Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem. Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS



Like dokumenter
Urinveisinfeksjoner i almenpraksis. Olav B. Natås Avd. for medisinsk mikrobiologi 11. September 2013


Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner

Asymptomatisk bakteriuri hos gravide

Urinveisinfeksjoner og antibiotikabehandling. Jon Sundal

Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt

ANTIBIOTIKABRUK I SYKEHUS. Torunn Nygård Smittevernlege NLSH

Skal skal ikke? Bredspektret antibiotikabehandling til eldre i sykehus Even Reinertsen Medisinsk avdeling SI-Gjøvik

RESISTENSRAPPORT Sørlandet sykehus HF 2016 TABELLER

Prinsipper ved rapportering av resistenssvar. Truls Leegaard Akershus universitetssykehus

Håndtering av resistente bakterier i almenpraksis. Torgun Wæhre Infeksjonsmedisinsk avdeling OUS Ullevål

Fredagsklinikk. Anne Ma Dyrhol Riise Infeksjon- K2. UiB

PK/PD hva må en kunne?

Behandlingsretningslinjer sykehus - terapi

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2016

To treat or not to treat? KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE OG STIPENDIAT

Osteomyelitt Kronisk osteomyelitt hos voksne Mars 2019

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

UVI hos pasienter på sykehjem, -hvem skal behandles? -og med hva?

Antibiotikaresistens og antibiotikapolitikk i kommunene. Andreas Radtke Smittevernoverlege, PhD St.Olavs Hospital

Antibiotika behandling til eldre og i sykehjem hva er viktig å passe på?

PCR-analyser i rutinediagnostikken Pål A. Jenum

Oppgave: MED3300-2_MIKROBIOLOGI_H18_ORD

ESBL. Anna Senske Lege Avdeling for smittevern og 27. april 2016

PLEURAEMPYEM OG LUNGEABSCESS

Veiledning i bruk av antibiotika i sykehus

Resistensrapport for Ahus

Akutt sykdom hos pasient i sykehjem

Hvordan unngå at antibiotika ikke lenger virker?

Brytningspunkttabeller for tolkning av MIC-verdier og sonediametre Norsk versjon 2.1,

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2017

Urinveisinfeksjon. Akuttmedisinsk eldreomsorg. Sandnessjøen 24 april Bård Søilen Rådgiver / Intensivsykepleier. TegneHanne

Klinisk emnekurs i laboratoriemedisin Karianne Wiger Gammelsrud, kst overlege, førsteamanuensis Avd. for mikrobiologi, OUS, Ullevål

Infeksjoner på sykehjem

Rasjonell antibiotikabehandling i sykehjem. Overlege Gry Klouman Bekken Avdeling for smittevern OUS

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

Antibiotikaresistens og resistensmekanismer

Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.

KPU STHF. Sakspresentasjon

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Preanalytiske forhold ved urinprøver kan forårsake unødvendig antibiotikabehandling hos eldre

Infeksjoner på sykehjem. Anne Mette Koch FoU-avd Haukeland Universitetssykehus sept. 2009

Direkte identifikasjon av mikrober fra positive blodkulturer ved hjelp av MALDI-TOF

Rasjonell bruk av antibiotika i norske sykehus

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem

RASK Vestfold. RASK Vestfold

Pest eller kolera? ANTIBIOTIKABRUK OG RESISTENSFORHOLD VED FINNMARKSSYKEHUSET OG I PRIMÆRHELSETJENESTEN I FINNMARK

Mikrobiologisk prøvetakning hva og hvordan

FilmArray i praksis Spesialbioingeniør Hanna Ilag, Bakteriologisk enhet Lege i spesialisering Hanne Brekke, Bakteriologisk enhet

Mikrobiologisk prøvetaking og diagnostikk

Resistensrapport for Sykehuset Innlandet 2018

Infiserte hemiproteser

Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i

RASK Troms. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 nov Ved start av intervensjonen Øyunn Holen (spes. infek. med)

Kolecystitt og divertikulitt. Kari Erichsen Avdelingsoverlege, Dr.med. Kirurgisk avdeling

SMYKKEFRITT. Er det evidens for tiltaket? Diakonhjemmet Smitteverndagene Mette Fagernes Folkehelseinstituttet

Luftveisinfeksjoner hos barn Vårmøtet for allmennpraktikere Mars 2016

Veiledening i bruk av antibiotika for Helse-Vest

Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» .. sårbare mennesker i uvante omgivelser. Forventingsgapet en tillitserklæring.

