Lier kommune Politisk sekretariat

Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Formannskapet Torsdag 27.08.2009 Kl 18:00 på Glitra Bespisning kl 16:30 på Haugestad. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter fra kl 17:00. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål. Side 1

SAKSLISTE: Saksnr 38/2009 Godkjenning av protokoll 39/2009 Meldinger 30/2009 Arbeidsledighet ved utgangen av juli 2009 31/2009 Statusrapport for Høvik skole 32/2009 Interkommunale prosjekter under Drammensregionen 40/2009 Eierskap og selskapsstyring 41/2009 Presisering av godtgjøringsreglementets punkt 1 VII Andre ikke lovbestemte utvalg Side 2

38/2009 Godkjenning av protokoll Side 3

39/2009 Meldinger Side 4

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/2506 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 30/2009 Formannskapet 27.08.2009 Arbeidsledighet ved utgangen av juli 2009 Ledighetstallene for juli viser en økning, sammenlignet med måneden før, men veksten er i ifølge NAV, redusert. I Lier er det en økning fra 256 ved utgangen av juni til 308 ved utgangen av juli. Nedenfor fremkommer arbeidsledigheten fordelt på kjønn, alder, utdanning, ledighetstid og yrkesfordeling: Side 5

apr.09 mai.09 jun.0 9 jul.09 jul.08 Endring Helt ledige 230 214 256 307 137 170 Kvinner 70 79 105 141 47 94 Menn 160 135 151 166 90 76 19 år og under 10 9 21 17 6 11 20-24 år 13 13 27 31 23 8 25-29 år 28 30 20 37 11 26 30-39 år 77 65 78 84 31 53 40-49 år 50 46 54 76 40 36 50-59 år 35 35 38 38 12 26 60 år og over 17 16 18 24 14 10 230 214 256 307 137 170 Grunnskole 41 34 41 55 15 40 Vgs GK/VKI 47 42 59 57 19 38 Vgs avsluttet utd 67 56 80 92 49 43 Høyere utd inntil 4 år 32 35 36 47 15 32 Høyere utd over 4 år 11 16 9 16 7 9 Ukjent 32 31 31 40 32 8 230 214 256 307 137 170 Under 4 uker ledig 58 73 97 115 53 62 4-7 uker ledig 60 26 45 63 31 32 8-12 uker ledig 35 38 28 41 19 22 13-25 uker ledig 48 49 57 56 32 24 26-39 uker ledig 17 15 14 15 2 13 40-52 uker ledig 3 3 4 6 1 5 53-80 uker ledig 2 3 3 2-4 6 Ledig 81 uker og mer 7 7 8 9 3 6 230 214 256 307 137 170 Ledere 6 5 6 9 5 4 Ingeniør og ikt-fag 12 11 10 15 8 7 Undervisning 2 3 5 8-2 10 Akademiske yrker 5 3 5 5 1 4 Helse, pleie og omsorg 7 12 13 15 2 13 Barne- og ungdomsarb 6 6 8 11-3 14 Meglere og konsulenter 9 12 16 19 7 12 Kontorarbeid 23 20 26 28 8 20 Butikk og salgsarbeid 25 21 30 37 20 17 Jordbr., skogbr og fiske 4 3 3 3-1 4 Bygg og anlegg 45 36 24 25 13 12 Industriarbeid 15 13 21 24 9 15 Reiseliv og transport 18 17 21 22 13 9 Side 6

Serviceyrker o.a. 17 14 16 24 7 17 Ingen yrkesbakgr oppgitt 36 38 52 62 50 12 230 214 256 307 137 170 apr.09 mai.09 jun.0 9 jul.09 jul.08 Endring Norge 125 125 169 206 113 93 Innvandrer OECD land 45 38 32 31 13 18 Innvandrer ikke-oecd land 59 49 54 70 15 55 Ukjent 1 2 1 1 1 0 230 214 256 308 142 166 Side 7

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/843 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 78/2009 Tjenesteutvalget 26.08.2009 31/2009 Formannskapet 27.08.2009 Statusrapport for Høvik skole mai-juni 2009 Side 8

