Profilen. Kom til Alkymisten.com. Med fantasi som forretningsidé. Tusen tanker tok tak på Hamar:

Profilen C-BLAD Informasjonsavis for prosjektet «Dialog næringsutvikling» UTGITT DESEMBER 2000 Tusen tanker tok tak på Hamar: Med fantasi som forretningsidé I den «nye økonomien» er det mye snakk om intellektuell kapital og at en bedrifts ressurs ligger i de ansattes hoder. Aksjeselskapet «Fyr er det her» på Hamar har en forretningsidé som er mer spesialisert - den fokuserer på det som finnes av ressurser i høyre hjernehalvdel. Kom til Alkymisten.com Kan SND bli en nasjonal pådriver for å få ungdom i distriktene til å skape sine egne arbeidsplasser?da må SND komme på banen før løpet er kjørt og ungdom må få et tilbud langt tidligere enn SND kan tilby i dag, mener Igal Voronel (25), nyutdannet sosialantropolog, etablerer og nytilsatt som prosjektleder for SND-satsingen Alkymisten. Han er likevel optimist på oppdragsgiverens vegne. side 4 side 5 Ungdom utvikler 4 mikrobyer Gildeskål, Ulvik, Drangedal og Grue skal bli mikrobyer. Ungdom mellom 13 og 17 år fra disse stedene har gjennom en lang prosess kastet fram idéer til hvordan dette skal skje. I ryggen har de hatt tung ekspertise, blant annet fra Norsk Form, og kommunene har fattet stor interresse for ungdommenes innspill. Side 8 Brobygger mellom skolene og de lokale bedriftene Bedrifter i distriktene trenger arbeidsfolk også i fremtiden. Dermed kan det legges til rette for at mange ungdommer fortsatt kan bo i hjembygda. I Telemark er distriktskommunene med i et prosjekt der næringsliv og skole har innledet et samarbeid. Side 10 Med rett til å håpe Hennes navn er Frid. Frid Tidslevold. Hun tror på fremtiden for den lille bygda Misvær som hun kommer fra. Det er hun forpliktet til, for hun er nemlig positivitetsagent. Side 13

2 Nr. 2/2000 Profilen Ungdom og næringsliv E-handelportalen handel.no er på plass Av: Lennart Hovlane Hovedtema i denne utgaven av Profilen er ungdom og næringsliv. Hos ungdom ligger et stort potensial for å skape nye og spennende bedrifter og kreative miljøer. Nyskaping er helt nødvendig både for å opprettholde og utvikle et dynamisk og tilpasningsdyktig næringsliv i alle deler av landet. I dette nummeret av Profilen får vi møte bl.a. Kim og Vibeke som har designet sin egen arbeidsplass og Thorstein som tilbyr mat-teater. De representerer en slags trend. Den nye generasjonen får fantasien til å bli lønnsom Ungdom trenger personer og miljøer som tror på deres evner og kreativitet. Alkymisten, et prosjekt støttet av SND, er ett av flere eksempler i denne avisen på personer og miljøer som jobber for at ungdom skal satse på egen virksomhet. I kronikken presenterer Inger Karin Røe Ødegård temaet pedagogisk entreprenørskap en innovasjonsstrategi for opplæring og utdanning. Hovedbudskapet er at skolen og nærmiljøet har en viktig rolle i å stimulere elevene til å bli aktive og engasjerte deltakere i det lokale oppvekstmiljø. Ungdom og kvinner er prioriterte målgrupper innenfor distrikts- og regionalpolitikken. I to artikler får vi et innblikk i en fersk kartlegging av ungdomssatsingen og en evaluering av kvinnesatsingen, som begge er gjennomført av Nordlandsforskning. Forskningen viser at det fremdeles må jobbes en del med holdninger og arbeidsmåter i virkemiddelapparatet for at ungdom og kvinner skal få større del av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene. Og da gjenstår det bare å ønske alle lesere av Profilen en riktig god jul og et velsignet kreativt nytt år! Mette Kammen www.handel.no lanseres i disse dager. Grunntanken bak myndighetenes arbeid med å etablere denne portalen er at alle som er interessert i e-handel skal kunne skaffe seg de informasjoner og tjenester vedkommende trenger, på ett sted. - Det har stor betydning at myndighetene og næringslivet går sammen om å bygge opp denne portalen, sier prosjektleder Jens Nørve i Fellesforum for elektronisk handel. Forsyning, logistikk og innkjøp er en av bærebjelkene i portalen - enten det gjelder informasjoner, nyheter, kunnskapsformidling, nettverk eller beslektede aktiviteter og tiltak. Arbeidet er forankret i St.meld. nr. 41 om elektronisk handel og forretningsdrift (behandlet i Stortinget i mars i år) og i «e-norge». Ett av forslagene der var at det skulle etableres en portal for nasjonale e- handelsaktiviteter, og en arena for dialog mellom myndigheter og næringsliv. Denne portalen eller arenaen er blitt handel.no. Første versjon skal være klar løpet av desember. Hjelp for SMB Målgruppen er alle som er eller vil bli berørt av elektronisk handel. Innholdet skal være objektivt og faktabasert og egnet til å skape forståelse og økt kunnskap hos eksempelvis ledere i norske små og mellomstore bedrifter. Det er snakk om å skape en felles kommunikasjons- og læringsarena og et felles «møtested» for informasjons-, kompetanse- og løsningsleverandører og bedrifter som har, eller skal ta i bruk, løsninger for elektronisk handel. Her skal være nyheter, artikler, analyser, eksempler, aktuelle prosjektoversikter, faglige debatter, opplæringsprogrammer, veiledningstjeneste og nyhetsbrev - for å nevne noen av tilbudene i stikkords form. - Utviklingen innenfor e-handel vil bli drevet fram av markedene. Samtidig har myndighetene ansvar for rammebetingelser - lover og regler. Vi skal altså samle inn og systematisere all relevant info på ett sted, sier Nørve. Totaloversikt - Det er nesten uoverkommelig å ha en samlet oversikt både over utviklingen i de ulike markedene - og for den saks skyld i de forskjellige bransjene også - og samtidig over rekken av de rammebetingelsene som finnes. Det å kunne finne alt på ett sted, for eksempel i portalen handel.no, gjør det lettere og ressursbesparende å finne fram. Oppbygging, innhold og vedlikehold av en slik informasjons- og kunnskapsportal kaller naturlig på et partnerskap mellom næringsliv og det offentlige, sier Nørve. Eksempel på innhold kan være informasjon om hvordan man handler med det offentlige, utveksling av kunnskap og erfaring, en verktøykasse spesielt rettet mot etablerere, nyskaping og mindre bedrifter, muligheter for å etablere nettverk, kompetansehevende tiltak gjennom tilbud om læring på nett etc. - Dette er en arena som skal skapes i et utviklingssamarbeid mellom det offentlige og næringslivet. Ideen bak handel.no er bl. a. at det hele tiden skal skje utvikling der, nye og bedre tilbud skal stadig dukke opp. En av de mange planene vi har, går ut på å få til en ordning med abonnement på automatisk nyhetstjeneste. Det betyr at den som er interessert, melder inn hva slags stoff vedkommende vil følge med på, og så kommer det helt automatisk varsling i e-posten når det er noe nytt på dette området, sier Nørve. Innholdet Skal handelsplassene være en del av handel.no - eller skal sistnevnte være en informasjons- og kunnskapsbase alene? - Spørsmålet er særdeles relevant for offentlige innkjøp, som er regelstyrt. De samme regler gjelder uansett markedsplass, og da synes det å være fornuftig å samle gjeldende regler med fortolkninger på et sted - og den praktiske handel på markedsplassene. Vi har satt i sving en egen gruppe med eksperter for å gi oss råd om hvordan alt dette med forsyning, logistikk og innkjøp skal bygges opp og presenteres på handel.no, slik vi også har gjort - og vil gjøre - for andre hovedkategorier på nettstedet. Fellesforumet for e-handel er et samarbeidsforum mellom det offentlige og næringslivet. Nørve oppfordrer de av leserne som måtte ha idéer, tanker, erfaringer, eksempler osv som kan tenkes å ha interesse for handel.no om å komme med disse til http:// test.netpower.no/handel/ hvor det også inviteres til kommentarer og forslag til innhold. Entydig språk Nørve fremhever også betydningen av at handel.no vil ha førstehånds tilgang til pågående «offentlige» prosjekter og tiltak på området. Som eksempel trekker han frem Norsk EDIPROs prosjekt knyttet til utviklingen av «Infrastruktur for elektronisk handel». Poenget er at handel på Internett ikke er så enkelt som man skulle tro. Nørve er fornøyd med beslutningen om at det nye «Nasjonale programmet for e- handel» ikke skal ha et eget nettsted, men bruke handel.no. Regjeringen har foreslått å bruke 40 millioner kroner til neste år på dette programmet, som SND nå har fått ansvaret for. - Her vil vi jobbe konkret med bl.a. strategi og metodikk for å hjelpe enkelte bedrifter (SMB), påpeker han. Programmets ressurser og erfaringer vil vi så prøve å synliggjøre gjennom handel.no slik at vi kan spre denne kunnskapen på en best mulig måte. Profilen Profilen er utgitt av: Kommunal- og regionaldepartementet, Regionalpolitisk avdeling Postboks 8112 Dep. 0032 Oslo Tlf.: 22 24 70 01 Faks: 22 24 27 38 Ansvarlig redaktør: Mette Kammen Profilen utgis av Regionalpolitisk avdeling i Kommunalog regionaldepartementet og er et ledd i arbeidet med formidling av informasjon, «Dialog næringsutvikling». Målet med avisa er å formidle kunnskap og erfaringer fra pågående næringsutvikling på lokalt, regionalt og statlig nivå. Avisa har et særlig fokus på det «lille næringslivet», det vil si etablerere og småbedrifter. Profilen er også opptatt av næringsutvikling i et bredere perspektiv, herunder de samfunnsmessige forutsetninger for næringsutvikling. Produksjon: Resonans as Rådhusgt. 28,0151 Oslo Tlf.: 22 33 13 30 Faks: 22 33 13 32 e-post: petter.aasheim@resonans.no Trykk: Media Øst Trykk, Mysen Tlf.: 69 89 83 81 Faks: 69 89 83 87 Opplag: 11.000

Nr. 2/2000 Profilen 3 Ambisiøs gründerskole ved Institutt for informatikk: Sender it-studenter til Silicon Valley Tekst og foto: Anne-Lise Hammer Filosofien er; lykkes de der, kan de lykkes hvor som helst! Studietilbudet er ubetinget blitt en suksess. Nå er det planer om utvidelse av opplegget. - Beste sommeren i mitt liv, sier Ragnhild Evensen, som allerede er i gang med å realisere ett av prosjektene som ble utviklet i løpet av det 10 uker lange oppholdet i Silicon Valley i sommer. Idéen til Gründerskolen ved Institutt for informatikk (IFI) ved Universitetet i Oslo fikk professor Nils Christoffersen under et sabbatsår ved Stanford University i California i 1997/98. Han erfarte hvilken rolle Stanford University spiller i næringsutviklingen innen amerikansk høyteknologi. Blant annet ved nært samarbeide med data-industrien som blomstrer i dalføret Silicon Valley, rundt det prestisjefylte universitetet på USAs vestkyst. «Hva kan vi gjøre her i landet?» spurte Christoffersen seg, vel hjemme i Norge. Sammen med informasjonsrådgiver Håvard Holstad skar han gjennom alt universitetsbyråkrati, og Gründerskolens første seks studenter i informatikk var i gang allerede i 1999, sponset av en del private bedrifter. Studentene tilbringer først 10 uker i vårsemesteret med for- kurs på BI hvor de lærer gründerskap - å starte egen virksomhet. I begynnelsen av juni drar de til USA og Silicon Valley. Deretter tilbake til IFI hvor de går en runde til med etterkurs om norske forhold. Så er det videre til hovedfaget, hvis studentene da ikke er så utålmodige at de allerede nå vil sette idéene ut i livet. - Hensikten med å sende studenter til USA er at dersom de overlever kultursjokket og klarer seg, strutter de av selvtillit når de kommer hjem. Totaleffekten av Gründerskolen er å gi faglig ballast til oppstart av vellykkede virksomheter innen it-bransjen, sier Nils Christoffersen. IT-gründere. Helene Lund (nærmest) og Ragnhild Evensen i full fart inn i den norske it-industrien. Proppfulle av selvtillit, drive og entusiasme ervervet fra oppholdet i Silicon Valley, representerer de en ny genrasjon unge it-gründere. en. Det er litt av et kultursjokk. På dagtid jobbes det i oppstartbedrifter. Om kvelden er det forelesninger ved International Business Incubator (IBI), en slags forskningspark. I løpet av oppholdet skal alle utarbeide minst én forretningsplan - som det må gå an å realisere. Eksamen består i skriftlig å presentere forretningsplanen, og en muntlig del som i realiteten er et salgsframstøt overfor ekte investorer. Nettopp kunnskap, selvtillit og entusiasme preger Ragnhild Evensen (22) og Helene Lund (24) når vi treffer de to første jentene ved Gründerskolen. Begge bestemte seg tidlig for å satse på informatikk. Med Kommunikasjonssystemer i fagkretsen fra lavere grads studier, var de ikke i tvil om at hovedfaget og Gründerskolen var midt i blinken for dem. De forteller at de 21 norske studentene ble fordelt på fire bedrifter da de ankom Silicon Valley. Selv arbeidet de i Viquity, et selskap som har spesialisert seg på automatisering av kommunikasjon, utvikling av programvare til såkalte B2Bbedrifter (Business to Business). 10 uker er veldig kort tid, slik at det ikke er mulig å fullføre alle oppdrag. I Viquity fikk de to tid til å gjennomføre ett oppdrag for en av selskapets kunder. Viquity hadde i sommer 50-60 som jobbet der, men karakteristisk for oppstartbedrifter med suksess i Silicon Valley, er at de ekspanderer fort. Mens Helene og Ragnhild var der, sikret selskapet seg et par nye store kontrakter og skaffet seg ny kapital for videre drift. - Et utrolig spennende, sosialt og flerkulturelt miljø med mange dyktige folk, sier Ragnhild. - Med en framtredende sjef. Veldig amerikansk og høylydt. På ukentlige møter var han flink til å trekke fram de dyktige. Med så sterk konkurranse om mobil arbeidskraft som tilbringer mesteparten av døgnet på jobben, er det viktig med trivselstiltak for å holde på folk. I Viquity var det bl.a. ukentlig massasje for stressede it-nakker og -rygger. Utrolig deilig, minnes Helene. - Kan dere oppsummere oppholdet i Silicon Valley i tre setninger hver? Ragnhild: - Beste sommeren i mitt liv. Jeg lærte noe hele tiden. Intenst og lærerikt. Helene istemmer: - Utrolig givende. Vi ble kjent med mange forskjellige mennesker. Folk som har hatt fryktelig mye Initiativtaker. Professor Nils Christoffersen ved Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo er klar til å motta det tredje kullet studenter til Gründerskolen. Planene er klare for å utvide suksessen. Synk eller svøm I sommer ble opplegget utvidet. 21 studenter fra IFI, Handelshøgskolen BI og NTNU i Trondheim, ble sluppet i verdens ledende senter for itindustri og den nye økonomipenger - og ikke så mye penger. Folk med utrolig suksess og en del som ikke har lykkes ennå. Dessuten var jo ikke været en ulempe da, tilføyer hun. I gang allerede De to er på hver sin måte i full gang med å realisere sine planer. Ragnhild Evensen har sammen med BI-student Fridtjof Scheie startet selskapet «Notyfyer». - Et håpløst navn som snarest skal endres, kommenterer hun.. I selskapet har Ragnhild ansvaret for teknologibiten, Fridtjof står for finansene. Selskapets forretningsidé er en ny teknologi som de ønsker å integrere i mobiltelefoner og PDA (bl.a. håndholdte PCer). Patentet er ikke registrert ennå, så Ragnhild vil ikke si mer om det. Aksjonæravtalen er i boks. Selskapet har fått 200.000 kroner i støtte fra FOR- NY-programet og innredet kontor i Forskningsparken, et steinkast fra IFI. Nå skal investorer hentes inn. Helene Lund har foreløpig hoppet av hovedfaget og landet en jobb i Telenor Telecom Solutions, der hun arbeider med utvikling av nytt nettverkssystem. Om noen år har hun lyst til å ta en magistergrad. Kanskje blir det også noe av forretningsplanen som ble utviklet under USA-oppholdet. - La oss si at det fortsatt er i spirefasen, sier Helene hemmelighetsfult. Opptrapping Initiativtakerne til Gründerskolen har laget en opptrappingsplan. Samarbeidet med Handelshøgskolen BI og NT- NU skal utvides til å gjelde Bergen og Tromsø også. Det må etableres inkubator-miljøer. Målet er at fem prosent av alle studenter i videregående høyere utdanning i Norge skal få et gründer-tilbud. Det blir ca. 3000 studenter i året. Innen 2003 bør 900 studenter kunne gjennomføre et opplegg med gründerseminaret, opphold i USA eller Norge (i norske oppstartbedrifter), eventuelt fjernundervisning fra USA og etterkurs. Søknad om støtte til planene er sendt Nærings- og Kirke- og utdanningsdepartementet. Hittil er prosjektet finansiert av Norges Forskningsråd ved FORNY-programet, som har gitt støtte til reise og opphold og andre kostnader forbundet med prosjektet. Lånekassen dekker resten ved stipend og/ eller lån. Egenandelen er på 11.000 kroner.

