Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012

Landbruket i Hamar, Løten og Stange Utviklingen fra 1999 2012 Per april 2014

Innhold Del 1 Utvikling i produksjonene... 3 Økologisk... 9 Hamar... 9 Løten... 9 Stange... 10 Del 2 Verdiskaping... 11 Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange... 14 Del 4 Bioenergi... 15 Del 5 Bygdenæringer... 16 Del 6 Omdisponering... 17 Del 7 Jordleie... 18 Del 8 Kilder... 19 2

Historisk utvikling i Landbruket i Hamar, Løten og Stange Dette dokumentet tar for seg data for Hedmark fylke og kommunene Hamar, Løten og Stange. Del 1 Utvikling i produksjonene I del 1 vises en oversikt over utviklingen i de ulike produksjonene fra 1999 til 2012, samt utviklingen i antall søkere. Disse tallene er hentet fra Statens Landsbruksforvaltning (SLF), så sant ikke annet er nevnt. Tallene er basert på søknader om produksjonstilskudd. Tabell 1 3 tar for seg antall enheter og oversikt over ulike arealer. Tabell 4 10 viser utvikling av antall søkere og areal for søknad om tilskudd til ulike planteproduksjoner, mens tabell 11 18 viser utvikling av antall søkere og antall dyr det søkes om tilskudd for i de ulike husdyrproduksjonene. Tabell 1: Antall enheter som søker produksjonstilskudd fra 1999 2000 2010 2011 2012 Hamar 160 159 122 118 116-27,5 Løten 197 190 129 125 117-40,6 Stange 378 365 286 278 281-25,7 Hedmark 5440 5242 3674 3587 3488-35,9 I alle kommunene og i fylket har antall enheter som søker produksjonstilskudd gått kraftig ned siden 1999 (Tabell 1). Det er sterkest reduksjon i Løten og det er nesten en halvering i løpet av perioden. I Stange og Hamar har det vært relativ lik reduksjon. Fra 2011 til 2012 har det allikevel vært en svak økning for Stange. I forhold til videre utvikling er det håp om at antallet forblir på dette nivået, og at de enhetene som søker i år ikke blir borte de kommende årene. Tabell 2: Antall dekar jordbruksarealer det søkes tilskudd for fra 1999 2000 2010 2011 2012 Hamar 46378 46140 45173 45623 45716-1,4 Løten 46779 46934 44004 43266 42655-8,8 Stange 97566 98244 94759 94361 93495-4,2 Hedmark 1068925 1068995 1053062 1047121 1044131-2,3 Når det gjelder jordbruksarealer viser Tabell 2 at det har vært en reduksjon i antall dekar det søkes tilskudd for. Dette gjelder for alle tre kommuner og for fylket som helhet. Reduksjonen har vært størst i Løten, og minst for Hamar. Reduksjonen i Hamar er mindre enn for fylket i snitt. Utviklingen skyldes at noen arealer har gått ut av produksjon, og noe areal er omdisponert til annet formål. Noen eiendommer har også fått mindre areal dyrka mark etter nye oppmålinger av eiendommen. 3

Tabell 3: Totalt eng og beiteareal fra 1999 2000 2010 2011 2012 Hamar 4031 3852 3598 3686 3994-0,9 Løten 9943 10265 10588 10737 11015 10,8 Stange 13079 13187 15492 15977 15825 21,0 Hedmark 331190 332610 351337 355985 358953 8,4 Siden 1999 har det vært en økning i antall dekar eng og beiteareal som det søkes tilskudd for i Hedmark (Tabell 3). Av de tre kommunene er det Stange som har den største prosentvise økningen i antall dekar, denne økningen er også større en den prosentvise økningen i Hedmark. Løten har også en høyere økning en for fylket i snitt, mens Hamar har hatt en svak reduksjon i perioden. Tabell 4: Areal som brukes til korn fra Hamar 36753 135 31464 131 35645 82 36225 86 36289 82-1,3 Løten 30518 121 30599 116 27509 77 26911 76 25940 67-15,0 Stange 70459 273 70222 269 64219 187 63743 181 63932 182-9,3 Hedmark 584514 2567 582506 2377 550646 1489 543069 1438 533592 1377-8,7 For de tre kommunene og samlet i fylket viser Tabell 4 at det har det vært en reduksjon i antall dekar som brukes til korn, generelt har også antall søkere hatt en reduksjon. Den største reduksjonen i antall dekar har vært i Løten, men også for Stange har den prosentvise reduksjonen vært større enn den for fylket som helhet. Hamar har hatt en svak økning i forhold. Jorda som ikke brukes til korn lengre, går ofte over til eng i stede. Antall søkere har hatt en nedgang for samtlige kommuner. Tabell 5: Antall dekar som brukes til matkorn* fra Hamar 8641 55 10040 59 15209 50 13733 49 13825 45 60,0 Løten 1281 10 2168 8 2590 12 2182 13 1763 10 37,6 Stange 16215 107 18087 107 22061 111 21850 100 17437 95 7,5 Hedmark 58672 448 66992 456 107224 516 107935 497 98875 487 68,5 *matkorn = Vårhvete, høsthvete, rug og rughvete Selv om det totale kornarealet går ned, viser Tabell 5 at antall dekar til matkorn går opp. Hamar har den største prosentvise økningen, mens Stange har den minste. Det er en svak nedgang i antall søkere, men for Løten er det like mange søkere i 2012 som i 1999. 4

