Tema 2013: Tillit 12. mars 2013

Tema 2013: Tillit 12. mars 2013

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 2 Innhold 1 SAMMENDRAG... 3 2 BAKGRUNN OG FORMÅL... 5 3 MÅLGRUPPE... 6 4 STRUKTUR OG GJENNOMFØRING... 6 5 SVARFREKVENS... 6 6 PRESENTASJON AV RESULTAT... 7 7 UNDERSØKELSENS RESULTATER... 8 7.1 NÅVÆRENDE ARBEIDSSITUASJON... 8 7.1.1 Hvilken ansettelsesform har du i dag?... 8 7.1.2 I hvilken sektor jobber du i dag?... 9 7.1.3 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor?... 10 7.1.4 Hvilket stillingsnivå har du i dag?... 11 7.1.5 Hva jobber du som?... 12 7.1.6 Har du et profesjonelt styreverv?... 13 7.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag?... 13 7.1.8 Hvor mange ansatte har virksomheten du arbeider i?... 14 7.2 YRKESUTVIKLING... 15 7.2.1 Kan du tenke deg å bytte jobb i løpet av 2013?... 15 7.2.2 Hvilke(n) kanal(er) mener du er best for å finne ny jobb?... 16 7.2.3 Kan du tenke deg å ha en annen type ansettelse enn fast ansettelse?... 17 7.2.3.1 Hva synes du er fordelene med en annen type ansettelse enn fast ansettelse?... 17 7.2.3.2 Hvorfor kan du ikke tenke deg en annen ansettelsesform enn fast ansettelse?... 18 7.2.4 Hva tror du kommer til å påvirke kommunikatørenes yrkesrolle på 5-10 års sikt, og på hvilken måte?... 19 7.2.5 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du vil finnes om 5-10 år?... 20 7.3 PROFESJONELL KOMMUNIKASJON... 21 7.3.1 Hvor mange i ledelsen i din virksomhet anser du har kommunikasjonskompetanse?... 21 7.3.2 Hvordan er kommunikasjonsarbeidet oppdelt i din virksomhet?... 21 7.4 SOSIALE MEDIER... 22 7.4.1 Hvilke sosiale medier benytter din virksomhet i sitt kommunikasjonsarbeid?... 22 7.4.1.1 Hvorfor bruker virksomheten du jobber i sosiale medier?... 23 7.5 TILLIT... 24 7.5.1 Hvordan vurderer du tilliten virksomheten du jobber i nyter i sitt marked?... 24 7.5.2 Hvilke faktorer mener du er viktigst for en virksomhet for å bygge tillit?... 25 7.5.3 Arbeider din virksomhet aktivt med å skape tillit?... 26 7.5.4 Hvilke tre faktorer mener du er viktigst for å bygge tillit til din virksomhet?... 26 7.5.5 I hvor stor utstrekning bidrar Administrerende direktør/ Daglig leder til å vekke tillit til din virksomhet?... 27 7.6 BEST PÅ KOMMUNIKASJON... 28 7.6.1 15 selskaper dyktige på kommunikasjon... 28 7.6.2 Andre virksomheter som har vært flinke til å kommunisere i løpet av det siste året... 28 7.7 HAR DU FOR ØVRIG NOEN KOMMENTARER SOM DU VIL DELE MED HAMMER & HANBORG?... 29 7.8 BAKGRUNN... 30 7.8.1 Er du mann eller kvinne?... 30 7.8.2 Hvor gammel er du?... 30 7.8.4 Hva er din høyeste fullførte utdannelse?... 31

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 3 1 Sammendrag Denne undersøkelsen ble sendt til samtlige kommunikatører i Hammer & Hanborgs nettverk og ble besvart av 1063 personer. Målet med undersøkelsen har historisk sett vært å kartlegge hvordan kommunikatørene ser på sin nåværende arbeidssituasjon, hva som er viktig når de søker ny jobb og hvordan de ser på fremtidige arbeidsutsikter. I årets undersøkelse har vi gått videre med spørsmål om virksomhetens bruk av sosiale medier samt fordypet oss i spørsmål om hva som er viktig for å vekke virksomheters tillit. Om respondentene 59 % av respondentene er kvinner og 66 % er mellom 31-50 år. 94 % har høyere utdannelse, tre fjerdedeler er fast ansatte og 67 % jobber innen privat sektor. Den gjennomsnittlige respondenten arbeider i en virksomhet med mer enn 50 ansatte. Nåværende arbeidssituasjon Den vanligste bransjen å jobbe i er som tidligere år reklame/pr/kommunikasjon. Myndighet/stat/kommune kommer på en god andre plass. 4 av 10 respondenter har svart at de er ledere i dag, noe som er vanligst innen ideell sektor. Kommunikasjonsrådgiver er det vanligste yrket, 2 av 10 har et styreverv og 40 % av respondentene har funnet sin jobb ved å lese annonser, enten på nettet eller i tykt media. Yrkesutvikling Halvparten av respondentene kan tenke seg å bytte jobb i løpet av 2013, og det er vanligst å tro at neste jobb lettest kan bli funnet via annonser på Internett. Nest vanligst er det å være i kontakt med rekrutteringsselskap/headhunters. 3 av 10 respondenter kan tenke seg andre stillingsformer enn fast ansettelse, hovedsakelig fordi andre former for ansettelse gir en høyere grad av frihet og fleksibilitet, men også fordi det gir mulighet å prøve forskjellige bransjer og bygge erfaring. De som kun ønsker å ha en fast ansettelse angir framfor alt at det er den økonomiske tryggheten som er årsak, i tillegg til at de synes det å være en del av virksomheten er viktig. Det er de digitale medienes raske utvikling som kommer til å påvirke kommunikatørenes yrkesrolle og gi en mengde nye yrker de neste 5-10 årene. Profesjonell kommunikasjon I den gjennomsnittlige virksomhet finnes det i ledelsen 2,5 personer med kommunikasjonskunnskap, og kommunikasjonsarbeidet deles vanligvis opp etter ekstern vs. intern kommunikasjon, deretter etter målgruppe og kanal. Sosiale medier Stadig fler virksomheter bruker sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet i 2013 angir kun 9 % av respondentene at deres virksomhet ikke bruker sosiale medier. For de fleste brukes de sosiale mediene for å bygge relasjoner til kunder og interessenter, styrke omdømmet og spre informasjon raskt. En tydelig mindre andel har angitt at de bruker sosiale medier til salg.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 4 Tillit De fleste respondentene opplever at de arbeider i virksomheter som nyter en høy grad av tillit på sitt marked. Kommunikasjon, leveranse og transparens er viktigst for å bygge tillit, både generelt og for den egne virksomheten. 9 av 10 respondenter svarer at deres virksomhet jobber aktivt med å vekke tillit og to tredjedeler anser at administrerende direktør/daglig leder i høy utstrekning bidrar til å vekke tillit til virksomheten. Best på kommunikasjon Blant virksomhetene som skulle vurderes fikk Stormberg høyest score for både egenprodusert kommunikasjon i egne kanaler og for redaksjonell kommunikasjon. DNB fikk høyest score for den betalte kommunikasjonen, og Flytoget tok prisen for høyest tillit. Når respondentene fikk velge fritt hvilken virksomhet som har vært best på kommunikasjon i løpet av det siste året, tok Statoil en storseier takket være den eksemplariske kommunikasjonen og den eksepsjonelt gode krisehåndteringen de viste under tragedien i Algerie.