OPPGAVER TIL KAPITTEL 0

OPPGAVER TIL KAPITTEL 0 HEIDI KRISTINE GRØNLIEN KÅRE SYVERTSEN CATO TANDBERG Bi 1 STUDIEHEFTE BIOLOGI VG2

Innhold Oppgaver 1 Biologisk mangfold 000 2 Eukaryote celler 000 3 Transport gjennom cellemembranen 000 4 Systematikk 000 5 Formering 000 6 Transportsystemer i planter og dyr 000 7 Vekst og utvikling hos planter 000 8 Kommunikasjonssystemer i mennesket 000 9 Transportsystemer i mennesket 000 10 Bakterier og virus 000 11 Immunsystemet i mennesket 000 Feltarbeid Bakgrunn 000 Egenskaper ved økosystemene 000 Skog som økosystem 000 Feltarbeid i skogen 000 Suksesjon i skog 000 Ferskvann som økosystem 000 Feltarbeid i og ved ferskvann 000 Saltvann/strandsone som økosystem 000 Feltarbeid i saltvann/strandsonen 000 Fjell som økosystem 000 Feltarbeid i fjellet 000 Øvelser Sikkerhetsregler for laboratoriearbeid 000 1 Biologisk mangfold 000 2 Eukaryote celler 000 3 Transport gjennom cellemembranen 000 4 Systematikk 000 5 Formering 000 6 Transportsystemer i planter og dyr 000 7 Vekst og utvikling hos planter 000 8 Kommunikasjonssystemer i mennesket 000 9 Transportsystemer i mennesket 000 10 Bakterier og virus 000 11 Immunsystemet i mennesket 000 Systematisk oversikt over en del omtalte arter 000

Til deg som skal bruke Studieheftet Studieheftet og Grunnboka Bi 1 dekker til sammen kompetansemålene i læreplanen i programfag Biologi 1. Sammen med nettstedet www.gyldendal.no/bi vil de gi deg en god og helhetlig forståelse av biologifaget. Biologi er et praktisk fag hvor du må bruke tillært kunnskap både i laboratoriet, i felt og i besvarelsen av større oppgaver. Særlig i skriftlige arbeider er det viktig å beskrive det som har skjedd så presist som mulig. Derfor har vi lagt vekt på at du skal få trent deg i å bruke biologiske fagtermer også i Studieheftet. Studieheftet består av tre hoveddeler: oppgaver, feltarbeid og øvelser. I tillegg kommer en systematisk oversikt over mange av de organismene som er omtalt i Grunnboka. Oppgavene er mange og differensierte, og mer krevende enn sjekkpunktene i Grunnboka. Vi har laget oppgaver som både vil strukturere stoffet og gi oversikt. Du vil også finne oppgaver som krever tolkning av grafer og utregning. Til hvert kapittel har vi også laget en rekke gruppe- og nettoppgaver. Dette er oppgaver som egner seg til fordypning, samarbeid og ulike vurderingsmåter. Feltarbeid er en annerledes og spennende måte å jobbe med biologifaget på. I denne delen av Studieheftet gis en strukturert innføring i typiske økosystemer, forslag til praktisk feltarbeid og feltutstyr knyttet til ulike økosystemer. Øvelser er svært viktig i et fag som biologi. Det å skjære opp, finne ut og teste hypoteser, er grunnsteinene i all naturvitenskap. Derfor har vi laget mange øvelser med varierende omfang og fremgangsmåte. Noen øvelser er merket som «åpne». Dette er øvelser hvor du skal tenke ut framgangsmåte og mulig utfall av resultatene selv. Noen øvelser kan brukes til flere kapitler. Tallet i fet skrift ved siden av øvelsen henviser til hvilket kapittel i Grunnboka øvelsen er tenkt. På nettsidene www.gyldendal.no/bi finnes mer informasjon og teori knyttet til enkelte av øvelsene, fasit til mange av oppgavene og biologiske artikler til ulike tema. Lykke til videre med biologifaget! Oslo/Lillesand juni 2007 Heidi K. Grønlien Kåre Syvertsen Cato Tandberg

