UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

Like dokumenter
Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del

De nanopsykologiske og nanoterapeutiske utsagnskategorier

Teorien om indre og ytre empiri. Nanoterapi del

Koblingsteoriene for den psykiske plage og psykisk endring Introduksjon. Nanoterapi del

Teorien om de biopsykiske

Aamodt Kompetanse. Motstand del 2. Hvordan forholde seg til motstand.

Tre trinn til mental styrke

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Barn som pårørende fra lov til praksis

Forutsetninger for å utvikle en vitenskapelig holdbar tilnærming til forskning på og endring av psykiske plager.

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Forholdet mellom. Logikk og psyke. Philip Dammen

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

EIGENGRAU av Penelope Skinner

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Transkribering av intervju med respondent S3:

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Fra småprat til pedagogisk verktøy. Høgskolelektor i pedagogikk Dag Sørmo

Elevenes egenvurdring,

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Den motiverende samtalen

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i Senere ble det laget film av Proof.

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Intervensjoner: Prinsipper

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

COMPASS FOR Å Lede Lære Leke og Leve Bedre

Strukturell terapi Terapi uten innhold

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte : Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Hanna Charlotte Pedersen

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen:

Dialogens helbredende krefter

Kommunalkonferransen Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Kurskveld 9: Hva med na?

SF-36 SPØRRESKJEMA OM HELSE

Forskningsspørsmål Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Fremstilling av resultatene

THE BREAK-UP. Jonas sitter og spiller Playstation, Caroline står og ser på han. CAROLINE: Jeg tenkte å ta oppvasken. JONAS:

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

Velkommen til et innlegg om årsaksbehandling!! Med Anne Victoria Heiberg Biopat/fytoterapeut NNH Reg.

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Informasjonshefte. Kognitiv Terapi

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Leve med kroniske smerter

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: ,

Kvalitativ metode. Sveinung Sandberg, Forelesning 3. april 2008

Ivaretakelse av vitner i 22. juli-saken

Mann 21, Stian ukodet

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

Den norske språk- og litteraturhistorien.

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Bli venn med fienden

Mann 42, Trond - ukodet

-Til foreldre- Når barn er pårørende

Flere 8.klassinger gjør lekser enn 9.klassinger

Vær vennlig å lese spørsmålene nøye før du svarer, og marker det svaret som passer best. Ugift Gift Samboer Partnerskap Enke/enkemann Skilt Separert

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger

Skjema for vurdering av skriftlig pasientinformasjon

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Avslutning og veien videre

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Abel 7 år og har Downs

Fortelling: = skjønnlitterær sjanger fiksjon (oppdiktet) En fortelling MÅ inneholde:

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

Vold kan føre til: Unni Heltne

Transkript:

INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av forutsetningene for å lykkes i nanoterapien De tilgangsgivende utsagn er en følge av undersøkelser av hvordan man på en best mulig måte kan få tilgang til klientens øyeblikkelige opplevelse av den psykiske smerte. 1

Formålet med de tilgangsgivende utsagn er å gi klienten kontakt med det psykiske materialet som skulle endres. De fungerer som et utgangspunkt for de endringsiverksettend e utsagn. Tilgangsgivende utsagn blir også anvendt for å gi klienten tilgang til positive opplevelser og mentale ressurser, som er av betydning for å lykkes med endringsarbeidet 2

Tilgangsgivende utsagn kan føre til større kontroll i den terapeutiske situasjon, til et høyere tempo i endringsprosessen og til et bedre resultat. En lav frekvens av tilgangsgivende utsagn kan føre til et dårligere endringsresultat. Uten tilgangsgivende utsagn kunne terapeutens intervensjoner komme før eller etter at klientene er mentalt forberedt for den neste intervensjon. 3

Nyere erfaringer tyder på at man kan ta snarveier terapeutisk i den forstand at det ikke alltid er nødvendig, å gå veien om tilgangsgivende utsagn før man begynner endringsarbeidet. 4

Eksempler Du har ikke spilt instrumentet x enda har du det? (i en prøvespillprosess). Her gis klienten tilgang til den situasjon som utløser klientens uro. Da kan du se deg i pausen der borte. Her gis tilgang til en mer nøytral følelse 5