Cefalexin er inkludert i utvidet resistensbestemmelse for urinveisisolater (enterobakterier)

Hvilke antibiotika skal en velge i sykehjem? Retningslinjer for sykehjem og KAD

Mikrobiologiske prøver i allmennpraksis: Forbedringspotensiale? Nils Grude Mikrobiologisk avd. SiV, Tønsberg

Alvorlig sepsis: diagnostikk og antibiotika-strategi

Infeksjoner i allmennpraksis. Anne Ma Dyrhol Riise, Infeksjon, K2, UIB

Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011. Oslo universitetssykehus Avdeling for smittevern. Egil Lingaas 09/2011

ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010

Basal mikrobiologi og mikrobiologisk prøvetaking

Rasjonell antibiotikabruk. Brita Skodvin, overlege/ Phd.-stud. KAS, FoU-avd. Helse-Bergen/UiB

Case #2 Ark 1. Familie sosialt: Bor alene i leilighet, har en sønn på 4 år som bor 50/50 hos henne/far. Jobber p.t. 10% stilling.

Kvalitetskontroll av resistensbestemmelse. Olav B. Natås Stavanger 2013

RASK Sogn og Fjordane. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 sept Data et år etter intervensjonen i september Grafer av Øyunn Holen MD

Hva kan gjøres for å bedre antibiotikaforskrivning i primærhelsetjenesten? Stortinget

Hvorfor er kliniske opplysninger viktig for en mikrobiolog?

Preanalyse og primærhelsetjenesten

Nøytropen feber. - og bittelitt onkologi. Kristin Voss Hestvold Konst. overlege gyn/fødeavd. Drm

Antibiotikaresistens Hva er det, og hvorfor angår det sykehjemmene?

TILTAK FOR Å REDUSERE BRUK AV ANTIBIOTIKA MORGENUNDERVISNING SMITTEVERNOVERLEGE HELSE FONNA, RANDI OFSTAD

Fyrsten, Niccolò Machiavelli (1513) Oversatt av Jon Bingen, Aventura Forlag. Sepsis. Teorikurs sykepleiere i spesialavdelinger Trinn 2, mars 2019

Kasuistikker bruk og tolkning av definisjoner. Thale Berg og Nina Sorknes Avdeling for infeksjonsovervåking Overvåkingsdagen,

Hurtigdiagnostikk ved luftveisinfeksjoner

Skifte fra iv til peroral antibiotikabehandling - betydning for resistens

Antibiotikaresistens - forekomst, konsekvenser og utfordringer. Regionsmøte Helse Vest, mai 2019 Petter Elstrøm Folkehelseinstituttet

Kommunale døgnplasser for øyeblikkelig hjelp. Drammen Helsehus En veileder for innleggende lege

Hogskoleni østfold EKSAMENSOPPGAVE

Resistens og antibiotikabruk i primærhelsetjenesten

Infeksjoner hos eldre. Dagny B. Skrettingland B gren geriatri SUS 2 april-13

PEST ELLER KOLERA? Antibiotikabruk og resistensforhold ved Finnmarkssykehuset og i primærhelsetjenesten i Finnmark

Luftveisinfeksjoner - PCR-basert diagnostikk. Anne-Marte Bakken Kran Overlege, førsteamanuensis Mikrobiologisk avd. UOS Ullevål

4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Urinveisinfeksjoner forårsaket av mecillinamfølsomme mikroorganismer

NOTAT. Eksempler på mikrobiologi. 1. Testcase

Hvilke antibiotika er riktig å bruke?

Legerollen i fremtidens mikrobiologi innspill fra en allmennlege KNUT EIRIK ELIASSEN, ALLMENNLEGE, STIPENDIAT VED ASP, UIO,

Redaksjonen ble avsluttet: november 09.

Antibiotikaforskrivning i sykehjem. Hvordan kan vi bli bedre?

Import av antibiotikaresistente bakterier Hvilke antibiotika kan vi utstyre reisende med? Ragnhild Raastad Reiseklinikken

Forutsetninger for tolkning av funn. Opplysninger: Hva slags sår? Kirurgi? Hva slags? Anatomisk lokalisasjon av såret? Grunnsykdom?

RASK Nordland. NOIS PIAH antibiotika data mai 2015 mars 2019 Start av intervensjonen - mai Grafer av Øyunn Holen (spes. infek.

Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Transkript:

Intravenøs antibiotikabruk i sykehjem Erna Harboe Overlege infeksjonsavdelingen SUS

Spørsmål og svar Ny utvikling vedrørende antibiotika? Egentlig ikke prinsippet om smalt spekter gjelder fremdeles. Hva er godt nok? Avhengig av situasjonen. Diagnostikk, klinisk respons og dyrkning må ligge til grunn dersom en skal behandle med bredere spekter enn det som anbefales i dag. Uansett hva det koster? Ikke initiere kostbare langvarige antibiotikaregimer uten diagnostikk og en gjennomtenkt begrunnelse for innsats mot forventet gevinst og/eller lidelse Det dyrkes for lite billig og bra!

Hva blir dere spurt om fra sykehjem? Terapisvikt ved pneumoni enten svikt på peroral behandling og vurderinger i forhold til iv terapisvikt etter overgang til po terapisvikt etter utskrivelse fra sykehuset Ringer kanskje for lite?

Innnleggelse fra sykehjem? Antibiotikasenteret for primærmedisin: fordelene må oppveie ulemper og risiko hva kan sykehuset tilby i forhold til sykehjemmet for denne pasienten? 4 grunnprinsippene: autonomi å gjøre godt avstå fra å gjøre skade rettferdig fordeling av ressurser dere skal ha stor selvtillit i forhold til sykehuskollegaer i forhold til å vurdere funksjonsnivå og gevinst av behandling min egen holdning behandling av infeksjoner inngår i totalvurderingen av pasientens tilstand palliasjon ved infeksjoner dersom totalsituasjonen tilsier dette anestesiavdelingens holdning til intensivbehandling

Helsedirektoratet 09

Gjeldene anbefalinger Nedre LVI 1.Benzylpenicillin (Benzylpen. /Penicillin ) 2.Cefuroxim (Cefuroxim /Zinacef ) 5mill IE(3g) x 4 1,5g x 3 Øvre UVI 1.Mecillinam (Selexid ) 2.Cefuroxim 400mg x 3 750mg x 3 Erysipelas/ bløtdelsinfeksjon 1.Benzylpenicillin 2.Dicloxacillin (Diclocil ) 2mill IE(1,2g) x4 1g x 4 PS: Hugs elles Trimet/Sulfa som eit veleigna A-biot ved ØUVI/NLVI med god absorpsjon gitt pr.os.

Ingen nasjonale iv anbefalinger er disse på vei?

Nedre luftveisinfeksjoner

Nedre luftveisinfeksjoner NLI

PNEUMONIA The most widespread and fatal of all acute diseases, pneumonia, is now the Captain of the Men of Death. W. Osler Principles and practice of Medicin NY 1901

Pneumoni syndromer Mild/moderat CAP (Community-Acquired Pneumonia) Alvorlig CAP CAP hos eldre Atypisk CAP Aspirasjon pneumoni HAP (Hospital-Aquired-Pneumonia)

CAP mortalitet meta-analyse 33000 pas Ambulante 5% Hospitaliserte 14% Eldre 18% Bakteriemier 20% Sykehjem 31% ICU 37% Fine et al. JAMA 1996; 275: 134-40

Aktuelle mikrober v/ NLI Bakterier Virus (Sopp)

CAP Etiologi Vanlige hos eldre: Streptococcus pneumoniae 20-60% Hemophilus influenzae <10% Staf.aureus <10% Gram.neg. <10% Uvanlige hos eldre: Mycoplasma pn. <10% Chlamydophila pn. <10% Legionella <10% Moraxella cat. <10% Virus <10%

Vanlig årsak til CAP/USA Gruppe Patogen Prosent Voksne/eldre Viktigste Pneumokokker 30-50 % Mild/moderat RSV 15 Mycoplasma (epidemier) 5-23 v/risikofaktorer Hemophilus infl. 15-35 % tilstede Staf. aur. 4 Moraxella cat. 2-10 Legionella pn. 0.5 Influensa virus 5

CAP-etiologi,Haukeland sh. TTA 131 prøver Streptococcus pneumoniae 46.5% Haemophilus influenzae 23.6 Neisseria-arter 10.7 Staphylococcus aureus 6.9 Streptococcus viridans 3.8 Enterobacteriaceae 3.0 Streptococcus pyogenes 1.5 Andre bakterier 3.8 Schreiner/Digranes J Inf. suppl. 2:23, 1979

Klinisk evaluering Sykehistorie Klinisk us: auskultasjon temp RR O2 BT/puls diurese Blodprøver, blod kultur, serologi Radiologisk us i hvert fall ved terapisvikt Sputum us /nasopharynx-noen ganger aktuelt. Ofte ikke representativt

Klassisk - CAP-klinikk Feber 65-90% Frysninger 40-70% Hoste 80-90% Produktiv hoste 60% Pleurale smerter 30-50% Tachypnoe, 24-30/min, 45-70% Puls > 100/min 45% Fremmedlyder/pulm 75% Mandell 2000

Hvorfor rgt thorax?

