Revsnes Hotell Bygland, 5.3.215 v/magnus Stenbrenden
Presentasjon av årets rapport -siste års fellingstall og statistikk -konklusjoner og vurderinger Kort presentasjon av: Nina Rapport 143, «Sett elg- og sett hjort-overvåkingen: Styrker og forbedringspotensial»
Fellingsresultat 214 Felte elg 3 5 3 2 5 2 1 5 1 5 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Kalv Ungdyr Okse Ku 4 35 3 25 2 15 1 5 Jaktpress (skutt av sett) 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Okse Ku Kalv 946 felte elg, en nedgang på 111 dyr fra 213 21,5 % kalv, 37 % ungdyr, 24 % eldre okse, 17,5 % eldre ku Andel hanndyr i jaktuttaket (1,5 år eller eldre): 56 %. Økende andel kalv
2,5 Sett ku per okse 2, 1,5 214: 1,74 ku per okse 1,,5, 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 4 35 3 25 2 15 1 5 Jaktpress (skutt av sett) 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Okse Ku Kalv
214: Kalvrate (kalv per ku),49 (,55 i 213) Tvillingrate (kalv per kalvku) 1,6 (1,9 i 213) 1,4 Kalvrater 1,2 1,,8,6,4,2, 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku
Kg Slaktevekter 214: Kalv 5 kg (49 kg i 212) Ungdyr 118 kg (113 kg i 212) Oppgang, særlig for ungdyr (høyeste snittvekter siden 23) 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Slaktevekter 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 28 29 21 211 212 213 214 Kalv Ungdyr Ku Okse
Trafikkdrept elg Aust-Agder 2 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Påkjørt av bil Påkjørt av tog 1987 1991 1995 1999 23 27 211 45 trafikkdrept elg i Aust-Agder i 213/14. Av disse 2 drept langs vei, 25 langs jernbane
daa Aust-Agder i Norgessammenheng Prod. skogareal (daa) bak hver felte elg (211-13) 35 3 25 2 15 1 5 Østfold Hedmark Oppland Buskerud Telemark Vest-Agder Aust-Agder m 3 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Tømmeravvirkning (m 3 ) bak hver felte elg (211-13) Østfold Hedmark Oppland Buskerud Vest-Agder Aust-Agder Telemark
daa Kommunene i Agder 3 25 26 947 Bakgrunnsareal per felt elg 214 2 15 14 715 1 5 8 899 8 573 8 25 7 68 7 76 6 681 6 182 5 996 5 988 5 672 5 231 4 32 3 983
Antall Felt elg per trafikkdrept per fylke 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Felt elg per trafikkdrept 29-213
Antall HJORT Felte hjort Aust Agder 3 25 2 15 1 Eldre bukk Eldre hind Ungdyr Kalv 5 2 22 24 26 28 21 212 214 Det ble felt 263 hjort, en tangering av fellingsrekorden fra 212 Av de felte dyra utgjorde kalv 24 %, ungdyr 25 %, voksen bukk 31 % og voksen hind 2 %. Av dyr 1,5 år eller eldre ble det felt en hanndyrandel på 64 %.
Sette hjort Innleverte skjema Utvikling i «sett hjort data» 1 Omfang av "sett hjort" data Aust-Agder 2 75 15 5 1 25 5 29 21 211 212 213 214 Antall sette hjort Antall innleverte skjema Registrert til sammen 5517 jegerdager, og 775 observasjoner (,14 hjort sett per jegerdag). Registrert 464 hjort sett under elgjakt (,3 sett per elgjegerdag, mangelfulle data)
Kalv per hind Sett per dag Sett hjort per jegerdagsverk,2,18,16,14,12,1,8,6,4,2, 29 21 211 212 213 214,8,7,6,5,4,3,2,1 Sett kalv per hind 29 21 211 212 213 214
Kg Hind per bukk 1 9 8 2, 1,5 Slaktevekter Sett hind hjort per bukk Aust-Agder 7 6 5 4 1,,5 21 211 212 213 3 2, 29 21 211 212 213 214 214 1 Kalv Ungdyr Voksen bukk Voksen hind Slaktevekter 214 Landsgjennomsnitt i parentes Kalv: 3 kg, n = 36 (27 kg) Ungdyr: 54 kg, n = 5 (47 kg) Voksen hind: 65 kg, n = 34 (58 kg) Voksen bukk: 91 kg, n = 51 (81 kg)
daa Ingen felte hjort 214 Kommunene i Agder 9 8 7 6 5 4 3 2 1 81 733 Bakgrunnsareal per felt hjort 214 47 78 47 73 34 546 36 788 31 219 27 878 28 55 2 248 24 767 14 835 18 31 9 71 5 139
Konklusjon Elg Trenden med fallende fellingstall 2, fortsatte i 214 -skyldes trolig dels svakt redusert tetthet/produksjon 1,5 -dels redusert jaktpress -ingen store overraskelser i 214, 1, skuffende kalvrater 2,5,5 Sett ku per okse Fredning av elg? - mister hele verdien, jakta representerer - mister «sett elg data» og viktig beslutningsgrunnlag 4 35 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Vår klare anbefaling er å ikke redusere jaktpresset for mye - jakt «skrapdyr»/ekstra fokus på positiv jegerseleksjon Kjønnsforhold; høste flest mulig elg eller høyt innslag av okser? 3 Jaktpress (skutt av sett) 25 2 15 1 5 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Okse Ku Kalv
Kg Konklusjon Elg Positive tegn: Økning i ungdyrvekter, tydeligere i Vest-Agder (124 kg) enn i Aust (118 kg). Songdalen: Snittvekter ungdyr 135 kg (n = 11) Kalvvekter: Slaktevekter kalv 6 Aust Agder Vest Agder 55 5 45 4 1999 22 25 28 211 214