4 Nr. 2/2000 Profilen Kom til Alkymisten.com Tekst og foto: Øystein Hagen Kan SND bli en nasjonal pådriver for å få ungdom i distriktene til å skape sine egne arbeidsplasser? Da må SND komme på banen før løpet er kjørt, og ungdom må få et tilbud langt tidligere enn SND kan tilby i dag, mener Igal Voronel (25), nyutdannet sosialantropolog, etablerer og nytilsatt som prosjektleder for SND-satsingen Alkymisten. Han er likevel optimist på oppdragsgiverens vegne. - Ungdom i dag vil bli rike. De vil skape gull, som Bill Gates på en måte har gjort. Det haster. Alt må skje fort. Igal Voronel (25) har etablert eget firma, Hippocampus AS, sammen med Kenneth Winther (31). Winther er trukket med i SND-prosjektet som webmaster for Alkymisten.com. Voronel understreker at når prosjektet allerede i høst har oppnådd synlige resultater, er mye av årsaken at ungdom selv er involvert i prosjektledelsen. Dermed er prosjektet på talefot og klarer å gjøre seg forstått i målgruppen. - Hovedpersonen i Paulo Cohelos roman Alkymisten, som har gitt navnet til prosjektet, klarer aldri å lage gull. Men han finner seg selv gjennom prosessen med å prøve, og det er ingen dårlig gevinst, sier Voronel. Kvinner og unge Avdelingsdirektør Aud Rolseth Sanner er prosjektansvarlig i SND sentralt. Hun understreker SNDs doble målset- ning; å være både bank for næringsutvikling og ett av virkemidlene for fem departementers innsats i næringspolitikken. Næringspolitisk er SND særlig orientert mot målgruppene kvinner og ungdom. Blant kvinner er det økende interesse for å starte egen virksomhet, og de lykkes ofte bedre enn sine mannlige kolleger. I andre europeiske land ser en at ungdom i stigende grad etablerer eget firma. Ennå gjør ikke denne trenden seg gjeldende i Norge. Gjennomsnittsalderen på dem som starter egen virksomhet i Norge er 39 år. Etablererne har altså halve yrkeskarrieren bak seg før de tør. «Funny future» Da SND skulle igang med aktiviteter for å få unge på banen, var det naturlig å satse på noen som hadde vist at de kunne. Nettverksspesialisten Bitten Schei har oppnådd oppsiktsvekkende resultater med å bygge nettverk der kvinnelige etablerere kan utveksle erfaringer og få hjelp til å komme over hindre og kneiker som nyetablering alltid medfører. Hun fikk med seg en kompetansesterk tverrfaglig gruppe som begynte å utveksle innspill og idéer på nyåret. Gruppa besto av: Igal Voronel og Kenneth Winther i Hippocampus AS. Ingeborg Lykseth, Lyk-z film og video, som har gode erfaringer med samarbeid skole og næringsliv. Hun ble tiltenkt en rolle som leder av delprosjektet for slikt samarbeid også her. Jeroen Schüssel i Shape-D Future bidro med mye kunnskap om inkubator og nyskaper-miljøer. Siri Strandrud fra SND Ungdomsarena har spesialkom- petanse knyttet til etablering av ungdomsarbeidsplasser som fikk ungdom til å vende hjem til Tinn. Hun la mye av grunnlaget for fokus på workshop-aktivitetene. Ole Petter Nyhaug i Fishnet Nordic er profilert som sentral trendforsker med nese for hva som rører seg i ungdomsgruppene. Prologen til SNDs ungdomssatsing fikk merkelappen «Funny future». En idéblomstrende workshop i Oslo i mars der tjue ungdommer og et titalls voksne beslutningstakere kom med tallrike innspill, fikk prosessen til å skyte fart. Klar tale Før sommerferien var idéene konkretisert i en plan for workshop-aktiviteter og kunnskapsinnsamling for høsten. Før årets utgang skulle det foreligge et beslutningsgrunnlag for videreføring i form av et forprosjekt. I oktober var Voronel klar med rapporten fra den innledende fasen og planene til et forprosjekt. Tre workshops med ungdommer og beslutningstakere i Skien, Sandane og Nordfjordeid ble dokumentert via en prosjektweb og på video. Til nå er det bygget opp et nettverk av 100 ivrige ungdommer som gjerne går videre, om SND får ut fingeren før de går lei av å vente. Rapport fra prosjektet, ny website, videodokumentasjon fra workshopene, 150 idéer på flipover-ark, 600 epost-forespørseler, tallrike henvendelser utenom de organiserte arrangementene og stor interesse fra KRD og NHD, samt en rekke andre organisasjoner og institusjoner, er klar tale. - SND har skapt en prosess som har ført til engasjement, innsats, energi og konkrete resultater - fordi det var ungdommen selv som fikk ordet, slår Voronel salvesesfullt fast. Og legger til at ennå finnes et par hundre tusen igjen på budsjettet på 1,4 millioner. I desember tar SND internt opp ungdomssatsingen med representanter fra de ulike distriktskontorene. Ambisjonen er å utvikle idéskissen i Alkymistenprosjektet til SNDs nye strategi for ungdom. - Prosjektet og idéen for videreføring av prosjektet er godt mottatt i SND. Vi har fått aksept fra ledergruppen om å komme tilbake med en konkret, kostnadsberegnet plan for videreføring. Denne må som alle prosjekter behandles før tilsagn gis. Før tilsagn er gitt kan vi ikke si noe bindende om prosjektet kan videreføres slik skissen legger opp til, avrunder avdelingsdirektør Aud Rolseth Sanner. Ungdom på egne bein ECON, senter for økonomisk analyse har konkludert med at det må etableres 800 000 nye arbeidsplasser de kommende 15-20 årene om vi skal klare å beholde den velstandsutviklingen vi har hatt til nå. Den største utfordringen er ikke det store antallet, men at de må etableres i nye, kompetanse- og serviceintensive næringer. Analysen peker på at verken olje og offshore, de tradisjonelle industrinæringene eller offentlig sektor vil makte å etablere et slikt arbeidsmarked. Bransjene der de nye arbeidsplassene må skapes finnes ikke ennå. I forstudiene til SNDs ungdomssatsing kom det fram: Ungdom vet ikke hvem eller hva SND er. Noen som deler ut penger, men de er veldig vanskelig å få. Få, om noen, unge vet hva entreprenørskap er. De forbinder det med å bygge hus. Å drive egen business virker kult, men vanskelig. Innovasjon og kompetanse for unge etablerere står i fokus for regjeringens politikk for nyetablering. Alkymisten er ett av flere slike prosjekter. Ingen gidder å snakke med ungdom om å satse på egen virksomhet, alt handler om å ha kontakter og være medlem av Gutteklubben Grei, hevder de. Alkymisten er ett av flere prosjekter for å få ungdom til å etablere egen virksomhet. Av KRDs etablererstipend er iår 13 millioner kroner øremerket ungdom under 29 år som starter egen virksomhet. Hospitant- og stipendiatordninger mellom høyskoler og SMBer er også ment å styrke gründerånd og entreprenørskap blant unge. Støtte til Distriktsaktiv skole og Foreningen ungdomsbedrifter er andre eksempler. I sistnevnte har 3500 elever i videregående etablert 420 ungdomsbedrifter. Dermed kompenserer de for mangel på lærlingeplass, og sikrer seg fagbrev og verdifull erfaring ved å drive egen bedrift i ett år med faglærere som mentorer. I Sverige viser erfaringene at en av fem som har vært involvert i en slik ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Prosjektledelsen har foreslått at Alkymisten prioriterer seks aktivitetsområder i fortsettelsen: 1. Strategiutvikling og bygging av et overordnet konsept for den nasjonale ungdomssatsingen, samt test av styringsmodeller som involverer SNDs distriktskontorer. 2. En kokebok, dvs. metodeutvikling basert på feltarbeid, for rask etablering av levedyktige bedrifter. 3. Etablererweb. Videreføring og kommunikasjon på Internett via Alkymisten.com. 4. Arena for etablerere. Arrangere møtesteder som begivenheter, ikke som fysisk og permanent sted. Heller som en slags etablererfestivaler for ungdom. 5. Samarbeid skole-næringsliv. Tre pilotprosjekter er planlagt i Finnmark, Bodø og i nordisk sammenheng. 6. Utvikling av kommunikasjon, merkevarebygging, trendanalyser og energiklynger. Disse aktivitetene foreslås som forprosjekt, med gjennomføring i 2001.

