ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern



Like dokumenter
Asylsøkere, smitte og risikovurdering

Pandemiplanen revisjon 2006

Virus & Paragrafer. Jus i smittevernet. Janne Dahle-Melhus Fylkeslege

Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet

Til ansatte i Overhalla kommune

EN SNAP-OUT BLANKETT FRA WITTUSEN & JENSEN - POSTBOKS 115 KALBAKKEN, 0902 OSLO - TELEFON Fekal-oral. Antatt smittested Norge.

Pandemiberedskap. Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern

Pasienter med multiresistente bakterier. Kristin Stenhaug Kilhus Smittevernoverlege Seksjon for pasientsikkerhet FoU-avdelingen Helse Bergen HF

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Smittevern og infeksjonskontroll

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Beredskapsplanen må sees i sammenheng med rutiner i eksisterende HMS system.

Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

Mal for kommunal smittevernplan

Håndtering av enkelttilfeller eller utbrudd av gastroenteritt og hepatitt A i ankomstsentre og asylmottak

Velkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018

Naturfag for ungdomstrinnet

Sporbarhet og merking

PANDEMIPLAN VED HØGSKOLEN I FINNMARK

Faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering i smittevernet Preben Aavitsland for kurs B i samfunnsmedisin,

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie

Nytt fra Folkehelseinstituttet

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 25. juni 2009

Norovirus. Stig Harthug, overlege/professor II Nasjonalt folkehelseinstitutt Aira Bucher, overlege Diakonhjemmet

Kommunale smittevernplaner, ikke så kjedelig som det kanskje kan høres ut (jo, litt)

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder

Høringsnotat - forslag til endringer i blåreseptforskriften

Kap.2 Sentrale begreper og definisjoner 1

Svineinfluensa. Status for pandemien. Smitteverndagene, Oslo 9.. juni 2010 Bjørn G. Iversen, fung. avd.dir., Folkehelseinstituttet

Smittemåter og smittespredning

Vesuv - Varsling og utbruddsovervåking

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE

Varsling om matbårne utbrudd, Internett database

Råd til forskjellige kategorier personell om beskyttelse ved kontakt med vill- og tamfugl i ulike risikosituasjoner

Vil klimaendringene øke sannsynligheten for vannbåren sykdom? Scenarier for fremtiden. Sjefingeniør Wenche Fonahn Folkehelseinstituttet

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Oppsporing og oppfølging av kontakter til pasient med mistenkt eller bekreftet ebolavirussykdom

TUBERKULOSE OG FORHÅNDSREGLER FOREBYGGING VED VAKSINASJON. Marianne Breunig Fornes Smitteverndag 2019, Haugesund Kommune

MSIS 40 år. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015

Basale smittevernrutiner Smittevern NLSH Håndhygiene Hanskebruk Munnbind Beskyttelsesfrakk Risikoavfall Åse Mariann Bøckmann Hygienesykepleier

Sykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012

De vanligste barnesykdommene

Organisering, lovverk, veiledere og faglig bistand i smittevernet

Akutte hendelser innen smittevernet. Oppdage, varsle og oppklare. Systemer for å: Georg Kapperud

VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN

Rapport om ny influensa A(H1N1) som allmennfarlig smittsom sykdom, 18. august 2009

Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging. Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

Kommunal samfunnsmedisin

Svineinfluensa. Vaksine. En informasjon

Veiledning for å forebygge og håndtere pandemisk influensa i kraftforsyningen

HALSA KOMMUNE SMITTEVERNPLAN

Den midlertidige forskriften gjelder som et tillegg til de regler som allerede gjelder for denne type anlegg.

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Vaksinasjons-status Søndre Land kommune uke i henhold til anbefalt rekkefølge for vaksinering mot ny influensa A(H1N1)

PLAN FOR PANDEMISK INFLUENSA

Isolering av pasienter. Ingrid Smith, overlege/ 1. aman. Seksjon for pasientsikkerhet, FoU-avd., HUS/ Institutt for indremedisin, UiB

Praktiske smittevernrutiner. Gine Schaathun Hygienesykepleier Sykehuset I Vestfold HF 2013

SMITTEVERNPLAN for Tingvoll kommune

SMITTEVERNPLAN for Rindal kommune

Smittevernplan for Rana kommune

Innhold KOMMUNALT PLANVERK PROSEDYRE VED LEGIONELLAUTBRUDD

så sant du ikke kan dokumentere at vekst og spredning av legionellabakterier ikke vil forekomme.