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 5 2 Bakgrunn og formål Hammer & Hanborg er et rekrutteringsselskap, spesialisert innen kommunikasjon og markedsføring. Selskapet både leier ut personell og gjennomfører rekrutteringsoppdrag. Hammer & Hanborg har eksistert siden 1994, og en stor kandidatundersøkelse har blitt gjennomført ni ganger i Sverige. Dette er syvende gang undersøkelsen har blitt gjort i det norske markedet. De tidligere undersøkelsene har blitt gjennomført i perioden 2007 2012. Hovedformålet med undersøkelsen er å kartlegge hvordan kandidatene ser på sin nåværende arbeidssituasjon og hva som er viktig for dem når de søker jobb. Videre stiller vi spørsmål om hvordan kravene på arbeidsmarkedet forandres og hvordan det vil påvirke dem. De siste årene har vi valgt ut ett spesielt område som vi stiller spørsmål omkring i undersøkelsen det aktuelle året. I 2009 viet vi spesiell oppmerksomhet til finanskrisen, og i 2010 retter vi oppmerksomheten mot sosiale medier og hvordan disse påvirker bedriftenes kommunikasjonsarbeid. I 2011 fulgte vi opp sosiale medier og fordypet oss ytterligere i hvilke krav dette stilte til bedrifter i forhold til åpenhet og hva økt transparens medførte. I 2012 lå fokuset på virksomheters kommunikasjon i krise. I år fordyper vi oss i temaet tillit; hva er det egentlig som bidrar til å bygge virksomheters tillit og hvilken rolle har kommunikasjon?

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 6 3 Målgruppe Målgruppen for undersøkelsen er samtlige kandidater som er registrert i Hammer & Hanborgs norske database. Nettverket består av 5978 personer. 4 Struktur og gjennomføring Den 22. januar ble undersøkelsen sendt ut via e-post til vårt nettverk. Tre påminnelser ble deretter sendt til respondentene som ikke svarte på den første utsendelsen. Disse ble sendt henholdsvis 28. januar, 31. januar og 5. februar. Svar mottatt til og med 10. februar inngår i resultatene. For tredje året på rad, benyttet vi en ekstern link som Hammer & Hanborg la ut på sin hjemmeside samt postet på sin Facebook- og Twitterprofil. Slik kunne kommunikatører som ikke automatisk fikk tilsendt Kommunikatøren likevel svare på undersøkelsen. Totalt bestod undersøkelsen av 44 spørsmål. Det var imidlertid få som svarte på alle spørsmålene, en stor del skyldes oppfølgingsspørsmål fra tidligere svar. 5 Svarfrekvens Undersøkelsen ble sendt til 5978 personer via e-post. Av disse var 808 ikke kontaktbare, slik at nettoutvalget ble redusert til 5170 personer. Undersøkelsen ble besvart av 954 personer (svarfrekvens 18,5 %). I tillegg svarte 109 personer på undersøkelsen ved hjelp av den eksterne linken som ble postet på Hammer & Hanborgs hjemmeside. Totalt ble undersøkelsen besvart av 1063 personer.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 7 6 Presentasjon av resultat Resultatene presenteres med totaltall samt med oppdeling på undergruppene oppgitt nedenfor i de tilfellene hvor det er store forskjeller mellom gruppene. Sammenliknet med 2012 har vi en noe lavere andel menn, en noe høyere andel som kan tenke seg andre ansettelsesformer enn fast ansettelse og en noe høyere andel som kan tenke seg å bytte jobb i løpet av det neste året. I årets undersøkelse finnes en ny nedbrytning; antall ansatte i virksomheten. Det er tydelig at majoriteten av respondentene arbeider i store eller mellomstore virksomheter. Respondenter Antall % Alle 1063 100% Kjønn Mann 417 41% Kvinne 604 59% Alder 20-30 år 211 20% 31-40 år 400 38% 41-50 år 300 28% 51 år eller eldre 144 14% Antall ansatte 1-5 ansatte 91 9% 6-10 ansatte 54 6% 11-50ansatte 200 21% 51-200 ansatte 184 19% 201-1000 ansatte 196 20% Over 1000 ansatte 235 24% Kan tenke seg annen ansettelse enn fast Ja 316 31% Nei 708 69% Arbeider innen Privat sektor 652 67% Offentlig sektor 241 25% Ideell sektor 84 9% Ansettelsesform i dag Fast stilling 806 76% Tidsbegrenset ansettelse 119 11% Selvstendig næringsdrivende 78 7% Arbeidssøker 66 6% Student 50 5% Kan tenke seg å bytte jobb i Ja 486 51% løpet av 2013. Nei 465 49%

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 8 7 Undersøkelsens resultater Nedenfor følger en sammenfattet rapport av resultatene for hvert spørsmål i undersøkelsen. 7.1 Nåværende arbeidssituasjon 7.1.1 Hvilken ansettelsesform har du i dag? Alle Mann Kvinne Fast stilling 76% 77% 75% Tidsbegrenset ansettelse (vikariat, prosjekt, etc.) 11% 11% 12% Selvstendig næringsdrivende 7% 10% 6% Arbeidssøker 6% 5% 7% Student 5% 4% 6% Resultatene har ikke forandret seg stort sammenliknet med 2012. Det er fortsatt drøye tre fjerdedeler av respondentene som har en fast ansettelse, og andelen arbeidssøkere minsker fra 7 % til 6 %. I den yngste aldersgruppen (20-30 år) finner vi den laveste andelen faste ansatte (55 %), mens andelene som har en tidsbegrenset ansettelse, er arbeidsløse eller studenter er høyest. Den eldste gruppen (51+ år) har helt klart størst andel av selvstendig næringsdrivende (17 %). Tidsbegrenset ansettelse er vanligere i offentlig og ideell sektor, samtidig som disse sektorene ikke overraskende har en veldig lav andel selvstendig næringsdrivende. Bortsett fra at respondenter som arbeider i den minste gruppen med 1-5 ansatte i stor utstrekning er selvstendig næringsdrivende, er det ingen store forskjeller i ansettelsesform basert på virksomhetsstørrelse. Det eneste man kan se er at blant virksomheter med fler enn 51 ansatte er andelen selvstendig næringsdrivende veldig lav. Blant de som kan tenke seg å bytte jobb i løpet av det neste året har 17 % en form for tidsbegrenset ansettelse, sammenliknet med 7 % blant de som ikke vil bytte jobb. Det samme mønsteret finnes blant de som kan tenke seg andre ansettelsesformer sammenliknet med de som kun kan tenke seg en fast ansettelse. De som kan tenke seg andre ansettelsesformer har en høy andel av selvstendig næringsdrivende (17 % sammenliknet med 3 %).

