SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/2611-5 Arkiv: GNR/B 38/01 Sakbeh.: Tor Håvard Sund Sakstittel: KLAGE PÅ DELEGERT VEDTAK DS SKG 55/13 - TILLEGGSAREAL EIENDOM GNR/B 38/1 TRANSFARELV Planlagt behandling: Administrasjonens innstilling: Klagen tas ikke til følge. Søknad om omdisponering av 53 daa til jordbruksformål tilrås ikke som omsøkt. Som alternativt tilleggsareal tilrås 2 parseller (forslag1) under gnr 38 bnr 1 i linjetraseen på Nussuramoen, til sammen 38 daa som vist ved kart. Jfr skogbrukslovens 1, 12 og jordlovens 9. Begrunnelse: Det er ingen vesentlige momenter som tilsier at klagen skal tas til følge. For avslag på omsøkt areal: Området innehar svært gode skogboniteter og dertil kvaliteter. Store deler av området er et av de beste skogproduserende arealer i Transfarelv og bør forbeholdes skogproduksjon. Skogbruket i Alta har tapt svært store skogarealer til andre formål de siste 20 år. Produktive skogområder blir i stor grad benyttet av andre brukere av skogen For tilrådning til annet areal - forslag 1. Området ligger under 132 kv linja, dyrking vil være en vinn/vinn situasjon for flere parter. Området grenser mot søkerens eget areal og beitedyr har med tilrettelegging god mulighet til adkomst til drikkevann. God adkomst, transport avstand er knappe 320 m fra søkerens eget dyrkede areal. Man sikrer og ivaretar allmennhetens og flerbrukets behov i området med å dyrke andre døde skogarealer. Vilkår: Tiltaket må være igangsatt innen 5 år. Saksutredning: Vedlegg: 1. Søknad fra søker og oversendelsesbrev fra planavdelingen 2. Melding om delegert vedtak DS SKG 55/13 3. Klage fra søker motatt 16.07.13
Det vises til sak DS SKG 55/13 der søker Odd Kristensen har påklaget sak om tilleggsareal til eiendom gnr 39 bnr 108. Gårdbruker Odd Kristensen søkte på vårparten 2013 om tilleggsareal under gnr 38/1 til 39/108. Omsøkte areal ligger på Nussuramoen i Transfarelv, arealet oppgis til 48 daa. Ved nærmere øyesyn viser det seg at det søkes om 53 daa. Ifølge vedlagte kart fordeles dette med et beiteareal på 8 daa og et nydyrkingsareal på 45 daa. Beitearealet bør ligge inntil elva (tilgang til drikkevann). Området som søkes dyrket ligger i en nord-vest skråning bestående av flere små terrengplatåer som ligger mellom høydekote 9 21 i en strekning på 200 m. Dette tilsvarer en stigning på over 5% stigning fra laveste til høyeste nivå. Arealet består hovedsakelig av barskog i bonitet F11 i hkl 5. og en liten del i F8 hkl 5. Ett av områdene har særdeles god bonitet. Dette området ble også hugd i 95-96 og framstår i dag som en meget flott ungskog basert på naturlig foryngelse. Samlet sett viser skogbildet i det omsøkte areal å være hogstmoden furuskog på relativt gode vekstvilkår og foryngelsesvilkår. I Finnmarkssammenheng defineres bonitet F11 som furuskog på meget god bonitet. Kart over omsøkt areal.
Skogbrukssjefen har vurdert søknaden og funnet alternativt område på Nussurramoen. Dette området grenser mot hans egen eiendom hvor det er tilgang til elva(drikkevann). Begrunnelsen for alternativt areal er å skåne de mest produktive skogarealene man har igjen i Transfarelv og beholde de til skogproduksjon og til allmennhetens bruk. Dette har søker påklaget! Kart over alternativt areal Forslag 1 Bakgrunn/Vurdering: Søker Odd Kristensen betviler skogbrukssjefens vurderinger, men er positiv til at det tas hensyn til at søker har behov for dyrkningsarealer. Søker tviler på skogbruk som framtidig næring og eksemplifiserer til at «det som tidligere gikk til tømmer og sagbruksformål nå går til flisproduksjon og verdiskapingen blir liten». Skogen har flere omløp og tynningsvirke blir andre steder brukt til massvirke for papir og sponplateindustrien samt til brenselflis. I Alta er det brenselflis og skogbrukssjefen mener at det er et positivt budskap at våre skoger stelles og skjøttes der en bruker mindreverdig virke og tynningsvirke til noe som noen er villige til å betale for. Hvis ikke ville skogen fortsatt stått utynnet fram til den blir hogstmoden, noe som ville tatt lengre tid enn når den er tynnet og verdiskapingen blir redusert.
