Forslag om helhetlig anbudsstrategi

Nyhetsbrevet, OI-nyhetene og doffin.no er tjenester fra Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT). Nyhetsbrev nr. 23/2011 Fredag 17.juni 1. Forslag om helhetlig anbudsstrategi 2. Bør ikke pålegge alle å ta miljøhensyn alltid 3. Urolige over tildeling av grafisk kontrakt 4. Leverandørdialog ikke bare for storkommuner 5. Statsminister-kontoret braut innkjøpsreglane 6. Veiledning, leverandørdialog og innovasjon 7. Krev minst dobling av treskelverdiane Forslag om helhetlig anbudsstrategi I Stortinget har tre representanter for opposisjonen lagt fram et forslag om å utforme en helhetlig anbudsstrategi. Stikkord er behov for innovasjon, leverandørutvikling, kompetanse i offentlige etater og økte muligheter for mindre bedrifter til å vinne kontrakter i det offentlige. Dialog med leverandørmarkedet før konkurransegrunnlaget utarbeides bør brukes i større grad, skriver forslagsstillerne bl.a. Det er tre stortingsrepresentanter som står bak det såkalte Dokument 8-forslaget (Dokument 8:151 S (2010 2011)): Svein Flåtten (h), Harald T. Nesvik (frp.) og Abid Q. Raja (v). - En slik helhetlig tilnærming bør si noe om hvordan små og mellomstore bedrifter i større grad skal komme i posisjon til å vinne anbud. Den bør også si noe om hvordan offentlige etater skal få hevet sin kompetanse, ikke bare hva de kan gjøre i henhold til regelverket, men også til hvordan etatens helhetlige innkjøpspolitikk bør være for å sikre samfunnsmessig viktige ønsker som mer innovasjon, leverandørutvikling mv., heter det i begrunnelsen for forslaget. Innovasjon I tillegg mener det tre bak forslaget at innovasjon i for liten grad er en del av det offentliges helhetlige tenkning ved de enkelte anskaffelser og prosjekter. Derfor ønsker de en nærmere utredning av hvordan innovasjonsgrad og nye løsningers nytte kan dokumenteres. EUs «Innovation Union» har en strategisk tilnærming til innovasjon, og anskaffelser er en del av strategien, poengterer de. Av Norges høringsuttalelse til EU-Kommisjonens såkalte grønnbok om modernisering av regelverket om offentlige anskaffelser, fremgår det at Norge mener det er et urealisert 1

potensial for mer innovative offentlige anskaffelser og at det ikke er nødvendig å endre EU-/EØS-regelverket i seg selv for å få dette til. Leverandørutvikling Mangfoldet i de kjøp det offentlige gjør er stort, fremholder de tre forslagsstillerne, og for eksempel kan behovet for langsiktighet av ulike hensyn gjøre seg gjeldende. På enkelte områder er behovet for langsiktighet større enn andre. Dette gjelder eksempelvis på barnevernsområdet, hvor brukernes behov for stabilitet er stort. På andre områder kan langsiktighet være avgjørende av hensyn til avskrivning av investeringer. Forslagsstillerne viser til at dette er et spørsmål som gjerne er særlig aktuelt der en privat aktør skal konkurrere mot offentlig aktør, noe som kan bidra til en styrking av leverandørindustrien. Innkjøpsperspektivet ved anbud er svært viktig, men forslagsstillerne mener det bør ses nærmere på leverandørutviklingsperspektivet. Her viser forslagsstillerne til muligheten for bruk av dialogkonferanser før konkurransegrunnlaget fastlegges, og mener denne muligheten bør brukes i større grad. - Det å styrke norske leverandører er ikke bare viktig for næringslivet, men også for det offentlige som i årene fremover møter store utfordringer. En sterk leverandørindustri vil kunne bidra til å utvikle fremtidsløsninger innen blant annet eldreomsorgen, skriver stortingsrepresentantene i begrunnelsen for sitt forslag. Bør