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 9 7.1.2 I hvilken sektor jobber du i dag? Alle Mann Kvinne Privat sektor 67% 67% 66% Offentlig sektor 25% 23% 26% Ideell sektor 9% 10% 8% Resultatene fra 2012 holder seg stort sett uforandret. Da målte vi den hittil laveste andelen av respondenter som arbeider innen privat sektor, en andel som i 2013 har parkert på samme nivå på 67 %. Andelen som arbeider innen offentlig sektor øker med stigende alder. Blant de respondenter som er 51 år eller eldre, er det 35 % som arbeider i offentlig sektor. Det er en like stor andel som jobber innen offentlig sektor blant de med tidsbegrenset ansettelse. Respondenter som jobber i virksomheter med mellom 6 og 50 ansatte befinner seg oftest i ideell sektor, mens respondenter i virksomheter med 201-1000 ansatte i størst utstrekning jobber innen offentlig sektor.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 10 7.1.3 Hvilken bransje arbeider du hovedsakelig innenfor? Alle Mann Kvinne Reklame/PR/Kommunikasjon 18% 21% 16% Myndighet/Stat/Kommune 11% 11% 11% Fagforbund/Interesseorganisasjon/ Bransjeorganisasjon 8% 8% 7% Media/Forlagsbransje 6% 6% 6% Konsulentvirksomhet 5% 5% 6% Bank/Finans 5% 4% 5% Olje/Gass/Energi 5% 5% 4% IT/Telecom 5% 4% 6% Utdanning/Forskning 5% 4% 5% Bygg/Anlegg/Eiendom 4% 3% 4% Detaljhandel 4% 2% 4% Helse/Pleie/Omsorg 4% 3% 4% Forbruksvarer/Drikke/Tobakk 2% 3% 2% Kultur 2% 2% 2% Transport/Spedisjon 2% 4% 1% Industri 2% 2% 2% Elektronikk/Teknikk 1% 1% 2% Forsikring 1% 2% 1% Kraft/Energi 1% 1% 1% Legemiddel/Medisin/Kjemi 1% 1% 2% Reiser/Flytrafikk 1% 1% 1% Restaurant/Hotell/Turisme 1% 1% 1% Miljø 1% 1% 1% Skog/Trevare/Papir 0% 0% 0% Annen bransje 8% 8% 9% De tre største bransjene er uforandret fra 2012 og skiller seg bare med noen prosent fra fjorårets resultat. Det er fortsatt Reklame/PR/Kommunikasjon som er den klare nummer én, med Myndighet/Stat/Kommune og Fagforbund/Interesseorganisasjon/ Bransjeorganisasjon som nummer to og tre. De 70 som har svart Annen bransje har oppgitt veldig forskjellige svar. En del av dem jobber innen humanitære organisasjoner, forsvaret, advokatfirmaer, politikk og design. Akkurat som før er reklame- og PR-bransjen vanligst å oppgi blant de yngste respondentene, og blant de som oppgir offentlig og ideell sektor finner vi en høyere andel eldre respondenter. Foruten Myndighet/Stat/Kommune, er også Utdanning/Forskning en stor kategori blant respondenter fra offentlig sektor. Mediaog forlagsbransjen har sine største andeler blant respondenter med tidsbegrenset ansettelse. Olje/Gass/Energi er en bransje som øker i andeler med stigende virksomhetsstørrelse. Også Myndighet/Stat/Kommune er en relativt stor bransje for ansatte i større organisasjoner, mens Fagforbund/Interesseorganisasjon/ Bransjeorganisasjon er vanligst i organisasjoner med 6-200 ansatte.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 11 7.1.4 Hvilket stillingsnivå har du i dag? Alle Mann Kvinne Medarbeider 51% 48% 54% Leder 42% 47% 38% Jobber ikke innen kommunikasjon/ markedsføring i dag 7% 6% 8% 51 % av de ansatte oppgir at de er medarbeidere, og 42 % sier at de er ledere. Det finnes en tydelig forskjell mellom kjønn, der menn i høyere utstrekning er ledere enn kvinner. Å være leder er vanligst innen ideell sektor (49 %) og sjeldnest innen offentlig sektor (36 %). Veldig få av de med tidsbegrenset ansettelse er ledere (11 %). Andelen som er ledere minsker med økende antall ansatte i virksomheten, helt til man kommer til virksomheter med minst 200 ansatte. Da snur grafen, og andelen ledere øker jo flere ansatte virksomheten har.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 12 7.1.5 Hva jobber du som? Alle Mann Kvinne Kommunikasjonsrådgiver 20% 22% 20% Kommunikasjonssjef 10% 9% 10% Kommunikasjonsdirektør 8% 8% 7% Informasjonssjef 5% 6% 4% Markedskommunikasjonsansvarlig 5% 4% 6% Markedssjef 5% 6% 4% Webredaktør 5% 4% 5% Kommunikasjonsansvarlig 4% 3% 5% Markedskoordinator 4% 1% 6% Daglig leder 4% 3% 4% Informasjonsrådgiver 3% 3% 3% Administrerende direktør 3% 4% 2% PR-rådgiver 3% 4% 2% Kommunikasjonsmedarbeider 3% 1% 4% Informasjonsmedarbeider 3% 2% 3% Journalist 3% 3% 2% Medierådgiver 2% 3% 2% Brand manager 2% 3% 1% Informasjonsansvarlig 2% 1% 2% Informasjonsdirektør 1% 1% 1% PR-konsulent 1% 1% 1% Markedsanalytiker 1% 2% 1% Ansvarlig digitale kanaler 1% 1% 1% PR-ansvarlig 1% 0% 1% Skribent 1% 1% 1% Copywriter 1% 2% 0% Social media manager 1% 1% 1% Pressesjef 1% 1% 1% Eventansvarlig 1% 1% 1% CRM-ansvarlig 0% 1% 0% Markedsassistent 0% 0% 1% Ansvarlig public affairs 0% 1% 0% IR-ansvarlig 0% 0% 0% Interaksjonsansvarlig 0% 0% 0% Reklamesjef 0% 0% 0% Community manager 0% 0% 0% De fleste respondentene jobber på en eller annen måte med kommunikasjon. De tre første alternativene sysselsetter alene mer enn en tredjedel av respondentene. Regner man med de andre alternativene som har kommunikasjon i tittelen, berøres halvparten av respondentene. Det er vanligst å være kommunikasjonsrådgiver, men det er en stor andel (33 %) som er en form for sjef (kommunikasjonssjef, kommunikasjonsdirektør, informasjonssjef, markedssjef/- ansvarlig).