Skogbrukssjefen ønsker ikke å kommentere gårdsdrifta til Kristensen og jordbrukets framtid i Alta. Det er imidlertid kjent at trær kan brukes til andre formål enn kun papir, trelast og varme som til eksempel tilsetninger i innen kosmetikk, mat, fòr osv. I tillegg vet man at omtrent alle produkter som lages av olje også kan lages av trær pluss mere til. Men det bør nevnes at den svært lite subsidierte skognæringen i all hovedsak styres av markedet. Markedet svinger for alle næringer, også for jordbruket. Men for skogbruket er jeg optimistisk på at denne næringen garantert vil svinge opp i fremtiden. Det er imidlertid ikke ukjent for skogbrukssjefen at når søkere i arealkrevende næringer ikke får de arealer de søker på, bruker argumenter som omtaler andre og andre næringer negativt samt har «faglige» meninger om en saksbehandlers vurderinger for å fremme sin egen sak. Skogbrukssjefen vil videre kommentere søkers argumenter: 1) Søker mener skogbrukssjefen har tatt godt i ang. bonitet i omsøkte område. Kommentar: Når det gjelder bonitet så levnes det liten tvil om at et større areal av det omsøkte området er av meget god furubonitet og vurderes fra skogbrukssjefens side som noe av de beste skogproduserende arealene som er igjen i Transfarelv. De andre gode skogarealer er dyrket opp. Vi må skille på bonitetene til hva de skal brukes til. Et areal med god barskogbonitet er som regel ikke så godt areal til matproduksjon og et godt jordsmonn kan være en dårlig bonitet til å «dyrke» furu på! 2) Alternativt område er skrint og vil føre til anleggsområde i årevis framover Kommentar: Når vi ser på arealene til søker og nabobruket (Tor Arne Thomassen) så består det av omtrent 100% morene. Her har arealer blitt planert og tilført jordforbedrende (leir og jord) masser som det nå dyrkes på. Det omsøkte området er også skrint og bør tilføres jordforbedrende masser. Uansett område omsøkte eller alternativt område vil framstå som et anleggsområde en god tid framover. 3) Det må anlegges flere hundre meter ny veg og langt unna gården Kommentar: Det er etablerte traktorveger inn i området i dag, disse vegene er av en slik standard at med små investeringer på vegkroppen er de fullt kjørbare, selv med personbil. Avstanden fra søkerens dyrkede arealer i dag er på knappe 320m til nærmeste parsell. Denne avstanden vurderes ikke som «langt unna» om man sammenlignet med mange andre bønder! 4) Området består av to områder og dertil mere inngjerding Dette har søker rett i, men en av parsellene grenser inn mot hans private eiendom, denne sokner til Transfarelva der dyr vil ha tilgang til vann. Dette har vært et argument fra søkerens side. Inngjerdingen vil altså være en forlengelse av eksisterende eiendom. 5) Beitemuligheter blir dårligere med spredte områder Kommentar: Skogbrukssjefen er ikke uenig at beitearealer lengre unna gir større utfordringer i forhold til beitebruk, men som nevnt tidligere så vurderes dette ikke som langt unna samt at søker ønsker tilgang til vann. Dette finnes på søkerens egen eiendom og da er det ikke unaturlig å knytte nye arealer til dette. 6) Alternativet blir mer synlig i terrenget i og med at det ligger høyere Kommentar: Dette er skogbrukssjefen helt uenig i. Søkeren søker om et areal i en skråning som skal dyrkes, det er en høydeforskjell på 12 m (5% stigning) fra nederst til øverst, dette er
langt mer synlig enn skogbrukssjefens forslag som ligger i et flatt område omkranset av skog. Alternativt forslag blir langt mindre synlig selv fra fly! Søker bygger ned sin egen dyrket mark: I det ene øyeblikket bygger søkeren ned sin egen dyrket mark og i det andre øyeblikket vil samme søker ha mer dyrkningsareal! Dette er tilfellet ved forrige sak med søkeren og arealsaker sees med dette i sammenheng. Hvis bonde/søker Odd Kristensen hadde vært opptatt av å beholde dyrkingsarealer og dyrkede arealer til sin egen næring, så burde han ikke søkt på og påklaget sin egen sak om å bygge sin 3. bolig på dyrket mark (sak 12/1299 - PS 5-13). Her fikk søkeren medhold til tross for at administrasjonen hadde alternative forslag! Dyrking under linja er en vinn vinn situasjon for alle parter. I utgangspunktet er vi alle enige om at det må være et mål for alle parter å bruke arealer som er til minst ulempe for alle. Ved å ta i bruk arealer som gå under strømførende linjer til dyrkningsarealer vil være skogbruksjefens påstand at det er en vinn vinn situasjon for de fleste parter. Kraftselskapene slipper skogrydding under linja, jordbruket kan disponere linjearealer til dyrkingsformål, skogbruket beholder produktive skogarealer samt at flerbruket og allmennheten vil oppleve at det meste av naturen fortsatt er intakt. Skog og skognæring i klimasammenheng, allmennehet og flerbruk. Når det gjelder