OPPGAVER TIL KAPITTEL 3 Oppgaver 3 Transport gjennom cellemembranen 1 a Tegn og forklar hva som vil skje på figuren til høyre. Bruk egne ord, men i forklaringen skal følgende begreper brukes: diffusjon, konsentrasjonsforskjell, passiv transport, egenbevegelse, konsentrasjonsgradient. c Tenk deg at mengden proteiner øker utenfor cellen, hva skjer med vanntransporten gjennom cellemembranen da? Bruk piler til å illustrere vanntransporten i figuren under. b Ville forklaringen vært annerledes dersom karet hadde stått oppe i en bøtte med kokende vann? Begrunn svaret ditt. 2 Forklar forskjellen på transport med en gradient og transport mot en gradient. 3 a Hva er akvaporiner? b Forklar hvordan vann transporteres gjennom cellemembranen. d Vil det være en forskjell mellom planteog dyreceller? I så fall hvorfor? f Dersom det hadde vært mengden glukose som hadde økt utenfor cellen, hva tror du hadde skjedd? Begrunn svaret ditt. 4 a Hva er osmose? b Hvilke faktorer gjør at osmose varierer mellom ulike celletyper? 5

oppgaver til KAPITTEL 3 8 a Hvorfor må makromolekyler benytte endocytose for å komme inn i en celle? b Tegn og forklar hvordan makromolekyler transporteres inn i en celle. 9 Immunsystemet ditt inneholder hvite blodceller som spiser bakterier. a Hva kalles denne transportmekanismen av bakterier inn i de hvite blodcellene? b Gjør greie for hvordan disse cellene tilintetgjør bakteriene. 10 Enkelte proteiner som blir produsert i cellen, skal enten skilles ut av cellen eller bli en del av cellemembranen. a Hva kalles denne transportmekanismen? b Tegn og forklar hvordan proteinene skilles ut av cellen. c Tegn og forklar hvordan proteinene kan bli en del av cellemembranen. 11 Fyll inn i tabellen hvilke transportmekanismer de ulike stoffene bruker for å krysse cellemembranen til celler i kroppen din. Skriv inn eventuelle forskjeller i transportmekanismen når transporten skjer enten med eller mot konsentrasjonsgradienten. Stoffer Glukose Transportmekanisme - med gradienten Transportmekanisme - mot gradienten Na + Omega-3 CO 2 Albumin H 2 O Lysin Passiv transport. Diffusjon gjennom bæreproteiner. Aktiv transport. Kotransport med et ion gjennom bæreproteiner. Drevet av en ionepumpe. Cl - Testosteron En bakterie Et enzym Et virus 6