KOMMENTAR TIL FORRIGE EKSEMPEL I eksempelet gis klienten tilgang til en situasjon som er forbundet med de følelser som måtte være forbundet med situasjonen. Utsagnet rommer et lite endringselement og forbereder slik den neste intervensjon. Det å se seg utenfra i en ufarlig situasjon gir ofte en nøytral følelse som kan være gunstig for klientens evne til å gjennomføre en etterfølgende endringsoperasjon. 6

Her gis først tilgang til en ubehaglig følelse som ledes over til en positiv følelse, en følelse av valgfrihet: Sett at du kan gjøre med det hva du vil. (Her kobles klienten til det ubehagelige i situasjonen) Hva vil du gjøre med det da? (Her gis klienten tilgang til det han ønsker å gjøre) 7

Her gis tilgang til positive følelser i en ellers ubehaglig situasjon hvilket ofte også rommer endringsiverksettende elementer: Betyr det at det er noe liv der? (i musikken) Når du ser at disse markene spøker og ler med klovnefarger (Markene rommet opprinnelig en følelse av psykisk ubehag. Utsagnet er uttrykk for at det har skjedd en endring tidligere i behandlingen) 8

Her gir vi klienten tilgang til flere gode følelser for å forebygge psykisk ubehag i forbindelse med endringsprosessen...tenk at du er sammen med Ole (tilgang til en god følelse)..kjenn at du har masse venner i Trondheim. Disse utsagnene forbereder det neste, endringsiverksettende utsagn:..og så ser du at du møter du disse guttene der borte, på avstand 9

Her gis tilgang til en god følelse som leder over til et utsagn som gir tilgang til en ubehagelig følelse, i endringsøyemed (Det alvorligste ubehag er allerede redusert. Her jobber vi med restubehaget) Og nå er du igjen tilbake på skolen i Bergen (god følelse etableres) Når du nå tenker på at du skal ta en tur på byen (En dårlig følelse koples på i en tilstand av god følelse) 10

Klienten har sterk frykt for storsentra og storbyer. Utsagnet Tenk at du tar en tur innom Oslo innebærer tilgang til sterke ubehagelige følelser. Utsagnet Tenk at du går i byen, likeså. 11

Kan du tenk litt tilbake til en periode i august før kona di fikk jobb, hvor du ikke har migrene Her gis tilgang til en god følelse, en periode uten migrene: Husker du hvordan du hadde det den gangen, før du fikk migrene, og før kona di fikk jobb? Har dere det bra? (Her gis tilgang til en god følelse fordi jeg vet at han har det bra.) Da har du litt kontroll, helt naturlig kontroll, (Her gis tilgang til en følelse av kontroll) Hensikten her er å etablere en ressurstilstand, et mentalt grunnlag for det videre endringsarbeid 12

SOM ROMMER ET ENDRINGSELEMENT Her gis tilgang til følelsen av kontroll. Bakgrunnen er at klienten ikke har kunnet kontrollere egne aggresjoner. Utsagnene kom etter flere intervensjoner med det mål å utvikle kontroll ved migreneanfall. Og så vet du en ting til (å vite noe er tilgang til noe positivt) Og at det er, at er det noe du kan (å kunne noe innebærer tilgang til noe positivt) Så er det noen situasjoner i livet hvor du har hatt masse følelse av kontroll. (Her gis tilgang til følelse av kontroll) Du har kunnet beherske deg (Her gis tilgang til følelse av å kunne beherske seg som klienten har opplevd mange ganger) 13

SOM ROMMER ET ENDRINGSELEMENT. KOMMENTAR TIL FOREGÅENDE EKSEMPEL Her får klienten tilgang til en følelse av kontroll samtidig som denne følelse blir forsterket. Tilgangsgivende utsagn rommer ofte endringselementer når de er positivt ladet. Det å få kontakt med en følelse av kontroll, når den har vært fraværende lenge, representerer en liten psykisk endring. Det er av og til den kontekst som utsagnet ble anvendt innenfor som avgjør om et tilgangsgivende (endringforberedend e) utsagn også rommer endringsiversettende elementer. 14