Side 9

Side 10

Side 11

Side 12

Side 13

Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2009/3283 Saksbehandler: Einar F. Heitmann 32/2009 Formannskapet 27.08.2009 Interkommunale prosjekter under Drammensregionen Dette legges frem for politiske organer som melding, og ikke som sak, fordi rådmannen ikke foreslår å gå inn i interkommunale organisatoriske løsninger som ellers ville ha fordret vedtak. Tjenestesamarbeid Kommuneadvokat Byggesak Lønn / regnskap Skatteinnfordring Forprosjektene kan leses på hjemmesiden til Drammensregionen http://www.drammensregionen.no/ Bakgrunn for meldingen Lier kommune deltar i en rekke interkommunale samarbeidsløsninger innen tjenesteproduksjonen - innen vann, renovasjon, brann, alarmsentral, legevakt, havn, revisjon, landbruk, IKT, lønn for å nevne de viktigste. Disse samarbeidene er etablert direkte mellom kommuner, og ikke i regi av Drammensregionen. Det er imidlertid en tro på at det fins mange flere områder kommunene med fordel kunne finne frem til fellesløsninger på. Utfordringen ligger på å finne initiativ og gjennomføringskraft til slike. Derfor ble dette tatt inn i formålet da Drammensregionen ble etablert. 1 Formål Regionrådet består av kommunene i Hurum, Røyken, Lier, Drammen, Sande, Svelvik, Nedre Eiker og Øvre Eiker. Regionrådet er opprettet med hjemmel i kommunelovens 27. 1. Regionrådet skal utvikle Drammensregionen gjennom større grad av forpliktende samarbeid. 2. Regionrådet skal være en uformell møteplass mellom kommunene som styrker den regionale identiteten og den personlige kontakten mellom sentrale aktører. 3. Regionrådet skal være kommunenes felles ansikt utad. 4. Regionrådet skal utarbeide forslag til strategier for utvikling av regionen. 5. Regionrådet skal samordne eksisterende og stimulere etablering av nye institusjoner som fremmer en ønsket utvikling i regionen avhengig av om de er i privat eller offentlig regi. 6. Regionrådet skal arbeide for å samordne og rasjonalisere den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen. 7. Regionrådet skal være en arena for koordinering av kommunale eierinteresser. Det vises da spesielt til pkt. 6 i formålsparagrafen hvor det står Regionrådet skal arbeide for å samordne og rasjonalisere den kommunale tjenesteproduksjonen i regionen. Dette arbeidsområdet har ikke vært sterkt fokusert hittil i regionrådets engasjement. Side 14

I februar 2008 vedtok rådet at en skulle arbeide med å finne frem til ønskede samarbeidsområder for å utrede fordeler og ulemper med disse. Medlemskommunene ble så bedt om å melde inn forslag til samarbeidsområder det var ønskelig å se nærmere på, og det kom inn en rekke forslag. Ut fra hvilke som hadde flest sammenfallende interesser, valgte rådet i april 2008 følgende 4 områder i første omgang; Skatteinnfordring Regnskap / lønn Kommuneadvokat Byggesak Dette var ikke områder Lier kommune hadde meldt inn. Etter en ny runde mot kommunene om hvem som ønsket å være med på forprosjekt/forstudie på disse, meldte Lier interesse for å delta på skatt. Etter at saken var bearbeidet i rådmannsutvalget i Drammensregionen, ble alle kommunene oppfordret til å delta på alle prosjektene i forstudie, for så å stå fritt i valget om en ville bli med videre eller ikke. Dette førte til at Lier i tillegg til skatt, har vært med i forstudie både for kommuneadvokat og byggesak. Lier stod midt i en etableringsfase for felles lønnskontor med Eikerkommunene, og fant det lite hensiktsmessig med forstudie av andre løsninger her. Hvorfor tjenestesamarbeid. Rådmannen mener at Lier kommune skal aktivt søke tjenestesamarbeid der dette fører til tydelig gevinst, primært gjennom billigere tjenesteproduksjon (stordriftsfordeler), men også der dette representerer en klar kvalitetssikring /-heving uten tilsvarende merkostnad. Vi vil fortsatt aktivt søke slikt samarbeid der dette vil være til beste for Lier kommune på kort eller lengre sikt. Slikt samarbeid synes imidlertid ofte å være mer fruktbart mellom noen nære nabokommuner, enn regionalt. I det opprinnelige oppdraget fra regionrådet sies det at prosjektene skulle baseres på målbare fordeler for de deltagende kommunene, enten som stordrift (økonomi) eller som bedret kompetanse (service). Samarbeid innen regionen er altså ikke et mål i seg selv, deltakerne skal ha tjenestemessige fordeler av samarbeidet. Målet kunne med fordel vært enda mer presist. Er det slik at hver enkelt deltakende kommune skal høste gevinst av samarbeidet? Da må den nye felles tjenesteproduserende enhet levere tjenestene billigere enn den billigste deltakerkommunen gjør i dag. Eller er det tilstrekkelig at deltakerne samlet sett oppnår en gevinst? Rådmannen anser at en her bør utvise noe romslighet, i noen sammenhenger må vi være villig til å betale litt for etablering av et godt og langsiktig samarbeid. Men en kan ikke akseptere vesentlige økte kostnader eller reduserte kvaliteter for samarbeidet skyld. Da er det bedre å beholde interne løsninger og videreutvikle disse. Argumentene for stordriftsfordeler er kjente og plausible breiere miljø, økt spisskompetanse, bedre arbeidsdeling, lettere å rekruttere, utnyttelse av teknologi m.v. Undersøkelser i kommunesektoren viser imidlertid at kommuner mellom 15000 og 35000 innbyggere har den billigste tjenesteproduksjonen. Tidligere utredning av felles lønns- og regnskapsfunksjon i Vestregionen viste at dette også er tilfelle innenfor vårt område, og de foreliggende forstudiene i Drammensregionen peker i samme retning. Videre ser vi at de minste kommunene i regionen, Sande, Svelvik og Hurum har utfordringer med å opprettholde tilstrekkelig fagkompetanse, og søker samarbeid mer av den grunn enn for økonomisk besparelse. De 4 forprosjektene Prosjektene ble startet opp med sikte på utredning og ev realisering over flere trinn. Først et forprosjekt/forstudie hvor det var ønskelig at flest mulig av kommunen deltok. Dette Side 15