Diagnostikk og terapeutiske konsekvenser

Sykehusdiagnostikk CT thorax Lab diagnostikk: urin antigen (PAG / LAG) BAL/BB Bronkoskopi Aspirasjon-finnål Lungebiopsi TTA

Mycoplasma lite aktuelt Ink. tid 2-3 uker ØLI 10% pneumoni Ekstrapulmonale manifestasjoner hud, hjerte, CNS, aplastisk anemi PCR nasopharynx Kulde agglutininer Paret serologi

Chlamydiophila lite aktuelt Ink.tid 21 dgr. ØLI Langvarig, -feber, hoste, utilpass Pneumoni/bronkitt, 2 fasisk forløp PCR nasopharynks Paret serologi

Skifte fra iv. til po. AB Klinisk bedring Tp fall LPK normalisert, CRP fall Ingen holdepunkter for redusert GI - absorbsjonen

Faktorer/behandlingssvikt -revurder etter 72 timer Utilstrekkelig antibiotika Upassende antibiotika dose Feil diagnose Komplikasjoner, abscess, empyem, metastatisk spredning, bronkial destruksjon Pulmonal superinfeksjon

Nosokomiale pneumonier - etiologi Aerobe gram neg. bakterier 60% Stafylokokker 13-40% Pneumokokker 3-20% Anaerobe (aspirasjon) 5-35% VAP polymikrobielle 25-46%

Mikrober NP Debut < 4 dgr Debut 4 dgr Pneumokokker, H. influenza, Moraxella, Staf. aur, gram.neg. intestinale staver Økende gram. neg. intestinale staver E.coli, Klebsiella, Serratia, Acinetobacter, Enterobacter, Pseudomonas aer. Staf. aur. Anaerobe, sopp

Gjeldene anbefalinger Nedre LVI 1.Benzylpenicillin (Benzylpen. /Penicillin ) 2.Cefuroxim (Cefuroxim /Zinacef ) 5mill IE(3g) x 4 1,5g x 3 BRUK PENICILLIN! Pneumokokker er det vanligste, de er så å si aldri resistente. Haemofilus influensa er følsom i iv dosering MEN Svikter ved po dosering for haemofilus influensa Virker ikke på gram negative Virker ikke på gule stafylokokker (Virker ikke på atypiske)

Urinveisinfeksjoner

Her bør det være mulig å dyrke før oppstart! Ingen unge damer med ukomplisert cystitt på hjemmet

Gjeldene anbefalinger Øvre UVI 1.Mecillinam (Selexid ) 2.Cefuroxim 400mg x 3 750mg x 3

Urinveisinfeksjoner

Øvre urinveisinfeksjoer

Inndeling Øvre: pyelonefritt akutt/kronisk Akutt ukomplisert pyelonefritt Akutt komplisert pyelonefritt Nedre: cystitt akutt/kronisk

Patogenese Ascenderende rute: Fra egne fecale mikrober, kvinner>menn Østrogenmangel disponerer Hematogen rute: Abscesser i nyren ved Staf aureus bakteriemi og endokarditt Spredning til urinveiene av gram negative via hematogen rute sjelden Motsatt vei fra urinveier-systemisk eks enterokokkendokarditt

Patogenese Strukturelle abnormiteter Reflux uansett årsak Obstruksjon f.eks klaffer, stenoser, stener, prostata. Intrarenale forhold f.eks: polycystiske nyrer, urinsyrecalcinose Dårlig tømming RIK inntil <100ml Fremmedlegemer Urinkateter ALT SOM HINDRER NORMAL FLOW

Epidemiologi av agens 95% skyldes ett agens Stor forskjell mellom enkelt infeksjon og residiverende UVI Enkelt infeksjon E.coli Residiverende UVI Proteus, Pseudomonas, Klebsiella og Enterobacter spp Enterokokker og stafylokker er mer vanlig hos sykehjemspasienter og inneliggende

Epidemiologi av agens Anaerober svært sjelden Candida i urin hos inneliggende pasienter med kateter og antibiotika vanlig. 30-40% kureres ved å fjerne kateter. Dersom behandling er indisert er 7 dagers behandling oftest nok ved candiduri. Stafylococcus saprophyticus-unge sexuelt aktive kvinner 5-15% i USA