ikke pålegge alle å ta miljøhensyn alltid Stat og kommuner og kommuner seg imellom må få samarbeide om oppgaveløsninger uten at anskaffelsesreglene legger hindringer i veien. Regelverket må åpne for at vi kan ta hensyn til for eksempel miljø og arbeidstakerrettigheter, men det bør ikke pålegge alle innkjøpere å ta inn slike krav i alle anskaffelser. Når EU er ferdig med sin regelverkrevisjon, er det naturlig at vi ser på vårt nasjonale regelverk. Disse signalene sendte statssekretær Inger-Anne Ravlum i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) i et foredrag nylig. I sitt foredrag i Europapolitisk Forum minnet statssekretæren om at EU-kommisjonen nettopp har avsluttet en omfattende høringsrunde for å hente inn erfaringer med praktisering av dagens regelverk for offentlige anskaffelser. Norge har laget innspill i denne høringsrunden. - Vi ser helt klart, sa Ravlum, at dagens regelverk har visse svakheter svakheter som kan gjøre det vanskeligere å nå målene med anskaffelsesreglene: Regelverket må forenkles. Regelverket har enkelte bestemmelser som er for kompliserte og som det viser seg å være vanskelig å etterleve i praksis. Et eksempel er hvordan man ved kjøp av tjenester skal utforme kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier. Det må i regelverket også bli en større adgang til å forhandle med leverandørene. Reglene kan føre til at innkjøpere blir mer opptatt av prosedyrer og formaliteter enn av å få til gode innkjøp og effektiv ressursbruk. Det offentlige ønsker å ivareta mange hensyn i forbindelse med innkjøp for eksempel miljø og arbeidstakerrettigheter. Regelverket må åpne for at vi kan ta 2

slike hensyn, men det bør ikke pålegge alle innkjøpere å ta inn slike krav i alle anskaffelser. Stat og kommune og kommuner seg i mellom må kunne samarbeide om oppgaveløsingen uten av anskaffelsesregelverket legger hindringer i veien for dette. EU må klargjøre reglene for dette, understreket statssekretær Ravlum, som fortsatte: Ideelle aktører - Regelverket dreier seg ikke bare om å få riktig pris. Det handler også om å få til kvalitativt gode anskaffelser. Dette er ikke minst viktig ved kjøp av helse- og omsorgstjenester. Regjeringen mener at ideelle organisasjoner har særtrekk og kvaliteter som gjør at de kan representere en merverdi som leverandører av denne typen tjenester. Når de ideelle aktørene har fortrinn, må anskaffelsesprosessen også innrettes slik at disse fortrinnene verdsettes. Derfor har regjeringen satt i gang et arbeid for å vurdere en rekke tiltak med sikte på best mulige anskaffelser innenfor helse- og sosialsektoren og mer forutsigbare rammevilkår for de ideelle organisasjonene. Stikkord er blant annet god dialog, utvikling av gode kvalitetskriterier og bruk av hensiktsmessige kontraktslengder. I Norge har vi valgt å gi regler for anskaffelser også under EUs terskelverdier. Vi har også prosedyreregler for de såkalte uprioriterte tjenestene. Det er antakelig fornuftig å ha regler for hvordan offentlige anskaffelser skal foregå, ifølge statssekretær Inger-Anne Ravlum. Når EU har vedtatt nye regler som Norge deretter må innlemme i sitt regelverk, vil det være naturlig at vi også vurderer de nasjonale reglene våre. Urolige over tildeling av grafisk kontrakt Foto: Berit Roald/Scanpix/Statsministerens kontor Det at statsbedriften Vinmonopolet tildelte en trykkerikontrakt til en bedrift i Latvia, har falt den norske grafiske bransjen tungt for brystet. Er reglene for offentlige anskaffelser fulgt, blir det spurt, og er de kravene som ble stilt, oppfylt? Ingen har