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 13 7.1.6 Har du et profesjonelt styreverv? Alle Mann Kvinne Ja 19% 22% 16% Nei 81% 78% 84% Omtrent hver femte respondent deltar i dag i et styrearbeid. Andelen er høyere blant menn enn blant kvinner, øker med stigende alder og er lavest innen ideell sektor (12 %). Faste ansatte ligger på gjennomsnittet, tidsbegrenset ansatte har en lavere andel med styreverv (12 %) og selvstendig næringsdrivende er oppe i hele 24 %, en andel som kun overstiges av gruppen respondenter som jobber i små virksomheter (1-5 ansatte) der hele 29 % har et profesjonelt styreverv. 7.1.7 Hvordan fikk du jobben du har i dag? Alle Mann Kvinne Annonse/Internett 28% 26% 30% Annonse/trykt medium 12% 12% 12% Private kontakter 11% 13% 9% Intern rekruttering 10% 9% 11% Profesjonelle kontakter 10% 13% 8% Rekrutteringsselskap/Headhunter 9% 8% 10% Bemanningsselskap 6% 5% 7% Startet egen bedrift 4% 5% 3% Åpen søknad 3% 3% 2% Praksisplass 1% 1% 1% Facebook 1% 1% 1% LinkedIn 1% 0% 1% Twitter 0% 1% 0% Traineeprogram 0% 0% 0% NAV 0% 0% 0% Annen måte. 4% 4% 4% De fleste respondentene har fått jobben de har nå gjennom en annonse på Internett, akkurat som i fjor. Dette alternativet øker dessuten fra 25 % i fjor til 28 % i 2013. Fjorårets nummer to, Rekrutteringsselskap/Headhunter har halvert andelene sine som en følge av at Bemanningsselskap er et nytt svaralternativ i årets undersøkelse. Totalt når de to alternativene fortsatt en andreplass i sammenstillingen. Øvrige forandringer er små rent prosentuelt sett, men i og med at det er veldig jevnt mellom alternativene, skjer det en del forandringer, som at private og profesjonelle kontakter bytter plass og at intern rekruttering kommer inn imellom dem. Kontakter er viktigere for mennene, mens kvinnene oftere får jobb via annonser, intern rekruttering og bemannings- eller rekrutteringsselskap. Annonser på Internett er mye viktigere blant yngre respondenter, og annonser i trykte medier er tydelig en kanal for respondenter over 40 år.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 14 Rekrutteringsselskap forekommer noe oftere blant eldre, mens bemanningsselskap er vanligere blant yngre. Ser man på de ulike sektorene er annonser (både på Internett og i trykt media) brukt mye av respondenter innen offentlig og ideell sektor, mens kontakter og rekrutteringsselskap har høyere andeler blant respondenter innen privat sektor. Betydningen av kontakter minsker i takt med økende virksomhetsstørrelse. I større virksomheter er det i stedet intern rekruttering og rekrutterings- og bemanningsselskap som øker i betydning. 7.1.8 Hvor mange ansatte har virksomheten du arbeider i? Alle Mann Kvinne 1-5 10% 11% 9% 6-10 6% 6% 6% 11-50 21% 25% 18% 51-200 19% 16% 22% 201-1000 20% 19% 21% Over 1000 25% 23% 25% En fjerdedel av respondentene jobber i virksomheter med mer enn 1000 ansatte, og en nesten like høy andel jobber i virksomheter med mellom 201 og 1000 ansatte. Det er tydelig at de fleste respondentene arbeider i mellomstore eller store organisasjoner. De yngste respondentene har høyere andeler i mellomstore virksomheter, mens både små og store virksomheter øker i andel med stigende alder. Respondenter som jobber i de minste virksomhetene finner vi i privat sektor, mens det er innen offentlig sektor de største organisasjonene finnes. Respondenter fra ideell sektor jobber i høyest utstrekning (42 %) i organisasjoner med 11-50 ansatte. Det er ingen større forskjell mellom ansatte med faste og tidsbegrensede stillinger, derimot er det 67 % av de selvstendig næringsdrivende som oppgir at de jobber i virksomheter med 1-5 ansatte. Respondentene som bare kan tenke seg fast ansettelse har også en tydelig overvekt i større organisasjoner sammenliknet med de som kan tenke seg andre ansettelsesformer.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 15 7.2 Yrkesutvikling 7.2.1 Kan du tenke deg å bytte jobb i løpet av 2013? Alle Mann Kvinne Ja 51% 52% 51% Nei 49% 48% 49% Det er jevnt mellom de to svaralternativene, der halvparten av respondentene kan tenke seg å bytte jobb i løpet av året som kommer. Det er ingen forskjell mellom kvinner og menn. Først i den eldste gruppen av respondenter, 51 år eller eldre, finnes det en tydelig forskjell med kun 38 % som kan tenke seg å bytte jobb. 71 % av de ansatte med tidsbegrenset ansettelse kan tenke seg å bytte jobb, sammenliknet med 48 % av de som er fast ansatt.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 16 7.2.2 Hvilke(n) kanal(er) mener du er best for å finne ny jobb? Alle Mann Kvinne Annonse/Internett 67% 65% 68% Rekrutteringsselskap/Headhunter 43% 40% 45% Profesjonelle kontakter 43% 43% 43% Private kontakter 34% 37% 32% LinkedIn 18% 20% 18% Bemanningsselskap 15% 14% 16% Intern rekruttering 12% 10% 13% Annonse/trykt medium 12% 11% 11% Åpen søknad 4% 4% 4% NAV 3% 3% 3% Facebook 3% 3% 2% Praksisplass 2% 1% 3% Traineeprogram 2% 1% 3% Twitter 2% 2% 2% Starte egen bedrift 2% 1% 2% Annen måte 1% 2% 1% Annonser på Internett er fortsatt den måten respondentene mener er best for å finne en ny jobb. Alternativet øker fra 58 % i 2012 til 67 % i år, samtidig som den tidligere forskjellen mellom menn og kvinner er nesten helt utvisket. De tre påfølgende alternativene minsker noe, men rekrutteringsselskap klarer seg likevel best og går forbi fjorårets andreplass, profesjonelle kontakter. En del av minskningen for rekrutteringsselskap kan også forklares av at i årets undersøkelse kunne man også velge svaralternativet Bemanningsselskap. LinkedIn øker med noen prosent og går forbi intern rekruttering som minsker med tilsvarende prosentandel. Det er relativt jevnt mellom kjønnene, bortsett fra at menn i noe større utstrekning har angitt at private kontakter er viktig. De yngste respondentene har heller angitt annonsering på Internett, LinkedIn og bemanningsselskap, mens de eldste foretrekker profesjonelle kontakter og trykte annonser. Rekrutteringsselskap har høyest andel blant respondenter mellom 31 og 50 år. Respondenter i privat sektor foretrekker rekrutterings- og bemanningsselskap og LinkedIn, mens respondenter innen det offentlige foretrekker annonser, både på nettet og trykte. I ideell sektor er annonser på nett også viktige, men i tillegg profesjonelle og private kontakter. Respondenter fra store organisasjoner angir sjeldnere kontakter, men tror heller på annonser, bemanningsselskap og intern rekruttering. Sammenlikner man hvordan respondentene har angitt at de har fått jobben de har i dag med dette spørsmålet, havner annonser på Internett høyest opp i begge tilfeller. Deretter er det svært jevnt fra plass 2 til 6, der rekrutteringsselskap kommer på sjette plass. Mest overdrevet virker betydelsen av LinkedIn; kun 1 % av respondentene har fått sin siste jobb gjennom dette nettverket - men hele 18 % mener at det er en av de beste kanalene for å finne en ny jobb.