gjennomføres på rådmanns-/kommunalsjefsnivå og utføres i egen regi. Her avklares primært om målsettingen kan forventes oppnådd slik at prosjektet videreføres i et hovedprosjekt, og som grunnlag for avklaring av hvilke kommuner som blir med videre. Deretter et hovedprosjekt som mer detaljert legger til rette for gjennomføring av ny interkommunal tjenesteproduserende enhet(er). Så til slutt gjennomføring. Kommuneadvokat - Forprosjektet De senere år har økende rettsliggjøring vært et utviklingstrekk i det norske samfunnet. Maktutredningen (NOU 2003:19) pekte på at flere områder blir detaljregulert, at lovverket blir mer komplisert fordi det skjer en økende internasjonalisering der EØS-avtalen og menneskerettigheter får innpass i norsk rett og at rettighetstenkning blant befolkningen fører til at offentlige vedtak i større grad utfordres ved bruk av rettslige virkemidler. For kommunene fører dette til økt behov for juridisk kompetanse. Dette gjelder både områder der jussen tradisjonelt har vært mye brukt som byggesaker, skjenkesaker og barnevern, men også områder der jussen har vært mindre fremtredende som tildeling av helsetjenester, skole, barnehage. Også kommunens privatrettslige virksomhet og nye driftsformer som bruker avtaler, selskapsorganisering og andre privatrettslige virkemidler gir slike utfordringer. Disse tendensene gjør at kommunene må styrke sin juridiske kompetanse og beredskap - og påregne økt advokatbruk i årene som kommer. Dette gjelder både for å kunne møte presset utenfra, men også for å kunne tilby innbyggerne kvalitativt gode tjenester (riktige avgjørelser). Av kommunene i Drammensregionen har Drammen, Lier og Øvre Eiker interne kommuneadvokater. I tillegg bruker alle kommunene eksterne advokater i varierende grad. Flere kommuner har også andre internt ansatte jurister. De større kommunene har relativt sett flere ansatte jurister. Sammenlignet med f. eks. Oslo har alle kommunene i Drammensregionen lav juristdekning. Oppgitte forventningene til et kommuneadvokatsamarbeid er (i) økonomiske i form av mulige innsparinger og forhindre økte utgifter, og (ii) kvalitative høyere kompetanse innen kjerneområder. Kommunene ønsker å bruke et interkommunalt kommuneadvokatsamarbeid til rådgivning og veiledning, prosedyre for domstoler og fylkesnemnd, som diskusjonspartner, i tyngre klagesaker, ved bistand til kvalitetssikring og til opplæring. Lav tilgjengelighetsterskel er et viktig suksesskriterium. Et kommuneadvokatsamarbeid vil derfor konsentrere seg om de mest sentrale rettsområder i den kommunale virksomhet som barnevern, arbeidsrett, plan- og bygningsrett, prosedyre og kommunens privatrettslige virksomhet. Det er her man kan oppnå gevinster i form av reduserte advokatutgifter og oppbygging av intern kompetanse. Selv med et interkommunalt kommuneadvokatsamarbeid kan det bli behov for å kjøpe eksterne advokattjenester f. eks. der det er behov for særlig spisskompetanse, der det er behov for en alternativ vurdering og av kapasitetshensyn. Ansvaret å treffe vedtak, for fullført saksbehandling og at en sak er tilstrekkelig opplyst må ligge i den enkelte kommune. Kommuneadvokaten må være rådgiver der den enkelte kommunen ønsker bistand. Styringsgruppen har vurdert ulike samarbeidsformer: Et rent innkjøpssamarbeid der alle advokattjenester kjøpes i markedet, dvs. en konkurranseutsetting av advokattjenester. En vertskommunemodell der advokater er ansatt i enkeltkommuner og man inngår avtale om kjøp av tjenester deltakerkommunene i mellom. Et fullt integrert interkommunalt kommuneadvokatkontor. De ulike alternativene er diskutert nærmere i styringsgruppens rapport. Styringsgruppen konkluderer med å anbefale et interkommunalt kommuneadvokatkontor organisert med hjemmel i kommuneloven 27 med en representant fra hver kommune i styret. Et innkjøpssamarbeid avvises av økonomiske grunner fordi advokattjenester er en dyr type Side 16

