Litteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse



Like dokumenter
Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull 122

Litteraturliste Bachelor i sykepleie, kull 121

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Å møte pasienten der han er. Fylkesmannens konferanse, Møre og Romsdal Mars 2018

Videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helsearbeid

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Litteraturliste for videreutdanning i rehabilitering

Personsentrert omsorg og arbeidsmiljø

Omsorg på en misforstått måte?

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Teknologi og hjelpemidler: En guide i tre deler for helsepersonell

Aarre, T. F. (2010). Manifest for psykisk helsevern. Oslo: Universitetsforl. [Del s.]

Videreutdanning i Psykisk helsearbeid

Dette er korte versjoner, 50 minutter for utdyping anbefaler jeg Tveiten, S. (2016). Helsepedagogikk. Bergen: Fagbokforlaget.

Å leve hele livet - hjemme. Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet»

Personsentrert omsorg ved demens

MGE4011 Psykologisk aldring og alderspsykiatri

Personsentrert omsorg ved demens

MGE4021 Sosial aldring og eldrepolitikk

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Personsentrert omsorg ved demens

Litteraturliste PROPSY312b Høsten 2018

Geriatri, eldreomsorg og ledelse-nettbasert

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

Samfunnets behov innenfor aldring og demens. Hvilke behov etterspørres?

Habilitering i går, i dag og i morgen. Per Koren Solvang

Knut Engedal, fag- og forskningssjef Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse

smertekartlegging blant

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Gjøvik kommune amanuensis FORBEREDENDE SAMTALE

LITTERATURLISTE KULL OG 5. SEMESTER

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Ulike perspektiver på psykososial aldring. av Solveig Hauge 1.amanuensis Universitetet i Oslo

HVORDAN STYRKE PASIENTENS INTEGRITET OG VERDIGHET NÅR TVANG ER UUNNGÅELIG?

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

ABC-opplæringen. Kompetanseløft Betty Sandvik Døble, leder ABC Drift.

Velferdsteknologi og etikk. Yrkesetisk utvalg v/ Kjersti Helene Haarr 18. Okt 2012

Litteraturliste for Bachelor i sykepleie 1.studieår, kull

Anne Marie Mork Rokstad Aldring og helse Høgskolen i Molde

Miljøarbeid/ miljøterapi. Sølvi Linde

Effekt av tilrettelagte dagtilbud. Anne Marie Mork Rokstad, Prosjektleder

Faglige perspektiver i psykisk helsearbeid, profesjonell fagutøvelse: Tverrfaglig fordypning i psykososialt arbeid

Frykt, flukt, men ingen fremtid; erfaringer og utfordringer i arbeidet for mennesker uten lovlig opphold.

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

Hvordan kan sykepleiere støtte pårørende til personer med demens etter flytting til institusjon?

Arbeidshefte. Kurs i nasjonale fag. Høst Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie. Publisert 1.gang Høst 2011 og revidert: Høst 2012

Helsesøsterutdanningen. Kull Pensumlitteratur

Innspill til sak om Nasjonale retningslinjer for utredning, omsorg og behandling av personer med demens i helse- og omsorgssektoren

Psykiske helseproblemer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Forskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017

Hva gjør vi når barnehagen opplever samlivsbrudd?

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

Helsesøsterkongressen Tromsø april Greta Marie Skau Førsteamanuensis

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Pensumliste Emne IV-A og IV-B VPH Kull 2013 Totalt ca sider (inkludert selvvalgt pensum)

Pedagogikk 3. studieår

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

OPPDRAG: PSYKIATRI. Politibetjent Anne Eskeland Asker og Bærum politidistrikt

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

I gode og onde dager! Om kjærlighetens betydning for pårørendeinvolvering i sykehjemstjenesten

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Aktiv aldring er målet Gjelder det også eldre som mottar kommunale hjemmetjenester

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser.

sammendrag English Summary

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Demensomsorg og omsorg til eldre med psykiske lidelser

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Brinchmann, B. S. (Red.). (2005). Etikk i sykepleien. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kapitel 1-10]

Forhåndssamtaler i sykehjem

MAVERD 417 Organisasjon, ledelse og endring (10 studiepoeng)

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

Studentpraksis i den tredje verden

Studieplan Ledelse av innovasjon og velferdesteknologi i helse-og omsorgstjenesten. 7,5 studiepoeng

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag

Skau, Greta Marie (2005) Gode fagfolk vokser. Oslo: Cappelen Akademiske

Omsorg - med vekt på hjem og nærmiljø som miljøfaktorer ved begynnende demens

Se mennesket. Nasjonal konferanse for Alders- og Sykehjemsmedisin, Stavanger 13. mars 2018.