Rapport fra dokumenttilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Nord-Aurdal kommune

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Informasjon til foresatte med barn i barnehage.

Utbrudd Varsling og Vesuv. Thale Cathrine Berg Kurs utbruddsetterforskning i sykehus 29. mai 2018

Norovirus. Undervisning Songdalen kommune 3/12-13

TBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.

Håndtering av norovirusutbrudd på sykehjem. Spesialsykepleier Marit S Langli og Fagleder Guri Flønes

VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Erfaring fra utbrudd i kommunale helseinstitusjoner

Undervisning på Dialysen 27/2

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Forslag til endringer i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram

«Multiresistente bakterier -en trussel for kommunen?»

Yrkesbetingede infeksjoner hos helsearbeidere

Oppfølging av influensapandemien

Norovirus. Smitteforebyggende tiltak. Carl Fredrik Borchgrevink Lund Hygienesykepleier. Fagdag 26. oktober 2011

Om vaksine mot ny influensa (H1N1), også kalt svineinfluensa

Om vaksine mot pandemisk influensa - ny influensa A(H1N1)

Beredskapstiltak influensapandemi Mediastrategi Beredskapslagre Prioritering ved knapphet. Ragnar Salmén

Infeksjonskontrollprogram for Arendal kommune

Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper

Flyktningsituasjonen

Problemmikrober - håndtering i primærhelsetjenesten. Petter Elstrøm Avdeling for infeksjonsovervåking Nasjonalt folkehelseinstitutt

Matbårne sykdommer: håndtering av utbrudd

Nasjonal plan mot alvorlige smittsomme sykdommer -pandemiplanlegging Svein Høegh Henrichsen Seniorrådgiver

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Miljørettet helsevern i skole og barnehage Hvorfor bry seg?

Antibiotikaresistens: Er vaksiner løsningen? Hanne Nøkleby Folkehelseinstituttet Vaksinedagene 2016

Undervisning om Hepatitt

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Transkript:

ROS-analyse for Arendal Kommune Smittevern

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 1 Innhold Innledning... 1 Avgrensninger og metodikk... 2 Smittevern... 3 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern... 4 Smittevern, enkeltanalyser... 5 Influensa... 5 1. Pandemisk influensa... 5 2. Fugleinfluensa:... 6 3 Sesonginfluensa... 7 4. Legionella... 8 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann)... 9 5. Smitte overført gjennom mat... 9 6. Smitte overført gjennom vann... 9 7. Internasjonale fly/skipsreiser... 10 8. MRSA... 11 9. Omgangssyke... 12 10. Meningokokksykdom:... 13 11. Tuberkulose... 14 Innledning Arendal Kommune har som ledd i revisjon av gjeldende beredskapsplaner gjennomført ROS-analyse på overordna nivå. Arbeidet med ros-analysene har vært organisert som et prosjekt, med lederlaget som styringsgruppe/prosjekteier og en egen ROS-gruppe som har støttet seg på andre aktuelle personer og aktører innad i kommunen og utenfor. ROS-gruppen har bestått av kommunelege Harald Reiso, enhetsleder Thomas Henriksen, overingeniør Lise Kjølstad og beredskapskoordinator Hans Birger Nilsen. Kommunelege Harald Reiso har vært ansvarlig for ROS-analysene innen smittevern.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 2 Avgrensninger og metodikk Analysene tar utgangspunkt i nåsituasjonen, dvs etter at eksisterende tiltak for å redusere risiko er gjennomført. Risiko for menneskers liv og helse er begrenset til å gjelde for publikum som befinner seg i kommunen, brukere av kommunens tjenester og ansatte i kommunen. Risiko for drift og tjenesteproduksjon er begrenset til å gjelde for kommunens tjenester. Risiko for miljø og kulturelle verdier er begrenset til å gjelde for geografisk område innenfor kommunegrensen. Risiko for økonomiske verdier er begrenset til å gjelde for kommunens eiendommer, bygninger og utstyr samt andre verdier kommunen gjennom lover/forskrifter har ansvar for. Valg av verktøy for ROS: Det er brukt standard ROS-metode basert på veilederen til DSB. Risiko som angår kommunen er vurdert i tråd med vedtatt kommuneplan for 2011-2021 i forhold til kategoriene nedenfor: Kategorier Prioritert liste (kommuneplan) Vekting brukt i ROS Menneskers liv og helse 1. Liv og helse 4 Samfunnsviktige funksjoner 2. Samfunnsviktige funksjoner 3 Miljø og kulturelle verdier 3. Miljø og kulturelle verdier 3 Kommunens drift 4. Drift, produksjon og tjenesteyting 2 Økonomiske og materielle verdier 5. Økonomiske og materielle verdier 2 Kommunens omdømme 1 Kategorier for sannsynlighet (hentet fra ROS Agder 2011) Sannsynlighet - S Frekvens Tallverdi i analyseskjema S4 - Meget sannsynlig minst 1 gang i løpet av 5 år 4 S3 - Sannsynlig løpet av 6-15 år 3 S2 - Mindre sannsynlig løpet av 16-50 år 2 S1 - Lite sannsynlig sjeldnere enn hvert 50 år 1 Kategorier for vurdering av konsekvens Konsekvens Konsekvensområde: K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal Menneskers liv og helse ingen døde, < 5 skadde 1-4 døde, / 5-9 skadde 5-9 døde / 10-19 skadde 10-20 døde / 20-40 skadde >20 døde / >40 skadde Samfunns- funksjoner Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Kommunens drift Kortvarig stans Få dagers stans Flere dager stans Langvarig stans Varig stans Omfattende Svært alvorlig / Miljø/kulturelle verdier Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade skade langvarig skade Kommunens omdømme Ingen skade Mindre skade Alvorlig skade Omf. skade Varig skade Kom. økonomisk tap < 1 mill kroner 1-4 mill kr 5-19 mill kr 20-100 mill kr > 100 mill kr Risikonivå (vurdert ut fra samlet poengsum) Risikoscore Risikoaksept Ca 0-30 Risikoen er ubetydelig 31-60 Risikoen er akseptabel 61-90 Risikoreduserende tiltak bør iverksettes 91-120 Risikoreduserende tiltak må iverksettes 121-300 Risiko er uakseptabel, tiltak må iverksettes straks

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 3 Smittevern Definisjoner Smittsom sykdom: En sykdom eller smittebærertilstand som er forårsaket av en mikroorganisme (smittestoff) eller del av en slik mikroorganisme eller av en parasitt som kan overføres blant mennesker. Som smittsom sykdom regnes også sykdom som er forårsaket av gift (toksin) fra mikroorganismer. (Smittevernloven) Utbrudd: To eller flere tilfeller av samme sykdom som mistenkes å ha felles kilde, eller et antall tilfeller som klart overskrider det man ville forvente (det endemiske nivå) innenfor et område i et gitt tidsrom. (Folkehelseinstituttet: Smittevern 13) Forankring av kommunalt ansvar i hht lov Ulike lover og regelverk, planer og rutiner mv. ga rammer og premisser for håndteringen ved utbruddet av pandemi. Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven) pålegger kommuner å utarbeide beredskapsplan for de helse- og sosialtjenestene de er ansvarlige for. Lov om helsetjenesten i kommunene fastslår at kommunene skal sørge for nødvendige helsetjenester for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Lov om vern mot smittsomme sykdommer (smittevernloven) gir viktige føringer i forhold til bekjempelsen av smittsomme sykdommer, for Helsedirektoratet, kommuner og andre. I ny Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er beredskap tatt inn som et eget punkt ( 28). Eksisterende forebyggende og skadebegrensende tiltak: Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: 1. Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. 2. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. 3. Plan om massevaksinering. 4. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse).