omdisponering av produktiv barskog er skogbrukssjefen konsekvent negativ pga stort press på furskogarealene den siste tid. Omdisponerte skogarealer Beklageligvis er det i Alta i løpet av de siste 10 år blitt omdisponert en del dyrket areal i meget god produksjon til bolig, industri osv. Dette resulterer i ytterligere oppdyrking av skogarealer som erstatningsareal. Dette har stort sett skjedd i sentrale deler av Alta og er et signal om at jordbruket har et press på seg, presset forplanter seg til bønder i distriktet. I tillegg til dette vernes det barskog til naturvernformål og det søkes barskogarealer til industriformål, kraftlinjer, veger, hytteområder, grusuttak osv. noe som gir et meget stort press på skogarealene i området. I løpet av de siste 20 år har over 19500 daa skogsmark endret status til andre formål enn skog. Av dette er over 10 000 daa er økonomisk drivbare furuskogarealer Oppstykking og perforering av skogbruksarealer har en direkte innvirkning på skognæringa, allmennhetens og flerbrukets arealer. Med flerbruk menes dyr, fugler og biologisk mangfold. Søkeren ønsker å dyrke på et areal som har stigning på over 5%, dette betyr enten dyrking på flere platåer eller flytting av enorme grusmasser for å få en jevn skråning. En såpass stor helling vil etter skogbrukssjefens mening framstå som et stygt sår i landskapet. Det er av stor betydning for skogbruket å beholde denne barskogen for fremtiden både for skognæringa, allmennheten og flerbruket. Uten at det har vært spesifikt bonitert vil skogbrukssjefen vurdere en del av omsøkte arealet til å ha ennå høyere bonitet enn F11 og vil sannsynligvis være det beste skogarealet i Transfarelv. Dette gjør det også inntresant for andre arter som har skogen som leve-, yngle og oppholdssted. Dette området har derfor meget stor verdi som skogareal.
Som nevnt har skogen mange brukere og brukes av flere til ulike formål som bærplukking, soppsanking, rekreasjon/tur, vilt og jakt i tillegg til skogbruk som næring. Et areal på 53 daa som omsøkt i søknad 2 binder årlig Co2 utslipp tilsvarende 27 bilturer turretur Kirkenes - Oslo. I dette perspektivet er det meget viktig å beholde skogarealer til skogproduksjon for å utnytte skogens bindingsevne av Co2, dette er satt på dagsordenen og påpekt i St.meld, nr 39 Klimameldingen og et viktig element i den nasjonale klimakur. Skogbruket er i samme situasjon som jordbruket: Mulighetene for å drive skogbruk i Alta er større nå enn de siste 30 40 år, antall årsverk og ringvirkningene øker. Barskogen i kommunen er i en fase der vi ser en betydelig økt avvirkning gjennom skogskjøtsel som tynning og en aner konturene for ytterligere økt avvirking til sagbrukstømmer om 20 40 år. Skogbruket er derfor i samme situasjon som søkeren er i: For å øke produksjonen er det viktig med arealer, for skogbruket er fokuset på å beholde arealene. Nytt dyrkningsalternativ Skogbrukssjefen ser allikevel betydningen av å utvikle gården til Kristensen og vil komme med enda et nytt alternativ. Dermed er det to alternativer å velge mellomm forslag 1 og forslag 2 Forslag 1 Dette forslaget ble lagt fram ved delegert vurdering og vurderes som det beste alternativet fra skogbrukssjefens side. Arealet består av to parseller på til sammen 38 daa som ligger under 132 kw linja som går over Nussuramoen. Slike arealer er for skogbruket døde arealer, men kan være et potensiale for jordbruket. Området ble befart 28.05.13, og i likhet med øvrig skogareal i Transfarelv er dette et relativt skrint furuskogområde, men som allikevel kan la seg dyrke med noe kultivering. Det går en skogsbilveg inn i området og arealene er således tilgjengelig uten noen store investeringer. Foreslått areal grenser til søkerens egen eiendom mot Transfarelva. Dette tilsier at beitedyr har adkomst til drikkevann slik søker ønsker, dette bør imidlertid tilrettelegges. Avstand fra søkerens eget areal til nærmeste parsell er på 320 m. Å ta i bruk arealer som ligger under strømførende linjer er en vinn/vinn situasjon for flere parter. Statnett slipper skogrydding under linja, jordbruket kan disponere arealer, skogbruket beholder produktive skogarealer. Se kart (forslag 1) ovenfor. Forslag 2 Forslag 2 er på 34 daa og består i hovedsak av lauvskog ispedd noe furu. Forslaget ligger som en kile mellom to private eiendommer. 132 kw linja går gjennom området, i følge økonomisk kartverk er området dyrkbart. Det er ikke adkomst inn til området, og veg må bygges som vist ved kart, avstand fra søkerens eget areal til dette forslaget er på ca 350 m. Vegen vil være relativt lett å opparbeide da den vil bygges på morenegrunn. Arronderingen mellom FeFo og private vil bli god.
Kart over forslag 2 34 daa. Samlet kartoversikt
Alta, dato Oddvar Konst Leder Tor Håvard Sund Saksbehandler