Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar?"

Albert Karlsen
8 år siden
Visninger:

1 Antibiotikabruk i sykehjem Også et sykepleieransvar? Smittevernkurs Sandefjord Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt kompetansesenter i sykehushygiene for Helse vest Haukeland Universitetssykehus per.akselsen@helse-bergen.no

13 Per Espen Akselsen Seksjon for pasientsikkerhet/ Regionalt

2 Sykehjem Største institusjonsvesen plasser (17% av alle >80 år) Kvinner 70% av de med fast plass Økt andel korttidsplasser (lik kjønnsfordeling) Inngangsbillett: alvorlig funksjonssvikt 70-80% demens Men heterogen populasjon Gjennomsnittsalder 85 år 3 diagnoser, 5 faste medik. (BEDNURS)

andel korttidsplasser (lik kjønnsfordeling) Inngangsbillett: alvorlig

3 Kunnskap om antibiotikabruk i sykehjem Ingen kontrollerte studier som viser effekt på mortalitet ved behandling av pneumoni Men pneumoni eneste bakterielle infeksjon som bidrar til økt mortalitet i sykehjemspopulasjonen Få studier om selve antibiotikabruken Omfang Hvilke midler? Hensiktsmessig i forhold til aktuell infeksjon??

infeksjon som bidrar til økt mortalitet i sykehjemspopulasjonen Få studier om

4 DDD/100 beddays DDD/100 liggedøgn Antibiotikabruk i sykehjem Totalt bruk av antibakteriellemidler ved sykehjem Antibacterial agents, methenamin excluded Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Blix, HS. Scand J Infect Dis 39 (2007):

9 13 17 21 25 29 33 37 41 45 49 53 57 61 65 69 73 77 81 85 89 93 97 101 105 109 113 117 121 125 129

5 Konsekvenser av unødvendig antibiotikabruk i sykehjem For den enkelte pasient Bivirkninger Seleksjon av resistente mikrober Interaksjoner med andre legemidler For institusjon Seleksjon av resistente mikrober Kostnader For samfunnet Resistensutvikling

Interaksjoner med andre legemidler For institusjon Seleksjon

6 Hva er hensikten med antibiotikabehandling i sykehjem? Redusert dødelighet? Redusert sykelighet? Bedret livskvalitet? Etiske aspekter Alvorlig demens, terminal sykdom Pneumonia friend or foe of the old? Autonomy, beneficience, non-maleficience

7 Unødvendig antibiotikabruk ved Asymptomatisk bakteriuri Permanent kateter Virale luftveisinfeksjoner Dyrkningsprøver fra sår uten klinisk infeksjon Sykepleierinitiativ til prøvetaking (urin, sår)

8 Har sykehjemmet en bevisst holdning til antibiotikabruk? Har sykehjemmet egen antibiotikapolitikk? Har sykehjemmet retningslinjer for antibiotikabruk? Gis antibiotika for sikkerhets skyld? Hvem forskriver antibiotika? Sykehjemslegen eller legevaktslegen?... etter telefon fra sykehjemspersonale? Antibiotikavalg? Er forskriver kjent med retningslinjene?

Har sykehjemmet retningslinjer for antibiotikabruk? Gis antibiotika for sikkerhets skyld?

9 Figur 1 Forskrivende lege på langtidsavdeling og på korttidsavdeling, antall kurer med ciprofloksacin Figur 2 Indikasjon for forskrivning av ciprofloksacin ved langtids- og korttidsavdelinger, antall kurer Fagan, M. Fluorokinolonbruk i sykehjem. Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:

ciprofloksacin ved langtids- og korttidsavdelinger, antall kurer Fagan,

10 Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotika-bruk i primærhelsetjenesten Kapittel om antibiotikabehandling i sykehjem Nettversjon finnes bl.a. på Retningslinjer Infeksjon Trykt utgave bestilles fra Helsedirektoratet

Nettversjon finnes bl.a. på www.antibiotikasenteret.no www.

11 Hva er hensikten med antibiotikabehandling i sykehjem? Redusert mortalitet? Redusert morbiditet? Bedret livskvalitet? Etiske aspekter Alvorlig demens, terminal sykdom Pneumonia friend or foe of the old? Antibiotika eller palliativ behandling Autonomy, beneficience, non-maleficience

Etiske aspekter Alvorlig demens, terminal sykdom Pneumonia friend or

12 Generelle prinsipper for antibiotikabehandling - indikasjon Begrunnet mistanke om infeksjon med organisme som påvirkes av behandling Allmennsymptomer Blodprøver Infeksjonsfokus Urin Bakteriologiske prøver tas før oppstart av antibiotikabehandling! Urin, sår, evt. ekspektorat, blodkultur

Allmennsymptomer Blodprøver Infeksjonsfokus Urin Bakteriologiske prøver

13 Unødvendig antibiotikabruk ved Asymptomatisk bakteriuri Permanent kateter Virale luftveisinfeksjoner Dyrkningsprøver fra sår uten klinisk infeksjon Sykepleierinitiativ til prøvetaking (urin, sår)

14 Hva er urinveisinfeksjon? Symptomer? Adekvat urinprøve? Midstråle, evt. engangskateterisering Signifikant bakteriuri? Urin mikro? U-sticks? Permanent kateter? Blodprøver? Asymptomatisk bakteriuri skal vanligvis ikke behandles med antimikrobielle midler

Urin mikro? U-sticks? Permanent kateter? Blodprøver?