Tabell 6: Antall dekar til oljevekster fra Hamar 333 6 294 7 177 2 0 0 437 8 31,2 Løten 1096 9 857 10 484 5 123 3 293 7-73,3 Stange 779 16 1275 20 545 4 781 7 591 10-24,1 Hedmark 4557 79 4690 85 3239 38 2848 24 4175 47-8,4 Tabell 6 viser at det er litt varierende utvikling i antall dekar og antall brukere med oljevekster. Prosentvis har det siden 1999 vært en reduksjon i antall dekar for Stange og Løten, mens det har vært en økning i Hamar. For fylket totalt har det vært en prosentvis reduksjon i antall dekar siden 1999, men fra 2011 til 2012 har både antall søkere og antall dekar gått opp. Tabell 7: Antall dekar til potet fra Hamar 1943 30 2126 31 2454 19 2297 15 1718 11-11,6 Løten 384 14 356 10 477 6 487 6 531 6 38,3 Stange 3269 73 3358 72 4109 38 3533 33 3434 32 5,0 Hedmark 48889 1009 47693 911 49794 440 48488 414 48208 380-1,4 For fylket har det vært en svak prosentvis reduksjon i antall dekar til potet, det samme i antall søkere (Tabell 7). For Stange er antall dekar til potet ganske stabilt selv om det har vært en svak reduksjon de siste årene. Løten har hatt den prosentvis største økningen, og Hamar den største reduksjonen. Tabellen viser at det er en nedgang i antall produsenter, som gir en økning i areal per produsent. Tabell 8: Antall dekar til grønnsaker fra Hamar 562 8 465 5 909 4 1023 4 1015 4 80,6 Løten 32 3 36 3 22 3 31 3 38 3 18,8 Stange 1912 36 2076 34 2507 25 2793 22 2984 24 56,1 Hedmark 4128 129 4557 126 5121 68 5418 64 5662 67 37,2 For grønnsaker har det vært en økning i antall dekar siden 1999 (Tabell 8). Hamar har hatt den største økningen, men også Stange har over doblet sitt areal til grønnsaker. Tallene for de ulike årene viser at Stange utgjør en stor del av Hedmark, kanskje spesielt i forhold til areal. Mjøsgrønt har nok en påvirkning på utviklingen her, og produsentmiljøet i området er godt utviklet. Arealet økes, men antall søkere går ned. Det vil si at det blir større areal på de som dyrker. 5

