Risikobasert prøvetaking på ledningsnett



Like dokumenter
Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets - Vannforsyning Ledningsnett, forurensning, etterlevelse regelverk Tilsynskampanjer

Driftsassistansen, Ålesund , Innlegg: Uttak av vannprøver

Krav til prøvetakingsplaner i Drikkevannsforskriften / Direktiv 98/83 EF

Råd for utvelgelse av representative prøvepunkter. Jens Erik Pettersen Avd. for vannhygiene

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann erfaringer så langt fra tilsyn med ledningsnett

Drift av ledningsnett. Helge Heimstad Mattilsynet, Distriktskontor for Øst-Hedmark

Mattilsynets sluttrapport - Tilsyn med ledningsnett Vedlegg 1 Veiledning til kravpunktmal med virkemiddelbruk

VA-dagene for Innlandet 2009 Odd Atle Tveit. Tiltak for sikker drift av vannledningsnett

Praktisk bruk av vannprøver

Mattilsynets tilsynsprosjekt drikkevann 2012 rettet mot vannverkenes ledningsnett

Fareanalyse. OBS!!! Det er ikke spesifisert formkrav til fareanalyse Tilpasses vannverkets størrelse og type.

Folkemøte Vannvåg. Forurenset drikkevann

Ny drikkevannsforskrift

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drikkevannsforskriften ledningsnett og ROS-analyse

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Ledningsnett ved norske vannverk

Utkast til ny drikkevannsforskrift

Gjennomgang av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, GVD sommerseminar 8. juni 2017

Drikkevannsforskriften etter

Labora AS. Visjon: Viktig for folk og næring i nord. Forretningside: Ledende kompetanse innen laboratorietjenester og fiskehelse i nord

Beredskapsøvelser - vannverk. Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten

System for valg av prøvepunkter på drikkevannsanlegg (24) og ledningsnett Ragnar Storhaug, Aquateam Norsk vannteknologisk senter A/S

VA- konferanse, HEVA, april 2007 Liv Anne Sollie, Mattilsynet DK Midt-Helgeland

DIHVA Konferanse 21. november 2018

Hva analyserer vi på og hvorfor? Annie E. Bjørklund Bergen Vann KF

ANALYSER OG PRØVETAKINGSPLANER SOM FØLGE AV NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Godkjenning kommunale vannverk

Forskrift om vannforsyning og drikkevann,

Driftsassistansen i Østfold IKS. Drikkevannsforskriften - Ny

Vann i Oslo, Akershus og Østfold. Erfaringer med leveringssikkerhet og vannkvalitet etter utført tilsyn

Vurdering av rapporten: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Prøvetaking av drikkevann

Vannkvalitet på offshoreinnretninger. Ved: Eyvind Andersen

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for norsk vannforsyning? Truls Krogh Avdeling for vannhygiene

Mattilsynet gjennomførte inspeksjon hos AMLI KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON.

Erfaring fra utførte tilsyn, typiske avvik. Fremtidig system for godkjenning, tilsyn og oppfølging?

Tlf oo Fax

Veiviser for vannprøver. For små vannverk. (Mindre enn 500 personer)

Krise, nød og reserve. - Hva mener vi? Morten Nicholls

Beredskap og sikkerhet innen vannforsyningen. - Hva krever Mattilsynet? Grete Mollan Breisnes DK Indre Sogn

Forslag til ny drikkevannsforskrift. Barbo Rimeslaatten Klakegg, Mattilsynet, region Midt

vannverk under en krise (NBVK)

Mattilsynets fokusområder VA- dagene i Vrådal april

Analyser av kvalitet på råvann og renset vann

Vannverkene. Vannforsyning Status 2013

VA miljøblad vatn til brannsløkking. Magne Kløve Siviling VAR, Asplan Viak - Tønsberg

Ny drikkevannsforskrift

SLUTTRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2012 DRIKKEVANN TILSYN MED LEDNINGSNETT

Nasjonale mål - vann og helse av Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Ny drikkevannsforskrift

FAGDAG DIH PRØVETAKING OG PARAMETER DRIKKEVANN VED MILDRID SOLEM

Myndighet og plikter. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Kommunestyret vedtar følgende mandatet for granskningen av at innbyggere ble utsatt for vannbåren smitte gjennom drikkevannet fra Kleppe Vannverk:

Rutine ved reparasjon av vannledning etter brudd. VA/Miljø-blad nr. 40

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på oppdaterte skjermbilder pr januar 2017.

Kommunens tilsyn med svømmehaller

Drikkevannsforskriften

Utkast til ny drikkevannsforskrift Uttalelse fra Norsk Vann. Et utdrag

Beredskapsplaner for drikkevannsforsyningen Mattilsynet sin rolle

Tilsynsrapport - Mattilsynet forhåndsvarsler vedtak om overvåkning av Råkvåg vannverk.

Hygienisk sikkerhet ved arbeid på ledningsnettet. Risiko for akutt forurensing på vannledningsnettet. Når, hvor og hvorfor?

