbindelse er det viktig med et balansert styrke mellom agonister og antagonister. Legg inn perioder med skadeforebyggende og proprioseptiv trening før sesong og i evt. sommerpausen. I tillegg bør alle spillere ha et minimum av bevegelighet, spesielt i hamstringsmuskulaturen, adduktorene og hoftebøyerne, og følgelig prioritere bevegelighet ut fra individuelle forutsetninger. 4

Min fotballfilosofi per 2014 (utdrag) Som nevnt mener jeg fotball spesielt kjennetegnes av at det stilles enorme krav til taktisk forståelse (valg). I tillegg er fotballspillere i dag for dårlige på taktisk ferdigheter (valg og smartness), spesielt uten ball, men de beste er bedre enn de nest beste. Sistnevnte mener jeg er et bevis på at fotball stort sett handler om seleksjon. Hadde de beste spillerne lært hvordan de for eksempel skal bevege seg, og ikke gjort det av ren intuisjon, så hadde de nest beste vært like gode som de beste. I den forbindelse mener jeg at alle som er motivert til å bli en god fotballspiller kan bli best i verden på taktikk (valg). Her kreves det imidlertid en solid kompetanse både om hva de skal lære (fotballfilosofi), og hvordan (pedagogisk filosofi). Dette har jeg nå utviklet i 10 år, og det har sannsynligvis blitt en bok på 1000 sider dersom jeg skulle publisert den. Jeg er i god tru at dersom et av lagene i de beste liganene hadde hatt denne fotballfilosofien så hadde de blitt best i verden. Det samme gjelder for hele fotballnasjoner. Det landet som hadde hatt denne ville fått en overlegen læringsprosess, og følgelig utviklet seg raskere og bedre enn alle andre. Innhold 1 (kort utdrag) 1. Fokus på alle spillfaser både offensivt og defensivt, men enormt fokus på offensive og defensive overganger og sammenhengen mellom forsvar og angrep. 2. Stramt og kompakt soneforsvar, bortsett fra i overtallssituasjoner i egen scorebox og i enkelte andre spesielle tilfeller. Imidlertid er målet å vinne ball eller ha stort mulig kontroll (total kontroll). Følgelig er ikke soneforsvar noe mål is eg selv, og det er mange situasjoner hvor det lønner seg å bryte litt med det klassiske norske soneforsvaret. 3. Ekstrem høy grad av individuell og kollektiv gjennombruddhissighet, men med mest mulig ro, kontroll og presisjon. 4. Variasjon og rytme mellom risiko med og uten ball ut fra kampens klima. Enten høy risiko uten ball og lav risiko med ball, eller høy risiko med ball og lav risiko uten ball. 5. Høyt balltempo med få og hurtige touch, vinklete pasninger og nøyaktighet i alle tekniske utførelser, men med ro. 6. Stor og riktig bevegelse i høyt tempo og vektlegging av andrebevegelser. Bevegelsen utløser valg. Riktig bevegelse handler om hvor (retning), når (tidspunkt) og hvordan (bevegelseskvalitet). 1 Innledningsvis presiseres det at jeg har et tydelig skille på hvordan et lag skal spille ut fra om målet er å vinne flest mulig kamper eller drive god spillerutvikling. Ved sistnevnte foretrekker jeg en litt mer ballbesittende stil. 5