Nr. 2/2000 Profilen 5 Tusen tanker tok tak på Hamar: Med fantasi som forretningsidé Tekst og foto: Asbjørn Langmyr I den «nye økonomien» er det mye snakk om intellektuell kapital og at en bedrifts ressurs ligger i de ansattes hoder. Aksjeselskapet «Fyr er det her» på Hamar har en forretningsidé som er mer spesialisert - den fokuserer på det som finnes av ressurser i høyre hjernehalvdel. Selskapet tar også utgangspunkt i ressursene som finnes i spesielt unge menneskers hoder - der ikke alle tankene er tenkt en gang for alle. Selskapets «ungdomsratt» (et alternativ til styre) pluss et antall «nøtteknekkere,» står parat til å slippes løs på kundene - i fri fantasi. For det er fantasien, «viafantasia» som skal «være den idégnistrende veien for den som søker nye tanker,» for å sitere fra visjonen. Og med sitt ungdomsratt er «Fyr er det her» den første private bedriften i Hedmark med ungdomsstyre, eller rettere sagt ungdomsratt. Tusenårsprosjekt utløste idéen Utgangspunktet var tusenårsprosjektet «Tusen tanker tar tak,» som Hedmark 4H sto bak. Det rettet blikket mot hvordan ungdom tenker om nåtid og framtid. Prosjektet ble avrundet med en utstilling, der fantasifull ungdom fra hele Hedmark stilte ut sine bidrag, det ble arrangert lys- og romverksted, tegne & skaperverksted, ordkunstnerverksted og mye annet - for ikke å snakke om «åffer-plassen» (der man kunne knele ved et alter og stille spørsmål som «åffer står ikke fantasi på timeplanen?» etc. Det utviklet seg en prosjektidé om å skape forandring og «nye tanker i et nytt årtusen hos bestemmende voksne ved hjelp av tenkende unge.» Og denne idéen var for god til å dø med tusenårsprosjektet, tenkte initiativtaker Hans Chr. Medlien. Sammen med Bente Liljan og Tom Åge Myhren satset han sparepenger på å etablere «Fyr er det her.» 4H er også medeier, og nå er selskapet i full gang med å bevise at tusen tanker slett ikke stanget i taket på Hamar. Prøve og feile - Vi har tro på at dersom vi skal få til en forandring, og kanskje skape lønnsomme produkter ut fra ville tanker, så må man tore å gjøre tabber og dumme seg ut, sier selskapets eneste ansatte (fyrbøter), Kjersti Levernes Lund, som er utdannet industridesigner fra England. Hun så jobben i det «gale» selskapet som en god anledning til å flytte tilbake til hjemtraktene. Men hva gjør «Fyr er det her» for å utvikle metoder for å få i gang kreative prosesser? - Vår tenkning bygger på fire uuttømmelige kilder; humor, galskap, mot og fantasi. Vi fokuserer på å stille spørsmål. Vi vil bygge nettverk mellom næringsliv, læringsliv, kulturliv og lokalliv. Vi tror på at ved å koble unge med etablerte miljøer, skapes nye idéer. Og vi vil forsøke å bøte på at det er for liten kontakt mellom ungdom og næringslivet i dag. Frivillige nøtteknekkere Selskapets ungdomsratt består av 12 ungdommer som velges for ett år om gangen. De samles i selskapets «Ildsted» i Hedmark næringspark utenfor Hamar, og får presentert konkrete problemstillinger. I tillegg har man opprettet kontakt med 24 frivillige «nøtteknekkere.» En ungdomsbedrift på Ajer videregående skole har fått i oppdrag å finne dem. Og disse «konsulentene» fra generasjon Y, som noen kaller dem, kan bistå med idéer til hvordan en bedrifts produkter bør utvikles for å appellere til nye generasjoner. «Fyr er det her» har også opprettet «I-banken» (inspirasjonsbanken), som består av voksne som har vist at de har fantasi som et viktig skaperverktøy. Og i selskapets nettverk befinner seg tilsvarende «gale» selskaper i nabolandene; Kaospilotene i Danmark og Snillblixtarna i Sverige, blant andre. Med andre ord bygger «Fyr er det her» opp intellektuell kapital ved å samle folk fra forskjellige miljøer og generasjoner. Landets første fantasør-skole Det er kanskje ikke så rart at selskapet, med viafantasia som ledestjerne, har etablert en stor underskog av underavdelinger. «Fantasør-skolen» er en av dem. Den tilbyr rett og slett utdanning (eller inndanning, som selskapet skriver, adoptert av filosof Arne Næss) i kreativitet. Den som gjennomgår dette åttedagerskurset blir «fantasør.» - Enhver bedrift bør ha et fantasiombud, mener Kjersti, som bl. a. har knyttet kontakt med Oasen ved NTNU i Trondheim, som også arbeider med kreative prosesser. Bygdehjerteverkstedet Et annet prosjekt selskapet jobber med er «Bygdehjerteverkstedet.» Utgangspunktet er å finne fram til det som kan skape ny optimisme og kanskje tilflytting til grender med forgubbingstendenser. «Fyr er det her» har fått midler fra Kommunal- og regionaldepartementet og Mil- jøverndepartementet til et prosjekt, og arbeidet har startet opp i to hedmarksbygder, Tylldalen i Tynset kommune og Vermundsjøen i Åsnes. - Vi vil bl. a. koble folk fra disse stedene med hverandre og med andre «hoder» fra steder som har lykkes. Vi ser blant annet til Sverige, der ei gruppe som kaller seg Dalenskaperna har lykkes med å få en rasteplass i Klarälvdalen. til å bli lønnsom - med enkle midler! Vi tror det finnes muligheter alle steder, bare fantasien settes i sving. Fra 4T til 4 Tre Det å vri og vrenge på ord er også en høyt skattet kunst i «Fyr er det her.» Slik ble f. eks. «åfferplassen» til, og slik ble det en utvikling fra 4T (Tusen Tanker Tar Tak) til 4 Tre. Hva er så det? Jo, en satsing på å utvikle nye produkter (og kanskje tjenester) av det som er Hedmarks største ressurs, skogen. SND har fattet interesse og bidratt med utviklingsmidler. - Koblet med erfarne voksne tror vi at vi og våre ungdommer skal klare å komme fram med mye interessant i det arbeidet, tror fyrbøter Kjersti Levernes Lund. Selskapets internettadresse er www.fyr-her.no Selskapet «Fyr er det her» i sine lokaler «Ildstedet» i Hedmark næringsparks fargesprakende lokaler utenfor Hamar. Hans Chr. Medlien og «fyrbøter» Kjersti Levernes Lund lesker seg med de fire uutømmelige kildene; humor, fantasi, galskap og mot.

6 Nr. 2/2000 Profilen Kim og Vibeke «designet»sin egen arbeidsplass Tekst og foto: Erik Borg produkter og prøve å selge seg inn på det åpne markedet. - Jeg hadde alltid vært litt middels på skolen, men det ble annerledes med ungdomsbedriftarbeidet. Det var ufattelig mer motiverende enn vanlig skolegang. Du ble mye mer motivert og engasjert, sier Kim. Kim var daglig leder i ungdomsbedriften Sub-Design og Grafisk. De utformet og designet blant annet en brosjyre til et bilfirma, laget ei skolebok og fikk også Foreningen Ungdomsbedrifter som en viktig kunde. Tanken om eget firma Lenge før skoleslutt begynte Kim å tenke på å starte for seg selv. Ungdomsbedriften hadde gitt ham både kunnskap og vilje til å ta et slikt valg framfor å prøve å få en jobb. Han følte også at et svennebrev uten lærlingepraksis langt fra var en rød løper til arbeidslivet. Arbeidsgiverne vil helst ha de som har vært ute i en bedrift. Kim tror at jobbsøking fort kunne endt i kassa på Rimi eller i en annen jobb hvor hans grafiske kunnskaper hadde hatt lite eller ingen betydning. Av Vibekes og Kims klassekamerater er det bare én i tillegg til dem som de med sikkerhet vet har arbeid relatert til utdanningen. - Jeg var ikke så opptatt av å tjene masse penger, men jeg ville ha erfaring, sier Kim. Gjennom broren til en bekjent kom han i kontakt med Knut Morten Ovesen, deleier og daværende styreformann i datafirmaet I-nett. - Han sa han både kunne hjelpe med et gratis kontorlokale og noe utstyr, sier Kim. - Jeg har selv vært i en lignende situasjon, sier Ovesen. - Jeg beundrer folk som vil ta jobben med å starte for seg selv, vi kunne stille opp, og jeg har egentlig ikke forventninger om å få noe igjen, fortsetter han. Fikk med seg jobber De to ungdommene, begge er 19 år og fra Kolbotn, tok svennebrevet innen grafisk design i juni. God ballast: Gjennom ungdomsbedriftsatsingen det siste året i videregående skole fikk Kim Motrøen både lyst og kunnskap til å starte opp egen bedrift. - Blir du med meg og starter en bedrift? Omtrent slik spurte Kim Motrøen klassevenninnen Vibeke Johnsen i april i år. Nå er de bedriftsledere - men også de eneste ansatte i Scriptura Grafisk. Grunnlaget for etableringen er erfaringen fra ungdomsbedriften det siste året i den videregående skolen. - Jeg ble veldig overrasket da han kom og spurte om jeg ville være med, og jeg trodde han tenkte å ha med seg resten av klassa også, smiler Vibeke. - Jeg ville ha med meg én annen. To har mer erfaring enn én, og det er lettere å gjøre store jobber når det er to. Hvorfor jeg spurte Vibeke? Jeg så på hvem som var flinkest og hadde vært minst borte fra skolen, sier Kim. - Det har vært veldig gøy når vi har nok å gjøre. Litt opp og ned har det vært, sier Vibeke. Det gode skoleåret I VK2 på Skedsmo videregående, grafisk design, var det sju elever forrige skoleår. Ingen av disse hadde lykkes med å få praksisplass. Kim Motrøen var passe skoletrøtt og så ikke akkurat fram til et nytt år med tradisjonell undervisning. Det skulle vise seg å bli et helt annerledes skoleår. Det ble et år hvor Kim trivdes og virkelig fikk utnyttet sine ferdigheter og kreativitet. Hele skoleklassen på sju elever ble nærmest omdannet til en bedrift. De skulle prøve sine evner på virkelige Unge bedriftsgründere: Vibeke Johnsen og Kim Motrøen travelt opptatt ved datamaskinene. Rett utenfor kontorvinduene renner Akerselva. Dette er bedritslederne, eierne og arbeidstakerne i Scriptura Design, navnene er Vibeke Johnsen og Kim Motrøen. 1. august startet de opp det ansvarlige selskapet Scriptura Grafisk i Waldemar Thranes gt. 77 i Oslo. Kontorlokalene - med utsikt mot Akerselva - er samlokalisert med I-nett. - Hvordan har det vært å starte opp? - Egentlig ikke så vanskelig. Det har gått ganske fint. Ofte føler du at det vil gå bra. Andre ganger føler du at dette blir mest erfaring og noe det blir fint å ha i CV en, sier Kim. - Det har vært mye å tenke og passe på. At vi hadde erfaringen fra ungdomsbedriften, har hatt alt å si. Uten den kunne vi ikke ha startet, sier Vibeke. Vibeke og Kim tok med seg en del kunder fra ungdomsbedriften, blant annet Foreningen Ungdomsbedrifter. Foreløpig er det ikke blitt tid til markedsføring. I oppstarten har det også gått en del tid til å gå igjennom lover og regler. Retur seks ganger - Hadde dere ikke litt lite kunnskap til å starte opp? - Selvfølgelig ville det vært en fordel med mer erfaring, men det var bare å hoppe i det når vi hadde muligheten med lokaler og hjelp. Og jeg ville absolutt jobbe med grafisk design etter videregående, sier Kim. - Hva slags hjelp har dere fått til etableringen? - Det har vært noen skjema å fylle ut, spesielt til Brønnøysund. Til det fikk vi også hjelp av Ovesen, men vi måtte sende søknaden flere ganger, for vi fikk den i retur seks ganger! Jeg tok kontakt med næringsavdelingen i Oslo, men jeg fikk høre at det var så mange grafiske bedrifter at det ikke var noen hjelp å få der. Har ekstrajobb på si Ennå har verken Vibeke eller Kim tatt ut så mye lønn. Det de tjener inn, brukes først og fremst til investeringer. De tar investeringene gradvis, og de har klart oppstarten uten å låne én eneste krone. - Men jeg bruker å jobbe på Ellos om kvelden. Jeg bor for meg selv og trenger penger, sier Kim. - Planer for framtida? - Først og fremst er dette for å få erfaring, men det gjør ikke noe hvis det blir større, og vi skal gjøre det vi kan for at det skal bli det. Vi er forberedt på å jobbe mye for å få det til å gå, sier Kim og Vibeke.

Nr. 2/2000 Profilen 7 Bremanger i omstilling for sin utflytta ungdom Tekst og foto: Marit Bendz Robert Terdal Moe (18) har allereie sitt eige firma, Terdal Data. Det er ei viktig brikke i arbeidet med å gjere omstillingskommunen Bremanger til ein attraktiv plass å flytte heim att til. Samstundes er han elevtillitsvalt ved Flora vidaregåande skule og skal ta artium til våren. Ungdom er den viktigaste ressursen for lokalsamfunnet, sjølv om dei som Robert Terdal Moe er flytta ut - for nokre år. - Sei meg - går ikkje du eigentleg på skule? undrar eg når eg endeleg får kontakt. Robert skulle vore i Florø denne måndagen. Verken mor heime i Bremanger eller skulen er heilt sikre på kor han er. Men han er i Oslo og kjem heim til Florø i kveld. I morgon reiser han til Loen på rådgjevingskonferanse for lærlingar. Torsdag skal han til Stavanger som representant frå fylkeslaget i elevorganisasjonen. Og når er denne eleven innom Flora vidaregåande skule? - Det hender, ler lektor Per Halse, og understrekar at den vidløftige 3.klassingen er ein stor ressurs både for skulen og elevdemokratiet. Stort fråvær er ikkje bra, men det går når det gjeld så ansvarsfulle elevar som Robert. Å skape ein møteplass Som eigar av Terdal Data er Robert i ferd med finpussen på www.bremanger.no - inngangsportalen til all informasjon om det som skjer i heimkommunen og om dei som har reist ut. Saman med ei ressursgruppe er Robert no i ferd med å byggje opp ein database for utflytta ungdom og næringslivet i Bremanger. Her skal ein finne alt frå bedriftspresentasjonar, ledige stillingar og sommarjobbar til heimesidene til utflytta ungdom, prosjektoppgåver og yrkesrettleiing. Ungdomsskuleelevar i Bremanger gjer registreringsarbeidet medan Robert syr det heile i hop. Men det er ikkje nok å skape ein møteplass i cyberspace - slike plassar skal også haldast vedlike, understrekar prosjektleiar Tom Joensen. Den kritiske fasen - Det er viktig kva inntrykk du har av heimplassen din når du reiser ut, meiner Robert, vel to år etter at han sjølv flytta frå Bremangerlandet - ein liten, keisam stad med kino to gonger i veka. - Ungdomsåra er ein kritisk fase som mykje godt avgjer kvar ein til slutt slår seg ned. Bygda heime er trygg, med fin natur. Men det har vore slapt der, ja. Eg har tru på å skape møteplassar, på næringshagar der folk i ulike bransjar kan samarbeide og ha eit fagleg og sosialt miljø. Han har tru på at www.bremanger.no vil ha effekt på sikt. Han har tru på ny teknologi og på si eiga framtid. Og han ser ikkje bort i frå at han flyttar heim ein gong - sånn i 35-årsalderen... - Men eg vil ut i verda først. Reise eit år, ta meir utdanning, jobbe rundt omkring - men så kan det hende eg kjem heim til trygge, gode, gamle Bremanger. Om han trur det blir vanskeleg å finne ei dame som vil vere med dit? - Det fiksar vi, slår 18-åringen fast, utan snev av tvil i røysta. Forgubbing Bremanger fekk status som omstillingskommune i 1997. Ein trengte å gjere noko her i kystkommunen som ligg delvis i Nordfjord, delvis i Sunnfjord. Folketalet gjekk drastisk ned på 80-talet. I 1982 reduserte hjørnesteinsverksemda Elkem i Svelgen talet på årsverk med over 100, sia har det gått jamt nedover. På 20 år er innbyggjartalet i Bremanger redusert frå 5500 til vel 4100. Så vart Bremanger Vekst etablert, og i fjor kom Ungdomsprosjektet i gang. Som i så mange andre utkantkommunar er det mange gamle i Bremanger kommune, og berre 81 kvinner pr. 100 menn. Ungdomen reiser ut, det finst ikkje vidaregåande skular i kommunen. Alt for få kjem attende. - Ungdomen utdannar seg bort frå kommunen. Vi vil at dei skal utdanne seg heimover, seier ansvarleg for ungdomsprosjektet, Tom Joensen. Kunnskap om kvarandre Første skritt er å få ungdom engasjert og involvert i næringsutvikling, slik at ein del får lyst til å etablere seg i heimkommunen. I februar samla Joensen ein del ungdomar under utdanning ved høgskular, vidaregåande skular og eit par frå ungdomsskulen. Det vart eit inspirerande møte. - Men vi vart overraska over kor lite dei unge visste om næringslivet i Bremanger. Det må vi ta tak i og arbeide vidare med. Næringslivet må og syne seg fram slik at dei unge veit kva som er mogleg å kome attende til. Bedriftene bør leggje ein langsiktig strategi for korleis dei skal skaffe stabil arbeidskraft, og då må dei ta seg tid til å presentere seg for dei unge allereie i grunnskulen, medan dei framleis er i bygda. Når kontakten er oppretta, må det vere ein kontinuerleg kontakt medan dei unge er borte på skule. Ressursar og verkty Målet med Bremanger Vekst er å skape 100 nye arbeidsplassar innan utgangen av 2003. Så langt har ein klart nærare 40 - dei fleste i samarbeid med eksisterande bedrifter. - Det hjelper lite å skape 100 nye arbeidsplassar dersom det går gale med dei som alt eksisterer, meiner Joensen, og fortel om den nyetablerte salsorganisasjonen for dei to største reiselivsbedriftene i kommunen. Slik har dei klart å skvise ut danske og tyske firma som har formidla overnattingar tidlegare og stukke av med fortenesta. Satsingsområda er fisk, turisme og naturressursar. Det meste er mogleg. Kva kan ikkje kjølevatnet til Elkem nyttast til? Ideane er mange. Bremanger treng unge, nyutdanna folk til å setje dei ut i livet. Når dette går i trykken skal eit av virkemidla - www.bremanger.no - vere i drift. Tom Joensen er klar for ein ny ungdomssamling i Svelgen - industristaden som ikkje er kjent for arkitekturen.