OPPGAVER TIL KAPITTEL 3 Gruppe- og Nettoppgaver 14 Illustrer ulike transportmekanismer ved hjelp av enten a Deg og dine medelever b Tegninger c Gjenstander d Dataanimering e En kombinasjon av punktene over 15 Nobelprisvinner i kjemi (2003) Peter Agre samarbeidet med nordmannen Ole Petter Ottesen for å undersøke akvaporiners rolle. Finn ut mer om disse to forskerne og hva de forsker på nå. 16 Hindrer hudkremer at huden tørker ut? Nyere forskning viser at akvaporiner (AQP3) i huden vår transporterer både vann og glycerol. Lag en hypotese på om hudkremer hindrer uttørring eller ei. Undersøk hypotesen. Presenter teorien for resten av gruppen. 17 a Hvorfor står encellede organismer i fare for å sprekke når de er i ferskvann? b Hvorfor sprekker de ikke? (Hint: se kapittel 2) 18 Dersom dere legger en potetbit i sterk saltløsning, blir den slapp og bøyelig. Dersom dere legger en annen potetbit i rent vann, blir den stiv. Forklar hva som har skjedd. 19 Finn ut mer om hvordan planter kontrollerer spalteåpningene. Legg vekt på å forklare transporten av gassene oksygen og karbondioksid. 20 a Hvilken ionepumpe tror dere det er mange av i lysosomene? Begrunn svaret. b Hvilken ionepumpe tror dere det er mange av i kloroplastene? Begrunn svaret. 21 Fotosyntese og celleånding er to svært viktige prosesser i celler. Hos eukaryote celler er disse prosessene lokalisert til egne organeller. Men det er også enkelte prokaryote celler som kan drive fotosyntese. Finn ut mer om hvordan de klarer dette uten å ha en spesialisert organelle. 22 Når du spiser en bolle, får du i deg mye karbohydrater, både i form av sukker og stivelse fra hvetemelet. Disse karbohydratene brytes ned til monosakkarider (glukose, fruktose) i løpet av transporten fra munn til tynntarm. I tynntarmen transporteres monosakkaridene fra tarmen og over i blodet. Finn ut mer om hvordan glukose og fruktose transporteres fra innsiden av tarmen, gjennom tarmcelleveggen og ut i vevsvæsken. Presenter transportruten for resten av gruppen ved hjelp av tegninger. 23 Mange encellede organismer bruker endocytose som hovedmekanisme for opptak av næring. I figuren under ser dere en ciliat i slekten Paramecium som vi på norsk kaller tøffeldyr. Bruk figuren under som utgangspunkt til å svare på spørsmålene. Cilier Endosom Celleanus Makrokjerne Mikrokjerne Pulserende vakuole Munnregion a Hvor i cellen tror dere tøffeldyret i hovedsak tar opp næring? Og hva tror dere denne næringen er? b Hvordan tror du opptaket skjer? c Hva er et endosom, og hvordan tror du tøffeldyret får utnyttet næringen i endosomet? d Hvor tror dere tøffeldyret skiller ut stoffer den ikke trenger? 7

OPPGAVER TIL KAPITTEL 4,5 4 Systematikk 1 Hva vil det si at klassifiseringen er internasjonal, og hvilke fordeler har dette? 2 Hva kjennetegner et vitenskapelig navn på en organisme? 3 Bruk figuren under til å vise ulike klassifiseringsnivå, og gi eksempler på dem. Noen eksempler 4 Bruk læreboka og sett opp full klassifisering av disse organismene: levermose, øyealge, vaskesvamp, bendelorm, torsk, snelle og vannsalamander. Eksempel: østers (ikke angitt art eller slekt) rike: dyr, rekke: bløtdyr, klasse: muslinger, familie: østers 5 Slå opp i en flora eller bruk en webflora på disse artene: viola tricolor, carex nigra og saxifraga tridactylites. Kan du gi en forklaring på navnet deres, både på latin og norsk, ved å se på artene, enten i live eller i en flora? 6 Hvorfor forandrer systematikken seg? Hvilke metoder er det som endrer systematikken nå? 7 Hva skiller bakteriene fra protistene? Er for eksempel begge prokaryote? 0401_Snømus 5 Formering Noen eksempler 1 Fyll ut: Dersom 2n = 16 kromosomer, vil det da være i gametene. I ukjønnet formering skjer utveksling av DNA. Hos mange dannes det haploide som kan overleve dårlige forhold. En gametofytt er som produserer. Hos dekkfrøete er pollenslangen den gametofytten. Hos fisk kaller vi for melke, og eggcellen for. Amfibiene trenger for å formere seg og for at eggene skal utvikle seg. Det gjør også. Meitemarken er en, men har ikke selvbefruktning selv om den har egne og. Det samme gjelder hos gametofytten til som har og. Hos meitemarken dannes det en som frakter langs med dyret. Hos moser er den dominerende generasjonen og zygoten forblir på. 8