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 17 7.2.3 Kan du tenke deg å ha en annen type ansettelse enn fast ansettelse? Alle Mann Kvinne Ja 31% 32% 30% Nei 69% 68% 70% Selv om det er en svak økning fra fjorårets 28 %, så er 31 % fortsatt et stykke unna prosentandelen i 2010. Da kunne 37 % tenke seg en annen ansettelsesform. Grunnen til årets økning er at andelen kvinner som svarer ja har økt fra 25 % til 30 %. Som tidligere er det de yngste og de eldste respondentene som i høyest grad kan tenke seg andre ansettelsesforhold enn fast ansettelse, mens respondenter mellom 31 og 50 år foretrekker fast ansettelse. Det finnes en tydelig minskning i andelen som kan tenke seg andre ansettelsesformer i takt med økende organisasjonsstørrelse. 7.2.3.1 Hva synes du er fordelene med en annen type ansettelse enn fast ansettelse? Alle Mann Kvinne Frihet/Fleksibilitet 54% 55% 53% Får prøve ulike bransjer 36% 26% 44% Bygge erfaring 30% 26% 32% Kompetanseutvikling 29% 20% 35% Mulighet for prosjektarbeid 26% 26% 27% Kan bedre styre arbeidstid og fritid 25% 27% 23% Større muligheter for å delta i endrings- og 18% 15% 20% utviklingsprosesser Kan tjene mer penger 17% 23% 13% Større utfordring 13% 13% 12% Konsulentstatus 6% 8% 5% Annet 3% 3% 2% Forandringene fra 2012 er ekstremt små og det dreier seg om kun mindre forskjeller i prosentandel. Den største forskjellen ligger i at det nå er 17 % som angir at de kan tjene mer penger, sammenliknet med 14 % i fjor, mens bare 13 % setter pris på større utfordringer istedenfor 16 % i 2012. Akkurat som før er det mer interessant med kompetanseutvikling og mulighet for å bygge opp erfaring blant yngre respondenter. De eldre lokkes mer av økt frihet og større muligheter for å balansere arbeidstid og fritid.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 18 7.2.3.2 Hvorfor kan du ikke tenke deg en annen ansettelsesform enn fast ansettelse? Alle Mann Kvinne Økonomisk trygghet (har familie, hus, lån, forsørgerplikt, faste utgifter 68% 68% 70% behov for fast inntekt) Vil være en del av virksomheten 48% 49% 48% Utrygt/usikkert (vil ha sikkerhet/trygghet i stedet for 34% 32% 35% usikkerhet og stress) Vil ikke søke nye jobber hele tiden 23% 20% 25% Det er ikke langsiktig (kontinuitet er viktigst det er langsiktighet som 20% 25% 17% gjelder) Har fast ansettelse i dag, hvorfor bytte? (Er vant med det) 16% 21% 13% Alder (høy alder, vanskelig å få ny jobb) 7% 8% 6% Har prøvd/vil ikke ha (trivdes ikke, ikke verdt det, mye arbeid) 6% 6% 7% Annet 1% 0% 1% Svarene på hvorfor respondentene ikke kan tenke seg noe annet enn fast ansettelse har heller ikke forandret seg nevneverdig i forhold til i fjor. De som har svart at de er vant til å ha en fast ansettelse minsker fra 21 % til 16 %, og det alternativet mister derfor en plassering. Den økonomiske tryggheten er fortsatt den aller viktigste årsaken, med en svarprosent på 68 %. Dessuten er det 34 % som har oppgitt det mer generelle alternativet de ønsker sikkerhet/trygghet i stedet for usikkerhet og stress. Utover det er det omtrent halvparten av respondentene som vil kjenne seg som en del av virksomheten og 20 % som synes langsiktighet er viktig noe de opplever er vanskelig å få i andre ansettelsesforhold. Ser vi på de ulike gruppene finnes det små tendenser til at kvinner i større grad setter pris på trygghet, mens menn i noe høyere grad søker langsiktighet og ikke helt ser noen grunn til å bytte fra den faste stillingen de har i dag. Yngre respondenter har høyere andeler på nesten alle alternativer fordi de helt enkelt ser flere grunner til at de bare kan tenke seg å ha fast ansettelse. De har i gjennomsnitt angitt 2,5 alternativer, mens de eldste respondentene kun har markert 2. Maksantallet man kunne angi var 3. Ser vi på de ulike sektorene er det viktigere med langsiktighet i privat sektor mens respondenter fra offentlig og ideell sektor i større utstrekning er urolig for at de ikke skal få ny jobb på grunn av høyere alder.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 19 7.2.4 Hva tror du kommer til å påvirke kommunikatørenes yrkesrolle på 5-10 års sikt, og på hvilken måte? 665 respondenter ville gi sitt syn på framtiden, og et sammendrag finnes her. Alle åpne svar finnes i et eget vedlegg. En klar majoritet av svarene kretser rundt utviklingen av digitale og sosiale medier. Vi kommer til å se en økt digitalisering og en tilvekst av ytterligere nye kanaler som kommunikatørene må forstå og rask lære seg å bruke. Kommunikasjonen blir dermed enda mer fragmentert, samtidig som kravet til rask og korrekt informasjon blir større. Vi er allerede inne i en overgang fra push til pull, og den forandringen kommer til å intensiveres. De som velger å konsumere kommunikasjonen forventer dessuten at det skal finnes dialog og interaksjon, ikke bare at det skal formidles informasjon. I takt med at en større del av virksomheters totale kommunikasjon flytter til digitale medier, kommer også kravene til kommunikatørers IT-kunnskaper å øke. En dyktig kommunikatør må kunne forså hvordan mediet fungerer, og derfor blir det nødvending å holde seg kontinuerlig oppdatert på hvordan teknikken bak mediene forandres og utvikles. Kommunikatørene kommer til å få en mer variert tilværelse der de forventes å kunne utføre mange flere oppgaver enn i dag, i et enda høyere tempo. Rent kommunikasjonsmessig kommer en større del av kommunikasjonen til å handle om etikk og CSR-spørsmål. Det er noe som dagens konsumenter vil vite mer om, og det blir derfor viktigere å ha en god kommunikasjonsstrategi rundt dette. Også den interne kommunikasjonen kommer i større grad til å tas hånd om av profesjonelle kommunikatører. Til tross for den tydelig økende arbeidsbelastningen som venter, råder delte meninger om hvordan kommunikatørenes status vil påvirkes. En del respondenter er overbevist om at det kommer til å bli viktigere og vanligere å ha kommunikatører på høye nivåer, mens andre ser for seg en framtid med mer frilansarbeid eller tidsbegrensede ansettelser. Hvilen vei utviklingen går, avhenger av hvordan økonomien i både Norge og resten av verden utvikler seg de neste årene.