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Implementering av tiltak i kjølvannet av ARK MASTEROPPGAVE I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI, NTNU V/ ERIK LUNDE

kommunehelsetjenesten:

Litteraturliste for Master i psykisk helsearbeid, 2.studieår

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

NSF fylkesmøte

av Solveig Hauge Førsteamanuensis Høgskolen i Telemark

Hvem skal ta vare på bestemor; læringsmiljøets betydning for rekruttering til eldreomsorg

HELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser

Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Alle dager kl på rom z612.

Transkript:

Litteraturliste for videreutdanning i eldreomsorg med vekt på psykisk helse EOPSH 2013 studieår 2013-2014 Kode: 4VAEL 1 Emne 1: Aldring, livsløp og levekår Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide helath promotion. Health promotion international, 11(1), 11-18. 8 sider. Daatland, S. O., & Solem, P. E. (2011). Aldring og samfunn: innføring i sosialgerontologi. Bergen: Fagbokforlaget. 296 sider Ekeland, T.-J., & Heggen, K. (2007). Meistring og myndiggjering - reform eller retorikk? (s. 13-28). Oslo: Gyldendal akademisk. 15 s. Fossland, T. M & Thorsen,K. (2010). Livshistorier i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. Del 1,Del 2 og 3. 163 s. Garsjø, O. (2008). Institusjon som hjem og arbeidsplass: et arbeidstaker- og brukerperspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk. 266 s. Hanssen, I. (2005). Helsearbeid i et flerkulturelt samfunn. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 og 7 142 s. Hauge, S. (2008). Identitet og kvardagsliv i sjukeheim. I Hauge, S. og Jacobsen F.F. (Red.) Hjem- eldre og hjemlighet (s. 121-133). Oslo: Cappelen Damm A/S. Ingebretsen, R., & Nergård, T. B. (2007). Eldre med innvandrerbakgrunn: tilpasning av pleie og omsorgstilbudet (Vol. 13/07). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.230 s. Mæland, J. G. (2010). Forebyggende helsearbeid: folkehelsearbeid i teori og praksis. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-6, 10, 12-15, 17 116 s. Thorsen, K. (2008). Betydningen av hjemmet i eldre år. I Hauge, S. og Jacobsen, F.F. (Red.), Hjem - eldre og hjemlighet (s. 15-34). Oslo: Cappelen Damm A/S. Wadensten, B.(2006). An anlaysis of psychosocial theories of ageing and their relevance to practical gerontolgical nursing in Sweden. Scandinavian Journal of caring Sciences, 20(3), 347-354. Wadensten, B., Carlsson, M. (2003). Theory-driven guidelines for practical care of older people, based on the theory of gerotranscendence. Journal of advanced nursing, 41(5), 462-470 9 s. Høgskolen i Hedmark Postadresse: 2418 Elverum Besøksadresse: Lærerskolealléen 1 (idrettsfag) / Kirkevegen 47 (helsefag) Telefon +47 62 43 00 00 Telefaks +47 62 43 00 01 E -post postmottak@hihm.no Org. nr 974 251 760 www.hihm.no

I tillegg kommer selvvalgt litteratur. Anbefalt litteratur: Daatland, S. O. (2008). Aldring som provokasjon: tekster om aldring og samfunn. Bergen: Fagbokforlaget s 9-197 Erikson, Erik H. (1995) Den fullbordade livscykeln. Stockholm: Natur och kultur. Slagsvold, B., Daatland, S.O., Brunborg, H. og Lima, I.A.Å. ( 2009) Er vi villig til å ta oss av gamle mor og far?: holdninger til ansvar for gamle foreldre, i syv europeiske land. Samfunsspeilet nr. 1. Kan hentes på http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/200901/20/ Stamsø, M. A. (Red.). (2009) Velferdsstaten i endring: norsk sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre, 2. utg. Oslo, Gyldendal akademisk Statens seniorråd 2010. Seniorpolitiske utfordringer 2010 2013.Oslo. Kan hentes på: http://www.seniorporten.no/seniorpolitiske+utfordringer Steensen, S. (2006). Beboerne: en dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjem. Spartacus forlag, Oslo Tornstam, L. (2005). Åldrandets socialpsykologi. Nordsteths Akademiske Forlag. Det tverrvetenskapeliga. Westlund, P. Sjöberg, A. (2005). Antonovsky inte Maslow för en salutogen omsorg och vård. Solna: Fortbildningsförlaget. Side 2 av 5