imidlertid klaget på tildelingen, opplyste statsråd Trond Giske (bilde) i et svar på et spørsmål fra Stortinget. Utgangspunktet for nærings- og handelsministerens svar var et spørsmål fra Ingjerd Schou (h) i Stortinget. Hun ville bl.a. vite hvilken vekt offentlige og statlige bedrifter legger på norske arbeidsplasser og på kontroll med regelverksoverholdelse. Av hennes begrunnelse fremgår det at grafisk bransje i Norge blir utsatt for et meget stort prispress fra konkurrenter i Baltikum, og offentlige aktører lar også anbud gå til Baltikum på grunn av prisbildet. Konsekvensen er en fare for tap av norske arbeidsplasser og risiko for manglende oppfølging av internasjonalt regelverk. Schou fremholdt at hun var kjent med at enkelte i bransjen er indignert over at anbudet om Vinmonopolets trykksaker er tildelt et trykkeri i Latvia, og hun fortsatte: Følges reglene - Konkurrentene stiller seg spørsmålet om internasjonalt regelverk følges og kravene oppfylles mht anbudsdokumenter. Jeg er gjort kjent med at to av de norske trykkeriene som var med i anbudskonkurransen, har forespurt ansvarlig for Vinmonopolets 3

trykksaker om Vinmonopolet har sjekket ut om disse kravene er gjennomført hos vedkommende trykkeri i Latvia. Det refererte svaret er at det har de ikke. I sitt svar understreket næringsministeren at regjeringen forventer at selskaper hvor staten er eier, har et aktivt forhold til at underleverandører utfører sin virksomhet innenfor de lover og regler som gjelder. Spesielt er vi opptatt av at selskapene respekterer og fremmer et anstendig arbeidsliv hvor grunnleggende arbeidsstandarder ivaretas og arbeidstakerne gis en lønn man kan leve av, sa han. Det er spesielt vist til ILOs åtte kjernekonvensjoner. Om Vinmonopolets fremgangsmåte i den aktuelle saken, opplyste statsråd Giske: - Vinmonopolet opplyser at anskaffelsen om trykkeritjenester til AS Vinmonopolet ble kunngjort i henhold til forskrift om offentlige anskaffelser del III anskaffelser over EØSterskelverdi. Et av de grunnleggende kravene i lov om offentlige anskaffelser er at oppdragsgiver ikke skal diskriminere mellom leverandører på grunnlag av nasjonalitet, jf. 5, 5. ledd, bokstav a. Tildelingskriteriene ble gitt i det publiserte konkurransegrunnlaget, og tilbudene ble evaluert i forhold til disse kriteriene. Valg av tilbyder ble tilkjennegjort i brev av 15. april 2011. Vinmonopolet har opplyst at de ikke har mottatt skriftlig klage innen klagefristens utløp, kun spørsmål om hvordan evalueringen var utført, samt krav om innsyn i vinnende tilbud. Signert de etiske retningslinjer - Vinmonopolet har, fortsatte statsråden i sitt svar, informert om at valgte tilbyder har bekreftet og dokumentert at virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (gjennom en HMS-erklæring). Tilbyder har akseptert de etiske krav i kontraktsvilkårene, som bl.a. omfatter menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter osv. De har også utfylt egenrapporteringsskjema rundt etisk handel, som regulerer forhold bakover i leverandørkjeden med oppfølging og kontroll ved bruk av underleverandører, alt i overensstemmelse med Vinmonopolets krav angitt i konkurransegrunnlaget. I tillegg har tilbyder signert Vinmonopolets egne etiske retningslinjer. Vinmonopolet stiller miljøkrav til tilbyder, og tilbyder viser at de både er svane- og EU-blomst -merket og dokumenterer et PEFC-sertifikat (som bekrefter at papiret kommer fra et bærekraftig skogbruk). Vinmonopolet understreker at alle leverandører som leverer tilbud til Vinmonopolet, blir sjekket på samme måte