INTRODUKSJON Begrepet tilgangsgivende utsagn rommer den forståelse at et kan være hensiktsmessig å gi klienten tilgang til de følelsesmessige opplevelser, de bio-psykiske elementer som rommer de følelser som klienten ønsket å fjerne eller endre 15

INTRODUKSJON Formålet er dels å gi klienten tilgang til en psykisk tilstand der psykisk endring er mulig, gi klienten tilgang til de elementer i den psykiske smerte som klienten ønsket å endre på, gi klienten tilgang til de ønskede mentale ressurser og, av og til å gi klienten tilgang til den psykiske tilstand som er en følge av de endringer som er iverksatt. 16

FORANKRING De tilgangsgivende utsagn har sin forankring i teorien om de bio-psykiske elementer, koplingsteorien for den psykiske tilstand, koplingsteorien for den psykiske endring og i teorien om den indre og ytre empiri. 17

T K T T K T K T b T K Siste gang du fikk det til og har god klang på fløyta, når er det. Det er på spilletime på mandag, Så mandag har du en klang som du er fornøyd med. Tenk på en av de feilene du gjør som har gjentatt seg i forbindelse med Mozart, som du ønsker å bli kvitt. Hva dukker opp? Da kommer den første trilla og så Kan du huske hvor du var? Ja Da har du det bra. Den følelsen som du har da, kan du huske den? Ja, er den god. Du har klarhet og sikkerhet. Glimt i øyet? Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Ja glimt i øyet selvfølgelig, ja, ja selvfølgelig, det er jo kjempelurt. Tilgangsbekreftende 18

FORDELINGEN Ca 13 % av de samlede antall utsagn fra terapeut er tilgangsgivende Dette innebærer rundt 82 tilgangsgivende utsagn pr. konsultasjon og 3 tilgangsgivende utsagn pr. 2 minutter 19

FORDELINGEN Seksjoner: Totalt 1 2 3 4 5 % Tilgangsgivende utsagn 7,9 14,6 14,7 13,5 10,7 12,5 Andre utsagn 92,1 85,4 85,3 86,5 89,3 87,5 Sum 100 100 100 100 100 100 Antall 903 6330 7233 20

FORDELINGEN Forklaringen på den lavere prosentandel tilgangsgivende utsagn fra terapeut i begynnelsen av konsultasjonen Er at jeg i begynnelsen av den enkelte konsultasjon er mer fokusert på kartlegging og utredning enn på det å endre denne. 21

UTVIKLINGEN 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 Figur 11. Utviklingen av tilgangsgivende utsagn fra terapeut i den gjennomsnittlige konsultasjon og seksjon 22

Andelen tilgangsgivende utsagn på 7,9 % i konsultasjonens begynnelse dokumenterer at nanoterapeuten fokuserer tidlig på endring. 23

OPPSUMMERING Tilgangsgivende utsagn en endringsforberedende utsagnstype Andelen tilgangsgivende utsagn er jevnt høy gjennom helekonsultasjonen, oe som viser at terapeut jevnlig gir klienten tilgang til det psykiske materialet som skulle endres. Den lave andelen tilgangsgivende utsagn i første seksjon er en følge av at det utredende arbeid dominerer i den første fase 24

OPPSUMMERING Andelen tilgangsgivende utsagn er ikke er et presist mål på intensiteten i det endringsforbereden de arbeid. Dette fordi det er flere endringsendringsiver ksettende utsagn enn tilgangsgivende. Og fordi jeg gjennom flere av klientenes utsagn fikk tilgang til det psykiske materiale som gjorde at terapeut umiddelbart kunne begynne endringsarbeidet 25

OPPSUMMERING De tilgangsgivende utsagn gir klienten tilgang til det optimale psykiske leie for endring, til de mentale elementer som skal endres, og til de mentale elementer som skal danne grunnlaget for den psykiske oppbygging etter endring. 26