Diagnose Mer enn 5-10 hvite pr synsfelt, 40X Leukocytt cellesylindre, sterkt bevis Røde og protein på stix uspesifikt Nitritt ofte falskt negativ (kun 35-85% sensitivitet), sjelden falsk positiv. Slår ikke ut ved enterokokker og stafylokokker. Neg for leuk og nitritt er en sterk negativ prediktor hvis en skal stole på stix alene Gram farving av urinsediment! Kanskje ikke så aktuelt

Komplikasjoner Abscesser: Diabetikere Sten i urinveiene. Vanligvis sekundært til obstruksjon Abscesser perirenalt - uvanlig Oftest gram negative, men også gram pos ved hematogen spredning 25% flere bakterier Intrarenale abscesser-uvanlig Ofte staf. aureus, men også gram neg Nefrektomi kan bli nødvendig Husk ultralyd/ct. Hos alle med pyelonefritt? Hos de med dårlig terapirespons? Perkutan drenasje ul eller CT veiledet ofte avgjørende

Imaging UpToDate: Dårlig terapirespons ila 48-72 timer Ullevål: Ved dårlig terapirespons (uten angitt tidsvindu) På sykehjem? dyrkning må være fokus ul ved terapisvikt tiltross for adekvat behandling

BLODKULTURER NORM

Gjeldene anbefalinger Øvre UVI 1.Mecillinam (Selexid ) 2.Cefuroxim 400mg x 3 750mg x 3 BRUK MECILLINAM! Dekker 97.5 % av E.coli som er den dominerende mikroben Dekker 92% av Klebsiella MEN.. Dekker ikke enterokokker Er ikke et sepsismiddel Dekker ikke gule stafylokokker

Proteus spp. 103 47 150 4,1 Mikrober isolert fra urin hos pasienter innlagt SUS,01.01.10-31.12.10 Mikrobe Kvinner Menn Sum Prosent Escherichia coli 1153 341 1494 41,0 Enterokokker* 368 364 732 20,1 Klebsiella spp. 212 102 314 8,6 Gjærsopp 87 64 151 4,1 Koagulase negative stafylokokker* 42 109 151 4,1

Mikrober isolert fra urin hos pasienter innlagt SUS og allmennpraksis, fordelt på kjønn (prosent). 01.01.10-31.12.10 Mikrobe SUS Allmennpraksis Kvinner Menn Kvinner Menn Escherichia coli 1153 (77,2) 341 (22,8) 5405 (86,8) 821 (13.2) Enterokokker 368 (50,3) 364 (49,7) 592 (68,8) 269 (31,2) Klebsiella spp. 212 (67,5) 102 (32,5) 636 (76,4) 197 (23,6) Gjærsopp 87 (57,6) 64 (42,4) 60 (76,9) 18 (23,1) Koagulase negative stafylokokker 42 (27,8) 109 (72,2) 128 (55,7) 102 (44,3) Proteus spp. 103 (68,7) 47 (31,3) 268 (73,6) 96 (26,4) Pseudomonas spp. 53 (42,7) 71 (57,3) 89 (58,6) 63 (41,4) Gruppe B streptokokker 75 (88,2) 10 (11,8) 152 (86,9) 23 (13,1) Staphylococcus aureus 19 (24,7) 58 (75,3) 68 (54,4) 57 (45,6) Enterobacter spp. 32 (50,8) 31 (49,2) 83 (70,9) 34 (29,1) Citrobacter spp. 17 (58,6) 12 (41,4) 76 (83,5) 15 (16,5) Acinetobacter spp. 2 (11,8) 15 (88,2) 38 (55,1) 31 (44,9)

Antibiotikafølsomhet for enterokokker isolert fra urin hos pasienter innlagt SUS, 01.01.10-31.12.10. Prosentvis fordeling i 3 følsomhetsgrupper Antibakterielt middel Antall isolat Følsomhetsgruppe S I R Ampicillin 713 84,7 0,4 14,9 Mecillinam 713 - - 100 Nitrofurantoin 713 86,4-13,6 Trimetoprim 713 0,1 55,0 44,9 Vankomycin 115 99,1-0,9

Residiverende UVI Let etter underliggende årsak Relapse etter kort kur anbefaler 14 dagers behandling Anbefalinger opp mot 6 ukers behandling ved relapse Langtidsterapi kun hos utvalgte grupper med annet middel enn det som brukes i terapi: voksne med vedvarende symptomer eller voksne med skade i urinveiene Ikke norske anbefalinger. Mandell: amoxicillin, cephalexin, trim-sulfa, trimetoprim og nitrofurantoin