SANNSYNLIGHET - S Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 4 Sammendrag og forslag til tiltak Smittevern Nr Analyserte hendelser Smittevern Risikoscore Risikoaksept 1 Pandemisk influensa 88 Tiltak bør iverksettes 2 Fugleinfluensa 50 Akseptabel risiko 3 Sesong-influensa 100 Tiltak må iverksettes 4 Utbrudd med legionella 34 Akseptabel risiko 5 Utbrudd med matbårne sykdommer 64 Tiltak bør iverksettes 6 Utbrudd med matbårne sykdommer via drikkevann 81 Tiltak bør iverksettes 7 Smittsom sykdom i forbindelse med internasjonale fly/skipsreiser 34 Akseptabel risiko 8 Utbrudd av MRSA (Meticillinresistente stafylokokker) 64 Tiltak bør iverksettes 9 Utbrudd av omgangssyke (NORO-virus) 72 Tiltak bør iverksettes 10 Utbrudd av systemisk meningokokksykdom 51 Akseptabel risiko 11 Utbrudd av tuberkulosesmitte 63 Tiltak bør iverksettes Tallene i matrisen nedenfor viser til hendelsene i tabellen ovenfor KONSEKVENS - K K1 Ufarlig K2 Moderat K3 Alvorlig K4 Kritisk K5 Katastrofal S4 Meget sannsynlig 5, 8, 9 3 S3 Sannsynlig 6, 10, 11 S2 Mindre sannsynlig 4, 7 2 1 S1 Llite sannsynlig Selv om noen analyser gir risikoscorer mellom 63 og 100, er dagens situasjoner akseptable med eksisterende tiltak, med unntak for pandemisk influensa. Foreslåtte nye skadebegrensende tiltak i forhold til pandemisk influensa: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren Hendelser som er vurdert til ikke å være aktuelle for denne analysen: Smitte overført fra dyr (fugleinfluensa er analysert som eget punkt) Infestasjon (lus, skabb, lopper m.v.) Marksykdommer Kjønnssykdommer, HIV og Hepatittsmitte Smittsomme tropiske sykdommer og infeksjonssykdommer som normalt ikke forekommer i Norge Barnesykdommer Andre mindre alvorlige infeksjoner som erfaringsvis ikke gir større utbrudd

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 5 Smittevern, enkeltanalyser Influensa 1. Pandemisk influensa Ca hvert 20.- 40. år inntrer det en mer alvorlig influensaepidemi enn den vi vanligvis er vant til (pandemi). Årsaken er en ny type influensa-virus som store deler av befolkningen helt mangler immunitet mot. Eksisterende årsaks- og skadebegrensende tiltak. Nasjonale myndigheter har høy pandemiberedskap. Arendal kommune har en egen pandemiplan. Vaksinasjon av risikogrupper gjøres årlig i forhold til sesonginfluensa. Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet for de som er syke (eks. Tamiflu ), er det beredskapslagre av. Eksisterende årsaksreduserende tiltak er i første rekke beskyttelse mot smitte: Informasjon om god håndhygiene, hosteteknikk og andre råd til publikum. Informasjonsstrategi basert på nasjonale føringer. Plan om massevaksinering. Besørge at Helsepersonell (og andre) kjenner til og har beskyttelsesutstyr tilgjengelig (åndedrettsvern/profylakse). 1. Pandemisk influensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av 15-50 år Liv & helse 4 1 40 Samfunnsfunksjoner 3 1 24 Kommunens drift 2 1 12 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 8 RoS-analysen gir risikoscore på 88, hvilket klassifiseres som at tiltak bør iverksettes 88 Tiltak: Det er ikke forslag om nye årsaksreduserende tiltak. Forslag om nytt skadebegrensende tiltak: For å hindre bortfall av viktige samfunnsfunksjoner og kommunal drift, særlig i helsesektoren, utarbeides planer for overføring av ressurser fra andre sektorer til helsesektoren

