Kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune



Like dokumenter
Nannestad kommune innsigelse til detaljregulering B13 Holaker i Maura

Regjeringens areal og transportpolitikk ny statlig retningslinje

Overordnede mål for Trondheims byutvikling

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus. Ås kommunes oppfølging

SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal

Fra RPR-ATP til SPR-BATP

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Statlig planretningslinje for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

Hole kommune innsigelse til kommunedelplan for Sollihøgda

Regional plan for ATP i Oslo og Akershus

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

By- og regionkonferanse, Trondheim Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Markarådet Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Hvordan følges RPR-BATP arbeidet opp på regionalt og lokalt nivå? Innlegg nettverk for regional og kommunal planlegging

Statsråden. Det vises til vedlagte kartskisse datert , som viser avgrensningen av de ovennevnte endringene.

I regjeringsplattformen står det at Regjeringen vil:

Samfunnsutvikling Saknr : 17/ Løpenr : 28139/18 Arkiv : // Serie : Dato :

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN FOR BUSKERUD BUSKERUDTINGET 14. NOVEMBER 2016

Deres ref Vår ref Dato

Høring - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

Kommuneplanens arealdel

Melhus kommune - innsigelse til Kommuneplanens arealdel næringsområde på Øysand

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Ny Kommunedelplan for Levanger sentrum

Regional og kommunal planstrategi

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Enhetsleder TLM Arkiv: GNR 101/651 Arkivsaksnr.: 17/66-2 G-BYGG - KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM

1 Om Kommuneplanens arealdel

Nyhavna er viktig for Trondheim! Seminar om Nyhavna 26 april 2012

Fortetting i kommuneplanens arealdel. Kjersti Finholt John H. Fylling Ålesund kommune

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Hvilket samfunn skal vi bli?

Saksbehandler: Liv Marit Søyseth Saksnr.: 14/

NASJONALT JORDVERN OG HÅNDTERING AV LANDBRUKSINTERESSER

Tomt til studentboliger. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Landskonferanse Friluftsliv Linda Lomeland, rådgiver i regionalavdelingen i Vestfold fylkeskommune. Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Statlig politikk knyttet til bolig-, areal- og transportplanlegging

PSN 26. mai Forslag til Kommunal planstrategi for Asker kommune og planprogram for revisjon av kommuneplanen

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Kommuneplanseminar Evje og Hornnes. Evje, 7. september 2017 Terje Flaten, Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Hvorfor fortette? Erik Vieth-Pedersen, Miljøverndepartementet. Lillehammer 5.september Miljøverndepartementet

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

jordvernstrategi: Stortinget ber regjeringen i egnet form fremme forslag for Stortinget om jordvernstrategi.

Nasjonale forventninger til kommunal planlegging - by- og tettstedsutvikling - verdiskaping og næringsutvikling

Høringsforslag. Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging

LANDBRUKETS SÆRLOVER OG JORDVERNET. Jan Terje Strømsæther Seniorrådgiver - Landbruksdirektoratet

Styrket jordvern i RPBA

Røyken kommune - kommuneplanens arealdel innsigelser

Planstrategi for areal og transport for Oslo og Akershus. Hvor førende bør og kan planen være? Fylkesordfører i Akershus Nils Aage Jegstad

Overordnet plan for finansiering av NMBUs vedlikeholdsetterslep

Plan Ellen Grepperud, sekretariatsleder

Planprogram for kommuneplanens arealdel

Kommunen må i arbeidet med forvaltning av arealer forholde seg til føringer gitt av staten og regionale myndigheter.

Saksframlegg. Fortetting i eksisterende boligområder - utvikling av strategier og retningslinjer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO

> Samordnet kommuneplanrullering i Follo. Nina Ødegaard, kommunalsjef i Oppegård kommune,

Kommuneplan for Moss 2030

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel

Tilrettelegging for økt boligbygging Utfordringer for regionene

Bærekraftige byer og sterke distrikter - Hva er det viktig å få med?