7. Gode valg både offensivt og defensivt. 8. Posisjonering og kroppsstilling. Posisjonering er hvor eller i hvilke rom spilleren til en hver tid posisjonerer seg på banen, mens kroppsstilling handler om å stå sidevendt, delvendt eller rettvendt. 9. Gode individuelle ferdigheter 1:1 offensivt og defensivt, samt mye bruk av og god evne til å skape og utnytte 2:1 situasjoner offensivt. 10. God organisering og faste retningslinjer på alle typer dødballer. Bevegelse og offensiv kroppsstilling: Når første bevegelsen ikke velges eller kan brukes, ønsker vi nye bevegelser (andrebevegelse) inn i bakrom og mellomrom, men som regel uten posisjonsbytte. Sistnevnte er mest aktuell for lag som spiller en mer ballbesittende spillestil. Imidlertid kan spillerne bytte roller eller posisjon for en kort periode I henhold til kroppsstilling bør spillerne prøve å rettvende seg slik at de står mest mulig med ansiktet mot motstandrens mål. Samtidig bør de komme seg fri fra forsvarsspilleren slik at de kan true flest mulige rom, opprettholde best mulig balanse og/eller gjenvinne ballen Angrep mot etablert forsvar med gjenvinning i et 1-4-4- system: Vi ønsker å bruke bakrommet, enten direkte (variant nr. 1) eller ved flikk/stuss (variant nr. 2), når motstander presser/står høyt/halvhøyt eller når vi er i tvil om de offensive valgene. På den måten oppnår vi enten ballkontroll i bakrom, vi kan gjenvinne ballen på motstanders banehalvdel, eller balltapet skjer høyt i banen slik at vi slipper farlige overganger mot. I de situasjonene hvor spiss legger igjen til kantspiller etter variant nr. 2 eller 8 så har han tre bevegelsesvalg: 1) Umiddelbart ta et bueløp fra og inn i boksen på blindsiden av nærmeste midtback (rom 3). 2) Hvis kantspilleren får ballkontroll mer sentralt i banen kan han ta et bueløp inn i rom 2 på samme siden. 3) Trekke lenger ut og fra i mellomrommet for en vegg I det kantspiller får ballkontroll sentralt i mellomrommet etter variant nr. 2, 3, 4 eller 8, så har han/hun 5-6 valg. 1) å gå på skudd/utfordre, 2) skape 2:1 med sideback på overlapp/ gjennombrudd, 3) slå ballen gjennom/inn bak forsvaret til spiss lengst unna som har foretatt et bueløp/løp rett fram inn i motsatt rom 2, 4) skape 2:1 ved å spille vegg med nærmeste spiss som trekker fra og ut i mellomrommet, 5) spille videre til eller vegg med nærmeste sentrale midtbanespiller, eller 6) spille nærmeste spiss gjennom i rom 3 eller nærmeste rom 2 6

System Utgangspunktet er et 1-4-4-2 system, som kan justeres til 1-4-3-1-2/1-4-1-3-2 eller 1-4-4-1-1. Førstnevnte kan kombineres med 1-4-3-3 defensivt og sistnevnte med 1-4-5-1 defensivt... Offensiv overgang: Løpene eller bevegelsen til de som ikke har ballen bør gjennomføres på en slik måte at de ser både ballfører og målet. Spillere bak ballfører foretar løp forbi ballfører, og støtte gis kun når ballfører er presset, mens spillere foran ballfører truer tilgjengelige rom. Selv om vi ønsker mange tidlige løp i lengderetning må vi passe på å opprettholde balansen i laget Etablert forsvar: Når vi er etablert og i god balanse ønsker vi primært å hindre gjennombrudd inn i farlige rom, og å vinne ballen så høyt i banen som mulig. Vi kan godta ufarlige gjennombrudd så lenge vi har full kontroll på de farlige rommene. Disse er i prioritert rekkefølge bakrommet sentralt, mellomrommet sentralt, bakrommet på kant, mellomrommet på kant og framrom Defensive overgang: Når vi mister ballen og ikke klarer å gjenvinne ballen umiddelbart, handler det uansett system/formasjon om returløp, dekke rommet sentralt og å oppholde ballføreren. Som ved offensive overganger bør omstillingen skje i det vi er i ferd med å miste ballen Dødballer: Først ønsker vi å skaffe oss så mange dødballer som mulig i angrepssonen og redusere dødballer mot i vår forsvarssone. Måter å få flere dødballer på er å spille gjennombruddshissig fotball med løp, pasninger og tidlig innlegg i bakrom, utfordre på øve tredel med fart, høyt press, jobbe hardt for gjenvinning og avslutte på mål Rolleferdighet: Når keeperen vinner ballen og vi er presset tilbake må han vente litt før han skyter ut, samt spille ballen høyt slik at vi får flyttet laget etter for gjenvinning Motsatt sideback sideforskyver alltid over mot ballsiden, men dersom kantspiller har rom for innlegg høyt oppe i banen kan motsatt sideback også flytte litt opp og inn 7

Ikke for tett avstand mellom de sentrale midtbanespillerne, men stå og trekk litt bak slik at vi har mest mulig rom mellom oss og forsvarende midtbaneledd. Det vil si at de må stå skrått bak og ut fra de sentrale midtbanespillerne hos motstanderne, og utfordre rom 3 og motsatt rom 2 og/eller 1 i midtbaneleddet I utgangspunktet skal kantspiller støte opp på motstanders sideback, men dersom kantspilleren er blitt spilt lavt i banen så må spissen gjøre denne jobben Dersom motstanderens sideback på vår ballside står høyt og etterlater rom bak seg, kan vår spiss foreta et bueløp og utfordre rommet på siden bak han/hun (Slatan løp) I de innleggssituasjonene hvor forsvarsspillerne står og dekker rommene kan angriperne utfordre/løpe rett mot en forsvarsspiller, men holde rommet åpent for å kunne utfordre foran, bak ryggen på han/hun eller stoppe opp for å få ballen i mellomrommet. På den måten kan de utfordre tre rom samtidig 8