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 6 2. Fugleinfluensa: Fugleinfluensavirus er influensa A-virus som fins i mange utgaver hos fugler. Viruset smitter sjelden over til andre dyreslag. Fugleinfluensavirus smitter lett fra fugl til fugl, vanskelig til mennesker. Menneskers slimhinner er lite mottakelig for slike virus. En sjelden gang kan likevel mennesker bli smittet. Et menneske som er smittet med et fugleinfluensavirus vil bare svært unntaksvis kunne smitte viruset videre. Smitte kan oppstå ved reise til land med fugleinfluensasmitte, men det forutsetter vanligvis direkte kontakt med fjørfe. Smitte til mennesker kan oppstå i Norge fra villfugl, eventuelt hos fjørfe ved smittede besetninger. Smitte skjer erfaringsvis oftest fra døde eller syke fugler. Sannsynlighet for at fugeinfluensasmittet fugl kan oppdages i Arendal er til stede, men ikke stor. 2. Fugleinfluensa Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av 15-50 år Liv & helse 4 1 24 Samfunnsfunksjoner 3 1 12 Kommunens drift 2 1 8 Omdømme 1 1 2 Økonomisk tap 2 1 8 RoS-analysen gir risikoscore på 50, hvilket klassifiseres som akseptabel 50 Tiltak: Mattilsynet har ansvaret for beredskap og planer knyttet til håndtering av fugleinfluensasmitte. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder. Årsaksreduserende: Mattilsynet koordinerer arbeid med å avlive besetninger og hindre kontakt mellom gårder. Vaksiner kan trolig brukes som et supplement.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 7 3 Sesonginfluensa Et nytt influensavirus dukker opp hvert år i Arendal, oftest om vinteren. 5-10 % av befolkningen kan bli syke av et slikt utbrudd. Det er risiko for lungebetennelse og hjertesvikt hos personer over 65 år og hos personer med kronisk hjerte- og lungesykdom og diabetes. Den smitter ved dråpesmitte og kontaktsmitte i tiden fra sykdomsdebut og 3-5 dager framover. Sannsynligheten for årlig utbrudd er nær 100 %. Sannsynligheten settes derfor til 4 (meget sannsynlig). 3. Sesonginfluensa Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse 4 1 1 48 Samfunnsfunksjoner 3 24 Kommunens drift 2 16 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 8 100 RoS-analysen gir risikoscore på 100, hvilket normalt klassifiseres som at tiltak må iverksettes. Dagens situasjon vurderes likevel som å være akseptabel med de eksisterende tiltak som er satt inn, tross høy risikoscore. Tiltak: Eksisterende årsaksreduserende tiltak: 1. Skjerpet hånd- og hostehygiene. Vaksinering av flest mulig i risikogruppene. Smittevernlegen koordinerer dette i forhold til kommunens helsetjenester. 2. Vaksinering av helsepersonell for å beskytte risikogruppene. Informasjon om enkle tiltak til publikum for å hindre smitte. Eksisterende skadebegrensende tiltak: Medisiner som kan begrense sykdomsforløpet til de som er i risikogrupper, eller blir alvorlig syke - eks. Tamiflu er det beredskapslagre av.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 8 4. Legionella Er en bakteriell sykdom som forårsakes av noen typer legionellabakterier. To typer sykdom: 1. Legionærsykdom med lungebetennelse og høy dødelighet. 2. Pontiac-feber gir mildt sykdomsforløp som ikke krever behandling (vi hadde et eksempel på det i Arendal høsten 2005). En antar at mange gjennomgår sykdom uten å få den diagnostisert, og de fleste av disse antas å bli smittet hjemme i egen dusj. Opp mot 5 % av befolkningen kan ha antistoffer mot bakterien. Bakterien finnes naturlig i vann og er utbredt i naturen. Legionella smitter og gir sykdom hos mennesker ved luftsmitte via aerosoler(små dråper). Dette kan skje gjennom luftskrubbere, kjøletårn, dusjanlegg og boblebad for å nevne de viktigste. Eldre og immunsvekkede er mest utsatt. 4. Legionella Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av 15-50 år Liv & helse 4 1 16 Samfunnsfunksjoner 3 1 6 Kommunens drift 2 1 4 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 4 RoS-analysen gir risikoscore på 38, hvilket klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Forekomst av kjøletårn og luftskrubbere er kartlagt i Arendal kommune. De blir betryggende kontrollert for mulig smitte av virksomhetseierne. Kommunen har risikovurdert sine anlegg (forskrift). Det er iverksatt nødvendige tilpasninger og rutiner i kommunens anlegg med tanke på å redusere fare for oppvekst av legionella (i for eksempel dusjanlegg) og holde tilstrekkelig høy temperatur på varmtvann. Med bakgrunn i det settes sannsynligheten for at et utbrudd med mange syke oppstår, til mindre sannsynlig, og sannsynlighetsverdien 2 brukes i denne analysen.