Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling kilder, type avfall, konsekvenser, lover/regler og bærekraftig utvikling. Her kan forskningsrapporter, artikler i aviser og informasjon på hjemmesidene til KLIF, DN, Hold Norge rent, Loop osv. være til hjelp. Elevene bør i etterkant av innsamlingen av bakgrunnsinformasjonen gjennomføre en befaring av området som skal benyttes som arena for forsøk og som senere skal ryddes for søppel. Dette for at elevene skal få se på problemet med «nye briller» etter at de har lært seg mer om tema marin forsøpling. En befaring vil også være viktig i forhold til å gi elevene ideer til hypotesene som skal utarbeides. 2. Egenforskning Elevene lager et lite forskningsprosjekt for å finne ut av spørsmål de ønsker å finne svar på når det gjelder marin forsøpling. Denne delen av undervisningsopplegget tar utgangspunkt i nysgjerrigpermetoden 3. Oppdragsforskning I denne delen av undervisningsopplegget deltar elevene i oppdragsforskning for Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Her skal elevene være med å samle inn data til et nasjonalt/internasjonalt forskningsprosjekt om marin forsøpling. Elevene rydder et kystområde og søppelet blir registrert i et registreringsskjema. Dataene fra ryddingen skal i etterkant bearbeides og det kan utarbeides statistikk som kan brukes i det videre arbeidet. Det er også utarbeidet et aktivitetsopplegg der elevene skal ta i bruk gjenstander de finner under ryddingen til å lage søppelkunst. Dette kan gjerne legges inn som et lite avbrekk i ryddingen og registreringen. Det er også mulig å gjøre det som et større prosjekt ved at man tar med seg noe av det innsamlede søppelet tilbake til skolen hvor man lager kunstverk som blir en del av en utstilling eller bildeserie. Forskerspiren: Elevene skal gjennomføre egenforskning på marinforsøpling etter nysgjerrigpermetoden. De skal stille spørsmål om ting de lurer på når det gjelder marin forsøpling, lage hypoteser, planlegge og gjennomføre forsøk rundt tema. Elevene skal presentere resultatet og arbeidet digitalt for hverandre. Bærekraftig utvikling: Ved å la elvene drive egenforskning kombinert med å være medhjelpere i et større forskningsarbeid, samt fysisk rydde et strandområde, ønsker vi at elevene skal få: Erfaring med å gjøre et bidrag for miljøet både lokalt og globalt. Holdninger og engasjement til naturvern og bærekraftig utvikling. Økt kunnskap om marin forsøpling og hvilke konsekvenser det har for natur og økosystemer. 1
Læringsarena: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdselforbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: http://www.dirnat.no/content/348/temakart-verneomrader Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. 2
DEL I Tidsbruk: 6-8 t + 2-4 t Befaring Teori Del I - Bakgrunnsinformasjon: Læreren bør få oversikt over hvor mye elevene kan om marin forsøpling. Lag gjerne et assosiasjonskart på tavlen der elevene kommer med forslag på hva de forbinder med marinforsøpling. Forsøk deretter å systematisere alle forslagene inn i ulike tema. Dette kan senere danne grunnlaget for ulike tema som elevene skal finne ut mer om i grupper. Foto: Oslofjordens Friluftsråd Samle inn informasjon og fakta om strandrydding ved å lese ulike forskningsrapporter og faglitteratur om tema. Elevene jobber i grupper med å 3
samle inn informasjon om det tildelte tema. Her kan forskningsrapporter, faglitteratur og internett være til hjelp. Forslag til tema elevene kan jobbe med: Søppel i havet og søppel langs kysten type avfall Mikropartikler (mikroplast svært sentralt) Havstrømmer -kilder og transportveier, hvor kommer søppelet fra og hvor blir det av? Økologiske effekter av marin forsøpling (for mennesker og dyr) Sosioøkonomiske effekter av forsøpling (kostnader forbundet med marinforsøpling) Lover og regler Hver gruppe lager en powerpoit-presentasjon av valgte tema som skal presenteres for resten av klassen. På denne måten får alle elevene et bedre og bredere grunnlag for det videre arbeidet. Elevene bør også gjennomføre et besøk til det området som blir valgt ut til ryddeaksjonen etter at elevene har lest seg opp på teori. Ved å besøke området for å se på typer avfall og omfanget av søppel vil det vider arbeidet gå lettere og kunne gi inspirasjon/ideer til arbeidet som senere skal gjøres i klasserommet. Hypotesene bør ha utgangspunkt i observasjoner som ble gjort under befaringen. Materiale og utstyr: Internett, bøker og rapporter om marinforsøpling, intervjuer, e-poster. 4