OPPGAVER TIL KAPITTEL 6 6 Transportsystemer i planter og dyr Noen eksempler 29 Trekk en strek mellom begreper og forklaring, eller skriv inn begrepet eller forklaringen der de mangler. Begrep Trekk strek Forklaring Elektronegativitet Vedrør Silrørselement Endodermis Indre hudlag i rota Transportsystem for vann og oppløste mineraler Krefter mellom vannmolekylene Tiltrekking av elektroder Suberin Kohesjon Mykorrizha Respirasjonsorgan hos fisk og enkelte amfibier Kontrollerer strømmen av CO 2, H 2 O og O 2 i et blad Adhesjon Følgecelle Sopprot Blodet går gjennom hjertet to ganger per omløp Motstrømsprinsippet Dobbelt blodåresystem Vannavstøtende substans Gjeller Trakeer En spesialisert levende celle som er en enhet i transporten av fotosynteseprodukter og noen hormoner 9

OPPGAVER TIL KAPITTEL 7 7 Vekst og utvikling hos planter Noen eksempler 25 Sjekk plantene hjemme eller på skolen, og se etter om de kan ha noen av mangelsymptomene som vist i tabell xx. Forklar hvilket grunnstoff du tror de eventuelt mangler. 26 På figuren under ser du fire ulike planter. Forklar hvordan disse plantene er tilpasset det miljøet de lever i. 27 Figurene under viser resultatet av et forsøk utført av en forskergruppe i Storbritannia som ble ledet av C.P. Osborne. Resultatene er forenklet. a Bruk grafene til å si hva resultatet av forsøket ble. b Hva slags blader brukte forskerne? c Lag den hypotesen som dette forsøket bekrefter. 6000 4000 2000 Konsentrasjon av CO 2 (parts per million) 28 Hvilke påstander om frøet er gale: a Frø må ha vann for å spire. b Frø må ha lys for å spire. c Frøet utvikler seg til et planteembryo. d Frøet har opplagsnæring. e Frø er aldri større enn 10 cm. 29 Hvilke påstander om plantehormoner er gale: a Plantehormonene dannes enten i rota eller i bladet. b Etylen er et modningshormon. c Planten må være voksen for å produsere hormoner. d Auxiner skader enfrøbladetet. 0 3600 Bladareal (mm 2 ) 1600 400 0 400 390 380 370 360 350 340 Devon Karbon Tid, millioner av år siden 10 0705_01_Grafer

11 Immunsystemet i mennesket Noen eksempler OPPGAVER TIL KAPITTEL 11 1 Hva betyr ordet immunitet? 2 Hva forstår vi med: a Det uspesifikke forsvaret b Det spesifikke forsvaret 3 Begrepskartet under viser de ulike delene i immunsystemet og hvordan de hører sammen. Fyll inn det som mangler mens du arbeider med de andre oppgavene. 4 a Hva er kroppens første forsvarslinje mot mikroorgansimer? b Hvorfor tror du røyking har effekt på denne delen av forsvaret? 5 a Hvilke celler inngår i det indre uspesifikke forsvaret? b Hvordan skiller mikroorganismer seg fra våre egne celler? c Hvordan tilintetgjøres inntrengerne i det uspesifikke forsvaret? 6 Hvilken funksjon har interferoner? Tegn og forklar. 7 a Hva er et antigen? b Hva er et antistoff? c Hva står forkortelsen antigen for? 8 Hvilke celler deltar i det spesifikke immunforsvaret? 11