for tilsendt dokumentasjon og kravene gitt i konkurransegrunnlaget. Leverandørdialog ikke bare for storkommuner Ikke bare store kommuner som Oslo og Bergen, men også mindre, som Lyngdal i Vest-Agder, tar i bruk dialogkonferanse-modellen for å sikre seg best mulig markedskunnskap forut for en mulig anbudskonkurranse. De jakter muligheter for innovative løsninger for å håndtere de store utfordringene som kommer i omsorgssektoren. Lyngdal kommune har ca 8.000 innbyggere, frem til 2025 vil de ha en økning av eldre fra alderen 67+ på 35 %. Kommunen gjennomfører pilotprosjektet Smarthusløsninger i omsorgsboliger og sykehjem som ledd i arbeidet til Nasjonalt program for leverandørutvikling, et program i regi av NHO og KS. De siste årene har Lyngdal kommune sett en utvikling mot mer komplekse brukergrupper med større behov for 4

omsorgstjenester. På grunn av leve- og helsevaner har det også blitt en økning av kroniske sykdommer, og antallet psykisk syke øker. Kommunen har dessuten en visjon som gjør at den alltid må vise seg som en fremtidsrettet kommune som tar utfordringer på strak arm. Dialog med markedet I kommunens plan, Fremtidens Omsorgstjeneste 2010-2025, er det et punkt som omhandler korttids- og rehabiliteringsplasser (ca. 10 plasser). I samarbeid med leverandørutviklingsprogrammet har kommunen invitert til dialogkonferanser med mulige leverandører. Den første var tidlig i mai, den annen helt mot slutten. Formålet med dialogkonferansene er å etablere tidlig dialog med markedet for å få god oversikt over alternative løsninger innen smarthusteknologi. Kommunen ønsker også å presentere brukernes og kommunenes behov på en god måte slik at det kan stimulere leverandører til innovasjon, heter det. Poenget med prosessen har vært å oppnå økt forståelse, kompetanse og kunnskap om hvordan man kan oppnå innovative offentlige anskaffelser. På den første konferansen ble det gitt detaljert informasjon om brukernes og kommunens behov, kommunens utfordringer og den videre gjennomføring av prosessen. I runde to var interesserte leverandører invitert til å beskrive sine løsninger på kommunens beskrevne behov og utfordringer. Lyngdal kommune ønsker tilgang til den nye teknologien, gode integrerte løsninger og forslag til hvordan de ulike behovene kan ivaretas i et system. Samtidig skal fremtidige anskaffelser gjennomføres innenfor realistiske økonomiske rammer, og derfor ble leverandørene også anmodet om å gi noen eksempler på kostnadsoverslag på prosjekter og informasjon om løsninger som er særlig prisdrivende. Best mulig kunnskap Dialogen foregår på et overordnet og funksjonelt nivå. Målet med dette er å få best mulig kunnskap om mulighetsrommet og alternative løsninger, slik at det kan utarbeides en rapport som er fremtidsrettet. Rapporten skal brukes som beslutningsgrunnlag i kommunens budsjettprosess og eventuelt i en anbudsrunde for å bygge disse kortidsplassene med smarthusteknologi. Gjennom at leverandørene får presentert sine løsninger, planer og visjoner, så sikrer vi også at bransjen blir hørt. De leverandører som ønsket det, kunne derfor også sende inn en skriftlig beskrivelse av hvordan de kan løse brukerne og kommunens behov i tillegg til den muntlige presentasjonen i del to av dialogkonferansene. Statsminister-kontoret braut innkjøpsreglane Sjølvaste statsminister-kontoret har brote reglane for offentlege innkjøp. Det går fram av ei avgjerd i KOFA (Klagenemnda for offentlege innkjøp). Kontoret bomma på det same som så mange andre i det offentlege Noreg har gjort. Dei var ikkje tydelege nok i å skilje mellom tildelingskriterium og kvalifikasjonskrav. Kontoret til statsministeren (SMK) skulle gjere rammeavtale om levering av interiørarkitekttenester, og dei kunngjorde tevlinga for omlag eit år sidan. Verdien på oppdraget var rekna til nær 850 000 kroner. Då tilbodsfristen var ute, fann oppdragsgjevaren heile 28 tilbod mellom desse Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter AS, som i april i år sende brev til KOFA (sak 2011/118) med klage på kontrakttildelinga. 5