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

Fredrikstad mot 2030

Plan- og bygningsloven som samordningslov


Dikemark orientering i PSN 14. oktober Lokalisering av nasjonal sikkerhetsavdeling

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Forberedelse til etatsstyringsmøtet

Utkast til kommuneplanens arealdel

Saks an Møtedato Saknr 1 Hovedutval for samferdsel, areal o mil'o /13

Arktisk landbrukskonferanse, Tromsø Utfordringer jordvern vs. tettstedsutvikling

Hvorfor samordnet areal og transportplanlegging. Terje Kaldager

Rullering av kommuneplanens arealdel i Larvik, samt rullering av kommunedelplaner for Stavern by og Larvik by - høringsuttalelse

«Top down» føringer «bottom up» løsninger

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - bygg med basseng - GB 73/56 - Toftelandsveien 16

Utvalg/styre: Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for utvikling og drift /14 Kommunestyret /14

Deres ref Vår ref Dato 13/

Kommuneplanen på 1,2, 3 og 4

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

KOMMENTARER. Regionalt prioritert utbyggingsmønster. Revisjon av RPBA - Administrativ styringsgruppe 2. mai 2018

NMBUs målstruktur

UTKAST TIL PROTOKOLL FRA MØTE I UNIVERSITETSSTYRET

Arealstrategi for Vågsøy kommune

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1534 /13093/15-PLNID Telefon:

Fastsettelse av planprogram KP

PLAN KOMMUNEPLAN FOR RENNESØY AREALDELEN, INNSTILLING TIL 1.GANGS BEHANDLING

Planprogram til ny kommuneplan Sandefjord kommune Høringsuttalelse

Et attraktivt & bærekraftig Vestfold

Nesodden kommune. Høringsforslag. Rullering kommuneplanens arealdel Arealbruksendringer 2.gangs høring

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Regionplan Agder 2030

Samordnet bolig,- areal- og transportplanlegging

Skjema for innspill til kommuneplanens arealdel

Kommuneplan - Oslo mot smart, trygg og grønn - Høring

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Transkript:

US 64/2015 Kommuneplan 2015-2027 for Ås kommune Universitetsledelsen Saksansvarlig: Siri Margrethe Løksa Saksbehandler(e): Terje Holsen Arkiv nr: 15/01601 Vedlegg: Ingen Forslag til vedtak: Universitetsstyret ber om at følgende vektlegges i NMBUs høringsuttalelse til kommuneplanen for Ås kommune 2015-2027: NMBU er positiv til hovedmålene for kommuneplanen NMBU ønsker at Ås skal utvikles til en inkluderende og mangfoldig universitetsby NMBU er glad for kommunens ambisjoner for innovasjon og næringsutvikling innen life sciences NMBU ber om at ambisjoner for studenter og studieliv markeres tydeligere NMBU ønsker ikke at dyrket jord omdisponeres til utbyggingsformål NMBU mener det er riktig å transformere og fortette allerede utbygde områder, og legge til rette for stasjons- og sentrumsnær utbygging med høy utnyttelse NMBU ønsker å være en aktiv samarbeidspartner i den videre utviklingen av Ås 10.06.2015 Mari Sundli Tveit Rektor