Feltarbeid Utdrag Bakgrunn Naturen er satt sammen av et mangfold av ulike typer organismer, for eksempel bakterier, protister, snegler, koraller, fisk, pattedyr, sopp, lav, moser og trær. Variasjonen i livsformer er enorm. Biosfæren er den tynne «hinnen» hvor liv eksisterer. Biologiens oppgave er å strukturere kunnskapen om det levende, øke forståelsen av hvordan ulike organismer kan eksistere og kartlegge mønster og systemer i livets mangfold. I skrivende stund (våren 2007) er antallet mennesker på kloden mer enn 6500 millioner, og dette antallet stiger raskt. Samtidig er belastningen på Jordas ressurser for å imøtekomme kravet fra denne befolkningen i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget for framtidige generasjoner. Unge mennesker engasjerer seg i stor grad for å ta vare på miljøet og bevare jordkloden som et godt levested for framtidige generasjoner. Biologien er opptatt av å undersøke og beskrive prosesser og fenomener i naturen. Basert på naturvitenskaplige metoder med observasjoner, hypoteseformulering og testing av hypotesene søker naturvitere å oppnå større forståelse av de fenomener og prosesser som styrer livet på Jorda. I skolen skal det legges til rette for testing av teoretisk kunnskap gjennom undersøkelser i laboratorium og felt. Gjennom feltarbeidet vil du få trening i å planlegge en større undersøkelse, velge ut nødvendig utstyr til måling og innsamling, diskutere rammene for undersøkelsen og formulere problemstillinger som skal undersøkes. I felt studerer du ulike organismer, kartlegger hvilke arter som finnes, og hvilke biotoper de lever i. Arbeidet gir deg øvelse i å benytte innsamlingsutstyr, lære hvordan innsamlet materiale kan oppbevares og å bruke bestemmelseslitteratur for å kartlegge hvilke arter som er innsamlet. Kompetansen du får gjennom dette arbeidet, vil du kunne bruke til å for eksempel kartlegge endringer i naturen. Når du skal gjennomføre undersøkelser i naturen er det en fordel å ha kunnskap om det området du velger å arbeide i. Norge er et land som har mange ulike naturtyper som kan egne seg for feltstudier. Valg av type undersøkelsesområde vil begrenses av hvor din skole ligger, og hvilke 12

feltarbeid muligheter som finnes i nærområdet. Det kan også være aktuelt å reise bort noen dager på ekskursjon for å undersøke en naturtype som ikke finnes i nærområdet. I denne delen av studieheftet vil vi gi korte beskrivelser av noen økosystemer. Du vil møte en beskrivelse av de fysisk/kjemiske forholdene (abiotiske) i naturtypen og få noen eksempler på hvordan disse bestemmer hvilke arter som du kan vente å finne der. Egenskaper ved økosystemene Organismene i økosystemene deles inn i produsenter (grønne planter) konsumenter (plante- og kjøttspisere) og nedbryterne (små virvelløse dyr, bakterier og sopp). Mangfoldet av ulike organismer i naturen påvirkes av levevilkårene som deles inn i abiotiske og biotiske faktorer. Eksempler på abiotiske faktorer er temperatur, fuktighet, saltholdighet, ph og vind. Biotiske faktorer er alt levende i et økosystem og deres samvirke. En meget viktig egenskap er at økosystemene er selvfornyende, ved at de produserer energirike stoffer gjennom fotosyntesen, og sørger for at viktige stoffer sirkulerer. Dette medfører at det eksisterer en balanse 13

feltarbeid mellom de levende organismene i økosystemet og omgivelsene. Biosfæren omfatter alle økosystemer på jorda, fra de største havdyp til toppen av de høyeste fjell. Nøkkelarter Noen arter i skogen er viktigere enn andre. Nøkkelarter kalles slike arter som mange andre er avhengig av. Det er ofte nøkkelarter forskerne ser etter når de skal karakterisere en vegetasjonstype eller si noe om verneverdien til et område. Det kan være lurt at du merker deg nøkkelarter fra ditt undersøkelsesområde. Skog som økosystem Skog defineres ofte som et landområde dominert av trær som er minst tre meter høye og står i gjennomsnitt mindre enn 30 meter fra hverandre. Begrepet skog dekker et mangfold av ulike naturtyper. Vi skiller for eksempel mellom barskog og løvskog som er bestemt av hvilke treslag som dominerer i dem. Barskogen deles videre inn i gran og furuskog, og i skogbruket velger man å klassifisere skogen etter alder eller vekstklasse. Naturvernere er ofte opptatt av naturskog (skog som er upåvirket) i motsetning til kulturskog (skog som bærer preg av skogdrift). Skog har vi fra havnivå til skoggrensen i fjellet. Det er klimatiske forhold som bestemmer hvor høyt skoggrensen går. I Norge danner fjellbjørkeskogen grensen mot snaufjellet. Denne grensen flytter seg stadig lengre oppover. Varmekjær løvskog finner vi langs kysten i Sør- Norge. Vi har også «regnskog» som er typisk for kystområder i Vest-Norge og nordover. I slik skog kan du finne lavarter som ellers bare er utbredt i tropiske og subtropiske strøk. Feltarbeid i skogen Feltundersøkelser i skog kan starte med å registrere abiotiske og biotiske forhold. I tabellen har vi foreslått noen aktiviteter og hva slags utstyr som kan brukes. 14