8 Nr. 2/2000 Profilen 4Ungdom utvikler «mikrobyer» Av Asbjørn Langmyr Gildeskål, Ulvik, Drangedal og Grue skal bli mikrobyer. Ungdom mellom 13 og 17 år fra disse stedene har gjennom en lang prosess kastet fram idéer til hvordan dette skal skje. I ryggen har de hatt tung ekspertise, blant annet fra Norsk Form, og kommunene har fattet stor interesse for ungdommenes innspill. Det er Norges Bygdeungdomslag (NBU) som har stått bak prosjektet. På konferansen «Turbotakter i bygda» som ble arrangert i fjor, ble idéen om mikrobyer, som tidligere var lansert av NBU, etterlyst. Samtidig hadde Verdikommisjonen engasjert seg i problemstillingen og stilt spørsmålet; «hvilket lim er det som skal til for å få ungdommen til å trives og etablere seg i distriktet?» Og Norsk Form så at tanken om mikrobyer gikk rett inn i organisasjonens arbeid med stedsutvikling og stilte sin ekspertise til disposisjon. - Ungdomskulturen er i forandring. Stadig flere reiser bort og tar utdanning, og for at ungdom skal flytte tilbake er det viktig å tilpasse bygdene til de mer urbane vanene ungdommen har. Samtidig er det viktig å ta vare på den lokale identiteten, sier Åshild Grønlien Østmoe, som har vært prosjektleder. - Vi ser også at stadig færre ungdommer ikke lenger er med i de tradisjonelle organisasjonene, og derfor øker behovet for uformelle møtesteder, sier hun. Ungdomssamlinger Prosjektet har avrundet sitt arbeid med en flott rapport med detaljert beskrivelse om hva som kan gjøres på de fire stedene. Mangel på idéer har det tydeligvis ikke vært. Rapporten orienterer dessuten om prosessen fram mot målet, så derfor bør det være interessant for andre kommuner å skaffe seg rapporten. Arbeidet som har ledet fram til rapporten startet i februar i år. Da var positivitetsagenter fra de fire utvalgte stedene samlet sentralt for å skoleres om det videre arbeidet. I månedsskiftet februar/mars ble det arrangert ungdomssamlinger på hvert av de fire stedene. Ungdom mellom 13 og 17 år murte seg inne i to dager for å kaste fram idéer, tegne, skrive, lage videoer, m. v. for å gi begrepet «mikroby» innhold. Idédugnader Det neste som skjedde var idédugnadene, en på hvert sted. I tillegg til ungdommene deltok representanter for kommunene, Norsk Form, NBU sentralt, fylkeskommunene og næringslivet. Men et viktig prinsipp var det at ungdommen var alene under idèkastingen. - Vi ville ikke at noen skulle føle press ved at «mor eller ordføreren var til stede,» sier Åshild. Det hadde nok dessverre lagt en demper på kreativiteten. I Drangedal ble forøvrig idédugnaden knyttet opp mot kommunens egen tettstedsanalyse. I det arbeidet ble det engasjert en gruppe landskapsarkitektstudenter. Så det hersker ingen tvil om at ungdommen selv har et tungt eierforhold til prosjektet «mikrobyer.» Stort utvalg Lederen for dette tunge prosjektet er heller ikke spesielt tynget av alderdomssvekkelse. Åshild Grønlien Østmoe var 23 da hun startet arbeidet for under ett år siden, og arbeidet har hun gjort ved siden av landskapsarkitektstudier på Norges Landbrukshøyskole. Hun forteller at det var ganske stor interesse for å bli med i prosjektet. - Ca 20 kommuner meldte seg, og vi valgte ut prosjektkommuner ut fra forskjellige kriterier. Blant annet la vi vekt på å velge steder som har forutsetning for å få gjennomført de tiltakene vi kommer til å foreslå. Vi ville ikke sette i gang et prosjekt som ikke skulle komme lenger enn til skissebøkene, sier hun. Ungdom mellom 13 og 17 år fra Gildeskål, Grue, Ulvik og Drangedal var samlet sist vår for å skolere seg i arbeidet med å gjøre disse tettstedene til «mikrobyer.» Her er NBU-leder Maren Hersleth Holsen (t.v.) og leder for mikrobyprosjektet, Åshild Grønlien Østmoe, fotografert foran ungdommen. (Foto Bjørn V. Sandness). Ting skjer - Og hva ser du som det viktigste som er kommet ut av prosjektet? - At det ser ut til at mange av idéene skal bli realisert! Kommunene virker seriøst interessert. Noe annet som gleder meg er at ungdommen som har vært med i arbeidet sier at de er blitt veldig engasjert i det å forme ei framtidsutvikling. - Kan du nevne noe konkret som har skjedd på de fire stedene? - Ordføreren i Ulvik har gått langt i å sette tidsfrister for når Allmenningen skal gjøres om til park, samtidig som at promenaden ved vannet skal forlenges. Og i Drangedal følger de også meget godt opp. Der er mange av idéene allerede bakt inn i kommuneplanen og vi har fått til en omregulering fra næringsareal til område for volleyballbane. Ikke egoisme - Ble det mye fokus på kaféen og «cappucino-debatten» på idédugnadene? - Jeg synes ikke det. Riktignok ønsket mange seg det uformelle møtestedet, men jeg synes samtidig at ungdommene tok hensyn ikke bare til seg selv. De er slett ikke så egoistiske som mange tror, for de kom med tanker om hva som skal til for at eldre og funksjonshemmede og barn skal tilgodeses, og de var veldig realistiske på at ungdommen sjøl må gjøre noe for å skape mikrobyer. - Men ble det en spesiell vinkling mot det estetiske, i og med at dere hadde Norsk Form som en tung samarbeidspartner? - Det var NBU som først tok opp det estetiske aspektet, og Norsk Form kom til oss på grunn av det. Jeg synes ikke verken Norsk Form eller andre har lagt press eller føringer på ungdommen i arbeidet, sier Åshild Grønlien Østmoe, som selv er fra en liten «bygdeby,» Rena, og som tror at kulturtilbud er spesielt viktig for å gjøre stedet attraktivt for ungdommen. For ikke å snakke om uformelle møtesteder også for unge mennesker - tilbud utenom idretten. Prosjektet hadde et budsjett på ca 1,2 millioner kroner. Av denne summen er 700.000 kroner bevilget av Kommunal- og regionaldepartementet. Norges Bygdeungdomslag og kommunene har betalt det øvrige. Norsk Form også med på prosjektet Norsk Form har satt tre prosjektmedarbeidere til å bistå i arbeidet med å utvikle mikrobyer. En av dem er Jon Låte, som sier at Norsk Form umiddelbart tente på idéen. - Det å utvikle et tettsteds karakter og «sjel,» slik at det blir attraktivt for de kommende generasjoner, går rett inn i det arbeidet vi driver med. Derfor ville vi være med på dette, ikke på den finansielle sida, men ved at vi stilte fagekspertise til disposisjon for prosjektet. Vi var med på idédugnadene og var medarrangør på avslutningskonferansen for prosjektet. Design viktig - Hva mener Norsk Form er en god definisjon på en mikroby? - Generelt mener jeg at en mikroby må være et tettsted med gode kvaliteter på flere felter, ikke minst innen design og arkitektur. Kvalitet på omgivelsene forteller mye om hvordan vi ser på oss selv, og er med på å sette standard for hvordan folk trives i et lite lokalsamfunn. Vi i Norsk Form vil naturligvis legge vekt på disse sidene ved arbeidet. Vi synes det er spennende med tettstedsanalysen av Drangedal som knyttes opp til prosjektet. Dessverre hadde ikke prosjektet råd til å gjennomføre en slik analyse på de andre stedene, sier Låte.

Nr. 2/2000 Profilen 9 Lille Leka prioriterer unge Tekst og foto: Bente Haarstad - Små kommuner som Leka må satse på ungdommen. Det er den viktigste ressursen vi har, sier Elisabeth Helmersen og Ann-Mari Hoff, henholdsvis ordfører og varaordfører. Og utkantkommunen satser på ungdommen. Målet er at Leka skal klare løftet selv når det blir slutt på offentlig støtte til prøveordninger. For vel ett år siden var Leka blant kommunene som fikk utpekt såkalte positivitetsagenter blant ungdommene. Et nylig konstituert ungdomsråd har fått møte- og talerett i kommunestyret, og skal også få disponere eget kontor pluss lønnet sekretærhjelp fra kommunens stab. I tillegg er lille Leka med sine knapt 700 innbyggere pådriver for at Nord-Trøndelag fylke etablerer et ungdomsråd for hele regionen. Skal ta over - Vi prioriterer ungdom høyt på Leka. Det er de som skal ta over samfunnsutviklingen en dag, men hvis de ikke lærer om politiske prosesser, og hvis ingen tar ansvar for hvem de kan henvende seg til, har de heller ingen reell innflytelse, sier Elisabeth Helmersen. Hun mener det er spesielt viktig at små kommuner imøtekommer ungdommenes ønsker. Og hun mener det er like viktig at beslutningstakerne har tidlig kontakt med de som er unge, blant annet slik at de får vite hva slags utdanning Ordningen med såkalte positivitetsagenter ble opprettet høsten 1998, og i dag er 66 unge mellom 14-30 år i sving i vel 50 utkantskommuner. Tiltaket er en del av Kommunal- og regionaldepartementets ungdomssatsing og som sådan veldig vellykket ifølge prosjektleder Terje Risholm. - Vi har bidratt til å profilere og engasjere ungdommene slik at de har blitt mer synlige. Ikke minst for politikerne og administrasjonene i de kommunene det gjelder. Vi har fått - Det er veldig viktig at vi som er positivitetsagenter fortsatt kan treffes. Vi har gjensidig nytte av hverandre, sier Stine Mari Borgan fra Leka. kommune med en liten flik fastland på grensen mellom Nord-Trøndelag og Nordland. Det er heller ikke så mange fritidstilbud til de som ikke er gamle nok til å dra ut, eller de få som er igjen eller har kommet tilbake. Men sistnevnte er det meningen å gjøre noe med. Blant annet ved å få til noe de kaller Ungdoms-taxi, det vil si gratis skyss til aktiviteter for unge, enten de trenger bil eller båt for å komme seg noe sted. Åpen skolebygning Leka er med på prosjektet «Attraktive utkantkommuner» i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. To hovedoppgaver er skissert: Området rundt barne- og ungdomsskolen skal gjøres mer åpent og attraktivt etter skoletid. I tillegg skal det utvikles aktiviteter knyttet til Lekas nærhet til hav og sjø. Begge deler fenger Stine Mari Borgan, som er 22 år og positivitetsagent. - Det vi skal gjøre på skolen for eksempel, trenger ikke koste all verden. Det handler mer om å gjøre området tilgjengelig. Barn og unge er der allerede, men med åpen bygning trenger de ikke å løpe til rådmannen i nabohuset for å gå på do eller varme seg. et tett samarbeid som vi er veldig fornøyd med. - Ungdom har tradisjonelt ærefrykt for å fortelle om sine ønsker og behov til ordfører eller rådmann. Det må vi gjøre noe med, sier disse pådriverne for ungdomssatsingen i Leka kommune. T.v. Mari-Anne Hoff, varaordfører, Stine Mari Borgan, positivitetsagent og Elisabeth Helmersen, ordfører. - Alle som skal ha utdanning må reise fra Leka når de er 15-16 år. Utfordringen er å få tilbake en del av dem, og da bør vi ha dialog alt før de drar, sier varaordfører Mari-Anne Hoff. Mer hav og sjø - Folk tror kanskje at ungene her ute får dette med hav og fiske inn med morsmelka, men sånn er det ikke lenger, sier varaordfører Mari-Anne Hoff. Hun er ikke minst opptatt av å bidra til at den oppvoksende slekt får verdifull identitet knyttet til hjemplassen. - Mange unge er fremmedgjorte i forhold til båter og havet, men vi har store muligheter til å endre på det, tilføyer Stine Mari Borgan. Hun er opprinnelig fra Jessheim og har for så vidt liten egenerfaring med ramsalt sjø. Det var kjærligheten som førte henne til Leka for et par år siden, og her bor hun nå med to små barn og et frivillig oppdrag som positivitetsagent. Egentlig har Leka tre slike, men siden en er student i Spania og en annen i Namsos, så er det bare Stine som alltid er tilgjengelig. Heller Stine enn rådmannen - Det høres kanskje forferdelig ut å være mor til to småbarn når man bor på et øde sted og ikke får penger for jobben en gjør. Jeg trives veldig godt og har engasjement så det holder. Men jeg tror ikke jeg kommer til å holde på med dette Positivitetsagentene fortsetter sitt arbeid På Leka er agent Stine Mari Borgan spent på om tilbudet om årlig landskonferanse blir videreført, for behovet for å møtes og å utveksle erfaringer er meget stort, mener hun. Terje Risholm forteller at det blir arrangert konferanse i april kommende år, men at man deretter tar ett år av gangen. Når det gjelder eventuelt behov for lønn til agentene så er det opp til kommunene. - Departementet bidro med opplæring og så har vi sparket ballen tilbake til kommunene. De må selv ta standpunkt til om positivitetsagentene bør lønnes. Vi kan ikke ta standpunkt til det, men en del idealisme må en vel kunne regne med i en slik ordning, sier Terje Risholm. Han opplyser at ung næringssatsing er et område som det blir fokusert særlig på framover. Blant annet på konferansen neste år. Det gjelder både eventuell næringsetablering blant de som er positivitetsagenter, og bruk av disse som ressurs ved annen ung etablering. Dette er for øvrig et prosjekt som SND vil bli involvert i. Erklæring for ungdomssatsing Positivitetsagentene var samlet til landskonferanse i Alta i mai. I den forbindelse underskrev rundt 30 ordførere en erklæring til støtte for satsing på ungdomsarbeid i kommunene. Ordførerne lovte å være foregangskommuner og kom med flere forslag til hva som bør til i praksis. Blant annet ble det nevnt oppretting av et ungdomsorgan med reell innflytelse i alle kommuner. Ordfø- - Kjempeviktig for småkommuner å imøtekomme ungdommenes behov og ønsker. Derfor har vi også tatt en del initiativ, sier Elisabeth Helmersen. Ordføreren på Leka fikk kolleger til å skrive under Alta-erklæringen for ungdomssatsing og jobber nå for å få til ungdomsråd også på fylkesnivå i Nord-Trøndelag. livet ut. Og når det gjelder andre unge, så er det slett ingen tradisjon for at de går opp trappa til kommunehuset for å spørre ordfører eller rådmann om noe. Ungdommene har alltid hørt at de skal være snille og nikke og neie og holde munn når voksne snakker. Lurer de på noe, så kommer de til meg. Kommuneledelsen på Leka og Stine Mari føler de har en stor jobb foran seg. Ikke bare skal de legge til rette for nye aktiviteter og puffe på slik at utflyttet ungdom får en reell sjanse til å komme hjem etter utdanning. De er også ute etter å skape engasjement og «oppdra» unge slik at medvirkning blir en mer naturlig del av de unges tilværelse. Og ikke minst skal den lille kommunen sørge for at de selv har råd til å føre tiltakene videre når den offentlige støtten etter hvert opphører. Tar seg råd Både ordfører Elisabeth Helmersen (Ap) og varaordfører Mari- Anne Hoff (SV) tror i hvert fall at Leka kommer til å bevilge de midlene som trengs for å gi ungdommene en framtid på øya. Stine Mari Borgan har fundert litt på om arbeidet for mer ung medvirkning bare vil gi de flinkeste innflytelse, mens annen ungdom blir stående mer utenfor som før. - Jeg var på ungdomskolen for å snakke med elevene der og opplevde at alle ble engasjert. De fleste kan snakke for seg når de vet at de har muligheten. I første omgang dreier det seg mest om fritidsaktiviteter som paintballbane og akebakke, men unge på 14 år skjønner at de har ansvar for egen framtid når de bare blir tatt på alvor. som kan gi jobb senere. For Lekas del bør dette skje senest i ungdomsskolen, for etter den tid er fuglen fløyet. Det finnes ingen videregående skole på Leka, som er en øyrerne mener også at kommunene bør sette spørsmålet om møte- og talerett på dagsorden, og departementet ble utfordret til å lovfeste ungdomsråd på lik linje med eldreråd i alle kommuner. Erklæringen ble underskrevet av ordførerne i følgende kommuner: Askvoll, Aure, Beiarn, Bremanger, Bø i Vesterålen, Dønna, Etnedal, Fedje, Gamvik, Gratangen, Hamarøy, Høylandet, Kautokeino, Lavangen, Lebesby, Leka, Loppa, Lødingen, Namsskogan, Røyrvik, Sandøy, Skjærstad, Snåsa, Solund, Sørfold, Tana, Tingvoll, Utsira og Vågå.