2 Innledning Kommunestyret i Ås kommune har vedtatt å sende forslag til kommuneplanen 2015 2027 til høring og offentlig ettersyn. Forslaget består av en samfunnsdel og en arealdel, som rulleres samlet. Høringsforslaget har betydning for NMBU som institusjon og grunneier og berører campus Ås. Universitetsstyret bes avklare om planforslaget ivaretar NMBUs interesser som institusjon og grunneier. Forankring i NMBUs målstruktur og strategier Kommuneplanen, som er sentral for kommunens strategisk styring og utvikling, påvirker NMBU som samfunnsaktør og gir rammer for universitetets ressursstyring. NMBU er en viktig aktør i lokalsamfunn og i regionen, og er også en betydelig grunneier. I tildelingsbrev for 2015 vises det innledningsvis til at regjeringen har «høye forventninger til universitets- og høyskolesektorens rolle for å løse de store globale og samfunnsmessige utfordringene, og for å bidra til næringslivets konkurransekraft». Under departementets sektormål 2 Forskning og utdanning for velferd, verdiskaping og omstilling har NMBU vedtatt som virksomhetsmål (5): «NMBU er sammen med forskningsinstituttene på Ås og Adamstuen den fremste nasjonale forskningsklyngen som bidrar til innovasjon og verdiskaping i miljø- og biovitenskapene». Under departementets sektormål 4 Effektiv, mangfoldig og solid høyere utdanningssektor og forskningssystem har vedtatt som virksomhetsmål (8): «NMBU er Norges ledende miljøuniversitet». I tildelingsbrevet for 2015 sies at selvforvaltende institusjoner «må ha langtidsplaner for verdibevarende vedlikehold med tilhørende årlige budsjettavsetninger, som også bidrar til å hente inn deler av vedlikeholdsetterslepet». I referat fra NMBUs etatsstyringsmøte for 2014 viser departementet til at man «ser det som sentralt at dette viktige arbeidet opprettholdes og videreutvikles». Redegjørelse for saken Mål for kommuneplanen Forslaget til kommuneplan er delt inn i hovedmål og delmål for planperioden. Målene danner grunnlaget for prioriteringer i arealdelen. Det er gitt fire hovedmål: 1. Innen 2027 er Ås en miljøvennlig kommune med fokus på bærekraftig ressursbruk 2. Innen 2027 er Ås en inkluderende og mangfoldig kommune 3. Innen 2027 er Ås et kunnskaps- og kultursenter i regionen 4. Innen 2027 er Ås kommune et godt sted å bo for alle kommunens innbyggere Kommunen ønsker at Ås skal være et visningsvindu for bærekraftig areal- og tettstedsutvikling. I løpet av det siste tiåret har befolkningsmengden i Ås hatt en tilvekst på ca. 20 %, og i kommunen er det 18 438 innbyggere 1. Ås har den høyeste befolkningsveksten av Follokommunene. 1 Per 3.kvartal 2014

3 Befolkningsvekst og regionale føringer Prognosene for de kommende årene tilsier en fortsatt kraftig vekst. I følge Statistisk sentralbyrås befolkningsframskriving (middelalternativet) vil det i 2040 bo i overkant av 31 000 innbyggere i Ås kommune, dvs. en vekst på nær 70 % i perioden. I den regionale planen for areal og transport, utarbeidet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, er Ås pekt på som én av seks regionale byer som skal ta en høy andel av den forventede befolkningsveksten i regionen. Det pekes spesielt på potensialet som universitetsby med utvikling innen life science. Befolkningsvekst gir økt behov for utbyggingsarealer. Dette øker presset på dyrket jord og verdifulle grønne arealer. Den regionale planen legger derfor opp til å fortette og videreutvikle dagens byer og tettsteder med høy arealutnyttelse, og begrense spredt utbygging. Det vises til at noe landbruksareal vil gå med til utbygging rundt byene og de større tettstedene, men at høyere tetthet og sterkere vern mellom byene og tettstedene, gjør at man totalt sett bygger ned mindre matjord og regionale naturverdier. Styrke Ås tettsted som kommunesenter Det legges opp til å styrke Ås tettsted som kommunesenter. 90 % av befolkningsveksten skal skje i tettstedet og langs kollektivaksene, med en kompakt tettstedsutvikling og lokalisering av arbeidsintensiv virksomhet i Ås tettsted. Nedbygging av høyproduktiv matjord skal unngås. Gange/sykkel og kollektivtransport skal prioriteres foran privatbil. Kommunen ønsker å forsterke Ås som kunnskapssentrum i Follo- og Østfoldregionen, med NMBU og tilknyttede miljøer som grunnlag for etablering av næringsvirksomhet. Studenter Universitetet bidrar til et internasjonalt preg på Ås med studenter og forskere fra hele verden. Kommunen ønsker å legge til rette for nybygging av studentboliger, samt å være pådriver i markedsføringen av studiestedet- og forskningssenteret Ås. Kommuneplanens arealdel I arealdelen vises arealer for fortetting og transformasjon og nye utbyggingsområder i tråd med målene gjengitt ovenfor. Fortetting og transformasjon av eksisterende bebygde områder skal prioriteres, før dyrket eller dyrkbar jord eventuelt omdisponeres. Forslaget til kommuneplanens arealdel er basert på nasjonale og regionale retningslinjer med mål om at arealer utnyttes effektivt. Forslaget til arealdel inneholder flere forslag som direkte berører NMBU. Se figur 1. Det foreslås å legge til rette for en høyere utnyttelse og en større grad av flerfunksjonalitet på campus øst enn i dagens regulering. Forslaget må ses i sammenheng med uttalte ønsker om bedre integrering mellom campus og Ås tettsted, og med ekstern interesse for å utvikle randsoneaktivitet på campus øst. B5 Åsmåsan foreslås lagt ut til boligformål. Området er dels LNF-område og dels eksisterende bebyggelse på Kaja (randsonen mot syd). NMBU eier den delen som er LNF-område.