Klagehandsaminga vart prioritert av klagenemnda fordi kontoret til statsministeren hadde sagt at dei ville vente med kontrakttildelinga til etter at nemnda var komen med avgjerda si. Slik KOFA ser det, er feilen som er gjord, ikkje mogeleg å rette opp under tildelingsprosessen, slik at ei avlysing må til. Tildeling eller kvalifikasjon? Det var denne Lianakis som SMK skrubba seg på, slik så mange andre offentlege oppdragsgjevarar har gjort. Lianakis er i denne samanhengen ei stuttnemning for ei avgjerd i EU-domstolen der det òg vert sagt noko om skiljet mellom kvalifikasjons- og tildelingskriterium. I statsminister-saka var Kvalitet på leverte tjenester med som eit tildelingskriterium når oppdraget skulle tildelast etter hovudkriteriet som var det økonomiske beste tilbodet. Når det er eit tildelingskriterium som har noko med kvalifikasjonane til tilbydaren å gjere, er det naudsynt, skriv KOFA, at oppdragsgjevaren i tevlingsunderlaget gjer det tydeleg nok at kriteriet ikkje er samanfallande med ei vurdering av kvalifikasjonane til leverandøren. I statsminister-saka stod det mellom kvalifikasjonskrava at kompetansen til leiinga og selskapet skulle vurderast. I samband med tildelingskriteriet Kvalitet på leverte tjenester nyttast omgrepet tilbydar, og det kan tyde på at kompetansen til føretaket òg ville bli vurdert her. Klagenemnda kan heller ikkje sjå at det nokon annan stad i tevlingsunderlaget går tydeleg nok fram at vurderinga av det nemnde tildelingskriteriet gjeld noko anna enn kvalifikasjonane. Ikkje like vurderingar I Lianakis-dommen meinte EU-domstolen mellom anna at ein oppdragsgjevar ikkje kunne nytte røynsler, personell og utstyr og evne til å fullføre oppdraget innan den fastsette tida hos ein tilbydar som tildelingskriterier. Grunngjevinga er at dette er tilhøve som gjeld evna til å fullføre kontrakten, og såleis må vere eit kvalifikasjonskrav. Etter denne dommen har KOFA drøfta ei rekkje med saker der spørsmålet har vore om eit tildelingskriterium er ulovleg som følgje av at vurderinga som skulle gjerast under kriteriet, er samanfallande med, eller ei gjentaking av, dei vurderingane som skulle gjerast i samband med kvalifikasjonane. Klagenemnda har lagt seg på ein praksis der det er lagt til grunn at det må gå klart fram av tevlingsunderlaget at det er ein slik skilnad her. Kort og aktuelt om offentlige innkjøp Veiledning, leverandørdialog og innovasjon Ny veiledning i bruk av regelverket fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som også utløser en opsjon på rammeavtalen for sitt konkurransegjennomføringsverktøy. Det offentlige bruker bl.a. innkjøp for å fremme innovasjon, ifølge undersøkelse. I nord ønsker lokale leverandører mer av de store oppdragene i bygg og anlegg og olje og gass, og bruk av dialogkonferanser griper om seg. Svenskene vurderer å gjøre som Norge legge den internasjonale PEPPOL-plattformen til grunn for den nasjonale bruken av e-faktura i det offentlige. Og Irland har etablert masterprogram i strategisk innkjøp. 6