feltarbeid AKTIVitet Plantesamfunn i skogen Lage liste over hvilke arter/grupper av planter som forekommer. Undersøke mindre prøveflater for eksempel 1x1 meter. Undersøke ulike suksesjonsstadier i skogen. Lys og relativ fuktighet Undersøke hvordan lysinnstråling og fuktighet endrer seg langs en linje fra åpent landskap og inn i tett skog.* Dyreliv i skogbunnen Grave ned små glass slik at smådyr som lever i skogbunnen, faller oppi glasset. Glassene bør stå ute en natt og kan fylles med litt etanol/vann. Fange dyr under steiner, i bark, på trær og busker.* Organismer i humus og strøfall Samle det øverste laget av jord og humus samles i plastposer. Undersøke prøver fra ulike deler av skogen og sammenligne gjerne barskog og løvskog. Jordprøver. Måling av surhet og temperatur Samtidig som en tar jordprøver i skogen, kan en undersøke temperatur og ph-verdier i jorda. Slike data gir god informasjon om vekstbetingelsene i skogen. Pattedyr i skogen Undersøke skogen for spor og sportegn fra store og små pattedyr. Beiteskader på trær, ekskrementer, ganger etter smågnagere, spiste kongler fra ekorn etc. Fuglesang Lytte til fugler som synger, og prøve å artsbestemme dem. Insekter i skogen Samle inn så mange ulike insekter som mulig, og lage en oversikt over de vanligste artene/gruppene i skogen. Moser og lav i skogbunn og på trestammer Undersøke forekomsten langs en fuktighetsgradient fra åsrygg til dalbunn. UTSTYR Flora, målebånd, kartskisser over skogen Lys- og fuktighetsmåler, tråd/ snor Små, rengjorte syltetøyglass, liten spade, etanol (70 %), bestemmelseslitteratur Berlesetrakter*, plastposer, bestemmelseslitteratur for smådyr, lupe Jordprøvebor, ph-meter eller ph-papir, destillert vann, begerglass, jordtermometer Kikkert, håndlupe, bok om spor og sportegn Lydopptaker, CD med kjente sangfugler, fuglehåndbok Slaghåver, innsamlingsglass med lokk, insektsuger, sommerfuglhåver, bestemmelseslitteratur* Bestemmelseslitteratur, lupe, pinsett, poser til innsamling som kan prepareres* * Til læreren: se www.gyldendal.no/bi for tips om linjetaksering, preparering av objekter både planter og dyr, bruk av berlesetrakt, insektssuger og håver. 15

Øvelser Noen eksempler Å se på celler c kapittel 2 Utdrag Alt liv på Jorda er knyttet til celler. Noen organismer er encellete mens andre er flercellete. Hensikten med denne øvelsen er at du skal få et inntrykk av det store mangfoldet av eukaryote celletyper, både når det gjelder form og størrelse. Under følger åtte forslag til ulike celletyper du kan studere i mikroskopet.* For å beregne hvor stor en celle egentlig er, finner du størrelsen på feltet du ser i mikroskopet. Dette kan du gjøre ved å lage et transparent millimeterark. Legg en liten bit av transparenten under mikroskopet og bestem diameteren på synsfeltet med ulik forstørrelse. Ut fra denne diameteren kan du beregne hvor stor cellen du ser på er. 1. Encellede eukaryote organismer I en gresskultur vil det leve mange forskjellige encellede organismer. Du vil i hovedsak finne ulike arter ciliater, men også amøber lever i vannet. Siden ciliater er utstyrt med små mikroskopiske padleårer, cilier, er de lette å oppdage. Men de er vanskelige å studere i mikroskopet fordi de svømmer raskt vekk fra synsfeltet. Ved å lage et gitter av bomull fanger du ciliatene mellom bomullsfibrene, og det blir derfor lettere å studere den enkelte celle. Utstyr Gresskultur (se øvelse xx) Pipette Bomull Objektglass Dekkglass Mikroskop Framgangsmåte 1. Legg et meget tynt lag med bomull på et objektglass. 2 Bruk en pipette og sug opp litt væske fra overflaten på gresskulturen. 3 Sett til en dråpe fra gresskulturen på bomullslaget. 4 Legg på et dekkglass og press forsiktig dekkglasset mot objektglasset. * Til læreren: Denne øvelsen egner seg godt i kombinasjon med øvelse xx. 16