Hvordan Mattilsynet vil gjennomføre tilsyn innen vannforsyningssektoren

Hva kan vi lære av utbruddet i Askøy kommune? Susanne Hyllestad, seniorrådgiver FHI

Analyser av drikkevann. Johan Ahlin Laboratorieleder, PreBIO avd. Namdal

Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Del 1 Risiko- og sårbarhetsanalyse Del 2 - Beredskapsplan

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Dette foredraget er basert på. Takk til bidragsytere fra: Helsemessig sikkert vannledningsnett

Kokevarsel, soner og informasjon fra Mattilsynet HEVA-samling

Nye trender for desinfeksjon av drikkevann

KILDESIKRING I PRAKSIS

Skjermbilder og veiledning knyttet til «Årlig innrapportering for vannforsyningssystem» basert på skjermbilder pr januar 2019.

Mattilsynets forventninger til eiere av ledningsnett for drikkevann.

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

Tilsyn med drikkevannsforsyning på Ekofisk 2/4 L 2017/6937

Drikkevann - kontroll og oppfølging av kvalitet i ledningsnettet

AKTUELLE LØSNINGER FOR PROVISORISK DESINFISERING PÅ LEDNINGSNETT. Krav til vannverkseier Oppbevaring og behandling av klor Metoder og løsninger

BEREDSKAPSPLAN FIMLAND VASSLAG

Hva betyr ny drikkevannsforskrift for vannverkseier? Anna Walde Vann- og avløpsetaten, Bergen kommune

Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelingen

Drikkevann om bord i skip

Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk

Innspill til høring av ny drikkevannsforskrift. Kjetil Furuberg, Vannforeningen mai 2016

DISFVA Kviknes Hotell april Anna Walde Mattilsynet, Distriktskontoret for Bergen og omland

Workshop om vannbehandling: Myndighetenes forventninger til vannverkseierne

Kommunedelplan vann. Planperiode

DIHVA Konferanse 15. og 16.mars 2016

Bedre drikkevann I Hedmark Samarbeid mellom DiH Fylkeskommunen og Mattilsynet Høstkonferansen 2010 Molde

Drikkevannsforskriften

PRØVETAKINGSPLAN ETTER NY DRIKKEVANNSFORSKRIFT

Hygieniske barrierer. Heva-seminar Line Kristin Lillerødvann

Kvalitets-og internkontrollsystem for miljørettet helsevern. Kristiansand kommune Presentasjon 3. sept. 2012

Tilbakestrømmingssikring i vannforsyningssystemer?

Ny drikkevannsforskrift ute på høring - Høringsfrist er 11. april Olav Vatn, Mattilsynet region Øst Avd. Gudbrandsdal

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

Krise, nød og reserve beredskap - Hva mener vi? VA-konferansen 2013 Fredag 31. mai Torild Nesjan Stubø Mattilsynet DK Romsdal

Forfallet skal stanses

Hva bør endres ved kommende revisjon av drikkevannsforskriften? Innspill fra Bergen kommune. Anna Walde VA-etaten, Bergen kommune

Transkript:

VA-dagene Innlandet 9. og 10. November 2010 Risikobasert prøvetaking på ledningsnett Elisabeth Harrang Seniorinspektør Mattilsynet Distriktskontoret for Valders og Gjøvikregionen, kontorsted Gjøvik 61 13 98 08 / 91 17 33 84 elhar@mattilsynet.no

Hjemmelsgrunnlag Forskrift 04.12.2001 nr. 1372 om vannforsyning og drikkevann (drikkevannsforskriften) Lov 19.12.2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)

Konkrete krav i drikkevannsforskriften 12 Drikkevann skal være hygienisk betryggende, klart og uten framtredende lukt, smak eller farge. Det skal ikke inneholde fysiske, kjemiske eller biologiske komponenter som kan medføre helsefare ved vanlig bruk. Drikkevann skal oppfylle kvalitetskravene i vedlegget i forskriften. 5 Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet. Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av forskriften.. da må man ha en plan

Typiske spørsmål fra tilsynet Hvordan sikrer dere at prøvene blir tatt ut på rett sted og til rett tid, på riktig måte og på rett prøveflaske? Har vannverket en prøvetakingsplan? Hvilke parametere undersøkes det for ved nettkontroll? Hvilke uttakssteder er valgt? Har dere gjort en risikovurdering? Hva har vannverket lagt til grunn når de har valgt prøvesteder? Hvor ofte blir planen oppdatert og hva forårsaker slik endring? Hva skal til for at prøvepunkter endres? Hvordan foretas prøveuttak på nettet? Er det mulig å ta ut, evt. legges det til rette for det ved utforming av nyanlegg? Tas det prøver fra høydebassengene? Hvem er definert som sårbare abonnenter på nettet? Hvilke spesielle problemområder har dere på nettet? Hvor er boligområdene og de store arbeidsplassene?

forts. Finns det industri/virksomheter der det er fare for innsug av forurensing til ledningsnettet? Har dere rutine for å foreta analyse av vannet for å se om uønskede hendelser har innvirkning på vannkvaliteten? Lages det statistikker av prøveresultatene for evt. å kunne se endringer over tid, evt. om enkelte ledningsstrekk/endeledninger peker seg ut som problematiske?