Tabell 9: Antall dekar til jordbær fra Hamar 116 3 86 3 5 1 10 1 10 1-91,4 Løten 16 3 16 3 0 0 0 0 0 0-100,0 Stange 660 21 664 19 579 7 646 6 468 7-29,1 Hedmark 2199 89 2175 88 1290 27 1432 24 1251 23-43,1 Tabell 9 viser at det for Hedmark har vært en nesten halvering i antall dekar til jordbær. Og bortsett fra i Løten, som ikke lenger har noen søknader på areal til jordbær, er det Hamar som har hatt den største reduksjonen. Også Stange har hatt en reduksjon totalt, men antall dekar har variert litt i gjennom perioden. Tabell 10: Antall kg bringebær fra 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar 0 0 4000 1 4000 1 2000 1-50,0 Løten 0 0 0 0 0 0 0 0 0,0 Stange 41143 3 6549 2 31777 3 30480 3-25,9 Hedmark 114888 11 80618 12 126989 12 136662 13 19,0 Tabell 10 viser utvikling i antall bringebær (kg) fra 2009 til 2012. Disse tallene er basert på distriktsog kvalitetstilskudd. Løten har ikke hatt noen produksjon i det hele tatt. Prosentendringen for Hamar er regnet ut for utviklingen fra 2010 til 2012. Tabellen viser at antall søkere er det samme, men antall kg har gått ned. For Stange er det en prosentvis nedgang, men også her er antall søkere jevnt, mens antall kg endrer seg. For Hedmark fylke som helhet er det en jevn økning i både antall kg bær og antall søkere. Tabell 11: Antall mjølkekyr fra Hamar 143 7 119 5 95 3 90 3 104 3-27,3 Løten 618 31 591 29 556 19 572 19 572 19-7,4 Stange 669 37 606 33 592 20 587 19 524 18-21,7 Hedmark 18416 1197 17430 1097 14417 640 14181 614 13965 584-24,2 Når det gjelder mjølkekyr viser Tabell 11 en jevn reduksjon i antall dyr, men nedgangen i antall søkere er forholdsvis større. Det innebærer færre brukere, men større besetninger. Det er ofte de små brukene som gir seg. Samdrifter som starter opp og avsluttes vil påvirke antall søkere, men ikke nødvendigvis antall dyr. Løten har hatt minst reduksjon, og har også flest dyr og søkere. Reduksjonen i kommunen er lavere enn snittet i fylket. Hamar og Stange ligger på snittet. 6

Tabell 12: Antall ammekyr fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar 220 19 222 17 172 5 196 5 104 3-52,7 Løten 164 21 182 21 226 12 247 14 291 15 77,4 Stange 452 46 455 42 647 30 652 29 671 29 48,5 Hedmark 4463 514 4936 520 8180 391 8654 398 8713 387 95,2 Mens mjølkekyr har en svakt negativ utvikling, har antall ammekyr økt i fylket som helhet og i både Løten og Stange (Tabell 12). I Hamar har det vært en halvering i antall ammekyr. Antall søkere går nedover her også, og vi ser samme trend som for mjølkeku; færre, men større bruk. I Hedmark har det nesten vært en dobling i antall ammekyr siden 1999. Tabell 13: Antall avlspurker fra 1999 Ant.søk 2000 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar 844 24 814 23 514 9 509 9 522 10-38,2 Løten 792 25 535 16 912 16 949 16 963 16 21,6 Stange 1267 40 1152 33 852 17 833 16 823 16-35,0 Hedmark 7592 315 6798 271 6848 140 6662 131 6712 124-11,6 Tabell 13 viser at det generelt har vært en reduksjon i antall avlspurker, bortsett fra i Løten hvor det har vært en svak økning. Fra 2011 til 2012 har også Hamar og Hedmark hatt en økning. Antall søkere går nedover, men har i kommunene stabilisert seg de siste årene. Tabell 14: Antall slaktegriser fra Hamar 20924 42 24731 38 28335 24 26789 23 28454 23 36,0 Løten 17854 41 15311 32 15727 23 15959 23 15017 19-15,9 Stange 25813 68 27862 60 25256 30 29655 30 31739 32 23,0 Hedmark 163140 475 168433 413 196498 243 198493 243 201475 239 23,5 Mens det for Løten har vært en reduksjon i antall slaktegris (Tabell 14), har de andre kommunene og fylket hatt en økning i antall dyr. Antall søkere har vært ganske stabilt de siste årene, men generelt over hele perioden har det vært en nedgang. Tabell 15: Antall verpehøner fra Hamar 46074 15 49759 12 59160 10 54349 7 55324 8 20,1 Løten 54529 18 57448 17 52446 13 64669 14 66592 12 22,1 Stange 43451 27 41894 27 50150 16 51172 16 45690 17 5,2 Hedmark 343312 257 367877 250 475720 156 472538 136 493008 146 43,6 7