DEL II Tidsbruk: 4 8 timer Forsøk og praktisk arbeid Del II: Egenforskning Elevene gjennomfører egenforskning på marin forsøpling etter nysgjerrigpermetoden. Nysgjerrigpermetoden: 1. Dette lurer vi på Elevene lager spørsmål om marin forsøpling. Hva ønsker vi å vite mer om? Skriv ned alle spørsmålene dere kommer på. Vi velger ut 5-10 spørsmål dere ønsker å forske videre på i grupper. Hver gruppe arbeider med et spørsmål. (Se vedlegg «Tips til hvordan få frem gode hypoteser») 2. Hvorfor er det slik? Gjennom diskusjon kommer vi fram til noen forslag til forklaringe på problemstillingene. Lag hypoteser. Elevene setter opp hypoteser eller et forslag til forklaring på spørsmålene. (Trosvar) Hypotesen vil danne utgangspunkt for det videre arbeidet. 3. Legg en plan for undersøkelsen Sammen med elevene forsøker vi å legge en plan som gir oss svar på om hypotesene våre er riktige. Vi stiller oss spørsmålene: Hvor kan vi finne ut noe om dette? Hvordan kan vi gjøre undersøkelse dette? Hvem vet mer om dette? 5
4. Ut for å hente opplysninger Vi går i gang med å samle opplysninger som kan være med å bekrefte og/eller avkrefte hypotesene. Elevene observerer, teller og måler, ringer, leser, skriver, spør og graver. På et strandområde: Gjøre egne undersøkelser Gjøre observasjoner Andre måter å samle opplysninger på: Telefon -Intervjuer Epost-henvendelser til fagpersoner Internett og bibliotek 5. Dette har vi funnet ut Sammen med elevene gjør vi en oppsummering om det de har funnet ut stemmer med hypotesene. Etter undersøkelsen må elevene oppsummere det de har funnet ut og se om hypotesen som ble satt opp under punkt 2 stemmer. Elevene må vurdere om svarene de har kommet frem til virker fornuftige eller om hypotesene må forkastes. 6. Fortelle til andre: Forskningsarbeidet skal munne ut i et produkt som skal presenteres for andre. De ulike gruppene lager en rapport. Her skal forskningsarbeidet presenteres systematisk steg for steg, og legges fram til hverandre. 6
Del III Tidsbruk: 10-12 timer Teori og praktisk arbeid Del III- Oppdragsforskning/strandrydding Elevene gjennomfører strandrydding på et lokalt kystområde. Søppelet fra strandryddingen blir grovsortert og registrert ved hjelp av et utarbeidet registreringsskjema. Dataene sendes til «Hold Norge» rent som rapporterer til Miljøverndepartementet og Ocean Conservancy. Registreringene er på denne måten et bidrag til nasjonal og internasjonal forskning på marin forsøpling. Registrering av type avfall 1. Privat avfall F.eks. plastposer, flasker, korker ect. 2. Fiskeriutstyr F.eks. tau, fiskesnører, bøyer/flottører ect. 3. Røyk og hygiene F.eks. Sigaretter, lightere, bleier ect. 4. Dumpet avfall F.eks. Hvitevarer, dekk, batteri ect. 5. Annet ting som ikke passer i noen kategorier. Hvordan gå frem når du skal rydde en strand: 1. Valg av sted: Stranden eller kystlinjen dere velger bør være et avgrenset, lokalt kystområde som har behov for rydding. Ta kontakt med din kommune/skjærgårdstjeneste, de kan være behjelpelige med å finne et egnet område. Undersøk om områdene 7
som skal ryddes har regler i forhold til ferdsel og vern. Nasjonalparker, fuglereservater og naturvernområder kan ha ferdsel forbud hele eller deler av året. Se kart over verneområder for ditt område: http://www.dirnat.no/content/348/temakart-verneomrader Mengden av søppel og hvor enkelt det er å rydde på område bør være med i vurderingen av valg av område. Dette bør også stå i forhold til antallet ryddere som skal delta. For lite og for mye søppel på område kan fort ødelegge motivasjonen. Ryddingen og registreringen må gjøres grundig, dette tar tid. Det er et viktig poeng at kyststrekningen/stranden som velges også har en egenverdi for elevene i tillegg til at det er behov for rydding. Hvis området som velges er en arena som blir brukt av elevene på fritiden eller i undervisningssammenheng, har elevene trolig et tettere eieforhold til området. Dette kan gjøre at elevene føler det som viktigere å holde stranden ryddig. Skolen kan gjerne «adoptere» et område og sørge for et det til en hver tid er ryddig. Hvis disse ryddeaksjonene gjennomføres på bestemte tidspunkt i løpet av året kan en føre statistikk over mengden og type avfall en finner på «sitt» område. Når området som skal ryddes er valgt ut bør dere melde i fra om ryddingen på ryddenstrand.no. På denne måten kan en få en oversikt over hvilke områder som blir ryddet til en hver tid. 8