10 Nr. 2/2000 Profilen Brobygger mellom skolene og de lokale bedriftene Av Aslak Thorsen Bedrifter i distriktene trenger arbeidsfolk også i fremtiden. Dermed kan det legges til rette for at mange ungdommer fortsatt kan bo i hjembygda. I Telemark er distriktskommunene med i et prosjekt der næringsliv og skole har innledet et samarbeid. Næringslivet og skolene samarbeider, og Gunnar Skarstøl som arbeider med alternativ opplæring ved Solberg skole i Drange- dal, er en av pådriverne i Vestmar-regionen, som består av Drangedal og Kragerø kommuner. I Telemark er alle distriktskommunene med i prosjektet, som er velsignet både av NHO og skoleverket. Samarbeidet mellom lokale bedrifter og skolene kan bli en ny plattform som skal trygge distriktene og samtidig gi ungdom mulighet til å finne seg arbeid i nærheten av hjemstedet. Alternativ - Jeg har valgt å engasjere meg i alternativ opplæring, fordi den vanlige skolen er for «bok-tung» for mange. Det er ikke så voldsomme ting vi steller med for å få samarbeidet mellom skole og næringsliv til å virke, men jeg tror det er viktige bidrag. Vi skaper en praktisk kontakt mellom skoleelever og lokale bedrifter, og det kan være med å berge arbeidsplasser i distriktene i fremtiden. Vi ser at videregående skoler har sviktende søkning til byggfag og mekaniske fag, men det er behov for slike yrker i fremtiden også. Vi etablerer kontakt mellom skoleklasser og enkeltbedrifter. Elevene er på bedriftsbesøk og skriver rapporter, og bedriftene kommer på besøk i klasserommet. Nærkontakt - Vi må synliggjøre hva som er aktuelle arbeidsplasser i nærmiljøet. Den nye læreplanen L97 har et eget kapittel om dette. Skolene skal evaluere seg selv ved å synliggjøre og dokumentere. Vi inngår intensjonsavtaler og partnerskapsavtaler for tre år av gangen, for å skape nærkontakt mellom skoleelevene og lokale bedrifter. Ikke bare for ungdomsskolen og videregående skole, men faktisk også for enkelte klasser i barneskolen. I vår region representerer Icopal-bedriften mange ulike yrker. Skogsbygda Drangedal er ellers en primærnæringskommune som er fattig på yrkesvariasjon, men vi har en ypperlig samarbeidspartner i bedriften «Sør-Tre» i Kragerø, som høvler og impregnerer byggematerialer bare noen få meter fra kommunegrensen. Denne bedriften har fra før mange ansatte som bor i Drangedal. Styrker lokalmiljøet Det som kan komme ut av dette samarbeidet, er en styrking av både bedrifter og lokalmiljø i distriktene. De som har «gått veien om golvet» har en ekstra kompetanse som kommer til nytte selv om de velger en teoretisk utdannelse senere. I alle yrker er det viktig å ha en praktisk tilnærming. Det er ikke bare data og aksjer som betyr noe i vår tid, men skolen kan faktisk gi litt dataopplæring til lokale bedrifter i et samarbeid mellom skole og næringsliv. Det betyr dessuten mye at ungdommer kan finne arbeid i nærheten og dermed fortsette å bo i hjembygda. Etablererstipendet har skapt 7000 bedrifter Aslak Thorsen Telemarksforsking- Bø har i samarbeid med Østlandsforsking gjennomført en evaluering av etablererstipendet. Evalueringen viser at fra stipendordningen ble opprettet i 1989 og fram til 1998, har stipendiatene etablert ca 7000 bedrifter. Over 40% tillegger stipendet avgjørende betydning for etableringen, og kostnadene for det offentlige i forhold til antall arbeidsplasser er relativt moderate. Evalueringen anbefaler at en bør redusere andelen av de aller minste bedriftene, en bør øke størrelsen på stipendet, oppfølgingsordningene bør vurderes nærmere og det bør gis økt oppmerksomhet om nyskaping og næringsmessig fornyelse. Overlevelse og sysselsetting I alt var det 87% av de som fikk stipend som starta egen virksomhet. Virksomhetene som starter opp har god overlevelsesevne, og av de som fikk stipend i perioden 94-98 var det 71% som var i drift vinteren 2000. Halvparten av de samme virksomhetene hadde i 1999 overskudd, en fjerdedel gikk i balanse og en fjerdedel gikk med underskudd. Stipendbedriftene hadde i år 2000 en gjennomsnittsstørrelse på 3,14 sysselsatte og 2,65 årsverk. Halvparten av bedriftene er enpersonvirksomheter, mens 20% hadde 5 og flere sysselsatte. Målgrupper Kvinner, arbeidsledige og yrkeshemma sammen med næringssvake områder er prioriterte grupper for stipendordningen. I perioden 1994-98 fikk kvinner nær en tredjedel av stipendene, arbeidsledige noe mindre og yrkeshemma ca 10%. På grunn av endringer i regelverket økte kvinneandelen til 44% i 1998. Andelen arbeidsledige har i takt med redusert arbeidsledighet gått sterkt tilbake i perioden. De definerte målgruppene for stipendet nås på en god måte, både ved at de tillegger stipendet relativt stor betydning for etableringen, og de gir en positiv vurdering av opplærings- og oppfølgingstiltak knyttet til ordningen. Investeringer Det investeres betydelige midler i stipendbedriftene utover det som gis i stipend, og etablererne selv tar i mange tilfeller en betydelig risiko. De som fikk stipend i perioden 1994-98 har i perioden fram til og med 1999 investert i alt 2,2 milliarder kroner. Av dette utgjorde stipendmidlene under 20%. For de som var i drift i år 2000 var gjennomsnittlige investeringer nær 600 000 kr pr virksomhet. Av disse investeringene utgjorde stipendet 18%, mens egne midler utgjorde 36%, banklån 31%, andre offentlige tilskudd 8% og andre midler 7%. Evalueringen anslår at offentlige midler, både stipendmidler og andre offentlige tilskudd, bak hvert årsverk i stipendbedriftene er kr 16 000. Dette er et tall som er i størrelsesorden med det som gis i gjennomsnittlige næringssubsidier i Norge hvert år. Stipendkroner bak hver etablerte arbeidsplass er kr 45 000. Regner vi bare helårs arbeidsplasser øker dette tallet til 77 000 kroner. Sammenlignet med andre ordninger indikerer disse tallene at kostnadene for det offentlige sett i forhold til tallet på arbeidsplasser, er relativt moderate. erfaringsutveksling mellom de som forvalter stipendet. Konklusjon Etablererstipendet har en spesiell funksjon som ikke dekkes av andre virkemidler, da dette er en form for såkornkapital for det brede lag av befolkningen. Den relativt positive vurderingen som ordningen gis, tilsier at dette er en ordning som bør videreføres. Evalueringen anbefaler likevel en noe sterkere siling av stipendiater, slik at en reduserer antallet svært små bedrifter, og det anbefales å øke gjennomsnittsstørrelsen på stipendet som er på kr 90 000. For mer informasjon: Geir Møller og Otto Kaltenborn: Evaluering av KRDs etablererstipend. Del 1: Vurdering av forvaltningsmodeller. Rapport nr 178 fra TF-Bø Torjus Bolkesjø og Jens Aarsand Sæter: Evaluering av KRDs etablererstipend. Del 2: Utviklingstrekk og resultater 1989-98. Rapport nr 179 fra TF-Bø Kontaktpersoner: Torjus Bolkesjø; E-mail: torjus.bolkesjo@tmforskbo.no Geir Møller; E-mail: geir.moller@tmforskbo.no

Nr. 2/2000 Profilen 11 Mat er mer enn mat på Beitostølen HUSET I BAKKEN: Thorstein Nøkleby har etablert Thorsteins Mat- Teater i bygningen i bakgrunnen. Den er åttekantet og ligger midt i alpinbakken på Beitostølen. Thorstein Nøkleby (27) deklamerer dikt, forteller historier om sauebønder og lager seks-retters middag. Hva dette blir? Thorteins Mat-Teater. Midt i alpinbakken på Beitostølen selger den opprinnelige askergutten mat med mye tilbehør i et åttekantet hus. Av Erik Borg - Jeg har glede av den kunstneriske prosessen rundt det å lage mat, sier Nøkleby. Mens hans søsken var fornøyd med å putte smørklumpen i panna, ville Thorstein alt fra unge år gjøre alt ved grytene på kjøkkenet. Som åttendeklassing hadde han to utplasseringsuker på et hotell i Asker. Der ble kjøkkensjefen så fornøyd med Thorstein at han lovet ham lærlingeplass om han ønsket det noen år senere. - Og jeg visste jeg skulle bli kokk, sier Thorstein. 8. mars 1993 tok han fagbrevet. To dager senere hadde han ansvaret for en middag for 102 gjester på faren Terje Nøklebys turiststed Strandefjord Hytte og Fritidssenter på Leira like ved Fagernes. Faren er fra Vang i Valdres, og sluttet i en salgssjefjobb og reiste hjem til røttene i 1987. Innen matveien hadde ikke faren så store ambisjoner. Han tenkte mest på vafler og litt til. Om sønnen syntes det var nok? Selvsagt ikke. Til å begynne med var Thorstein vanlig ansatt hos faren. Etter militæret i 1993/ 1994 begynte de å drive sammen. Det første teateret Thorstein hadde villet gi gjestene muligheter til en annerledes matopplevelse. Det skulle være litt andre omgivelser og noe mer enn bare å sitte og spise. Fredag 13. august 1995 ble Thorsteins første mat-teater åpnet. Det var plass til rundt 50. Fra tanken ble tenkt til Thorstein begynte å lage mat og underholde med dikt, morsomme historier og lokalkultur for enkeltgrupper, tok det bare måneder. Noe for store grupper I 1998 ønsket faren å trekke seg ut av Strandefjord. Sønnen ønsket ikke å fortsette alene. Han ville bruke erfaringene fra matteateret til å skape et langt større mat-teater oppe på Beitostølen. - Jeg hadde fått masse erfaringer og kunne gjøre det riktige bygget. For grupper på 50 er det mange tilbud. Når det blir over 100, er det færre muligheter. Og Beitostølen er en destinasjon i utvikling med mange turister og hyttefolk. Jeg ville dit. Det var der det var nok befolkning, og jeg kunne bidra til å gjøre tilbudet bedre, sier han. Sollihøgda uaktuelt - Kunne du ikke like gjerne ha etablert deg på Solli gård i Asker eller på Sollihøgda i Bærum? Da hadde du samtidig hatt nærheten til byen og dine barndomstrakter. - Jeg er valdresing. Helt siden jeg fikk pupp er jeg blitt dratt med på fjellet hver helg. Familien har hatt hytte her, og når noen spør meg hvorfor jeg bor her, så svarer jeg at jeg har fjellet når jeg har EN OPPLEVELSE: Thorstein Nøkleby kan mere enn å lage god mat. Han sørger også for at gjestene kommer i god stemning. litt fri. Når jeg har lenger fri, er det mulig å reise til byen og akklimatisere seg, og så er jeg gift på gard i Vang. Cathrine (Leine Nøkleby) er odelsjente der, sier han med et smil. Cathrine er for øvrig også med i mat-teateret. Enklere i utkanten Nøkleby mener det ofte kan være lettere å komme i gang med noe på bygda. - Her er de glade i at det blir noe nytt, og idéer ønskes velkommen. I byen kan prosjekt lettere bli borte i det store byråkratiet. Jeg har fått veldig god behandling hos SND, og da Øystre Slidre kommune kom på banen, var også de veldig positive, sier han. Oppe på Beitostølen tente Steinar Hovi umiddelbart på Thorsteins idé. Hovi er sentral i det meste på Beitostølen og har store eierandeler innen turistbransjen. Blant annet eier han majoriteten av Beitostølen Skiheiser AS og Beitostølen Skiskole AS. Drivkreftene i alpinbakken hadde i lengre tid ønsket seg et serveringssted i alpinbakken. Bare været et problem Hva som ble Thorsteins store utfordring? Værgudene. Mye regn gjorde det veldig vanskelig å få tømmeret opp til byggeplassen. I stedet for at det ble åpning senhøstes 1999, ble det åpning påsken 2000. SND ga et tilskudd på 200.000 kroner til Thorsteins Mat-Teater. Samlet beløp investeringen seg til 2,6 millioner kroner. Aksjeselskapet eier han og Beitostølen Skiheiser hver sin halvdel av. Gjestene skaffer han dels selv, dels er det gjester som hoteller sender til ham for en spesiell kveld. Da Commit hadde en større markering av sitt fem-årsjubileum, bodde de på Beitostølen Høyfjellshotell, men hadde en større middag oppe hos Thorstein. Andre gjester har overnatting gjennom Thorstein, som ordner leiligheter eller hytter til dem. Sirkus og stavkirke Bygningen midt i alpinbakken på Beitostølen er særegen på mange vis. Selv beskriver han den som en mellomting mellom en stavekirke, et sirkustelt og en gamme. Midt inne i den store salen hvor stitteplassene er kledd med reinsdyrskinn, er det et stort ildsted. - Jeg har et tredelt konsept. På dagtid er det åpent når heisen går. På ettermiddagstid og tidlig kveld er det after ski, og så er det matteateret med alt fra 25 til 150 gjester, forteller han. Nøklebys mål er ikke å bli en god etterligning. Han vil være originalen og gjøre ting på sitt vis. På alpinkaféen er det blant annet porselenskopper og litt høyere standard enn det som er vanlig i alpinkaféer. Under after ski er det ikke kjempetrøkk, men roligere enn det som gjerne er vanlig på after ski-tilbudene. - Hotellene har sitt konsept - som de er gode på. I stedet for å ta etter på det som fungerer hos andre, er det bedre at jeg er med og utvikler tilbudet. Det er også litt kjedelig å ikke kunne gå først, smiler han. Kanskje hele landet I dag er det tre arbeidsplasser. Han håper det skal bli mange flere. Han har også tanker om å utvikle mat-teateret til et franchise-konsept så andre kan komme inn. Flere har allerede vist interesse for konseptet. Han tror også det kan fungere mange steder. Egentlig har han ingen bastante planer for framtiden. Nå trives han med mat-teateret - med å være både kokk og underholde samtidig, for han bruker å gjøre begge delene når han har gjester. Bare serveringen bruker han å overlate til andre. Enkelte beskriver han som en tusenkunstner, og han er ingen vanlig A4-mann. - Jeg har et rotete kaoshode. Jeg tror det er viktig. Jeg tror ikke du kan være enormt systematisk og kreativ samtidig. Kreativitet krever kaos, smiler teater- og matmannen oppe på Beitostølen.