Tabell 15 viser at verpehøner følger samme trend som storfe, det blir færre, men større bruk. Det er en økning i antall dyr for både kommuner og fylket. Stange har hatt den svakeste økningen. Kommunen er den av de tre med færrest dyr, men flest søkere. Løten har flest dyr. Antall søkere har hatt en nedgang i fylke som helhet. Tabell 16: Antall slaktekyllinger fra (tall i 1000) Hamar 118 3 170 3 452 6 430 5 372 3 215,3 Løten 1193 11 1295 12 1006 7 1013 7 919 6-23,0 Stange 636 13 820 14 1101 15 1241 15 1203 15 89,2 Hedmark 5748 95 7335 104 10886 117 11309 115 11729 117 104,1 For slaktekylling ser vi at på tross av litt variasjon gjennom perioden, har det vært en kraftig prosentvis økning i antall dyr, bortsett fra for Løten hvor antallet går ned (Tabell 16). Hamar har hatt en økning på over 200 %, men har allikevel færrest dyr av kommunene som er vist. Stange har flest og har nesten hatt en dobling i antall siden 1999. Det er allikevel Hamar som har hatt den største prosentvise økningen, på over 200 %. På fylkesnivå har vi også hatt over fordobling i antall kyllinger siden 1999. Tabell 17: Antall vinterfôra sauer fra Hamar 922 18 866 18 631 10 648 10 660 10-28,4 Løten 2727 48 2710 50 1500 29 1347 25 1453 25-46,7 Stange 2759 62 3035 63 1651 30 1574 31 1403 31-49,1 Hedmark 60571 1065 61908 1054 39029 685 38866 680 38538 659-36,4 Antall vinterfôra sau går jevnt nedover (Tabell 17). For Hamar og Løten har det allikevel vært en svak økning fra 2011 til 2012. Antall brukere for samme år er stabilt. På fylkesnivå går både antall sau og antall søkere nedover. Blant annet på grunn av rovdyrproblematikken i forhold til utmarksbeite er det forventet at både antall dyr og antall søkere vil fortsette å avta i årene framover. Tabell 18: Antall hester fra 1999* Ant.søk 2000* Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Hamar 89 18 110 21 162 19 202 21 157 21 76,4 Løten 84 19 79 18 80 21 54 17 49 17-41,7 Stange 199 34 178 34 198 33 215 33 254 36 27,6 Hedmark 1782 433 1949 459 2524 543 2617 535 2635 538 47,9 *Hester 1999/2000 = Avlshester + andre hester På fylkesnivå ser vi en jevn økning i antall hester, antall søkere økes også noe (Tabell 18). For Stange og Hamar ser vi samme utvikling, mens Løten har hatt en reduksjon i både antall dyr og antall søkere. 8

Økologisk For økologisk er det delt opp i én tabell for planteproduksjon og én tabell for husdyr for hver av kommunene. Hamar Tabell 19: Arealer til økologisk planteproduksjon i Hamar fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år 0 0 123 1 0 0 2 1 0 0 Karensareal 2. og 3. år 23 1 0 0 123 1 0 0 0 0 Karensareal 2. år grønngj. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Korn til modning 224 2 168 2 191 2 227 3 129 1 Potet 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Grønnsaker og bær 8 1 8 1 0 0 1 1 0 0 Annet økologisk 663 4 691 5 596 5 640 5 492 2 Innmarksbeite 191 2 191 2 203 3 200 3 160 2 Grønngjødsling 0 0 0 0 0 0 3 1 0 0 Tabell 20: Økologisk husdyrproduksjon i Hamar fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr 23 1 20 1 23 1 21 1 27 1 Ammekyr 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Hamar har liten økologisk produksjon i kommune (Tabell 19 og 20). Størst areal brukes til Annet økologisk. Det er noe areal til innmarksbeite og korn til modning, også er det en bruker som driver med mjølkekyr. Det var tidligere noe grønnsaker og bær, men det ble det ikke søkt om i 2012. Løten Tabell 21: Arealer til økologisk planteproduksjon i Løten fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år 62 4 121 2 1 1 2 1 31 2 Karensareal 2. og 3. år 247 4 92 4 130 3 2 1 2 1 Karensareal 2. år grønngj. 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Korn til modning 690 5 618 5 235 3 150 3 283 4 Potet 1 1 4 1 2 1 3 1 5 1 Grønnsaker og bær 4 1 4 1 1 1 5 1 7 1 Annet økologisk 1339 8 1569 9 1537 8 1702 8 1485 7 Innmarksbeite 520 6 491 6 428 6 414 6 428 6 Grønngjødsling 1 1 1 1 0 0 0 0 6 1 Løten har hovedsakelig arealer til korn og innmarksbeite, men det søkes også om arealer til potet, grønnsaker og bær (Tabell 21). Også Annet økologisk areal utgjør en stor del. 9