Kode: 4VPSDE1 Emne 2: Eldres helse Antonovsky, A. (1996). The salutogenetic model as a theory to guide health promotion. Helath promotion international, 11(1), 11-18.7 s. Aubert, A.-M., & Bakke Inger, M. (2008). Utvikling av relasjonskompetanse: nøkler til forståelse og rom for læring. Oslo: Gyldendal akademisk. 200 s. Birkeland, A., Natvig G.K. (2008). Gamle, hjelpetrengende og alene. Vård i Norden, 28(1), 18-21. Bondevik, M., & Nygaard, H. A. (Red.) (2012). Tverrfaglig geriatri: en innføring (3. utg.). Bergen: Fagbokforlaget kap.4, 14,15, 47 s. Drageset, J., Kirkevold, M., Espehaug, B. (2010). Loneliness and social support among nursing home residents without cognitive impairment: A questionnaire survey. International Journal of Nursing Studies(48), 611-619 Eide, H., & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4, 7 11, 16, 208 s. Engedal, K. (2008). Alderspsykiatri i praksis: lærebok. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Kap.2, og 4-13 Engedal, K., Haugen, P. K., & Brækhus, A. (2009). Demens: fakta og utfordringer: en lærebok. Tønsberg: Aldring og helse Kap. 1-8 og 12-14 Erlangsen, A. (2011). Selvmordsrisiko blant personer diagnosticeret med demens. Suicidologi, 16(2), 9-13. 4 s. Fleischer, E. (2011). De usynlige gamle. Suicidologi, 16(2), 27-31. Gunderson J.G. (1978). Defining the therapeutic processes in psychiatric milieus. Psychiatry, 41: 4 (s.327-35.). Norsk oversettelse som Vedlegg 2, s 31-50 i: Tveit H., Haaland T., Knudsen H., Bøe T. (1997) Miljøterapeutiske prosesser i en psykiatrisk avdeling: forståelse, forankring, forandring. Stavanger: Psykiatrisk Opplysningsfond. 19 s. Heap, K. (2002). Samtalen i eldreomsorgen: kommunikasjon, minner, kriser, sorg. Oslo: Kommuneforlaget. 318 s. Helsedirektoratet. (2008). Pårørende en ressurs. Veileder om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester. Oslo. 100 s. Jakobsen, R., & Homelien, S. (2011). Pårørende til personer med demens: om å forstå, involvere og støtte de pårørende. Oslo: Gyldendal akademisk. 204 s. Kemp, P. (2004). Lykke og fortvivlelse i de siste år. I J. Tellervo (Red.), Selvmord blant gamle mennesker -myter og forebyggelse. (s. 31-37). København: Nyt nordisk Forlag Arnold Busck. 6 s. Side 3 av 5

Kitwood, T., & Johnsen, N. (1999). En revurdering af demens: personen kommer i første række. Frederikshavn: Dafolo. Ulstein Ingun, Sandvik Leiv, Wyller Torgeir Bruun, Engedal Knut. (2007). A One-Year Randomized Controlled Psychosocial Intervention Study among Family Carers of Dementia Patients Effects on Patients and Carers. Dementia and geriatric cognitive disorders, 24, 469-475. doi: DOI: 10.1159/000110740 Rokstad, A. M. M., & Smebye, K. L. (2008). Personer med demens: møte og samhandling. Oslo: Akribe 359 s. Kvaal, K., Halding, A-G., Kvigne, K. (2013). Social provision and loneliness among older people suffering from chronic physical illness. A mixed-methods approach. Scandinavian Journal of Caring Science. doi: 10.1111/scs.12041 Wogn-Henriksen, K. (2003). Går det an å kommunisere med mennesker med aldersdemens? I T. Berge et al (Red.), Samtaler som forandrer: psykologisk teori i praksis (s. S. 254-269). Bergen: Fagbokforlaget Wyller, T (2011) Geriatri, Del 1 og 2, 98 s. Wærn, M. (2011). Risk factors for suicide among the elderly. What do we know? What do we need to find out? Suicidologi, 16(2), 3-8. 5 s. I tillegg kommer selvvalgt litteratur Anbefalt litteratur: Engedal, K. et al. (2002). Makt og avmakt. Rettighetsbegrensninger og bruk av tvangstiltak i institusjoner og boliger for eldre. Sem, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens. Kap. 5,6 54 s. Engedal, K., Barca, M. L., Laks, J., & Selbaek, G. (2011). Depression in Alzheimer's disease: specificity of depressive symptoms using three different clinical criteria. [Article]. International Journal of Geriatric Psychiatry, 26(9), 944-951. doi: 10.1002/gps.2631 Krüger, R. E., Haugen, P. K., & Eek, A. (2008). Å leve med demens: erfaringsbasert utvikling av tilbud: til Arnfinn Eek på 60-årsdagen. Tønsberg: Forlaget Aldring og helse. Mæhlum, S. (2005). Krenket jeg deg?: den økende sårbarheten hos personer med begynnende demensog omsorgspersoners muligheter til å respektere deres integritet. Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap, Göteborg. 73 s. Thorsen, K. (2005). Ensomhet blant eldre, - selvmordsrisiko og utfordringer. Suicidologi, 10(1), 4-10. 6s. Side 4 av 5

Tjøstheim, B. (2008). Demens og familieliv: respekt som virkemiddel for handling og behandling. Tønsberg: Aldring og helse. 92 s. Westlund, P., & Sjöberg, A. (2005). Antonovsky inte Maslow: för en salutogen omsorg och vård. Solna: Fortbildningsförlaget. Side 5 av 5