konsulenttjeneste som det økonomisk sett er mer gunstig å utføre internt. En vertskommunemodell avvises på grunn av at man ikke oppnår en felles kompetanseheving og fordi det kan bli problematisk med hensyn til anskaffelsesregleverket. Også et integrert advokatkontor organisert som et AS vil utløse krav om anbudsutsetning. Den mest praktiske organisasjonsformen synes å være et IKS eller en 27-organisering. Styringsgruppen falt ned på det sistnevnte alternativ fordi kommuneadvokattjenester er en typisk interntjeneste der man i all hovedsak bistår kommuneadministrasjonen og kommunale selskaper. Det ytes ikke tjenester direkte til befolkningen, og det skal ikke utføres oppgaver som krever økonomiske virkemidler. Et styre bør derfor utpekes administrativt, jf. kommuneloven 27. For virksomheter som driver tjenesteproduksjon overfor befolkningen er politisk kontroll viktig, og det er mer å hente ved et fagkompetent styre. Da er IKS-formen mer egnet. Dette gjelder ikke et interkommunalt kommuneadvokatkontor. Kommuneadvokat Rådmannens vurdering Rådmannen ønsker å ha kommuneadvokaten tett knyttet til seg. Kommuneadvokaten vil ofte være vår mest sentrale saksbehandler i utfordrende problemstillinger som rådmannen møter, ikke bare i de saker som fremheves i utredningen, men i den daglige drift som trenger beslutning der og da. I likhet med Øvre Eiker kommune, som er den andre kommunen som har kommuneadvokat i tillegg til Drammen, finner rådmannen det ikke ønskelig å flytte denne funksjonen ut. Det er snarere behov for styrking, nettopp med bakgrunn i den jussifiseringen av forvaltningen som utredningen peker på. Blant medarbeiderne i Lier kommune er det forholdsvis få med inngående juridisk kompetanse, og til enhver tid to eller tre med juridisk embetseksamen. Selv om den eller de medarbeiderne som har slik kompetanse er knyttet til andre virksomheter, vil kommuneadvokaten ha et naturlig ansvar for å se til at forhold og hensyn av juridisk karaktér blir tilfredsstillende ivaretatt. Vår innfallsvinkel til dette er en over tid styrking av juskompetanse i de mest aktuelle virksomhetene og beholde kommuneadvokaten som i dag som en koordinerende, samordnende og kvalitetssikrende funksjon og som sentral rådgiver for rådmannen. Konklusjon; Lier kommune deltar ikke i det videre arbeidet med å opprette et interkommunalt kommuneadvokatkontor på det nåværende tidspunkt, men videreutvikler juskompetansen innenfor egen organisasjon. Skatteinnfordring - forprosjekt Sluttrapporten dokumenterer faktaopplysningene, handlingsalternativene og vurderingene som styringsgruppen har lagt til grunn for anbefalingen om etablering av et Interkommunalt samarbeid Skatt i Drammensregionen. Det er innhentet faktaopplysninger fra den enkelte deltagerkommune og fra andre kommuner/samarbeidsløsninger, og det er gjort vurderinger av forskjellige handlingsalternativer fordeler og ulemper, styrker og svakheter. Styringsgruppens hovedkonklusjoner er følgende: Det anbefales etablert en felles interkommunal samarbeidsordning for skatt i Drammensregionen for Drammen, Lier, Røyken, Hurum, Sande og Svelvik kommuner. Samarbeidet bør organiseres som et -27 samarbeid. Samarbeidet lokaliseres til Drammen og søkes samlokalisert med Skatt sør. En samarbeidsløsning gir klare gevinster i forhold til hovedmålsettingen om å opprettholde et bredt kompetansemiljø og å redusere sårbarhet. Den gir også effektiviseringsgevinster, i første fase anslått til 4 årsverk. Det antas å være et ytterligere potensial for å ta ut effektiviseringsgevinster etter gjennomført samlokalisering med Skatt sør. Det anbefales at det legges opp til en rein kostnadsfordelingsmodell basert på innbyggertall fra starten av. Side 17