Tabell 22: Økologisk husdyrproduksjon i Løten fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr 96 4 85 3 87 3 81 3 88 3 Ammekyr 20 1 24 1 27 2 24 2 23 1 Mjølkegeiter 31 1 36 1 32 1 22 1 30 1 Verpehøner 22 1 63 1 I Løten søkes det om økologiske mjølkekyr og ammekyr, samt mjølkegeiter og verpehøner (Tabell 22). Det er tre stykker som søker på økologisk mjølkeku. Stange Stange er den av de tre kommunene som har mest økologisk produksjon. Det søkes om totalt 5 476 daa økologisk areal. Tabell 23: Arealer til økologisk planteproduksjon i Stange fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Karensareal 1.år 570 4 127 4 34 2 161 5 91 2 Karensareal 2. og 3. år 865 4 586 5 86 2 34 2 135 4 Karensareal 2. år grønngj. 0 0 2 1 3 1 0 0 0 0 Korn til modning 2215 10 2587 12 2047 11 1747 9 1606 7 Potet 406 8 416 7 299 6 184 4 188 6 Grønnsaker og bær 496 11 432 8 291 7 318 8 322 8 Annet økologisk 2669 16 2865 15 3281 16 2947 13 2942 12 Innmarksbeite 851 10 936 10 772 8 689 8 360 7 Grønngjødsling 94 2 47 1 38 3 3 1 58 2 For de fleste planteproduksjonene går arealet nedover mot 2012 (Tabell 23). Også antall søkere går nedover. Det er størst areal til Annet økologisk. Dette omfatter blant annet økologisk grovfôr og brakk, når brakking skjer for å bekjempe ugras. Videre brukes det mest økologisk areal på korn. Det brukes også en del til potet, grønnsaker og bær, samt innmarksbeite. Tabell 24: Økologisk husdyrproduksjon i Stange fra 2008 til 2012. 2008 Ant.søk 2009 Ant.søk 2010 Ant.søk 2011 Ant.søk 2012 Ant.søk Mjølkekyr 183 5 153 5 164 5 160 5 152 5 Ammekyr 51 4 48 4 52 3 47 3 30 3 Slaktegris 279 3 393 3 415 4 424 3 58 2 Sau 191 3 208 3 85 2 112 4 131 6 Når det gjelder økologiske husdyrproduksjon er det flest som driver med sau, mens det er flest antall kyr (Tabell 24). Kommunen har også økologisk produksjon på ammeku og slaktegris. For mjølkekyr har både antall dyr og søkere holdt seg stabilt. For ammekyr går antall dyr nedover, mens antall søkere er stabilt. Antall slaktegris hadde en økning mot 2011, men gikk voldsomt ned fra 2011 til 2012. 10

Del 2 Verdiskaping I del 2 er det en oversikt over verdiskaping i Stange kommune fordelt på ulike produksjoner. Disse tallene er hentet fra NILF-rapport 2012-3: Verdiskaping i landbruksbaserte virksomheter i Hedmark. Generelt brukes følgende utregning for å beskrive verdiskaping: Produksjon (verdi inkl.tilskudd) - Produktinnsats = Bruttoprodukt - Kapitalslit = Nettoprodukt Tabell 25: Antall jordbruksforetak i Hamar, Løten og Stange i 1999 og 2010 1999 2010 % endring Hamar 198 127-35 % Løten 225 134-40 % Stange 471 295-37 % Tabell 25 viser at Stange har flest jordbruksforetak blant de tre kommunene. Som tabellen også viser har det vært en betydelig reduksjon i antall foretak fra 1999 til 2010. Hamar har færrest foretak. Tabell 26: Antall dekar jordbruksareal i Hamar, Løten og Stange i 2010 2010 Hamar 45223 Løten 44167 Stange 94907 Tabell 26 viser at Stange har det desidert største jordbruksarealet av de tre kommunen, mens Løten har minst. Arealet i Stange er nesten like stort som arealene i Hamar og Løten kombinert. 11