Kg Konklusjon Elg Positive tegn: Samlet tømmeravvirkning (m 3 ) Aust Agder Vest-Agder 6 5 4 6 55 5 45 4 Slaktevekter kalv Aust Agder Vest Agder 1999 22 25 28 211 214 m 3 3 2 1 198 1983 1986 1989 1992 1995 1998 21 24 27 21 213 35 3 25 Avvirkning GRAN (m 3 ) Aust Agder Vest-Agder m 3 2 15 1 5 198 1983 1986 1989 1992 1995 1998 21 24 27 21 213
Konklusjon Elg Positive trekk: Elgen i Agder gir lave samfunnsmessige kostnader -Høyt jaktutbytte i forhold til antall trafikkdrepte dyr -Lavt konfliktnivå med tanke på beiteskader i skog og innmark
Konklusjon Hjort Fellingstallene stagnert i perioden 21-14 - Men, lokale variasjoner - Gjenspeiler fellingstallene bestandsutviklingen? God bestandskondisjon-høy jaktverdi i forhold til tetthet/kostnader -Kontrollert bestandsvekst -Jevnt fordelt jaktuttak på ulike kategorier dyr -Tilsynelatende stabilt kjønnsforhold, høyt innslag av store bukker Usikkerhet til vurderingene, stedvis spinkelt vurderingsgrunnlag Fortsatt fokus på innsamling av «sett hjort» og slaktevekter
-En evaluering av «sett elg» og «sett hjort» som verktøy i forvaltningen «Sett elg/hjort» er det viktigste beslutningsgrunnlaget for forvaltningen (billig!) -Målet: å holde en oversikt over utviklingen i bestandsstørrelse og struktur Må stilles noen forutsetninger: Oppdagbarheten er noenlunde stabil over tid Teoretisk kan all variasjon i observasjoner skyldes tilfeldigheter -ubrukelige data
Sett elg/hjort og aldersdata fra 19 ulike områder er benyttet Områder med gode aldersdata; bestandene er rekonstruert tilbake i Deretter sammenliknet med «sett elg/hjort» talla
Viktige funn: Sett dyr indeksene er i stand til å avspeile mellomårsvariasjonen i de ulike bestandsegenskapene, men med ulik presisjon avhengig av art, indeks og område. Det ble funnet høyere presisjon for indekser basert på sett elg-data enn for sett hjort data, og høyere presisjon for tetthetsindekser enn indekser for kjønnsforhold og rekrutteringsrater
Viktige funn: Oppdagbarheten varierer mellom områder (2,5-13 % oppdagbarhet) Forklaringsfaktorer: -Andelen lauvskog og myr Trolig også: -Topografi -jaktmetodene Bestandstettheten i Vestfold/Telemark høyere enn i Beiarn i studieperioden, tross lavere sett per dag verdi Sett per dag mindre egnet til å sammenlikne tetthet mellom områder Brukes også som en indeks for utviklingen innen et gitt område over tid: for det meste et nært og positivt forhold mellom sett elg-indeksene og de relevante bestandsegenskapene.
Også noe variasjon innad i et gitt område over tid Sett per dag verdien synker ofte med økende jaktinnsats. En dobling av jaktinnsatsen (1%) førte til kun 3 % økning i antall observasjoner Pekes på to forhold: Under jakt prioriteres de «beste» områdene først «Dobbeltobservasjoner» kanselleres oftere ved mange jegere per jaktlag og jaktdag. Det vil ofte innebære at veksten i bestandstetthet underestimeres av «sett per dag» ver når jaktinnsatsen øker og overestimeres når jaktinnsatsen synker. Dette er noe lokalforvaltningen spesielt bør ta høyde for.
Avskytingsstrategier kan ha innvirkning på de observerte verdiene! Iveland 1,4 1,2 1,,8,6,4,2, Kalvrater 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 5 4 Jaktpress (skutt av sett) 3 2 1 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Okse Ku Kalv
1,4 Kalvrater 1,2 1,,8 Vegårshei,6,4,2, 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Sett kalv pr. ku Sett kalv pr. kalvku 45 4 35 3 25 2 15 1 5 Jaktpress (skutt av sett) 1991 1993 1995 1997 1999 21 23 25 27 29 211 213 Okse Ku Kalv
Hjort «Sett hjort» talla var mer upresise, både med tanke på tetthet og bestandssammensetning Utfordringer/feilkilder: Generelt dårligere kvalitet på «sett hjort» Lengre jaktsesong: Oppdagbarheten/observasjonsforholdene varierer mer gjennom jaktsesongen (og kanskje mellom år) Trekk gjennomføres i større grad gjennom jaktsesongen, og kan skape store forskjeller i tettheten av dyr gjennom jakta. Per i dag må dataene i mange områder tolkes med varsomhet Trenger flere år med god kvalitet på innsamlet data
Konklusjon «Sett elg» materialet kan med fordel benyttes til aktiv forvaltning av elg Sett elg-indeksene avspeiler stort sett endringer i bestandsegenskapene men ikke alltid Lav presisjon skyldes hovedsakelig varierende oppdagbarhet mellom år Oppdagbarheten av elg synker ofte med økende bestandsstørrelse og økende jaktinnsats Forslag til endring: Sikre «dobbeltobservasjoner» kanselleres kun for samme jeger i samme jaktsituasjon.
Sett skogsfugl og hare Takk for oppmerksomheten