Gjennomføringen ivaretas av et hovedprosjekt med engasjement av ekstern prosjektleder eventuelt ved frikjøp av intern prosjektleder. Etablering av samarbeidsløsningen bør skje i 2010 når nye lokaler er klare. Når det gjelder styringsgruppens vurderinger og øvrige konklusjoner så vises det til sluttrapporten. Skatteinnfordring rådmannens vurdering. Lier kommune har de klart beste innfordringsresultatene av kommunene i regionen. Dette gjelder både absolutt og sett i forhold til ressursinnsats. Dette illustreres av følgende med hensyn til resultater; Resultatet av siste års restanser rangert blant mulige samarbeidskommuner pr. 1. juli 2009. Skatteart 230-07 210-08 430-07 201-08 220-08 % Pl. % Pl. % Pl. % Pl. % Pl. Sum. Rangerin g 0602-92,8 6 99,8 4 99,1 2 99,6 2 96,1 3 17 3 Drammen 0626-Lier 96,9 1 99,9 1 99,6 1 99,8 1 97,8 1 5 1 0627- Røyken 93,9 4 99,6 5 98,7 3 99,0 6 95,9 4 22 5 0628- Hurum 95,0 3 99,6 5 98,7 3 99,4 3 93,9 5 19 4 0711- Svelvik 93,3 5 99,9 1 98,1 6 99,3 4 92,2 6 22 5 0713- Sande 94,9 2 99,9 1 98,5 5 99,2 5 96,6 2 15 2 230-07 er Restkatt for året 2007 personlige skattytere 210-08 er Forskuddsstrekk for 2008 430-07 er Restskatt for aksjeselskaper for 2007 201-08 er Arbeidsgiveravgift for 2008 220-08 er Forskuddsskatt for året 2008 personlige skattytere Som et eksempel kan en sammenligne noen resultater for Drammen og Lier. Her skiller det 4,1 % på skattearten restskatt 2007. Det betyr i kroner at dersom Lier hadde ligget på samme nivå som Drammen, ville restansen til vår kommune vært 10 millioner kroner høyere. Med Lier's resultat for Drammen ville de ha hatt 20 millioner kroner mindre i restanser på restskatt 2007. Dette betyr for kommunen primært likviditet, siden det aller meste over tid vil bli innfordret. Men i noen grad betyr det reell innfordret skatt idet mulighetene for å klare å innfordre alle restanser svekkes over tid. Ressursinnsatsen, som også er den dominerende komponenten i kostnadsbildet mellom kommunene, illustreres slik i forstudien; Kommune/Årsver k m.v. Røyken og Hurum Sande* Svelvik* Drammen* Lier Sum Årsver k 6,3 0,5 (1,9) 1,4 (1,75) 24,0 (22,25) 7,3 39,5 Innbygger e 27620 8151 6491 61167 22855 125284 Arbeidsgiver e 825 279 166 2547 957 4774 Innbygger e pr. årsverk 4385 16302 (4290) 4636 (3709) 2548 (2749) 3130 3171 Fr.stad og Hvaler 22,2 75961 2706 3421 121 Arbeidsgiver e pr. årsverk 131 558 (146) 119 106 (112) 131 120 Side 18