12 Nr. 2/2000 Profilen ungdomssatsingen Vi vil, men får det ikke riktig til! Av Stine Welde Mentzoni Forsker Tone Magnussen (t.v.) og rådgiver Gry Agnete Alsos i Nordlandsforskning. Foto: Stine Welde Mentzoni. - Ungdomssatsingen er ennå noe ganske nytt her i Norge. Det er laget en overordnet strategi, og de fleste er enige om at ungdom er et viktig satsingsområde. Men strategiene mangler konkretisering, og satsingen svinner derfor ofte ut i lite eller ingenting. Dette sier forsker Tone Magnussen og rådgiver Gry Agnete Alsos i Nordlandsforskning. I samarbeid med Bjørn Brastad, Elisabet Ljunggren og Arild Gjertsen har de forsøkt å kartlegge Kommunal- og regionaldepartementets ungdomssatsing i Norge. Hvordan når de distriktspolitiske virkemidlene ungdom rundt om i landet? I 1998 utpekte sentrumsregjeringen ungdom, kvinner og tilbakeflyttere som strategisk viktige målgrupper i distrikts- og regionalpolitikken. Bakgrunnen for satsingen er den store utflyttingen av ungdom fra distriktene til storbyområdene som har funnet sted de siste årene. Ved hjelp av ulike virkemidler, er hovedformålet med ungdomssatsingen å gjøre distrikts-norge mer attraktiv som bo- og arbeidssted for unge. To delstudier Nordlandsforskning har gjennomført to delstudier; en kartleggende studie av de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene, og en kvalitativ studie av hvordan ungdomssatsingen blir håndtert i virkemiddelapparatet, hvilken kjennskap de unge har til virkemidlene, og i hvilken grad virkemidlene treffer de unges behov. Den kvalitative studien er basert på datainnsamling i fem kommuner i fylkene Sogn og Fjordane, Oppland og Nordland. Der er det gjort intervju med unge som har mottatt støtte til etablering av næringsvirksomhet, og med unge i videregående skole og høyere utdanning, og i tillegg med representanter for virkemiddelapparatet på lokalt og regionalt nivå. - Det var viktig for Kommunal- og regionaldepartementet at kartleggingen skulle være deskriptiv, altså gi et bilde av ungdomssatsingen slik den står i dag, og ikke en evaluering av hvordan satsingen fungerer i forhold til de overordnede målsettingene, fortsetter Alsos. Rapporten «Realisere draumer, ikkje berre drøyme dei!» inneholder derfor et forsøk på å finne ut i hvilken grad de næringsrettede distriktspolitiske virkemidlene faktisk har nådd unge mellom 14-30 år i perioden 1997-99, og ikke en rangering av hvor godt eller dårlig virkemidlene har fungert. Ulike virkemidler - De 11 virkemidlene som omfattes av undersøkelsen, er av til dels ulik karakter, sier Alsos. - Noen virkemidler er personrettet, det vil si at det gis støtte til personer som er i ferd med å etablere en bedrift (etablererstipend fra SND), eller til personer som allerede er selvstendig næringsdrivende (kommunale næringsfond), fortsetter hun. Andre virkemidler er av mer indirekte karakter, som for eksempel tilskudd til utkantskommuner, (blir brukt i prosjekter som skal bidra til å motvirke en utvikling med nedgang i folketallet i definerte utkantkommuner), eller profilering av distriktene, (tar sikte på å gjøre ungdom mer oppmerksomme på hva distriktene har å by på av muligheter). Det finnes virkemidler for lokal næringsutvikling, regional næringsutvikling i fylker og kommuner, samt ulike nasjonale program og tiltak for regional næringsutvikling. - Det sier seg selv at når virkemidlene er av såpass ulik karakter, med så ulike målgrupper og formål, er det ikke lett å sammenligne virkemidlene i forhold til i hvilken grad de når ungdom, sier Alsos Økende satsing Men visse trekk kan de likevel finne ut i fra det innsamlede materialet. - De personrettede virkemidlene når i stor grad ungdom med høyere utdanning. Dette gjelder særlig SMB-kompetanse og mottakere av etablererstipend, sier Alsos. De unge ansatte i bedrifter som mottar distriktsutviklingstilskudd, har derimot i liten grad høyere utdanning. - Når det gjelder de bredere virkemidlene, de som i større grad er rettet mot infrastruktur og offentlig samordning, varierer det hvor mye som brukes til tiltak rettet mot ungdom, fortsetter Alsos. Men hun mener at det virker som om satsingen på ungdom er økende, noe en kan komme til å se resultatet av om noen år - også i forhold til bruken av de ulike virkemidlene. Liten kjennskap - Blant unge i alderen 14-30 år, er kjennskapen til de ulike virkemidlene og til virkemiddelapparatet noe diffust, sier Magnussen. Unntaket er når de kjenner noen som har etablert sin egen virksomhet. Da innehar de en langt mer detaljert kunnskap, som de har fått via uformelle kanaler som familie, venner og bekjente. Innsamling av denne type informasjon blir derfor situasjonsavhengig. - Først når unge har konkrete planer om etablering, blir det relevant for dem å søke kunnskap og informasjon, sier hun. For deler av målgruppen har det til nå ikke vært aktuelt å kontakte virkemiddelapparatet. - For de som ennå er under utdanning, er det å kunne «se seg om», oppleve verden utenfor hjembygda en viktig del av livsfasen. Å slå seg ned i hjembygda eller andre steder, er noe disse først ser for seg senere i livet, sier Magnussen. De eldre ungdommene som allerede har valgt utdannelse, arbeid og bosted uten å gå veien om virkemiddelapparatet og etablering av egen virksomhet, er i stor grad fornøyd med de valgene de har gjort. Tatt på alvor Møtet mellom ungdommen og virkemiddelapparatet er preget av at de unge ofte tar den første kontakten med kommunenes næringsetat. Kommunen blir oppfattet å være «nærmest», og næringsetaten er i mange tilfeller den som tar i mot unge, gir råd, veiledning og informasjon, og viser dem videre til andre etater der det er aktuelt. - Behovet for informasjon er stort. Unge etablerere har ulike behov, men de fleste vi har intervjuet har faktisk en positiv opplevelse fra sitt første møte med virkemiddelapparatet. De følte at de ble tatt på alvor av personer som hadde tro på både dem og idéen de presenterte, sier Magnussen. - Å bli møtt med tillit og respekt blir av de unge vurdert som like viktig som den hjelpen (økonomisk rådgiving) de faktisk får, fortsetter hun. Viljen er tilstede - Etter vår oppfatning viser kartleggingen at ungdomssatsingen i alle deler av virkemiddelapparatet fremdeles er i en innledende fase, sier Alsos. - Viljen og forståelsen for å satse på ungdom i distriktspolitikken er tilstede. Dokumenter og planer inneholder forpliktende formuleringer om å satse på og prioritere de unge, fortsetter hun. Men generelt synes ungdomssatsingen å være preget av at den er «lagt oppå» de eksisterende virkemidlene og ikke basert på en kartlegging av hva en slik satsing bør omfatte. De ulike virkemidlene er i ulik grad egnet til å satse på ungdom med. Nordlandsforskning mener derfor at utfordringen nå vil være å konkretisere ungdomssatsingen og fylle den med innhold, både i forhold til de unges behov, men også i forhold til de utfordringene og problemstillingen de unge står overfor. Dette bør komme til uttrykk både i dokumenter og planer, men også i holdninger og arbeidsmåter i ulike deler av virkemiddelapparatet. - Det vil også være en utfordring i tiden som kommer å holde ungdomssatsingen på dagsorden, og gi denne delen av det distriktspolitiske arbeidet den nødvendige oppmerksomheten, avslutter Tone Magnussen i Nordlandsforskning.