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 9 Matbårne sykdommer (herunder sykdom via drikkevann) Utbrudd av matbåren sykdom kan gi mange syke. Sykdommen er smittsom ved at den kan overføres fra matvarer, drikkevarer og drikkevann. Type og omfang av slike hendelser vil variere sterkt ut fra smittestoff og smittekilde, og hvordan mulighetene er for overføring til en smittemottaker. F. eks vil smittestoff i drikkevann kunne ramme mange, mens smittestoff i maten i et privathjem vil ramme få. Dersom smittestoffet er Giardia Lamblia, vil sykdommen og alvorligheten kunne være svært forskjellig fra f. eks. omgangssyke med Norovirus eller sykdom fra coliforme bakterier. Andre aktuelle matbårne sykdommer er Salmonellose, Campylobacteriose, Listeriose, Yersiniose, Toksoplamose og Botulisme. I Arendal har det vært flere tilfeller med utbrudd av matbåren sykdom de siste årene. De har stort sett rammet et begrenset antall personer (inntil 20), og alvorlighetsgraden har vært moderat. Sannsynligheten for at slike utbrudd oppstår er meget stor. Drikkevannsbåren smitte kan ha større konsekvens for liv og helse, men sannsynligheten for smitte er noe lavere. Vannbåren smitte kan representere et stort omdømmetap (jf. Giardia Lamblia i Bergens drikkevann). Vannverket har gode rutiner for å oppdage svikt, og har egne beredskapsplaner. Alle virksomheter som tilvirker eller serverer næringsmidler skal ha internkontroll etter hygieneforskrift og IK-mat. 5. Smitte overført gjennom mat Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse 4 1 32 Samfunnsfunksjoner 3 1 12 Kommunens drift 2 1 8 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 8 RoS-analysen i forhold til mat gir risikoscore på 64, tiltak bør iverksettes 64 6. Smitte overført gjennom vann Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse 4 1 24 Samfunnsfunksjoner 3 1 18 Kommunens drift 2 1 18 Omdømme 1 1 9 Økonomisk tap 2 1 12 RoS-analysen i forhold til vann gir risikoscore på 75, tiltak bør iverksettes 81 Dagens situasjon er akseptabel med eksisterende tiltak, tross risikoscore på hhv 64 og 75. Tiltak: Vann og avløp skifter ut og oppgraderer anlegg som utgjør en risiko. Arendal kommune har en oppdatert samarbeidsavtale med Mattilsynet i Aust-Agder.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 10 7. Internasjonale fly/skipsreiser Allmennfarlige smittsomme sykdommer kan innføres med, eventuelt spres på internasjonale flytransportruter og på skip (fly, cruisetrafikk og lasteskip.) Smitte med virusinfeksjon som kan gi alvorlig sykdom, så som hemoragisk feber. SARS og bakterieinfeksjoner som lungepest kan og forekomme. I tillegg er det smittsomme sykdommer som kan være aktuelle ved smitte fra avføring til munn (kolera, tyfoidfeber, paratyfoidfeber, shigellose og poliomyelitt). (For legionærsyke og meningokokksykdom - se egne analyser) For de fleste av disse smittsomme infeksjonene er antall tilfeller registrert i Norge svært lave eller ingen. Konklusjon er at sannsynligheten ansees som mindre til liten. 7. Internasjonale fly/skipsreiser Sannsynlighet 2 Mindre sannsynlig, i løpet av 15-50 år Ufarlig Moderat Alvorlig Kritisk Kata-strofal Ikke relevant Liv & helse 4 1 16 Samfunnsfunksjoner 3 1 6 Kommunens drift 2 1 4 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 4 RoS-analysen gir risikoscore på 40, og klassifiseres som akseptabel 34 Tiltak: Det er utarbeidet smittevernplan for Kristiansand lufthavn. Sørlandet sykehus har infeksjonsberedskap for denne typen hendelser.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 11 8. MRSA Utbrudd med infeksjoner forårsaket av gule stafylokokker, hvor bakteriene er motstandsdyktige mot antibiotika (MeticillinResistente Staphylococcus Aureus). Infeksjonene er vanlige i sykehusmiljø. Bakterien er i utgangspunktet harmløs,: Slike bakterier(de som IKKE er resistente) er en del av normalfloraen i nesene til ca 30 % av befolkningen. Utbrudd i helseinstitusjoner blir ofte langvarige. Denne resistente typen av bakterien er ikke veldig vanlig i Norge, men sees ofte på sykehus i utlandet. Den kommer ofte til Norge med sykehuspasienter eller personell som har jobbet ved helseinstitusjoner i utlandet. Det er i ferd med å vokse opp stammer som lever og spres utenfor sykehus (CA community aquired), blant annet ifm. landbruket og i fengsler. Sannsynligheten for MRSA-infeksjoner vurderes til 4 (meget sannsynlig). Infeksjonene en får med MRSA er oftest harmløse. Problemet er at de ikke kan behandles. Noen kan utvikle