Enkelte tilgangsgivende utsagn fungerer som endringsiverksettende utsagn ved at de satte i gang mentale prosesser hos klient som befordrer psykiske endringer, Det er mulig å anvende endringsrelaterte utsagn direkte uten å gi klientene tilgang til de psykiske elementer som skal endres. 27

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Tilgangsbekreftende utsagn fra klient er nesten alltid et svar på tilgangsgivende utsagn fra terapeut. Tilgangsbekreftende fungerer som et signal på at klienten har tilgang til det psykiske materialet som skal endres og at han befinner seg i et psykisk leie der han er mottagelig for terapeutens intervensjoner. De bidrar til at terapeut ble trygg på at klienten, rent mentalt, er der han skulle være. 28

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT En kvalitet ved tilgangsbekreftende utsagn er at de representerte en jatilstand, noe som er en av forutsetningene for å lykkes med de påfølgende intervensjoner. Klienten kan også få tilgang til den følelsen som skal endres uten at terapeut har stilt tilgangsgivende spørsmål. Dersom dette skjer, kan man intervenere uten å gå veien om tilgangsgivende utsagn fra terapeut. 29

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Det er viktig å kunne skille tilstander hvor klienten er mottagelig for psykisk endring fra tilstander der han ikke er det. Dersom terapeut iverksetter en intervensjon uten at klienten er mentalt forberedt, vil klienten i mindre grad oppnå den ønskede psykiske endring. Vi kan forsterke klientens psykiske smerte om klienten starter en endringsprosess med en følelse av ubehag. Det psykiske ubehag kan følge med i endringsarbeidet og smitte over på opplevelser som tidligere ikke har vært forbundet med psykisk 30

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftende utsagn fra klient Ja (et ja-svar på et tilgangsgivende utsagn innebærer en bekreftelse) Det er kanskje en god ide. Ja det synes jeg egentlig. Det høres fint ut. Ja, nemlig. 31

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftende utsagn hentet fra behandling prestasjonsangst..det er på spilletime på mandag,..jo, nå ser jeg alle de menneskene som er der (og får tilgang til ubehaget)..ja, glimt i øyet selvfølgelig, ja, ja selvfølgelig, det er jo kjempelurt. (dette er et svar, en bekreftelse på terapeutens spørsmål. Tilgang til en god følelse )..Nå dukker det opp en ferie, (tilgang til en god følelse)..nå er jeg i Trondheim (tilgang til en god følelse) 32

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Eksempler på tilgangsbekreftend e utsagn fra behandling av posttraumatisk plage etter grov vold okei Da har jeg det bra Et par timer, litt latter (som svar på et spørsmål om hvor lenge han må være i en situasjon som rommer en positiv følelse for at det skal vare) Jo. Jeg følte meg ganske trygg når jeg er på skolen (tilgang til ressurssituasjon) nikker. (kroppsspråk kan være bekreftende) 33

TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT Tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten har tilgang til det psykiske materialet som skal endres, og at klienten er i en psykisk tilstand der han er mottagelig for terapeutens intervensjoner. Tilgangsbekreftende fungerer således som et ja-signal til terapeut. Ethvert nei-signal blir forstått som at klienten ikke befinner seg i det jeg har kalt for tilgangsstadiet for psykisk endring. 34

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TERAPEUTISKE RESSURSER Tilgangsbekreftende utsagn bekrefter o at klienten har tilgange til de mentale ressurser som skal anvendes for å endre klientens psykiske plage 35

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TILKNYTNING TIL DE NANOPSYKOLOGISKE GRUNNLAGSTEORIER Forbindelsen til teorien om de bio-psykiske enheter ligger i at de tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten har tilgang til det psykiske materialet, dvs. de biopsykiske elementer som terapeut ønsker at klienten skal få tilgang til. Forbindelsen til koplingsteorien for den psykiske endring er at de tilgangsbekreftende utsagn fra klient bekrefter at klienten, gjennom terapeutens utsagn har fått koplet på de mentale elementer som er nødvendig i det videre arbeid. 36