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 20 7.2.5 Hvilke nye yrker innenfor kommunikasjonsområdet tror du vil finnes om 5-10 år? 457 respondenter svarte på dette spørsmålet. Mange av svarene handler selvsagt om utviklingen av sosiale medier og hva som kan gjøres med dem. Innen digital kommunikasjon og sosiale medier vil det finnes kommunikasjonsrådgivere, eksperter og digitale «ninjaer». Innen de sosiale mediene kommer det til å bli mer fragmentert, der det foruten redaktører, sjefer og rådgivere vil finnes roller som er eksperter på ett sosialt nettverk, for eksempel LinkedIn-spesialister. Segmentspesialister kommer til å trenges for å holde oversikt over hvordan man best når et spesifikt segment, og det kommer til å bli enda mer vanlig med bevegelige medier, noe som blant annet krever flere videokommunikatører. Mange av disse rollene vil kreve relativt høye tekniske kunnskaper, og dette stiller nye krav til kommunikatørene. En del respondenter reflekterte rundt det at det allerede finnes ekstremt mange roller og at det vil kreve en sammenslåing av titler i stedet for at det stadig vekk skal komme nye. Respondentene har dessuten kunnet konstatere at det kommer inn ufattelige mengder med data som noen må strukturere og analysere, noe som gjør at dataanalytikere går en lys framtid i møte.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 21 7.3 Profesjonell kommunikasjon 7.3.1 Hvor mange i ledelsen i din virksomhet anser du har kommunikasjonskompetanse? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor 0 8% 8% 9% 5% 1 22% 21% 22% 29% 2 24% 24% 21% 28% 3 13% 13% 12% 13% 4 5% 6% 5% 5% 5+ 22% 23% 23% 13% Vet ikke 6% 6% 7% 5% Gjennomsnitt 2,5 2,5 2,6 2,3 Færre enn 1 av 10 respondenter oppgir at det ikke finnes noen i ledelsen som har kommunikasjonskompetanse. Gjennomsnittlig finnes det 2,5 personer med kommunikasjonskompetanse, noe lavere er tallet innen ideell sektor. Det laveste gjennomsnittet på 2 finner vi i små virksomheter med 1-5 ansatte. Store virksomheter med mer enn 1000 ansatte har i snitt 2,9 personer med kommunikasjonskompetanse i ledelsen. Naturlig nok består ledelsen der totalt sett av flere personer. 7.3.2 Hvordan er kommunikasjonsarbeidet oppdelt i din virksomhet? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Eksternt/internt 41% 41% 43% 32% Målgruppebasert 25% 28% 19% 21% Kanalbasert 23% 24% 23% 21% Annen oppdeling 10% 9% 14% 8% Ingen oppdeling 22% 22% 20% 31% Vet ikke 4% 5% 2% 0% Kommunikasjonsarbeidet deles oftest inn i ekstern eller intern kommunikasjon. Det er deretter veldig jevnt mellom målgruppebasert og kanalbasert oppdeling. Drøye 1 av 5 respondenter svarer at de ikke har noen oppdeling, og innen ideell sektor stiger denne svarandelen til nesten 1 av 3. Generelt sett ser det ut som at antallet ulike oppdelinger stiger i takt med størrelsen på virksomheten. Blant virksomheter med få ansatte er det i snitt 0,65 oppdelinger, mens de største virksomhetene har gjennomsnittlig 1,13 oppdelinger. 10 % har svart at de deler opp kommunikasjonsarbeidet på en annen måte, og da handler det om blant annet oppdeling i avdeling eller divisjon, eller at kommunikasjonen deles basert på forretningsområde eller emne. Også bransje og sektor forekom blant de åpne svarene.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 22 7.4 Sosiale medier 7.4.1 Hvilke sosiale medier benytter din virksomhet i sitt kommunikasjonsarbeid? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Facebook 82% 85% 72% 97% Twitter 68% 65% 70% 87% YouTube 50% 49% 47% 63% LinkedIn 46% 55% 28% 34% Virksomhetens blogg 27% 28% 24% 29% Flickr 20% 15% 32% 24% Instagram 18% 22% 7% 20% Skype 14% 16% 6% 22% Google + 10% 13% 4% 8% Spotify 5% 6% 4% 4% Pinterest 4% 5% 1% 3% Tumblr 2% 3% 0% 0% Annet 5% 4% 5% 5% Vi benytter ikke sosiale medier i kommunikasjonsarbeidet i dag 9% 9% 12% 1% Andelen som sier at deres virksomhet ikke bruker sosiale medier fortsetter å minske. I 2010 lå andelen på 28 %, og i dag har den landet på 9 %. Det er likevel fortsatt en høyere andel av virksomheter innen offentlig sektor som ikke bruker sosiale medier sammenliknet med privat sektor. Det ser ut til at ideell sektor er best på å bruke sosiale medier, der kun 1 % av respondentene svarer at de ikke bruker sosiale medier. De seks mest svarte alternativene beholder sin innbyrdes plassering fra tidligere år. Alle øker noe i andel, bortsett fra virksomhetens blogg som minsker med en prosent. Ny på listen er Instagram på syvende plass. Offentlig sektor bruker oftest Flickr, mens ideell sektor har de absolutt høyeste verdiene for Facebook, Twitter og YouTube. LinkedIn er en kanal som stikker ut som mer brukt i privat sektor enn i øvrige. Facebook har høye verdier i alle sektorer, men for de andre kanalene er det mulig å identifisere mer bruk i takt med økende virksomhetsstørrelse. Det tydelige unntaket er Skype, som brukes mer i små virksomheter, og at mindre kanaler (som Spotify) virker nesten å ha blitt valgt bort i store virksomheter til fordel for de mer utbredte kanalene. Blant de som svart Annet er de vanligste alternativene Vimeo, Yammer og Slideshare.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 23 7.4.1.1 Hvorfor bruker virksomheten du jobber i sosiale medier? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Relasjonsbygging 72% 78% 56% 73% For å styrke omdømmet 70% 69% 68% 77% Spre informasjon raskt 68% 62% 76% 88% Salg 26% 36% 5% 19% For å håndtere krise 17% 15% 27% 8% Fordi det er gøy 10% 13% 5% 5% Annet 10% 9% 10% 12% Vet ikke 1% 1% 2% 1% De fleste virksomheter virker å ha forstått at det ikke er gjennom sosiale medier det er enklest å drive direkte salg. Kun en fjerdedel av respondentene har oppgitt at det er grunnen til at de bruker sosiale medier. I stedet er sosiale medier en måte for å bygge relasjoner og forsterke virksomhetens omdømme. De brukes også for rask informasjonsspredning, spesielt innen ideell og offentlig sektor som har mindre fokus på salg. Svarene overensstemmer med hva som har kommet fram tidligere år, selv om ordlyden på svaralternativene er noe forandret sammenliknet med foregående år. De sosiale medienes betydelse for å forsterke virksomhetens rykte og som en måte å håndtere kriser, øker i takt med virksomhetsstørrelsen. I de 74 svarene under Annet kan man se at sosiale medier brukes til blant annet rekruttering, kundeservice og internkommunikasjon. Noen svarer at de bruker det fordi de forventes å være der, ettersom «alle andre» finnes der også. En ytterligere kategori med svar er de som ser sosiale medier som en måte for å engasjere kunder til virkelig dialog der de kan få informasjon tilbake og dermed få ideer til hvordan de kan forbedre seg.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 24 7.5 Tillit 2012 har blant annet vært preget av at flere virksomheter har opplevd tillitskriser. Årets fordypningstema handler derfor om hva som påvirker tillit generelt, men også hvordan det ser ut på respondentenes egne arbeidsplasser. 7.5.1 Hvordan vurderer du tilliten virksomheten du jobber i nyter i sitt marked? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor 5 - Svært høy tillit 33% 32% 29% 49% 4 43% 45% 43% 33% 3 19% 18% 23% 18% 2 3% 3% 4% 0% 1 - Svært lav tillit 1% 1% 1% 0% Vet ikke 1% 2% 1% 0% Gjennomsnitt 4,1 4,1 4,0 4,3 Mer enn tre fjerdedeler av respondentene svarer at deres virksomhet nyter høy eller svært høy tillit på sitt marked. Gjennomsnittet er 4,1 på en fem-graders skala, og aller høyest er tilliten innen ideell sektor. Det er ingen forskjeller basert på størrelsen på virksomheten. En interessant iakttagelse er at respondenter som vil bytte jobb i løpet av året anser at tilliten til deres virksomhet er lavere (3,9) sammenliknet med respondenter som ikke vil bytte jobb (4,2 ).

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 25 7.5.2 Hvilke faktorer mener du er viktigst for en virksomhet for å bygge tillit? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Kommunikasjon 59% 55% 62% 76% Leveranse 44% 49% 41% 27% Åpenhet/transparens 42% 37% 45% 55% Service 37% 39% 32% 24% Produkter 27% 32% 17% 23% Tjenester 27% 24% 39% 27% Krisehåndtering 15% 12% 21% 15% Adm.dir/daglig leder 14% 12% 15% 24% Brand 11% 14% 5% 7% Markedsføring 6% 7% 2% 0% CSR 3% 4% 2% 1% Annet 3% 3% 4% 5% At en virksomhet bygger tillit gjennom annet enn produkt- eller tjenestespesifikke egenskaper blir tydelig når vi ser på svarene på dette spørsmålet. Kommunikasjon framkommer som det aller viktigste for å bygge tillit, med åpenhet/transparens på tredje plass. Det noe mer produkt- eller tjenestespesifikke begrepet leveranse kommer på andreplass, men det kan også tolkes som at man tilbyr sikker leveranse. Dersom leveransen ses på som usikker, påvirkes også tilliten til selskapet. Først på femte og sjette plass kommer selve tilbudet i form av produkt og tjeneste. Virksomhetens ledere, merkevare og markedsføring er underordnede faktorer i arbeidet med å bygge tillit. Kommunikasjon og transparens er viktigst innen ideell og offentlig sektor, mens respondenter fra privat sektor i større utstrekning svarer leveranse, service og produkt. Betydelsen av krisehåndtering og merkevare øker i større virksomheter, men for øvrig finnes det ingen tydelige forskjeller basert på virksomhetsstørrelse. Kvinner svarer i noe høyere grad kommunikasjon og transparens, mens menn i noe høyere grad oppgir at det er produkter og tjenester som er tillitsvekkende. Blant de åpne svarene på dette spørsmålet handler det om faktorer som troverdighet, etikk og ærlighet. Også kunderelasjoner, kompetanse og de ansatte nevnes som viktige faktorer for å bygge tillit.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 26 7.5.3 Arbeider din virksomhet aktivt med å skape tillit? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Ja 89% 89% 90% 88% Nei 11% 11% 10% 12% 9 av 10 respondenter svarer at deres virksomhet aktivt arbeider med å skape tillit. Det er ingen større forskjell basert på hvilken sektor de jobber i. Basert på virksomhetsstørrelse er det bare blant de minste virksomhetene som man kan finne en klart lavere andel på 78 %, mens det er 96 % som aktivt jobber med å skape tillit blant de største virksomhetene. 7.5.4 Hvilke tre faktorer mener du er viktigst for å bygge tillit til din virksomhet? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor Kommunikasjon 60% 56% 64% 81% Leveranse 48% 51% 46% 28% Åpenhet/transparens 39% 35% 49% 42% Service 36% 37% 33% 31% Tjenester 33% 29% 41% 37% Produkter 27% 33% 16% 16% Adm.dir/daglig leder 14% 13% 13% 26% Brand 11% 15% 5% 7% Krisehåndtering 11% 8% 18% 7% Markedsføring 7% 9% 4% 7% CSR 3% 4% 1% 3% Annet 3% 2% 4% 4% Det som er viktigst for å bygge tillit til respondentenes egne organisasjoner skiller seg ikke nevneverdig fra hva som er viktigst rent generelt. Alternativenes innbyrdes plassering, andelen som har svart respektive alternativ og også forskjellene mellom privat, offentlig og ideell sektor er stort sett uforandret sammenliknet med det generelle spørsmålet (se 7.5.2). Som i det generelle spørsmålet handler de åpne kommentarene om at faktorer som de ansatte, relasjonen til kunder, høy troverdighet og kompetanse også er viktige for å skape tillit. Det er interessant å se dette mønsteret, da den svenske undersøkelsen viste et helt annet resultat. For den egne virksomheten økte betydelsen av produkter og tjenester på bekostning av svaralternativene kommunikasjon og transparens.