4 I forslaget til boligprogram, som følger høringen av kommuneplanens arealdel, foreslås det at Åsmåsan bygges ut med til sammen 1200 (vest) + 550 (øst) boenheter. I vest foreslås 20 % eneboliger og 80 % rekkehus, mens det i øst foreslås 80 % blokkbebyggelse og 20 % rekkehus, Det legges opp til oppstart utbygging i 2018. Figur 1. Utsnitt av forslag til arealplankart i kommuneplanens arealdel 2015-2027 for Ås kommune. Områder for «offentlig eller privat tjenesteyting» er rødt, «boligbebyggelse» er gult, «sentrumsformål» er brunt og «kombinert bebyggelse» er stripete gult/hvitt. Hensynssoner er lagt over hhv. østre del av campus og langs jernbanelinjen nord for sentrum. Det foreslås å endre arealformål for område benevnt S1 «sentrumsformål» for å sikre høy utnyttelse, flerfunksjonalitet og mer fleksibel arealbruk. Hoveddelen av arealet har ligget som utbyggingsområde i flere kommuneplanperioder. NMBU har tidligere sagt tydelig ifra om at man ikke ønsker at dyrket jord omdisponeres til utbyggingsformål. Kommunestyret har vedtatt å «utfordre NMBU til å finne alternativt boligområde på/nær campus». Utfordringen må ses i sammenheng med de uttalte ønskene om bedre integrering mellom campus og Ås tettsted (se ovenfor). Intern høring på NMBU Kommunens forslag til kommuneplan har vært behandlet i interne organer og har vært sendt på egen intern høring ved NMBU. En orienteringssak har vært lagt ut på intranett. Det er kommet høringsuttalelse fra: NMBUs plan- og arkitekturråd, som mener at NMBU av hensyn til en overordnet syn på bærekraftig utvikling bør støtte kommuneplanens forslag til arealbruk, herunder også utbygging av Åsmåsan. Det vises til at i et langsiktig perspektiv er det fornuftig å utvikle Ås til en regionby med høy utnyttelse av sentrumsområdet.