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT TILKNYTNING TIL DE NANOPSYKOLOGISKE GRUNNLAGSTEORIER Forbindelsen til koplingsteorien for den psykiske endring er at de tilgangsbekreftende utsagn bekrefter at klienten befinner seg i en psykisk tilstand der endring er mulig. Mens forbindelsen til teorien om språkets betydning for følelser er knyttet til at terapeutens språk evner å gi klienten tilgang til følelser som igjen kan formidles gjennom klientens ord uten at klientens kontakt med sine egne følelser går tapt. 37

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT EKSEMPLER Tilgang til følelser T Tenk på en av de feilene du gjør som har gjentatt seg i forbindelse med Mozart, som du ønsker å Tilgangsgivende bli kvitt. Hva dukker opp? K Da kommer den første trilla og så Tilgangsbekreftende K Etter det kommer den lange d en. Det er fordi det begynner der, men det er også fordi jeg synes det er viktigst. T Da kan du forestille deg at en gang så har du faktisk bare hatt det gøy enten at du spiller x eller y. Kan du huske det? T Nei, ja, ja, men. For å ha en positiv opplevelse må jeg ikke langt tilbake, men hvis jeg skal.. ja, men.. da må jeg dit ja. T Hvor er du da? Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende Tilgangsbekreftende Tilgangsgivende K Da spiller jeg sammen med Halden på en av de konsertene vu har i februar i år. Tilgangsbekreftende 38

TILGANGSRELATERTE UTSAGN FRA KLIENT EKSEMPLER Klient 4 Tilgang til tidligere situasjon som rommer mentale ressurser T Husker du hvordan du har den gangen, før du fikk migrene og før kona di fikk jobb Tilgangsgivende Hvordan jeg har det? Tilgangsbekreftende T ja Bekreftende T har dere det bra. Tilgangsgivende Ja vi har det bra Tilgangsbekreftende T Kan du huske det Tilgangsgivende K ja Tilgangsbekreftende 39

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN Rundt 11 % av klientens utsagn er tilgangsbekreftende, hvilket er noe færre enn de tilgangsgivende utsagn fra terapeut. En forklaring er at klientene ikke alltid får tilgang til det psykiske materialet som terapeut inviterte til i første omgang, selv om denne tilgang ble oppnådd i neste omgang ved en dreiing eller omformulering av det tilgangsgivende utsagn. 40

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ANDELEN Seksjoner: Totalt 1 2 3 4 5 % Tilgangsbekreftende utsagn 7,2 13,2 13,2 13,3 10,2 11,2 Andre utsagn 92,8 86,8 86,8 86,7 89,8 88,8 Sum 100 100 100 100 100 100 Antall 694 5498 6192 41

TILGANGSGIVENDE OG TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT SAMSVAR 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1 2 3 4 5 Øverste linje angir terapeutens utsagn fra venstre angir prosentandelen utsagn fra terapeut. 42

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT AVVIK Enkelte klienter svarer med endringsbekreftende utsagn på tilgangsgivende utsagn fra terapeut Disse klientene gjennomfører mentale endringer med utgangspunkt i de tilgangsgivende utsagn Tilgangsgivende utsagn kan slik romme et endringselement. 43

TILGANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT ET LITE FUNN Nanoterapeut har ofte en noe større andel tilgangsgivende utsagn enn klientenes andel av tilgangsbekreftend e usagn. 44

TILGET LITE FUNN ANGSBEKREFTENDE UTSAGN FRA KLIENT forklaringen er at klientene ikke alltid gir det svar som terapeuten trenger for å intervenere, med den følge at terapeut endret innfallsvinkel og kommer med et nytt tilgangsgivende utsagn. Forklaringen er også at enkelte klienter av og til svarte med et utsagn som indikerte psykisk endring istedenfor med tilgangsbekreftende utsagn 45

TILGANGSRELATERTE UTSAGN SAMSVAR Utviklingen av prosentandelen tilgangsbekreftende utsagn fra klient er lav ved begynnelsen av enkelte konsultasjonen, stigende underveis i de mest endringsintensive faser og med en nedgang i siste fase Andelen tilgangsgivende og de tilgangsbekreftende utsagn fra terapeut følger hverandre ofte tett fra begynnelsen til slutt i den enkelte konsultasjon. 46