Asker og Bærum 45,5 161000 6800 3538 149 Stavanger 33,8 119000 4100 3520 121 Trondheim 56,0 165000 6080 2946 108 Follo 28,0 104000 3600 3714 129 * Sande kjøper tjenester fra Drammen for 0,8 mill. kroner/år. Med årslønn på 0,4 + sosiale utgifter så svarer det til 1,4 årsverk. Korrigerte tall for Sande er for sammenligningens del oppgitt i parentes. Svelvik kjøper arbeidsgiverkontroll fra Drammen for 0,2 mill. kroner/år som svarer til 0,35 årsverk. Tilsvarende korreksjoner er gjort for Drammen. Eikerkommunene har felles skatteinnfordring, og har valgt å ikke være med. Men også de har færre innbyggere pr årsverk enn Lier. Forstudien skisserer et mål om 3500 innbyggere pr. ansatt, noe som også betyr en kostnadsbesparelse for Lier, selv om denne blir forholdsvis beskjeden. Besparelsen vil imidlertid raskt bli spist opp gjennom høyere husleie (Drammen sentrum ktra. Fosskvartalet) og etableringskostnader. Rådmannen konstaterer derfor at det ikke ligger kostnadsbesparelse for Lier i den foreslåtte interkommunale løsningen, og på kort sikt vel vi pga. etableringskostnader, organisasjonskostnader og at nedbemanning vil ta tid gi oss merkostnader. Den nyetablerte organisasjonsenheten søkes etablert i nær kontormessig tilknytning til Skatt Sør (den statlige skatteetat tidligere ligningskontor m.m.) i Drammen sentrum. De ansatte i Lier har vurdert forstudiet/forprosjektet og gir følgende uttalelse; De ansatte ved Kemneren i Lier har hatt møte om prosjektet. Resultatet viser at 4 er mot prosjektet 1 er usikre og 2 er for. Hovedargumenter mot prosjektet Ensidige arbeidsoppgaver, blir slukt av et stort kontor. Vi har i stor dag variasjon i arbeidsoppgavene, noe som medfører at den enkelte trives og føler utvikling. Faglig sett hva tjener Lier kommune på prosjektet? Kompetanse. De ansatte får i dag store muligheter for etterutdanning, kurs og kompetanse. Dette skaper trivsel og utvikling. Nærhet til skattyter/arbeidsgiver ifb innfordring. Lier har veldig gode innfordringsresultater. Dette skyldes blant annet at vi er tidlig ute med innfordring og har en sterk innfordringsstrategi. Kommunal innfordring bør tillegges et slikt kontor. Lier Kommune driver i dag effektivt og lønnsomt. Vil Lier Kommune som helhet virkelig tjene på sammenslåing. Hovedargumenter for Samlokalisering. Nærhet til Skatt Sør og enklere for de vi skal betjene og ett sted og forholde seg til. Sårbarhet. Større miljø, flere og spille på. Ser muligheter for å utvikle noe sammen til en bedre og større enhet. Alle ansatte forutsetter at nedbemanning skjer ved naturlig avgang I tillegg fraråder vår leder av skatteinnfordringen, Øyvind Ramberg, at Lier går med i en slik felles enhet, primært ut fra resultater, men også ut fra økonomiske og brukermessige hensyn. Rådmannen har vært i tvil i denne saken. Det er neppe tvil om at forstudiet viser at målsettingen om økonomisk gevinst eller kvalitetsheving ikke kan forventes for Liers vedkommende. Snarere vil vi sette våre gode resultater på spill. Dette tilsier klart at vi velger å stå utenfor. Eikerkommunene har allerede valgt å ikke være med, så det vil i alle fall ikke bli et kontor for Drammensregionen. Videre er majoriteten av våre ansatte, inklusiv leder av avdelingen imot. På den andre siden synes det som om dette virkeområdet går i retning av sentralisering og sammenslåing, både på statlig og kommunal side. Videre taler det for en fremtidsrettet løsning at det felles kontoret vil bli samplassert med Skatt Sør. Side 19