15 Fra: Kasuistikk

16 Hud- og sår-infeksjoner Infeksjon i et sår er en klinisk diagnose og ikke en mikrobiologisk diagnose Dyrkningsprøver skal ha en klinisk indikasjon Mistanke om infeksjon Manglende tilheling når andre kausale faktorer er utelukket Osteomyelitt (Nedsatt allmenntilstand) Årsaker til sår Trykksår Venøse sår Arterielle sår Diabetiske fotsår Obs dype infeksjoner - osteomyelitter

tilheling når andre kausale faktorer er utelukket Osteomyelitt (Nedsatt allmenntilstand)

17 Parenteral antibiotika-behandling i sykehjem (nytt kapittel 2012) Indikasjoner Ikke tilgjengelige perorale midler med effekt mot aktuelle mikrobe Utilstrekkelig serumkonsentrasjon ved perorale midler Pasienten kan ikke ta tabletter/mikstur Kontinuering av sykehusbehandling

aktuelle mikrobe Utilstrekkelig serumkonsentrasjon ved perorale

18 Parenteral antibiotika-behandling i sykehjem (nytt kapittel 2012) Sjekkliste/forutsetninger Opplæring Adekvat iv tilgang Anafylaksiberedskap

19 Bivirkninger et par relevante eksempler Ciprofloxacin (Ciproxin ) Psykiske bivirkninger, ikke uvanlige, men underkjent og underrapportert. Forvirring, agitasjon, psykoser og kramper Pivmecillinam (Selexid ) Karnitinmangel Underernærte og pesoner med lav muskelmasse Langvarig bruk (>3-4 uker) eller gjentatte kurer (>2 pr. år) bør unngås Uspesifikke symptomer, slapphet, muskelsvakhet Diagnosen kan bare stilles ved å måle S-karnitin

Forvirring, agitasjon, psykoser og kramper Pivmecillinam (Selexid ) Karnitinmangel Underernærte og pesoner

20 Noen viktige interaksjoner Tetracykliner (Doxycyklin) Jern, kalsium, antacida hemmer opptak (komplekser) Erythromycin (Abboticin, Ery-Max) hemmer CYP Økt plasmakons av en rekke legemidler Rifampicin (Rimactan) Nedsatt effekt av warfarin (Marevan)

(Abboticin, Ery-Max) hemmer CYP Økt plasmakons av en rekke

21 Methenamine (Hiprex ) Methenamine-hippursyre Methenamine omdannes til formaldehyd i urinen Avhengig av sur urin ph Tid før adekvat formaldehydkons. Ikke målbar formaldehyd > 6 timer 3 timer 1,5-2 timer

22 Methenamine (Hiprex ) I prinsippet virksomt mot alle mikrober Proteus alkaliserer ofte urinen Evt. tillegg av Vitamin C for surgjøring Bivirkninger på placebonivå Dosering 1g x2 Uvirksomt til pasienter med permanent kateter

23 Sykehjem bør ha lager med de mest brukte antibiotika, forslag: Penicillin Amoxicillin Mecillinam Dikloxacillin Trimetoprim Trimetoprim-sulfa Nitrofurantoin Ciprofloxacin Klindamycin Doxycyklin Makrolid Metronidazol

24 Antibiotikalager forts. Tilstreb hvert legemiddel i tablett form og mikstur. Unngå ulike styrker. Sørg for opplæring av pleiepersonell om legemidler og matinntak.

25 Administrasjonsform-svelgvansker - polyfarmasi 660mg 660mg mg 660mg Mikstur 660mg 660mg

26 Utfordringer Oppsummering antibiotikabehandling i sykehjem Forebygging, etikk, diagnostikk og valg av behandling Mikrobiologiske prøver skal tas når det er klinisk mistanke om infeksjon Kolonisering er ikke behandlingsindikasjon Sykehjemmet bør ha et basislager med smalspektrede antibiotika. Behandlingsvalg må ta hensyn til bivirkninger, interaksjoner og evt. problemer i forhold til administrasjon

Like dokumenter

Antibiotikabruk på sjukeheim

Antibiotikabruk på sjukeheim Fylkeslegens nettverkssamling for sjukeheimsmedisin 9.9.2014 Per Espen Akselsen Nasjonal kompetansetjeneste for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten FoU-avd, Haukeland