350 Hedmark 300 250 200 150 100 50 0 Figur 1: Verdiskaping i Hedmark fylke (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Hedmark er det kombinasjonen korn og potet som gir den største verdiskapingen, deretter grønnsaker (Figur 1). Veksthus gir ingen verdiskapning i Hedmark. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Stange Figur 2: Verdiskaping i Stange kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform I Stange er det kombinasjonen av korn og gris som gir den største verdiskapingen i landbruket (Figur 2). Grønnsaker har en lav verdiskaping i Stange, men NILF skriver dette om verdiskapingstallene for grønnsaker: For beregnede verdiskapingstall for grønnsaker bemerker vi at det her er muligens for lave tall. Denne bemerkningen bygger på en ikke publisert spørreundersøkelse gjennomført av 12

fylkesmennene i Hedmark og Oppland i 2009, hvor de fant høyere verdiskapingstall (eller mer presist førstehåndsverdi) for grønnsaker. Denne skjevhet i våre beregninger skyldes antageligvis beregningsmetode benyttet, som er nærmere beskrevet i delkapittel 3.2.1.2. Innen kategorien grønnsaker på friland, veksthus, frukt og bær foregår det en sammensatt produksjon som består av mange typer vekster. Vi har ikke mulighet til å regne på hver enkelt vekst, og har derfor valgt en referansevekst innen hver gruppe. I gruppen frukt og bær er det bringebærproduksjon som gir den største verdiskapningen. 12 Hamar 10 8 6 4 2 0 Figur 3: Verdiskaping i Hamar kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform Figur 3 viser at det er kombinasjonen av korn/potet som gir den største verdiskapingen i Hamar. 14 Løten 12 10 8 6 4 2 0 Figur 4: Verdiskaping i Løten kommune (mill. kr.), fordelt i fallende rekkefølge etter produksjonsform 13

I Løten er det kombinasjonen av korn/gris som gir høyest verdiskaping (Figur 4), på samme måte som i Stange kommune. Mjølk storfe har nesten like høy verdiskaping som korn/gris. Grønnsaker har lavest verdiskaping i Løten. Del 3 Skogen i Hamar, Løten og Stange I Hamar, Løten og Stange har faktisk alle de tre kommunene allmenninger. Tabell 24 26 viser totalt areal skog og arealet fordelt på de ulike eierne. Tallene i denne delen er hentet fra tidligere samlet data om skogbruket fra Hedmarken landbrukskontor i 2011. Tabell 27: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Hamar kommune, fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningen og Statsskog, Oppl.v.f.* Hamar Privat- og gårdsskog Vang Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal 44 731 221 513 384 266 628 Prod.skogareal 42 660 99 969 370 142 999 *Opplysningsvesenets fond Hamar er den kommunen av de tre med det minst skogarealet, men arealet som er privat-/gårdsskog større enn i Løten (Tabell 27). Det produktive skogarealet utgjør bare i overkant av 50 % av det totale skogarealet. Tabell 28: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Løten kommune. Totalt areal og fordelt på privat- og gårdsskog, almenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Løten Privat- og gårdsskog Løiten Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal 34 796 224 753 46 352 305 901 Prod.skogareal 30 919 155 458 39 265 225 642 *Opplysningsvesenets fond I Løten utgjør allmenningen i underkant av 70 % (Tabell 28). Produktiv skog utgjør over 70 % av det totale skogarealet. Tabell 29: Totalt skogareal og produktivt skogareal i Stange kommune. Total areal og fordelt på privat- og gårdsskog, allmenningene og Statsskog, Oppl.v.f.* Stange Privat- og gårdsskog Stange Almenning og Romedal Almenning Statsskog, Oppl.v.f.* Total Totalt skogareal 125 900 368 700 14 600 509 200 Prod.skogareal 122 700 313 800 14 000 450 500 *Opplysningsvesenets fond Stange almenning og Romedal allmenning utgjør over 70 % av det totalt skogareal i kommunen (Tabell 29), og nesten 90 % av skogen er produktiv skog. 14