Konklusjon; Etter en samlet vurdering har rådmannen kommet til at Lier kommune deltar ikke i det videre arbeidet med å opprette en interkommunal skatteinnfordringsavdeling på det nåværende tidspunkt. Resultatene for Liers skatteinnfordringsavdeling tilhører landets øverste divisjon, og rådmannen ønsker ikke å sette dette i spill. Byggesak forprosjekt Forprosjektet her viser at fullt samarbeid her verken er ønsket fra kommunen, teknisk enkelt å få til eller at det på noen enkel måte vil gi økonomis gevinst. Fullt samarbeide innenfor byggesaksområdet krever felles IKT-plattform og programmer. Enklere former for samarbeid krever imidlertid ikke dette, og kan være ønskelig for alle kommunen, selv om de ikke ønsker et fullt samarbeide. Forprosjektet peker på flere slike områder: Felles tilsynskontor Videreutvikle faglig nettverk Samarbeid om kommunearkitekt/estetiker Felles informasjon på nett Felles søkesystemer Det ser ut til at rasjonaliseringsgevinstene i større grad ligger i samarbeide om felles programmer og IKT-plattform. Det anbefales derfor ikke arbeide med felles byggesakskontor, ev. med unntak for at Drammen kan serve Sande og Svelvik. Byggesak rådmannens konklusjon Lier kommune ønsker å delta i videre interkommunalt arbeide for å oppnå kompetanseutvikling, bedre kvalitet og brukertilpasning innen byggesaksadministrasjon. Lier ønsker også å delta i organisert samarbeid om felles serifiserings- og kontrollsystemer. Lier kommune ønsker ikke å delta i ev. arbeide med å etablere felles byggesakskontor. Lønn og regnskap Lier kommune har ikke deltatt i dette arbeidet. Lier har nettopp etablert felles lønnsfunksjon med Øvre - og Nedre Eiker, og ønsker å høste erfaring fra denne organiseringen. Annet Drammensregionen anbefaler utredning av felles IKT-plattform for deltakerkommunene som grunnlag for å videreutvikle tjenestesamarbeidet. I dag står Drammen, Røyken, Svelvik og Sande på en plattform, mens Lier, Hurum, Nedre Eiker og Øvre Eiker står på en annen. Lier kommune deltar gjerne i et slikt utredningsarbeide. Side 20

Side 21

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2008/232 Arkiv: 037 Saksbehandler: Hans-Petter Christensen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 40/2009 Formannskapet 27.08.2009 42/2009 Kommunestyret 08.09.2009 Eierskap og selskapsstyring Rådmannens forslag til vedtak: Som et ledd i utviklingen av Lier kommunes eierskapspolitikk fastsetter kommunestyret: 1. Meldingen Eierskap og selskapsstyring av august 2009 tas til orientering. 2. Som grunnlag for eierskapspolitikken gjelder flg. Prinsipper: a) Før en mulig selskapsdannelse skal det foretas en analyse av hva Lier kommune, evt. Sammen med andre interessenter, ønsker å oppnå ved etablering av et selskap som alternativ til den ordinære kommuneorganisasjonen. Selskapets plass i samlet organisasjon vurderes. b) Det etableres et politisk/administrativt sammensatt eierskapsutvalg for å profesjonalisere forvaltningen av eierskapet. Utvalget består av to folkevalgte og rådmannen. c) Vedtektene skal utformes slik at tilstrekkelig eierstyring sikres. d) Det skal også utarbeides retningslinjer for informasjonsutveksling mellom eierorganet og eierorganets representant. e) Instruks for samarbeid mellom selskapet og eierorganet skal utformes. f) Det skal være en klar og presis eierstrategi for hvert enkelt selskap, godt forankret hos den enkelte styrerepresentant. g) Kommunens eierskap skal hvert år vurderes av eierskapsutvalget med utgangspunkt i kommunens mål for selskapene, fastsatt i eierstrategiene. h) Det skal utarbeides en egen instruks som skal legges til grunn av valgkomiteen ved valg av styremedlemmer. i) Instruks til styremedlemmer oppnevnt av Lier kommune utarbeides. Side 22