5 Videre mener rådet at kommuneplanen viser et godt grep for å bedre en dårlig fysisk sammenkobling mellom universitetscampus og Ås sentrum. NMBUs skogråd, som fraråder at Åsmåsan (B5) legges ut til utbyggingsformål. Skogrådet mener at det «som gjenstår av skogen må tas vare på til undervisning og som potensiale for framtidig forskning». Det vises til at Åsmåsan er det eneste stedet der NMBU har furuskog, og at området tidligere har vært brukt til forsøk. Institutt for naturforvaltning, som støtter skogrådets høringsuttalelse. Instituttet viser til at vern av dyrka jord ikke er gitt prioritet foran annen areal- og ressursforvaltning i universitetets strategiplan for 2014-2018. I tillegg mener instituttet at utbygging av Åsmåsan (B5) ikke bidrar til redusert global oppvarming, og at universitetet gir et uheldig signal til omverdenen om man argumenterer for dette. Studenttingets arbeidsutvalg, som mener det bør være større fokus på trafikksikkerhet og kollektivtransport i kommuneplanen. Rektors oppsummering og anbefaling NMBU og kommunen samarbeider godt om utviklingen av Ås. Forslaget til kommuneplan gjenspeiler dette. De fleste av universitetets innspill tidligere i prosessen gjenspeiles i planforslaget. De overordnede målene som legges til grunn i kommuneplanens samfunnsdel gjenspeiler også NMBUs verdier knyttet til miljø, bærekraft og inkludering. Kommunen har ambisjoner om å være et kunnskapssenter, bidra til at universitets kompetanse blir benyttet i næringsutvikling og legge til rette for kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Studentene og studentlivet er viktig for lokalsamfunnet. Kommuneplanen kunne derfor med fordel ha vært tydeligere i å markere ambisjoner på dette området, ut over at man ønsker å legge til rette for bygging av nye studentboliger. Den antatte befolkningsveksten i Osloregionen gir utfordringer for bosettingsmønster og CO2-utslipp. Rektor viser til plansamarbeidet i Oslo og Akershus, der man legger til grunn at den antatte befolkningsveksten ikke bare kan tas gjennom fortetting i eksisterende byggesone. Ut fra grundige vurderinger har Ås blitt pekt på som en av 6 regionale byer hvor man på regionalt nivå ønsker å kanalisere vekst, basert på mest mulig bruk av gange, sykkel og kollektivtransport. Det er også et ønske om at veksten bør komme mellom Ås og campus, for å bygge videre på de store statlige investeringene på campus Ås. En slik befolkningsvekst vil bety at hittil ubebygde arealer tas i bruk til utbygging. Beslutninger om ev. omdisponering av arealer til utbyggingsformål, herunder også Åsmåsan, er en avveining mellom ulike interesser, også mellom ulike miljøhensyn. Isolert sett vil utbygging av Åsmåsan, som all annen utbygging av landbruks-, natur- og friluftsområder, føre til tap av biodiversitet. Gitt at noe hittil ubebygde arealer likevel vil bli nedbygd, må ulike arealer vurderes opp mot hverandre. Både det regionale plansamarbeidet og statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging viser man til at utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og

6 legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Utbygging nær knutepunkter på kollektivtransportnettet er å foretrekke. Vern av dyrka jord og ivaretakelse av bomiljøer i eksisterende bebygde områder er også en del av denne problemstillingen. Rektor viser her til sin redegjørelse for universitetsstyret i US-sak 36/2014, der det ble redegjort for at det ikke er aktuelt for NMBU å selge dyrka jord til utbyggingsformål. Vern av dyrka jord er også gitt prioritet av kommunestyret i Ås i sin drøfting av utkastet til kommuneplan. Hvis man aksepterer en forutsetning om befolkningsvekst og samtidig velger å la være å bygge ut ett sted, må tilsvarende utbyggingskapasitet finnes andre steder. Det som gjør disse problemstillingene så vanskelige er at lokale, regionale og globale miljøhensyn ubønnhørlig settes opp mot hverandre. Det er et paradoks at et sterkt vern av dyrket jord og viktige arealer for naturmangfold, grønnstruktur eller friluftsinteresser på et overordnet og regionalt nivå vil bety at noe dyrket jord må ofres lokalt særlig der man ønsker å kanalisere veksten. Som landbruksuniversitet kan likevel ikke NMBU bidra til nedbygging av dyrket jord. Som miljøuniversitet bør universitetet bidra til bevaring av biodiversitet, at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. Dersom nye områder må tas i bruk anbefaler NMBU bærekraftige løsninger med høg utnyttelsesgrad. Det anbefales størst mulig grad av fortetting før man tar i bruk nye områder for utbygging. Rektor anbefaler derfor universitetsstyret å avgi en følgende høringsuttalelse til Ås kommune: NMBU er positiv til hovedmålene for kommuneplanen NMBU ønsker at Ås skal utvikles til en inkluderende og mangfoldig universitetsby NMBU er glad for kommunens ambisjoner for innovasjon og næringsutvikling innen life sciences NMBU ber om at ambisjoner for studenter og studieliv markeres tydeligere NMBU ønsker ikke at dyrket jord omdisponeres til utbyggingsformål NMBU mener det er riktig å transformere og fortette allerede utbygde områder, og legge til rette for stasjons- og sentrumsnær utbygging med høy utnyttelse NMBU ønsker å være en aktiv samarbeidspartner i den videre utviklingen av Ås