bærerskap ved at bakterier koloniserer nese, hals/svelg med mer. I helt spesielle tilfeller med svekkede og svært syke personer, kan slike infeksjoner gi komplikasjoner som blodforgiftning (sepsis). Tiltak rundt smitte kan generere store kostnader. I Aust-Agder er det meldt 10 tilfeller av MRSA i 2009, 5 i 2010, og 17 tilfeller i 2011. Tilsvarende tall for bærere av MRSA er 8, 8 og 9. (Tall fra Folkehelseinstituttet ved MSIS Meldingssystem for smittsomme sykdommer) 8. Utbrudd av MRSA Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse 4 1 32 Samfunnsfunksjoner 3 1 12 Kommunens drift 2 1 8 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 8 64 RoS-analysen gir risikoscore på 64, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel. Tiltak: Sørlandet sykehus har strenge rutiner vedrørende MRSA. Det er rutiner i Arendal kommune for sjekk av pasienter og helsepersonell. Undervisning. Videreføring av tiltak vedrørende undersøkelse av pasienter og personell. Oppdatert planverk for MRSA. Smitterettede tiltak.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 12 9. Omgangssyke En vanlig årsak til omgangssyke er Norovirus. Det er svært smittsomt. Svært mange kan bli smittet på kort tid. Den kan ramme alle mennesker i alle aldre. Symptomer er uvelhetsfølelse, kvalme, oppkast og diaré, mageverk og feber. Sykdommen starter 12-48 timer etter smitte, og varer oftest 1-2 døgn. Behandling finnes ikke. Smitte skjer gjennom dråpesmitte fra oppkast eller kontaktsmitte(også indirekte kontaktsmitte, viruset kan leve en stund på gjenstander). Ved slik smittemåte er man smittsom fra litt før symptomstart til opp mot 2 døgn etter symptomfrihet. Omgangssyke kan også smitte gjennom vann og matvarer som inneholder viruset. Omgangssyke er svært vanlig i Norge, også i Arendal. Særlig ved institusjoner. Sannsynlighet 4 (meget sannsynlig). Driften kan rammes, fordi mange verken kan eller bør være på jobb for ikke å smitte kolleger/brukere/kunder. 9. Utbrudd av omgangssyke Sannsynlighet 4 Meget Sannsynlig, minst 1 gang i løpet av 5 år Liv & helse 4 1 32 Samfunnsfunksjoner 3 1 12 Kommunens drift 2 1 16 Omdømme 1 1 4 Økonomisk tap 2 1 8 72 RoS-analysen gir risikoscore på 72, og klassifiseres som at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Det er utarbeidet retningslinjer fra Folkehelseinstituttet i forhold til smitte. Arendal kommune har egen prosedyre, og smittevernlegen følger opp utbrudd med melding og tiltak. Håndhygienetiltak og isolering i helsetjenester er viktig. Hensiktsmessig informasjon til fagfolk og befolkning. Gode rengjøringsrutiner og tiltak. Tidlig identifisering av årsak til utbrudd ved prøvetakning.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 13 10. Meningokokksykdom: Alvorlig sykdom som skyldes systemisk infeksjon med meningokokk-bakterier. Sykdom gir influensaliknende symptomer som rakst kan utvikle seg til å gi sterkt nedsatt allmenntilstand. I spesielle tilfeller kan situasjonen utvikle seg til et lokalt utbrudd hvor flere i samme miljø blir syke. Årsak er smitte med bakterier gjennom nærdråpesmitte, oftest fra friske bærere av bakterien. Direkte kontakt gjennom dråper fra nese/hals, eller store dråper munnspytt kan smitte. (Deling av flasker, glass og kyssing). Alvorlig meningokokksykdom, det vil si meningokokkmeningitt og meningokokksepsis er den farligste sykdom som kan ramme ungdom. Norge hadde en meningokokkepidemi som begynte på 1970-tallet og som avtok gradvis i 1990-årene. I 2008, 2009 og 2010 ble det meldt hhv 36, 44 og 39 51 tilfeller i Norge (Folkehelseinstituttet pr. 04.11.11). I Aust-Agder ble det meldt hhv 3 og 1 tilfelle i årene 2007 og 2008. Risikoen for utbrudd i Arendal regnes som sannsynlig (3). Alvorlighetsgraden regnes som moderat til alvorlig for menneskers liv og helse (Alvorlig: 5-10 døde / 10-20 skadde) 10. Utbrudd av systemisk meningogokksykdom Sannsynlighet 3 Sannsynlig, i løpet av 5-15 år Liv & helse 4 1 24 Samfunnsfunksjoner 3 1 9 Kommunens drift 2 1 6 Omdømme 1 1 6 Økonomisk tap 2 1 6 RoS-analysen gir risikoscore på 51 og klassifiseres som akseptabel 51 Tiltak: Vaksine mot meningokokktyper kan til utsatte personer (eks. reisevaksine, vaksiner til russ). Informasjon til risikogrupper og pårørende om hvordan hindre smitte, og hvilke symptomer en skal være observant på. Vaksinasjon/behandling av personer i sykes familie/omgangskrets/nærmiljø. Begrensninger i fysisk aktivitet. Vurdere behov for eventuell stenging av virksomhet. Sette legevakt, fastleger og sykehus i beredskap dersom det mistenkes utbrudd.

Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Arendal Kommune 2012 side 14 11. Tuberkulose Utbrudd med få tilfeller av lungetuberkulose er mest vanlig. Ca 10 % av de smittede utvikler sykdom. Tuberkulose er infeksjon forårsaket av mykobakterie som kan ramme mange organer, den vanligste og smittsomme formen er lungetuberkulose. Smitten skjer med dråpesmitte og luftsmitte. Norge har en av verdens laveste forekomster av Tuberkulose (300-359 tilfeller pr år). Dvs. ca 6 tilfeller pr 100.000 innbyggere. I perioden 1977 2006 ble det ikke meldt noen tilfeller i Aust-Agder til MSIS, i perioden 2007 2010 ble det meldt 9 tilfeller (7 + 1 + 1 + 0). I 2011 er det meldt 2 tilfeller. 11. Utbrudd av tuberkulosesmitte Sannsynlighet 3 Mindre sannsynlig, i løpet av 15-50 år Liv & helse 4 1 36 Samfunnsfunksjoner 3 1 9 Kommunens drift 2 1 6 Omdømme 1 1 6 Økonomisk tap 2 1 6 63 RoS-analysen gir risikoscore på 63, hvilket klassifiseres som en at tiltak bør iverksettes. Situasjonen vurderes likevel som akseptabel, og at de tiltak som er satt inn er tilstrekkelige. Tiltak: Arendal kommune har en egen oppdatert Tuberkuloseplan. Det er rutiner for undersøkelse av arbeidsinnvandrere, asylsøkere og flyktninger som kommer til Arendal. Det er rutiner for undersøkelse av helsepersonell og ansatte som skal arbeide med barn. Kjente smittetilfeller følges opp med behandling og det iverksettes smitteforebyggende og smitteoppsporende tiltak. Ingen nye årsaks- eller skadebegrensende tiltak foreslått