Tabell 30: Bruttoprodukt/ verdiskaping i skogbruket i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark i 2010 (mill.kr.) 2010 Hamar 12 Løten 23 Stange 46 Hedmark 891 Stange har den største verdiskapingen av de tre kommunene (Tabell 30), og Hamar den laveste. Tabell 31: Total avvirkning i 2013, i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark (i kubikkmeter) Kommune Total avvirkning 2005 2010 2013 Hamar 32 083 21 923 35 429 Løten 45 335 46 407 66 965 Stange 102 453 126 655 141 460 Hedmark 2 623 400 2 448 509 3 039 250 Det er størst avvirkning i Stange, den er større enn avvirkningen i Hamar og Løten til sammen (Tabell 31). Hamar har minst avvirkning av de tre kommunene. Del 4 Bioenergi Del 4 viser antall bioenergianlegg i Hedmark. Et av satsningsområdene i Regionalt næringsprogram for landbruket i Hedmark er bioenergi. Målet er at Hedmark skal være ledende på utvikling og bruk av biomasse til energiformål. Strategiene går ut på å styrke landbruket som leverandør og bruker, og jobbe med kompetanseheving og formidling av kunnskap samt å jobbe for lønnsomhet i produksjon og bruk av bioenergi. På hjemmesidene til Fylkesmannen i Hedmark står det at bruken av bioenergi i Hedmark er størst i landet hvis det sees i forhold til folketallet. Bruken i fylket utgjør ca 22 % av all stasjonær energibruk i Hedmark, på landsbasis er det samme tallet 9 %. I Hamar, Løten og Stange er det henholdsvis 12, 6 og 20 gårdsvarmeanlegg. Tallene er hentet fra rapporten Hedmarksskogbruket i tall (rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark). Der står det at oversikten er basert på kvalifisert sammenstilling av data fra de enkelte kommuner og oversikter fra Innovasjon Norge. Med gardsvarmeanlegg menes fyringsanlegg som bruker flis, ved eller halm til oppvarming av bygninger. 15

Leiekjøring med traktor/ skurtresker Utleie av jakt- og fiskerett Bearbeiding av skogsvirke Camping, hytteutleie, gardsturisme Utleie av driftsbygninger eller våningshus Utleie av jordbruksarealer Bortfeste av tomter Videreforedling av råvarer til mat salg Prod. og salg av juletrær og pyntegrønt Inn på tunet Husflid eller småindustri Pelsdyrhold Prod. og salg av fornybarenergi Del 5 Bygdenæringer I regionalt miljøprogram er det noen bygdenæringer som er prioritert; Reiseliv, lokal mat, Inn på tunet, bioenergi og bruk av tre. Tabell 32: Oversikt over prosent jordbruksforetak (av jordbruket i alt) med tilleggsnæring (TN) Jordbruksforetak I alt med TN Hamar 127 79 21 10 8 3 25 17 5 6 1 2 1 1 0 Løten 134 68 32 6 4 1 13 3 1 5. 3 1.. Stange 295 177 25 12 11 2 21 17 4 4 0 2 0. 0 Hedmark 3749 2144 24 25 10 5 14 9 5 3 1 1 1 0 0 Tabell 32 viser at det er 2144 jordbruksforetak med tilleggsnæring i Hedmark. I Stange er det 177 foretak, hvor hovedtilleggsnæring er leiekjøring med traktor/skurtresker og utleie av driftsbygninger eller våningshus, hhv. 25 og 21 %. Netto verdiskapning i tilleggsnæringer (mill.kr) Hedmark 258 Stange 26 Hamar 15 Løten 10 Figur 5: Verdiskaping (netto) i tilleggsnæringer i Hamar, Løten og Stange, samt Hedmark samlet. Tall i millioner kroner fra 2010. 16