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 27 7.5.5 I hvor stor utstrekning bidrar Administrerende direktør/ Daglig leder til å vekke tillit til din virksomhet? Alle Privat sektor Offentlig sektor Ideell sektor 5 - Svært stor utstrekning 30% 30% 26% 45% 4 38% 36% 43% 34% 3 22% 22% 23% 15% 2 7% 7% 7% 5% 1 - Svært liten utstrekning 4% 5% 2% 1% Gjennomsnitt 3,8 3,8 3,8 4,1 I de tidligere spørsmålene med flere svaralternativer så man på sin egen sjef som mindre viktig for å vekke tillit. Når spørsmålet stilles separat svarer likevel tre fjerdedeler av respondentene at sjefen i stor eller svært stor utstrekning bidrar til å vekke tillit til virksomheten. Gjennomsnittet er 3,8 på en fem-graders skala, der det innen ideell sektor stiger til 4,1 fordi nesten halvparten av respondentene har svart 5. Gjennomsnittet stiger svakt med høyere alder, framfor alt fordi andelen som svarer 4 i stedet for 3 øker. Sjefen tilskrives også høyere betydelse i mindre virksomheter samt blant de som ikke kan tenke seg å bytte jobb i nærmeste framtid.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 28 7.6 Best på kommunikasjon 7.6.1 15 selskaper dyktige på kommunikasjon Av de femten virksomheter som respondentene fikk ta stilling til kan man identifisere noen som stikker ut fra mengden. Basert på svarene fra undersøkelsen ser vi at Stormberg oppleves som troverdige, dyktige på kommunikasjon og en aktør som tar et sosialt ansvar. Denne posisjonen ble veldig tydelig når debatten om arbeidsforholdene og kravene om åpenhet rundt produksjonssteder for klær blåste som verst. Der noen valgte taushet og lukkethet valgte Stormberg åpenhet og var dermed med på å legge premissene for debatten. Dette arbeidet har imponert, og den som fikk høyest vurdering i både kategorien «Egenprodusert kommunikasjon i egne kanaler» og «fortjent redaksjonell kommunikasjon» er Stormberg. DNB får høyest score på betalt kommunikasjon. Dette påvirkes naturlig nok av hvor stort budsjett du har, men det er heller ikke slik at gode budsjetter sikrer god reklame. DNB har penger i banken, men de har også forvaltet pengene veldig godt gjennom sin kommunikasjon der de blant annet har satset på å bygge tillit blant yngre kundegrupper. Respondentene mener at DNB har en klar rød tråd i sin kommunikasjon som har vært vellykket. Dermed er det DNB som vinner i kategorien betalt kommunikasjon. Årets tema i Kommunikatøren har vært tillit, og når det gjelder denne kategorien så mener respondentene at Flytoget bygger tillit ikke bare ved å være god på kommunikasjon, men ved å levere på produktet. Og ett eksempel på det er at de faktisk ikke fikk levert sin vanlige tjeneste i seks uker i fjor sommer men ved hjelp av god kommunikasjon greide likevel Flytoget å holde sine kunder fornøyde. Det gikk rett og slett på skinner selv om kundene en periode i fjor måtte ta bussen så årets vinner i kategorien tillit er Flytoget. 7.6.2 Andre virksomheter som har vært flinke til å kommunisere i løpet av det siste året På spørsmål om hvilke virksomheter respondentene mener har skilt seg positivt ut uavhengig av kategori, var det Statoil som fikk flesteparten av stemmene med 23 prosent. Når vi ser på alle de kommentarene som er knyttet til avstemningen er det liten tvil om at mange har latt seg imponere over måten Statoil håndterte tragedien i Algerie. Statoil var profesjonelle og informative i sin kommunikasjon, og Helge Lund får berøm for sine gode lederegenskaper. Virksomheten som nesten en fjerdedel av respondentene totalt sett mener har vært best på kommunikasjon er dermed Statoil.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 29 7.7 Har du for øvrig noen kommentarer som du vil dele med Hammer & Hanborg? 56 respondenter ville gi ytterligere kommentarer til Hammer & Hanborg. Et kort sammendrag presenteres her, men finnes også som eget vedlegg. Noen respondenter takket for en interessant og bra undersøkelse, eller mente at den var noe for lang. Det å skulle bedømme 15 selskaper syntes noen var for mye. Andre respondenter grep muligheten og ba om å bli kontaktet fordi de var på søken etter ny jobb. De aller fleste som svarte på dette spørsmålet fortsatte å diskutere tillit, de var helt enkelt ikke ferdige med emnet. Det er tydelig at det er et begrep som er tankevekkende og at det trengs en gjennomlysning av hva som vekker tillit.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 30 7.8 Bakgrunn 7.8.1 Er du mann eller kvinne? Alle Mann 41% Kvinne 59% Etter en økning de siste årene, ser vi nå en minskning i antall menn. Fra 45 % i 2012 til 41 % i 2013. Av de yngste respondentene er det en høyere andel kvinner (67 %) og arbeidssøkende (også 67 %). Den laveste andelen kvinner finner vi blant de selvstendig næringsdrivende (45 %). 7.8.2 Hvor gammel er du? Alle Mann Kvinne 20-30 år 20% 17% 23% 31-40 år 38% 40% 38% 41-50 år 28% 26% 29% 51-60 år 12% 15% 10% 61 år eller eldre 2% 2% 1% Gjennomsnitt 38,7 39,7 37,7 Sammenliknet med 2012 er gjennomsnittsalderen på totalnivå konstant. Etter flere års stigning, ser det ut som om den nå har stanset opp. Det skjer likevel forandringer innen gruppene, der mennene i 2013 har blitt 0,7 år yngre og kvinnene 0,2 år eldre. Respondenter fra offentlig sektor har en høyere snittalder (41,6 år) enn respondenter i andre virksomheter. De med fast ansettelse er gjennomsnittlig 39,8 år, og de med tidsbegrenset ansettelse er klart yngre med 32,9 år. De selvstendig næringsdrivende er eldst med 42,4 år. Bortsett fra i de aller minste virksomhetene, øker alderen i takt med virksomhetsstørrelse - fra 37 år i virksomheter med 6-10 ansatte til 40,8 år i virksomheter med mer enn 1000 ansatte.

Kommunikatøren 2013 Hammer & Hanborg 31 7.8.4 Hva er din høyeste fullførte utdannelse? Alle Mann Kvinne Videregående skole eller tilsvarende 6% 8% 4% Folkehøgskole 1% 1% 1% Treårig høgskole eller universitet Høgskole- eller universitetsutdanning med varighet i mer enn 3 år 26% 26% 26% 68% 66% 69% Selv om fordelingen mellom treårig og lengre høyere utdannelse har endret seg med noen prosent, er det fortsatt 94 % av respondentene som har studert på høyskole eller universitet. Ansatte i offentlig eller ideell sektor har i større utstrekning lengre utdannelse (79 % og 75 %). Dette er også tilfellet blant de som jobber i virksomheter med fler enn 1000 ansatte (76 %) samt blant respondenter mellom 30 og 40 år (78 %).