øvelser 5 Se på cellepreparatet i et mikroskop. 6 Hva skjer når ciliatene svømmer inn i bomullsfibrene? Resultater Tegn ulike encellete organismer og noter omtrentlig størrelse.* 2. Løkceller Utstyr Løk** Objektglass Dekkglass Pinsett Dråpeteller Skalpell Mikroskop Framgangsmåte 1 Ta av de to ytterste bladskjellene på en løk og kast disse. De resterende bladskjellene brukes. 2 Ta av et skjell og bruk skalpellen til å skjære av en liten bit (ca. 0,5 cm x 0,5 cm). 3 Bruk en pinsett til å dra av huden på innsiden av biten. 4 Legg huden på et objektglass. 5 Tilsett en dråpe vann. 6 Legg forsiktig på et dekkglass. 7 Se på preparatet i et mikroskop. Resultater Tegn noen løkceller og noter omtrentlig størrelse på cellene du har sett i mikroskopet. Dannelse av frukt c kapittel 5, 7 1. Se på ulike frukter og hvordan de har blitt dannet Hensikten med denne øvelsen er at du skal bli bedre kjent med ulike frukttyper, og at du skal sette deg inn i noe teori rundt dannelsen av ulike frukttyper. Det kan nok også være lurt å titte litt i kapittel 4. * Til læreren: Ciliater kan sees på som små sanseceller hvor svømmemønsteret styres av mekanisk stimulering, se øvelse xx. ** Til læreren: Her kan dere bruke både gul og rød løk. 17

øvelser Teori: Når en blomst visner, vil fruktknuten som regel vokse videre å danne frukten. Frukten er en struktur som innholder eller bærer frøene. Dette gjelder også selv om frukten ikke er spiselig. Det vi spiser i en frukt, varierer mye. For eksempel er det frøhviten vi spiser hos kokosnøtten, mens det i ananas er fruktveggen, blomsterbunn og blomsteraksen. I et eple er det en oppsvulmet blomsterbunn som vi spiser. Fruktene kan deles inn i tre typer, avhengig av om de er dannet av en eller flere blomster. Frukt Hva Eksempel Enkel frukt Samfrukt Fruktstandsfrukt Frukten har utviklet seg fra én enkel fruktknute Er en sammenvoksning av flere frukter fra samme blomst Er en sammenvoksning av frukter fra flere blomster i en blomsterstand Bær og steinfrukter Bringebær, morbær Ananas, cherimoya Vi deler fruktene inn i to hovedgrupper, ekte frukter og falske frukter (hjelpefrukter). Hos de ekte fruktene er det kun fruktemnet som er med på å danne frukten, mens det hos de falske fruktene er fruktemnet pluss andre deler av planten. Eplet er for eksempel en falsk frukt. Utstyr Frukter, både ekte og falske Skalpell/kniv Nøtteknekker Framgangsmåte 1 Se på de fruktene du får utlevert eller har hatt med selv. Organiser dem, uten å dele dem opp I grupper avhengig av om de er enkel-, sam-, eller fruktstandsfrukt Om de er ekte eller falske frukter 2 Del fruktene og se om inndelingen din i forrige punkt var rett. 3 Tegn et tverrsnitt av to frukter og sett på navn (frø, fruktvegg, blomsterbunn og eventuelt andre deler av planten). 18