Verdiskapingen for tilleggsnæringer er 26 millioner kroner i Stange, for Løten og Hamar er det hhv. 10 og 15 millioner kroner (Figur 5). Inn på Tunet Inn på Tunet er tilrettelagte og kvalitetssikrede tjenestetilbud på gårdsbruk som skal gi mestring, utvikling og trivsel for deltakerne. Aktivitetene skal bygge på gårdens og bondens ressurser. Det kan være ulike tilbud som er tilrettelagt til ulike brukergrupper. Tilbudet kan være knyttet til skolen eller aktivitets- og arbeidstreningstilbud gjennom helse og omsorgstjenesten. Det er Matmerk som har ansvaret for kvalitetssikringen av tilbudet og på hjemmesiden til Inn på Tunet-Hedmark er det oversikt over godkjente tilbud. I Stange er det 7 stk., i Løten 3 stk. og i Hamar er det 1 stk. Totalt i Hedmark er det 33 godkjente Inn på Tunet tilbydere. For Hedmark er det et eget nettverk for Inn på Tunet som skal ivareta interessen til tilbyderne innen merkevaren. Nettverket er opprettet med det formål å bidra til et kvalitetsmessig godt og innholdsrikt Inn på Tunet-tilbud i Hedmark. Det skal også være en møtearena for tilbyderne. Del 6 Omdisponering I kommunene blir hvert år noe areal omdisponert til annet formål enn landbruk. Del 6 tar for seg utviklingen i omdisponering i de tre kommunene og i hele fylket. Det vises også hva områdene omdisponeres til. Tabell 33: Omdisponering av dyrka mark og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk (daa) fra 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Hamar 18 37 2 175 Løten 34 19 16 646 Stange 190 75 50 352 Hedmark 886 1330 887 2666 (SSB) For samtlige kommuner ble mye areal omdisponerte i 2012 (Tabell 33). Dette skyldes godkjenning av reguleringsplaner for ny RV3 gjennom Løten og E6 gjennom Stange (Tabell 35). Tallene for omdisponering er tall som oppgis i forbindelse med rapportering av KOSTRA-tall. Omdisponeringen registreres når reguleringsplaner blir stadfestet. Tabell 34: Antall dekar dyrka mark omdisponert for boligformål fra 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Hamar 0 6 0 111 Løten 0 0 0 0 Stange 22 6 20 29 Tabell 34 viser at en andel av omdisponert areal brukes til boligformål. Spesielt i Hamar ble mye av omdisponert areal i 2012 brukt til dette. I Løten er denne andelen lik 0, og for Stange er det heller ikke så stor andel brukt til boligformål. 17

Tabell 35: Antall dekar dyrka mark omdisponert til samferdselstiltak fra 2009-2012 2009 2010 2011 2012 Hamar x 0 0 4 Løten x 0 0 278 Stange x 55 3 199 Tabell 35 viser at mye av omdisponert areal i Stange og Løten fra 2010-2012 har blitt brukt til samferdselstiltak. Det mangler tall for 2009. Differansen mellom tallene i tabell 33 og 35 for 2012 kommer av at det i Hamar er disponert 60 daa til industri, mens for Løten os Stange er det resterende dyrkbar mark, tabell 35 viser kun dyrka mark. Del 7 Jordleie Andelen leid jord har hatt en betydelig økning, mens andel eid jord går ned. Tabell 36: Andel forpakta og leid areal fra 1989-2011 (*SSB) 1989 1999 2010 2011 Hamar 16,9 23,8 39,7 43,5 26.6 Løten 28,1 39,6 49,1 48 19,9 Stange 18 27,1 36,5 36,5 18,5 Hedmark 25,1 33 42,8 43 17,9 I Stange har andelen leid areal doblet seg siden 1989 (Tabell 36). I Hamar har økningen vært enda større. Også i Løten, og Hedmark som fylke har andelen leid areal økt voldsomt siden 1989. Både i Hedmark og landet for øvrig er det en betraktelig økning i andelen av leid jord. I 1979 var 20 % av jorda leid ut, i dag er utleieprosenten på landsbasis på mellom 40-50 %. Det samme har skjedd på Hedmarken. Ved at jordbruksarealet holder seg, innebærer det at hver aktiv bonde øker sitt areal. I 1999 var gjennomsnittsarealet per driftsenhet om lag 258 daa i Stange. I 2012 er dette økt til 333 daa. 18

Del 8 Kilder - Hedmarksskogbruket i tall Rapport 1/13 fra Fylkesmannen i Hedmark - Inn på Tunet www.matmerk.no/inn-pa-tunet/ - Inn på Tunet Hedmark: inpaatunethedmark.wordpress.com - Organisert Beitebruk-statistikk Skog og Landskap: www.skogoglandskap.no/kart/beitestatistikk - Data frå organisert beitebruk heile landet 2004-2012 - Regionalt bygdeutviklingsprogram for Hedmark 2013-2016, Fylkesmannen i Hedmark - Statens landbruksforvaltning https://www.slf.dep.no/no/ - Statistisk sentralbyrå https://www.ssb.no/ - Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Hedmark, NILF-rapport 2012-2 - rovviltnemnda 19