Nr. 2/2000 Profilen 13 ungdomssatsingen Frid Tidslevold (18), er positivitetsagent i Skjerstad kommune. Foto: Stine Welde Mentzoni. Vil tilbake Skjerstad har ca 1000 innbyggere, og er en av de kommunene i Norge som minker raskest i innbyggertall. Kommunen har to barne- og ungdomsskoler. Og ungdommen må ut av kommunen for å gå på videregående skole. For øyeblikket bor Frid i Bodø, der hun går i andre klasse allmennfag ved Bodin videregågen i møte om ikke noe snart skjer. Hun synes Skjerstad gjør for lite for ungdommene sine. - Det er en ungdomsklubb i Misvær som har fått en del støtte, men ellers blir det bare med praten, sier hun. Med rett til å håpe Hennes navn er Frid. Frid Tidslevold. Hun tror på fremtiden for den lille bygda Misvær som hun kommer fra. Det er hun forpliktet til, for hun er nemlig positivitetsagent. Frids hjembygd ligger i Skjerstad kommune i Nordland. Skjerstad, som ligger sørøst for Bodø, er en kommune som er sterkt truet av fraflytting. Likevel har Frid tro på Skjerstads fremtid. Derfor er hun en av kommunens to positivitetsagenter. - Jeg var i begynnelsen nokså usikker på hva en positivitetsagent var. Men jeg fant etterhvert ut at det var akkurat det jeg gjorde det til, sier hun. Sammen med venninnen sin (som er den andre positivitetsagenten), kom de fram til at deres oppgave var å gjøre noe positivt for kommunen sin. Og det mest positive de kunne gjøre var å forsøke å gjøre kommunen så attraktiv at ungdommen ønsket å returnere tilbake til bygda etter endt utdannelse. ende skole. Hva hun skal studere etterpå, vet hun ennå ikke. Men en ting vet hun sikkert. - Jeg har selv et ønske om å bosette meg i ei bygd, gjerne Misvær, fordi det er et trygt sted å oppdra barn og ha familie, sier Frid. Selv om hun bare er 18 år, har hun tenkt såpass langt inn i fremtiden. - Man blir nødt til det når man bor i en kommune som Skjerstad, sier hun. Bindeledd Som et ledd i Kommunal- og regionaldepartementets arbeid mot utflytting i distriktene, har flere kommuner i Norge som er truet med sterk nedgang i folketallet, fått tilbud om opplæring av en ungdom som positivitetsagent. Skjerstad var en av disse kommunene. Tanken var at positivitetsagenten skulle fungere som et bindeledd mellom kommunen og ungdommen, samt iverksette ungdomsrettede tiltak. - I fjor, like før skolestart, fikk alle ungdommene i kommunen et brev med informasjon og påmeldingsfrist til dette prosjektet. Men det var liten interesse blant ungdommen, sier Frid. Hun ble oppfordret av sin mor som er plan- og utviklingssjef i kommunen, til å melde seg på, og Frid fikk også med seg venninnen sin. Slik fikk Skjerstad to positivitetsagenter. Mer forpliktende Frid og venninnen var en stund usikre på hvordan de best mulig kunne utføre jobben som positivitetsagent. Etter å ha vurdert flere alternativer, bestemte de seg for å etablere et ungdomsråd. - Vi ønsket å få i stand noe som ville gå videre når vår jobb som agenter er over, sier Frid. Å lage et ungdomsråd var i grunnen ganske enkelt, synes hun. - Vi sendte ut et skriv til ungdommene i kommunen, med utgangspunkt i klasselistene fra skolene her, sier hun. De fikk tilbakemeldinger fra noen som ville være med. Andre måtte de mase på for å få dem med. Til slutt satt de igjen med åtte rådsmedlemmer. - Vi etablerte kontakter innenfor kommunestyret, som igjen vedtok politisk at de ville ha et ungdomsråd. Dette gjorde det hele litt mer forpliktende, sier Frid. De fikk dermed også hjelp og økonomisk støtte til ungdomsrådet. Etter litt frem og tilbake ble ungdomsrådet i Skjerstad etablert like over nyttår i år 2000. Opp av sofaen - Det fjerne, store målet for ungdomsrådet er å få ungdommen her i Skjerstad mer engasjert - få Stine Welde Mentzoni dem opp av sofaen og på den måten bli mer glad i kommunen sin, sier Frid. Men hittil synes hun at ungdommene har vært litt vel trege, og Frid har virkelig lurt på hvordan hun skal få dem mer engasjert. - Jeg tror at vi i begynnelsen blir nødt til å få i stand ulike arrangementer som ungdommen ønsker å være med på. Kanskje noen sosiale kvelder på ungdomsklubben er en begynnelse, undrer Frid. - Det nytter ihvertfall ikke å få ungdommene interessert i politikk ved å dra dem med på kommunestyremøter, for det er så kjedelig, sier hun. Det var derfor ungdommene i Skjerstad valgte å etablere et ungdomsråd framfor et kommunestyre for barn og unge. - Dette har de i nabokommunen Beiarn, men det syntes vi hørtes så tørt og kjedelig ut, smiler Frid. Gjør for lite Skjerstad er tradisjonelt en landsbrukskommune, men utviklingen går mot at flere og flere legger ned sine gårdsbruk. Frid er ikke sikker på om Skjerstad kan kalles en landbrukskommune om 10-20 år. - Her er få arbeidsplasser, og de vi har, er nok ikke blant de mest populære, sier hun. Kommunen har for tiden 100 prosents barnehagedekning, men Frid er redd for at kommunen går forgubbin- Sette strikk i ryggen Hun mener det er flere ting Skjerstad kan gjøre for å få ungdommen mer engasjert i nærmiljøet sitt. - For eksempel vet jeg at flere ønsker seg en skateboardrampe. Slike småting har mye å si for de unge, sier hun. I tillegg ser Frid gjerne at Skjerstad kommune etablerer egne hjemmesider på Internett for å ta vare på utflytta Skjerstad-væringer. - Her kan de for eksempel se hva som skjer i kommunen, ledige jobber, hvilke hus som er til salgs, hvor de kan få seg tomt, pluss oppskrift på hvordan de skal gå fram hvis de ønsker å etablere egen virksomhet i kommunen. Alt dette, dandert med fine bilder som gir hjemlengsel + en gjestebok der man kan finne hilsninger fra gamle klassekamerater... det hadde vært noe, sier hun ivrig. - Det handler om å sette strikk i ryggen på utflytta ungdom, slik at de vender tilbake etter endt utdannelse, sier Frid. Framtidsplaner Selv vet hun at hun vil tilbake til Skjerstad etter skolegangen. Å bosette seg i ei lita utkantsbygd, og da gjerne Misvær, er drømmen. Fordi det er et trygt sted å oppdra barn og ha familie. Det er derfor hun har brukt så mye energi på å få i gang ungdomsrådet. Men det har ikke alltid vært like enkelt. De fleste av ungdommene bor og går på skole i Bodø, og arbeidet har derfor tatt mye lengre tid og krevd mer energi enn forutsett. Arbeidet som positivitetsagent skjer på dugnadsbasis. - Vår «lønn» blir forhåpentligvis fremgang for kommunen, smiler Frid, men mener det er vel verdt strevet. - Jeg føler jeg skylder hjemkommunen min dette, for jeg har hatt en god oppvekst her. Og jeg ønsker også å ha muligheten til å oppdra mine egne barn her en gang. Det er vel ingen som ønsker å se hjemplassen sin forlatt, avslutter Frid Tidslevold.

14 Nr. 2/2000 Profilen kronikk Inger Karin Røe Ødegård Kompetanseutviklingsselskapet Samspill Framtiden skal forvaltes av de som i dag opplever og ser mulighetene i teknologien som en selvfølgelighet. Ungdom kan bruke alle nye tilgjengelige produkter før voksengenerasjonen helt har oppfattet at de finnes. Hvilken ballast kan man som voksen gi dem? Hva kan være hensiktsmessig kunnskap i denne fragmenterte, postmoderne virkelighet? Inger Karin Røe Ødegård har sammen med psykolog Tor Sundheim etablert selskapet Samspill, et kompetanseutviklingsselskap i Moelv, Hedmark. Hun har bl. a. arbeidet som lærer og rektor i grunnskolen, som høgskolelektor, skolesjef og som Pedagogisk entreprenørskap - lokalsamfunn personalsjef i privat næringsliv. I 1998 tok hun hovedfag i pedagogikk i temaet pedagogisk entreprenørskap - en innovasjonsstrategi for opplæring og utdanning. I vår utga hun boka «Framtida på timeplanen.» Svarene fordrer nye måter å tenke på som fremmer omstillingsevne som redskap til å takle uforutsigbarhet og mangfold. Det handler om å flytte fokus i danning og læring fra passivitet til aktivitet, fra lydighet til selvstendighet, fra reproduksjon til nyskaping, fra faginndeling og læring av enkeltstående fakta til forståelse av sammenheng og problemløsning, og sist, men ikke minst - fra det å bli «ferdig utdannet» til endringsvilje og motivasjon til livslang læring. Pedagogisk entreprenørskap har både en organisatorisk, en kognitiv og en sosial-psykologisk dimensjon. Det innebærer innovasjon og utvikling av helhetlige læreprosesser i en utvidet læringskontekst. Skole og lokalmiljø står i et kontinuerlig interaktivt forhold til hverandre. De arbeider sammen utfra erkjennelse om at de har et felles ansvar i å forløse det entreprenørielle potensialet i alle barn og unge. Opplæringen i en entreprenøriell skole er handlingsorientert - fag og tid organiseres i en helhetlig praksis og tilrettelegges utfra målsetting om at elevene skal ha muligheter til å reflektere over det de gjør og hvorfor de gjør det. Initiativ og samarbeid er legitime verktøy for egen og andres utvikling. Kunnskap om lokalmiljøets ressurser tilegnes gjennom direkte kontakt i organiserte former. De lokale entreprenører kan her framtre som tydelige rollemodeller uten Jante som hindrende faktor. Eksisterende grenser mellom skolen og kommunale etater, næringsliv og fritidsorganisasjoner må perforeres for hensiktsmessig samspill. Læreplaner og strategier legger hovedansvaret for interaksjonen mellom skolen og lokalmiljøet på skolen som institusjon. Dette betyr ikke at lokalsamfunnet fritas for initiativansvar. Et moderne lokalsamfunn rommer mangfold og kompetanse. Dette gjør at innsats for utvikling av selve lokalsamfunnet og dets miljø kan skje fra forskjellige utgangspunkt. For å få denne utviklingen inn i et spor som handler om pågående og nødvendig fornyelse, forutsettes det at tenkning og holdning dreies noe fra forvaltningsideologi til en mer entreprenøriell ideologi. Et sterkt og bærekraftig lokalsamfunn kjennetegnes av en tydelig og skole i samspill identitet. Dette skaper stolthet og fremmer initiativ hos både barn og voksne. Noe av denne identiteten består av felles språk (dialekt). Forskere (Johannisson og Madsèn) hevder at språket er en viktig støtte for entreprenørskap i forhold til både form og innhold. Barn og unges følelsesmessige og kognitive utviklingsforløp er et resultat av kommunikasjon og samspill mellom dem og omgivelsene. Det er en økende internasjonal interesse for dette (OECDrapport/92 «Schools and Businesses A New Partnership). Det viser og uttrykker et behov for bred lokal mobilisering med formål å skape lærende systemer for elevene, og som overskrider de tradisjonelle grensene mellom skole og lokalsamfunn. Dette forutsetter at skolen og lokalsamfunnet er innovative, bevisstgjør og identifiserer det menneskelige og materielle potensialet som finnes i miljøet sitt. Det vil si at forskjellighet og annerledeshet må anses som fortrinn for endringsprosesser. En annen hindrende faktor er hvordan nettverkene bygges og utvikles. Der hvor nettverk tuftes på «passende forbindelser» knyttet opp mot sosioøkonomiske forhold, vil ikke reelle og bærekraftige prosjekter utvikles. Individuell utvikling, så vel som virksomhetsutvikling, skjer i åpent og konstruktivt samspill. Det er det repeterende, de hverdagslige handlingene og utprøvingene som skaper fornyelse. Det er derfor lokalsamfunnet er den naturlige arenaen for en entreprenøriell skole. Det er lokalsamfunnet som er den del av verden som barn, unge og voksne ønsker å gjøre til sin, gjøre meningsfull. I denne prosessen er det nødvendig å få handlingsrom. Det er stor variasjon mellom lokalsamfunnenes måte å gi dette handlingsrommet på. Forskning viser at praktiskmaterielle faktorer som f.eks. økonomi, sjelden har lagt hindringer i veien for utvikling. Men problemer med evnen til å artikulere det spesifikt entreprenørielle og forankre det i ulike interessegrupper, har representert hindringene. Dette henger sammen med at man som ung blir avlært evnen til å være spontan, man finner ikke ord for å uttrykke det som er annerledes, kreativt og forandringsorientert. Revirtenkning og interessekonflikter utelukker spontan organisering over grenser f.eks. internt i skolen og mellom skole og lokalmiljø. Rigid håndtering av lov og regelverk har i mange tilfeller hindret utvikling av en bedre skole for elevene. Skolen stiller fortsatt altfor store krav til flid, nøyaktighet, utholdenhet og evne til å utføre arbeid raskt og riktig etter ordre, regler og rutiner. Disse verdiene er utilstrekkelige i et postmoderne samfunn hvor man må ha et langt videre syn på kunnskap enn det som kan måles gjennom prøver og eksamener. Skolen har som sin hovedoppgave å legge forholdene til rette for læring til et liv som skal takles i et uforutsigbart og raskt foranderlig samfunn. Kunnskap er i stadig større grad noe vi konstruerer og produserer selv - hver for oss og sammen med andre. Entreprenørskap i opplæring og utdanning introduserer en ny læringsbiotop som representerer innovasjon og utvikling av kunnskap som gir individet et bærekraftig livsgrunnlag. Utviklingen bygger på en praksis av helhetlige læreprosesser i en utvidet læringskontekst, d.v.s. skolen som reell samhandlende part i lokalmiljøet. Dette bryter på mange måter med skolens tradisjoner - med inndeling og oppstykking i fag og timer hvor mening og forståelse skal komme som en følge av belæring fra andres kunnskapskilde. I helhetlige læreprosesser utvikles mening og forståelse som en følge av egen undring og søking. Skolen har et stort endringspotensial i denne sammenhengen, og det finnes ikke enkle løsninger på aktivering av innovasjonen. De praktiske løsningene må som regel få muligheter til å vokse fram som resultat av forsøk og refleksjon i skolens egen hverdag. Et viktig utgangspunkt for dette innovasjonsarbeidet er læreprosessens totale sammenheng - skolen og lokalsamfunnet som kontekst for elevenes aktiviteter. Man må forsøke å se skolen fra elevenes synsvinkel som et undervisningsøkologisk system. Forståelse og intensjonell læring må vektlegges og utvikles i skolen på alle nivå. Sokrates gikk rundt i Atens gater og stilte spørsmål i den hensikt å få sine elever til å tenke selv, og til å bli bevisst egne evner og svar. I et klasserom der læreren stiller spørsmålene og elevene bare skal svare, vil elevene få en forståelse av seg selv som passive mottakere av faktakunnskaper, ikke som aktive deltakere i å skape sin kunnskap og forståelse slik at den kan anvendes hensiktsmessig utenfor klasserommet. I pedagogisk entreprenørskap er en sokratisk tilnærming sentral. Å lære er å lære nye tenkemåter. Det handler i mindre grad om å putte mest mulig informasjon inn i hodet på elevene i håp om at det lagres til eksamen. Systemforandring er vanskelig å få til uten at større deler av kollegiet bevisst og systematisk er villige til endring av praksis. Det er sterke krefter som forvalter og opprettholder status quo. Grunnlaget for alt gjennomgripende forandringsarbeid er forandringer i kommunikasjonsmønsteret. Undervisning er en ekstremt språklig aktivitet som ikke bare handler om læring, men også om makt og regulering. Et annet sentralt grunnlag for forandringsarbeid i undervisningen er å sette elevenes forståelse av undervisningens innhold i fokus. Det handler om å skape meningsfulle sammenhenger for elevenes læring, og reelt bruke deres erfaringer som utgangspunkt i læreprosesser og utvikling. De må stimuleres til å reflektere over det de lærer på bakgrunn av det de allerede kan, noe som forutsetter at de får uttale seg i skrift og tall uten at de umiddelbart skal bedømmes og kontrolleres om det de skriver og regner er «riktig ut fra fasiten». Læreren er nøkkelperson i utviklingen av en entreprenøriell skole, og må derfor inn i en kontinuerlig læringsprosess - «Professionals should always be going to school», hevdet prof. Seymour B. Sarason etter sin forskningsstudie av lærerpraksis over en 25-års periode. Skolelederne bør se som sin fremste oppgave å initiere og lede til motivasjon og forståelse for slik praksis. Både lederen og lærerne må ha et helhetsperspektiv på hva skolens og elevenes behov er, og hva samfunnsutviklingen fordrer av skolen som system i forhold til oppdrag og endring. En skole som skal utvikle pedagogisk entreprenørskap må fungere som et åpent system - den må forlate den ensidige klasseromspraksisen og åpne for reell deltakelse med lokalsamfunnet. Dette fokuset er ikke et uttrykk for en defensiv strategi som gir lokalsamfunnet status som isolerende og idyllisk «varmestue». Snarere tvert imot, et lokalmiljø med handlingsrom kan representere en base for offensiv utvikling. Dette gir i tillegg muligheter for en utvidelse av det sosiale aspektet i foreldrerollen. Legitimt og konstruktivt engasjement utover egne barns oppvekst og utvikling, kan ha positive effekter både for foreldre og barn. Lokalt kan alle ha muligheter til å delta i utvikling av entreprenørielle holdninger. Det forutsetter imidlertid at man ser foretaksomhet som en kraftkilde både hos seg selv og andre. Ildsjelene må slippes til, likeså entreprenørene og alle i lokalsamfunnet som brenner for barn og unges framtid. Dette innebærer f.eks. at næringslivet ikke bare «bestiller» tilpasset arbeidskraft utfra egne behov, men er en aktiv og engasjert deltaker i det lokale oppvekstmiljøet. Læring er uro og kontinuerlig dynamikk. Noen av de mest grunnleggende betingelsene for positiv uro er at det skjer samhandling og hensiktsmessig kommunikasjon mellom alle parter. En skole som skal utvikle entreprenøriell praksis bør preges av dette, samt generøsitet og refleksjon i forhold til sine mål og hensikt. Den bør gi elevene rom for å være mennesker med ansvar, anledning til å lære av hverandre og andre i lokalmiljøet, gi frihet til å bruke og utvikle sitt medfødte overlevelsestalent, gi utfordringer hvor energi kan kanaliseres på en konstruktiv måte. Poenget er å gi dem læringslyst, sunn mestringsmotivasjon og tro på seg selv. Dette hverken kan eller skal skolen alene sørge for, men aktivt samspille med lokalmiljøet i den hensikt å danne en ny og bærekraftig generasjon.