Ny og enklere veiledning i lov og forskrift Veiledningen er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), Avdeling for offentlige anskaffelser. Formålet med veiledningen er å gi en kortfattet orientering om de regler som normalt benyttes ved anskaffelser som foretas av statlige, kommunale og fylkeskommunale myndigheter i klassisk sektor, dvs. lov om offentlige anskaffelser (LOA) og forskrift om offentlige anskaffelser (FOA). Konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) utløser opsjon Difi ønsker å utløse opsjonene på 24 måneder når det gjelder eksisterende rammeavtale. Difi legger til grunn at nåværende abonnenter kan fortsette å bruke verktøyet. Øvrige aktører står fritt til å benytte rammeavtalen eller anskaffe en tilsvarende tjeneste etter en ordinær anskaffelsesprosess. Difi setter samtidig i gang arbeidet med å utarbeide et konkurransegrunnlag som kan benyttes av virksomheter som ikke ønsker å avrope på gjeldende avtale. Bruker anskaffelser til innovasjon Fire av fem offentlige etater hadde introdusert en eller annen form for nyutvikling i 2008 eller 2009. Det var likevel bare en tredjedel av etatene som var først til å introdusere noen av innovasjonene, mens 82 prosent rapporterte at innovasjonene først hadde vært introdusert av andre. Dette kommer frem i en pilotundersøkelse om innovasjon i offentlig sektor som ble gjennomført høsten 2010 som del av et felles nordisk prosjekt, ifølge en melding fra Statistisk Sentralbyrå. Offentlige anskaffelser, E-governance, lansering av nye tjenester, forenkling av regelverk, organisasjonsutvikling og teknologiutvikling er noen eksempler på hvordan det offentlige innoverer. Den norske pilotundersøkelsen omfattet 626 offentlige etater. Utfordring for lokale leverandører Vegforum Nord samler 27. juni næringsliv, stortingsrepresentanter og regionale politikere for å drøfte hvordan lokalt næringsliv kan bli i stand til å bli med når de store jobbene kunngjøres. Utfordringen for de lokale er at aktørene både innenfor olje og gass og byggog anlegg utvikler stadig større kontrakter. Gjennom dette, heter det, ekskluderes lokalt næringsliv fra å delta da de ikke har kapasitet til å gi pris. Dialogkonferanser griper om seg Bruken av såkalte dialogkonferanser griper om seg i forbindelse med anskaffelsesprosjekter der behovet for innovasjon står sentralt. Et nytt eksempel er Prosjekt nytt Østfoldsykehus. I samarbeid med det regionale leverandørutviklingsprogrammet ble en slik konferanse nylig gjennomført, og nærmere 60 bedrifter møtte fram. Prosjektet ønsker å ta i bruk en forholdsvis ny form for gjennomføringsprosess, BIM. BIM står for Bygnings Informasjons Modellering og bygger på en internasjonal standard for utveksling av slike modeller basert på åpen kildekode. Helse Sør-Øst, som er byggherre, ønsker å satse på BIM. 7

Sverige gjør som Norge? Også Sverige vurderer å ta i bruk PEPPOL-teknologi som plattform for sin nasjonale bruk av e-faktura opp mot den offentlige sektoren, akkurat slik som Norge har gjort. Det opplyste den svenske innkjøpsstatsråden, civil- og bostadsminister Stefan Atterfall, under åpningen av den sjette internasjonale PEPPOL-konferansen, som foregikk i Stockholm. Han la vekt på PEPPOL-prosjektets nytte, nemlig å dokumentere at det betaler seg med europeisk samarbeid, og at det er mulig teknisk og organisasjonsmessig, å få det til. PEPPOL (Pan-European Public Procurement Online) er et norskledet EU-prosjekt i regi av Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) Masterprogram i strategisk innkjøp DCU Business School (DCUBS) i Irland tilbyr et masterprogram i strategisk innkjøp. Det er