Typiske svar på spørsmål Vi har ikke foretatt risikovurdering Vi får ikke tatt ut prøver på nettet, fordi det ikke er praktisk mulig Vi tar ut prøver i alle høydebassengene fordi det er lettvint Vi tar ut prøver der vi har tilgang, dvs. kommunale bygg og ansattes boliger. Har ikke tenkt over hvor på nettet dette blir, men tror det er godt spredt Vi tar prøver hos de næringsmiddelbedriftene som har bedt om det

Arbeidsmetode Store individuelle forskjeller mellom ulike vannforsyningsystemer lengde på ledningsnett alder på ledningsnett kvalitet på ledningsnett utforming av ledningsnett Behov for kartlegging og risikovurdering som begrunnes Sammenholdes med kart over ledningsnettet Ikke mulig å angi en standard Trinnvis framgangsmåte Innsamling av grunnlagsinformasjon Kartlegging av problemområder og sårbare abonnenter Evaluering Utarbeidelse av prøvetakingsplan

Prøveomganger og -steder Husk at prøveomganger ikke betyr en prøve Prøvefrekvens og antall delprøver pr. prøveomgang bestemmes av vannverkets størrelse og kompleksitet I løpet av et år bør man dekke nødvendige prøvepunkter og alternere mellom disse Alle prøvepunkter er normalt ikke med i hver prøveomgang, prøvetaking på disse fordeles jevnt over tid. Minimum på det antall prøveomganger man er pliktig til å ha vs. krav i forskriften Noen prøvepunkter er kanskje så viktige at de bør prøvetas flere ganger i året og være med i flere prøveomganger?

forts. To hovedtyper av prøvetakingspunkter, som skal være et representativt utvalg for det vannet som konsumeres; Generelle prøvetakingspunkter plassert i tilknytning til hovedtyngden av abonnentene Prøvetakingspunkter i problemområder eller i tilknytning til sårbare abonnenter Bør tas enkel rutinekontroll etter vannbehandling samtidig med nettkontroll, for å se eventuell reduksjon i vannkvalitet på nettet Analyseprogrammet må tilpasses aktuell vannkvalitet Drikkevannsforskriften stiller minimumskrav til analyseparametere Gode innspill til aktuelle andre parametre/overvåkingsmetoder på side 19 i veilederen

Grunnlagsinformasjon Få ned på papiret alt hva nåværende og tidligere ansatte har av kjennskap til nettet Opplysninger som må framgå av oversiktskart - Hovedvannledninger og distribusjonsnett - Dimensjonering og alder - Plassering i forhold til avløpsledning - Ledningsmateriale og evt. overflatebehandling - Strømningsretning - Knutepunkter/kummer og tilknytninger - Trykksoner og trykkøkningsstasjoner - Høydebasseng

Kartlegginger problemområder - Områder der det har vært mistanke om vannbåren sykdom - Områder med dårlig ledningsnett - Områder med ustabile grunnforhold - Områder der det tidligere har vært mistanke om innsug - Områder der abonnenter har klaget på dårlig vannkvalitet - Områder der prøvetaking har avdekket bakterievekst - Områder der driftserfaringer har avdekket slam eller korrosjonsproblemer - Endeledninger med mistanke om dårlig vannkvalitet (unormal ph, lukt og smak) - Høydebasseng el. med mulighet for innlekking av forurenset vann (for eksempel sprengt i fjell) - Områder der innsug kan gi helsefare (virksomheter det ikke er krevd tilbakeslagsventil hos og som håndterer helsefarlige stoffer)

Problemområder synlig i media

Kartlegging sårbare abonnenter Sykehus Sykehjem Eldresentre helseinstitusjoner Legesentre Tannleger Barnehager og skoler Næringsmiddelvirksomheter Andre bedrifter som er avhengig av en viss vannkvalitet og mengde Dyrehold og veterinærklinikker

Evaluering Bruk gjerne en risikomatrise for å vurdere alle elementene som er framkommet i kartleggingen Veilederens vedlegg 2.3 gir en grei innføring i hvordan man kan klassere/skalere konsekvens Må også skalere sannsynlighet Sannsynlighet x konsekvens = risiko Avdekkede forhold på nettet må rangeres etter alvorlighetsgrad og prøvetas i henhold til risiko

Spesielle hendelser Må ha tilleggsrutine som trer inn og stiller krav om prøvetaking ved spesielle hendelser Kommer i tillegg til det løpende prøvetakingsprogrammet Tilleggsprøver må tas ved Avviksbehandling Reparasjoner på nettet Lekkasjer og andre hendelser som gir risiko for redusert vanntrykk og fare for innsug til nettet Spyling/rengjøring av nett og bassenger Hendelser som kan endre vannhastigheten eller strømningsretning, for eksempel ved brann eller andre hendelser som medfører høyt forbruk

Spørsmål