Nr. 2/2000 Profilen 15 Kvinnesatsinga i distrikta: Ja, det vart arbeidsplasser Av Åse Tveiten Evalueringa av kvinnesatsinga i distrikta viser at satsinga medverka til nye arbeidsplasser for kvinner, og også til å sikre arbeidsplasser dominert av kvinner. Det viser at kvinnesatsinga har lykkast, meiner underdirektør Mette Kammen og rådgjevar Hanne Mari Førland i Regionalpolitisk avdeling i Kommunal- og regionaldepartementet. - Rapporten oppsummerer dei erfaringane eg har frå stillinga som kvinnekoordinator i Nord- Trøndelag fylkeskommune i ein treårsperiode, seier Mette Kammen, som også peiker på at satsinga i mindre grad har medverka til endringar i det mannsdominerte næringslivet i distrikta og i liten grad redusert kjønnsskilnadene i arbeidsmarkedet. Geografiske skilnader Når det gjeld dei nye arbeidsplassene, viser Førland til store geografiske skilnader: - Politisk fokus har variert, og det har påverka innsatsen innafor kvinnesatsinga. Dessutan har omfanget av verkemiddel i ulike deler av landet hatt mykje å seie for innsatsen retta mot kvinner. Målet om at 40 prosent av etableringsstipenda skulle gå til kvinner har vore viktig, og det same har kommunenes næringsfond. Forskar Gry Alsos, som har vore medpå evalueringa, opplyser at typiske distriktsfylke som Finnmark, Nordland, Sogn og Fjordane og Hedmark har vore «flinkast», mens Telemark, Buskerud, Agderfylka og Rogaland ligg nedst på lista. Tyngre for kvinnene Det er Kommunal- og regionaldepartementet som har det overordna ansvaret for kvinnesatsinga, og Mette Kammen og Hanne Mari Førland tar innover seg resultata av evalueringa og dei framlegga den har kome med. Dei har merka seg at eit mannsdominert næringsliv vert oppfatta som den viktigste hindringa for kvinners næringsetableringar og for kvinners innpass i eksisterande næringsliv. Til dømes rekrutterer menn gjerne menn frå eigne nettverk, utan å lyse ut stillingar. Tidlegare forskning viser at kvinnelege etablerarar har ein tendens til å tilsette kvinner i firmaet sitt; dermed blir ringverknadene for kvinnearbeidsplassar betre når kvinner etablerer eigne bedrifter. At kvinner også er meir varsame og smålåtne i startfasen og sjeldnare går konkurs er kjent frå før. Evalueringa viser vidare at det har betydning om kvinnelege saksbehandlarar er meir positive til kvinnelege søkarar enn dei mannlege er. Og finansieringsaktører er meir tilbakehaldne med pengar når det er kvinner som søker. Om rådgjevarane si rolle seier underdirektøren at ho ønskjer at dei tek konsekvensen av mangfaldet i måten kvinner tenkjer på om etableringa, til dømes motiva deira. Elles gjev både Kammen og Førland uttrykk for motvilje mot å leggje for stor vekt på kjønnsskilnader, for dermed å medverke til å sementere dei. Kven har satsinga nådd? Kvinnesatsinga har stort sett nådd godt utdanna kvinner mellom 30 og 50 år, med ektefelle/parnar og barn, som har hatt eit ønskje om å få ta i bruk eigne ressursar og sett etablering som ei positiv utfordring. Ambisjonane har ikkje vore så store, og lønnsnivået har for det meste vore lågt, men alternativa har vore få. Forskar Gry Alsos peiker på at lønnsnivået ikkje er eintydig; mange kvinner tener godt og har ambisjoner, og ho trur at dette er starten på ei utvikling som heng saman med eit stadig sterkare karriereønskje blant kvinner med høg utdanning. I rapporten er berre kvinnesatsing som har gått på økonomiske verkemiddel med. Mette Kammen gjer merksam på at det også har vore i gang andre tiltak som har vore viktig for mange kvinner, som eigenutvikling, lokalsamfunnsutvikling og kvinnenettverk. Underdirektør Mette Kammen (til venstre) og rådgjevar Hanne Mari Førland innfører eit nytt grep i Distrikts- og regionalmeldinga: Livsfaseperspektivet i den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen. (Foto: Åse Tveiten) Kjønns- og livsfaseperspektivet Kammen og Førland arbeider for tida med Distrikts- og regionalmeldinga, som skal vera ferdig før neste sommar. Dei er opptekne av at for å nå dei overordna måla, bevaring av hovudtrekka i busetjingsmønstret og å sikre likeverdige levekår i heile landet, må strategien framover ta utgangspunkt i at befolkninga er samansett og at det trengs kunnskap om ulike befolkningsgruppers levekår og verdiar. I konklusjonane frå Nordlandsforskning spør dei om det kan vera på tide å sjå på likestillingselementet igjen, i satsinga. Til det seier dei to byråkratane at dei i meldinga innfører eit nytt grep: kjønns- og livsfaseperspektivet i den distrikts- og regionalpolitiske innsatsen. Ein må vera klar over at befolkninga består av kvinner og menn i ulike aldrar og livsfaser, dersom ein skal kunne sikre at dei distrikts- og regionalpolitiske verkemidla når ut til heile målgruppa. - All satsing må grunngjevast utifrå dei skeivheiter som finst, og likestilling må gjelde for begge kjønn. Distrikta vert tappa for både menn og kvinner - det er ikkje ubetinga kvinner som flytter. Det er også eit faktum at fleire kvinner enn menn med høg utdanning flytter til distrikta, understrekar Førland. Kammen legg til at eit heilheitsperspektiv inneber at ein er klår over at det gjerne er to personer i ein etablerarsituasjon. Ungdommens behov må også takast med - og dermed den motiveringa som skjer i oppveksten deira. Utfordinga, slik dei ser det, er at det er i mangfaldet kreativiteten utfalder seg best. Nokre fakta om evalueringsrapporten: Evalueringa av kvinnesatsinga i distriktspolitikken, med tittelen «Blir det arbeidsplasser av dette da, jenter?», har vore gjennomført av Nordlandsforskning, ved forskarane Liv Toril Pettersen, Gry A. Alsos, Cecilie Høj Anvik og Elisabeth Ljunggren. Arbeidet vart utført frå hausten 1998 til hausten 1999 og gjeld åra 1994-1998. Det overordna målet for kvinnesatsinga er knytta til bosettingsmålet i distrikts- og regionalpolitikken: «Å halde oppe hovudtrekka i bosettingsmønstret og å utvikle robuste regioner i alle deler av landet». Hovedstrategien har vore å utvikle varige og lønsame arbeidsplasser og stimulere verdiskaping basert på dei vilkåra som finst i kvar einskild region. Evalueringa omfatta i første rekkje fire økonomiske verkemiddel, bevilga over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett: etablererstipend, kommunale næringsfond, tilrettelegging for næringsutvikling og distriktsutviklingstilskot; alle næringsretta distriktspolitiske verkemiddel. Kvinnesatsinga kjem til uttrykk ved at kvinner er gjevne prioritet i forvaltninga av desse verkemidla. Forskargruppa har også sett på korleis kvinnesatsinga har vore handsama av verkemiddelapparatet (fylkeskommunane, SND og kommunane)- og korleis målgruppa, kvinner i distrikta, har opplevd satsinga. Det er særleg kommunale næringsfond og etablererstipend som har medverka til å skapa nye arbeidsplasser, mens kommunale næringsfond og distriktsutviklingstilskot har medverka til å sikra eksisterande kvinnearbeidsplasser. Kvinnesatsinga har i stor grad vore retta mot kvinners etablering av eiga verksemd, og det er særleg innføring av måltallet om 40 prosent kvinneandel av etablerarstipend som har hatt effekt. Den har i mindre grad medverka til endringar i høve til det mannsdominerte næringslivet i distrikta, eller til å redusera kjønnsskilnadene i arbeidsmarknaden. Kvinnesatsing har vore ein viktig del av distriktspolitikken i mange år, men det er første gang ein vurderer effekten av verkemidla.

Profilen Utgis av prosjektet «Dialog Næringsutvikling», Kommunal- og regionaldepartementet. Kontakt Anne Lise Lokreim, Regionalpolitisk avdeling for gratis abonnement. Telefaks: 22 24 27 38 - E-post: anne-lise.lokreim@krd.dep.no Retur: KRD, Regionalpolitisk avdeling v/anne Lise Lokreim. Pb. 8112 Dep, 0032 Oslo Distriktsforum - for informasjon og dialog Tekst og foto: Bente Haarstad - Meningen er at folk skal være bidragsytere på informasjonstorget. For Internett dreier seg ikke bare om å finne fram til informasjon. Det er også et verktøy for dialog og gjensidig kommunikasjon, sier Jostein Skage i Multimedia Namdalen, prosjektleder for nettstedet Distriktsforum. Distriktsforum er et informasjonstorg på Internett som er ment å gjøre hverdagen enklere for den som jobber med næringsutvikling, entreprenørskap, distrikts- og regionalpolitikk. Nettstedet er utviklet av Multimedia Namdal, et lite firma på Namdalskysten med lang fartstid innen informasjonsformidling. Oppdragsgiver er Kommunal- og regionaldepartementet som tok initiativ til det nye nettstedet høsten 1998. Skreddersydd Nå er det vel 3000 som hver måned laster ned informasjon fra Distriktsforum. Antallet er kanskje ikke svært høyt, men de som lager sidene er bra fornøyd med bruken, siden tiltaket er relativt nytt, og ikke minst fordi det er et skreddersydd opplegg for en bestemt målgruppe. Aktiviteten på sidene viser da også at bruken er mest intens i vanlig kontortid, men noe nedlasting om natten tyder også på interesse for websidene fra andre kanter av verden. - Vi aner selvsagt ikke hvem disse er. Kanskje er det studenter i utlandet, sier Jostein Skage. Fra faxavis til nett Sannsynligvis var det lang fartstid innen offentlig informasjon som gjorde at den lille bedriften i Kolvereid nord for Namsos fikk oppdraget å utforme Distriktsforum. Firmaet med seks fast ansatte og en på deltid hadde da produsert avisa Profilen siden 1992, noe de gjorde inntil i fjor. Liknende erfaringer har de også blant annet fra sitt eget konsept Faxavisa, et nyhets- og informasjonsorgan som fortsatt drives. Og i disse dager har de nettopp lansert en papiravis med samme navn som nettstedet Distriktsforum, men også dette prosjektet er i egen regi. Skage synes ikke det er noen ulempe å befinne seg litt utenfor allfarveg når materialet de oftest formidler er tilknyttet distrikts-norge. Teknologien gir muligheter for en bedrift som Multimedia Namdal, og det samme gjelder brukerne av et nettsted som Distriktsforum. Bare innen kommunesektoren er det en voldsom mengde aktører. All denne erfaringen gjøres lettere tilgjengelig med et nettsted som Distriktsforum, mener prosjektleder Jostein Skage (t.v). Her sammen med medarbeiderne Steinar Flasnes og Iren Sæter Flasnes i Multimedia Namdal. Presentasjons-vegring - Teknologien er ingen flaskehals lenger, men det er en vegring mot å presentere ting på nettet. Internett er et dagligdags verktøy, og vi skal bidra til å stimulere de som arbeider innen felt som nyskapning og distriktspolitikk til å bli mer aktive brukere. Vi lærer ikke bort en døyt, men sørger for et nettverk som har forgreininger ut til det minste lille organ eller bedrift. Informasjonsstrømmen kan synes mer uendelig enn noensinne. Jostein Skage forteller også at nettstedet skal bidra til å gjøre informasjon lettere gjenfinnbar, både ved at den er konsentrert om distrikts- og næringsutvikling, og ved at stoffet er gruppert på tema. Målet er en mangfoldig sammensatt database, og dit er det fortsatt en lag veg å gå, selv om mye har skjedd siden nettstedets start med tradisjonell internettpublisering, der man bladde fra side til side. - Nettstedet er bygd opp med basis i en informasjonsbase. Dette gir oss stor fleksibilitet og betydelige utviklingsmuligheter, blant annet i forhold til å kunne trekke flere med som leverandører, sier Skage. Nettopplegget for Interregprogrammet er et eksempel på hvordan databasen og Distriktsforum kan utnyttes i praksis. Dette er en spesialtjeneste for grenseregionalt utviklingsprogram i regi av Kommunal- og regionaldepartementet. Lukkede arbeidsrom - I forbindelse med videreutvikling av denne tjenesten, er vi bedt om å lage spesielle «arbeidsrom» hvor interesserte kan kommunisere innbyrdes uten at det offentliggjøres for alle, sier Skage, som understreker betydningen av at Internett virkelig blir brukt til gjensidig og likeverdig kommunikasjon. Til våren legges stortingsmeldingen om distrikts- og regionalpolitikken fram. Forarbeidene er publisert på Internett for allmenn tilgang. Riktignok ikke på Distriktsforums sider, men webutviklerne i Namdalen har hatt oppgaven med å motta og videreformidle det som måtte komme av respons fra publikum via epost. Vanligvis er det bare store fagmiljø som får gi tilbakemelding. Et femtitalls innspill kom til departementet via den uortodokse kanalen. - Denne kommunikasjonsformen blir kanskje ikke mest avgjørende, men det gjør det mulig for at både enkeltpersoner, fagmiljøer, universitetsmiljø og organisasjoner blir spurt om å delta. Dette er en direkte påvirkning fra både smått og stort, og et eksempel på at Internett kan fungere som en felles møteplass. Vi håper enda flere får øynene opp for at også Distriktsforum er en slik arena. Informasjon og erfaring er en kunnskapsressurs rundt om i landet som ikke er fullt utnyttet, sier Jostein Skage.