øvelser Resultat Sett inn i tabellen under. Navn Ekte frukt Falsk frukt Nøtt Bær Enkel frukt Åpent forsøk 2. Lag en fruktsalat I denne øvelsen skal du bruke det du kan om frukttyper og dannelsen av frukt til å lage en fruktsalat som må oppfylle noen botaniske krav*. Disse er 2 arter skal være enfrøbladete Samfrukt 2 falske frukter En frukt hvor vi spiser fruktveggen En frukt hvor vi spiser blomsterbunnen En frukt hvor vi spiser frø Om noen frukter oppfyller flere av kravene, gjør det ingen ting. Framgangsmåte 1. Lag en liste over hvilke frukter du trenger. 2. Anskaff disse fruktene. 3. Lag fruktsalaten. 4. Nyt den. Resultat Før inn i tabellen under Navn En/tofrøbladet Samfrukt Falsk frukt Hva spises * Til læreren: Tips og eksempler kan du finne på www.gyldendal.no/bi 19

øvelser Reflekser c kapittel 8 Reflekser er en automatisk og ubevisst handling som involverer et sanseorgan, nervesystemet og en muskel eller en kjertel. Hensikten med denne øvelsen er å vise hvordan ulike reflekser fungerer. Vi skal her undersøke tre reflekser. 1. Knerefleksen Vi kan enkelt teste strekkrefleksen i kneet. Senen som går under kneskålen, forbinder muskelen på forsiden av låret med beinet i leggen. Ved å slå på denne senen vil lårmuskelen bli strukket et kort øyeblikk. Dette strekket registreres av sanseceller i muskelen som sender beskjed via sensoriske nerveceller inn til ryggmargen. Nerveimpulsen vil deretter bli overført til motoriske nerveceller som går fra ryggmargen og ut til muskelcellene i lårmuskelen. Muskelen trekker seg sammen for å justere for lengdeforandringen, og vanligvis blir denne sammentrekningen litt for stor slik at leggen svinger framover. Utstyr Stoppeklokke Eventuelt reflekshammer Framgangsmåte 1 To og to jobber sammen. 2 Den ene setter seg på et bord med knærne et lite stykke ut fra bordkanten. 3 Beina skal slappe helt av og henge fritt. 4 Den andre personen slår med ytterkanten av hånden mot senen rett under kneskålen. Her kan man også bruke en reflekshammer. 5 Mål tiden fra en slår til leggen svinger framover. 6 Bytt roller. Resultater Tegn refleksbuen for dette forsøket. Etterarbeid Klarte du å måle tiden fra stimulus til respons i refleksforsøket? Begrunn svaret ditt. Gjør greie for forskjellen mellom reaksjonstiden målt i øvelsen xx og reaksjonstiden målt i refleksforsøket. 20

øvelser Min lille potetåker c kapittel 5 Poteten er en viktig kilde til næring for store deler av verden. En av grunnene til det er at den er enkel å oppbevare, og at den lett skyter nye skudd og gir opphav til mange nye poteter. I dette forsøket vil du se hvor mange nye potetplanter du kan få ut av en potet, eller de groene du fjerner fra poteten. Utstyr En rå potet med groer Blomsterkasse/potter med jord* Kniv Framgangsmåte 1 Bruk en potet med mange små groer. 2 Skjær ut noen av groene. Sørg for at noe av poteten følger med, altså lag små kuber med groer på. 3 Sett groene i jorda en og en og slik at toppen av groen stikker opp. 4 Vann så jorda blir fuktig, men ikke for bløt. 5 Dekk over med plastfolie og sett i vinduskarmen. 6 Følg med på potetåkrene i to uker. Resultat Skriv ned de observasjonene du gjør underveis i dette forsøket. Etterarbeid Hva slags form for formering er dette? Hva slags feilkilder kan man ha i dette forsøket? Hvor mange poteter tror du det blir ut av en settepotet? Hva er en knollvekst i botanisk forstand? * Til lærer: Det finnes egne vekstkar/små drivhus som er egnet til slike forsøk. 21