det første i sitt slag i Irland, heter det i en melding, og det er bare ett slikt tilbud ellers i Europa. Formålet med det irske tilbudet er å bidra til å styrke strategisk tenkning innenfor innkjøp og dekke det skiftende behovet for fagfolk enten blant de som arbeider med innkjøp eller de som arbeider tett med innkjøpseksperter. Masterprogrammet er egnet for så vel privat som offentlig sektor, og innkjøpspolicyenheten i det irske finansdepartementet har anbefalt programmet for ansatte i offentlig sektor. Krev minst dobling av treskelverdiane Treskelverdiane bør minst lyftast til det dobbelte, og fridom til å kjøpe sikrast. Det er mellom hovudkrava til nytt regelverk for offentlege innkjøp, slik den europeiske organisasjonen for lokale og regionale styresmakter ser det. Fridom til å kjøpe inneber at kvar av dei lokale og regionale styresmaktene sjølv skal avgjere når dei skal ta omsyn til miljø og sosiale krav, og at dei sjølv skal få organisere si tenesteyting utan å måtte følgje reglane om offentlege innkjøp. CEMR (Council of European Municipalities and Regions) er ein paraplyorganisasjon for locale og regionale interesseorganisasjonar i Europa. Blant medlemmane er norske KS og søsterforeiningane i Sverige og Danmark. I høyringsfråsegna si til EU-kommisjonen strekar CEMR under at dei ønskjer den regelverkrevisjonen som no kjem, vil bringe offentlege innkjøp attende til det det ein gong var eit verktøy for å tryggje best mogeleg valuta for pengane. Dei vil ha ein verkeleg reform, eit såkalla lett-regime i staden for det som no er. Prosedyrane er for komplekse i dag, heiter det i fråsegna, og det er eit utmanande, formaljuridisk regelregime som fører til kostbare og tunge administrative bører. Doble treskelverdiar CEMR tek til orde for auka bruk av tingingar, og dei vil at treskelverdiane skal aukast. Tingingar bør kunne nyttast i alle innkjøp, slik dei ser det, og eit positivt første steg kan vere å lyfte treskelverdiane til det dobbelte. Det vil ikkje minst fremje handel over landegrensene. Auka bruk av e-verktøy kan føre til at transaksjonskostnader og administrativt meirarbeid vert redusert. Derfor, skriv paraplyorganisasjonen, bør dei europeiske 8

initiativa innanfor e-innkjøp knyttast opp til reformeringa av reglane for offentlege innkjøp. Det å favorisere lokale tilbydarar er ikkje god latin slik regelverket for offentlege innkjøp er i dag, men CEMR gjev råd til EU-kommisjonen om å vurdere dette ein gong til i samband med dei nye reglane. Vurderingar som er knytte til berekraft, må ta med seg at det å satse på lokale tilbydarar fører med seg monaleg reduksjon i transport. På den måten kan dette vere med å redusere utsleppa frå transport. Utanfor regelverket CEMR oppmodar EU-kommisjonen til å halde tenestekonsesjonar utanfor regelverket. Like eins ønskjer dei at handhevingsdirektivet vert revidert, slik at det skal meir til enn no for å kunne fremje ei klage på kontraktildelinga. Regelverket for offentlege innkjøp må heller ikkje regulere samarbeid mellom lokale og regionale styresmakter når det gjeld tenesteytring til innbyggjarane. Dersom det skal takast miljøomsyn, stillast sosiale krav osb., er det dei lokale og regionale styresmaktene kvar for seg som skal avgjere det. Fridom til å kjøpe, er eit slagord som CEMR nyttar seg av i denne samanhengen. Og, EU-kommisjonen må tåle kritikk frå CEMR: - Grønboka med sine 114 spørsmål grip fatt i ei lang rekke svært detaljerte tema, og det syner at EU har teke på seg ei mikro-styring av lokale styresmakter og det kan ikkje vere den rolla EU skal ha! 9