j) Det skal opprettes tilfredsstillende kontroll- og evalueringssystemer for selskapene og selskapenes styrer. 3. Som kommunestyrets representanter i eierskapsutvalget oppnevnes (1) (2) i tillegg til rådmannen som er medlem i kraft av sin funksjon. 4. Rådmannen bes om å etablere et eierskapssekretariat og forelegger formannskapet en sak om organisering, kompetansesammensetting og ressursbehov. 5. For det enkelte selskap skal det foreligge en eierstrategi der flg. hovedpunkter vurderes: a) Måloppnåelse, krav til kvalitet og kostnadseffektivitet. b) Kapitalbindingshensyn c) Oppfølgings- og investeringsbehov, herunder økonomisk risiko d) Virksomhetsområdets utvikling og risiko e) Samfunnsmessig betydning f) Lønnsomhet i øyeblikket og i fremtiden 6. Eierskapsutvalget forelegger kommunestyret et forslag til retningslinjer for styresammensetning innen januar 2010. Spesielt vurderes en tilrettelegging for rekrutteringsevaluering ved valg/oppnevning til styrene. 7. Det innføres egenevaluering av styrene minst hvert annet år for de selskapene som er heleiet av Lier kommune eller der kommunen er majoritetseier. Tilsvarende ordning anbefales andre selskap kommunen har eierinteresser i. Eierskapsutvalget utarbeider grunnleggende kriterier for slik evaluering. 8. Det innføres styreinstruks tilpasset de forskjellige typene selskap og tilhørende ordninger for oppnevning/valg. Styreinstruksen gjelder det enkelte medlem oppnevnt av Lier kommune og er retningsgivende for hele styret der Lier kommune er ene- eller majoritetseier. Eierskapsutvalget forelegger kommunestyret forslag til slik instruks innen januar 2010. Side 23

Rådmannens saksutredning: Vedlegg: "Eierskap og selskapsstyring" - eget hefte som følger kommunestyrets liste Utredning: Rådmannens saksutredning Meldingen Eierskap og selskapsstyring er å betrakte som rådmannens saksutredning og bør danne grunnlaget for den etterfølgende prosessen i utviklingen av Lier kommunes eierskapspolitikk og med eierstrategiene for det enkelte selskap. Meldingen er i noen grad justert under arbeidet i forhold til de anbefalingene som er gitt av KS Eierforum i 2009. Side 24

Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2009/2083 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 41/2009 Formannskapet 27.08.2009 Presisering av godtgjøringsreglementets punkt 1 VII Andre ikke lovbestemte utvalg Rådmannens forslag til vedtak: Dersom deltagelse på møter i ikke lovbestemte utvalg, ad hoc-utvalg og lignende, skal tilkommes godtgjørelse i tråd med reglementets punkt 1 VII Andre ikke lovbestemte utvalg: Ad hoc-utvalg og lignende, skal dette tas stilling til samtidig som representantene velges til å delta i slike utvalg. Når det gjelder møtegodtgjørelse for å delta i styringsgruppa og prosjektgruppene for Kvalitetskommuneprogrammet, så forutsettes det at styringsgruppemøtene legges i tilknyting til kommunestyremøte/formannskapsmøte/hovedutvalgsmøte. Møtegodtgjørelse for deltagelse i prosjektgruppene, dekkes for den perioden Kvalitetsprogrammet gjelder. Rådmannens saksutredning: Utredning: Under behandlingen av melding nr. 27/2009 i møte den 11. juni, ba Formannskapet rådmannen legge fram en sak som grunnlag for å presisere godtgjøringsreglementets punkt 1 VII Andre ikke lovbestemte utvalg. I forbindelse med at Formannskapet oppnevnte 3 kommunestyrerepresentanter til å delta i Styringsgruppen for tre-partsamarbeidet Kvalitetskommuneprogrammet, har Rådmannen tolket kommunens godtgjøringsreglementet slik at de tilkommer godtgjørelse i tråd med reglementets punkt 1 VII Andre ikke lovbestemte utvalg: Ad hoc-utvalg og lignende. Forutsetningen for møtegodtgjørelse fremgår av reglementet: Når møter i lovbestemte underutvalg (IV) og andre ikke lovbestemte utvalg (VII) holdes separat, tilkommer medlemmene møtegodtgjøring for møtet. Når møtene holdes i umiddelbar tilknytning til møter i andre utvalg, gis det ikke møtegodtgjøring. Side 25

Slik reglementet er utformet, kan punktet om Ad hoc-utvalg og lignende, være gjenstand for tolkninger. Bakgrunnen for denne sekkeposten er trolig at omfanget av slike utvalg ikke har vært stort, med nåværende Godtgjøringsreglement, og at de som var, har vært begrenset i tid. Det kan synes som om det har vært en viss økning i omfanget av ulike styringsgrupper, referansegrupper og arbeidsgrupper, der politiske representanter deltar. I og med at de fleste som vil bli valgt til å delta i omtalte utvalg, vil være medlemmer av kommunestyret/hovedutvalg, bør de kunne forvente en viss deltagelse utover de faste møtene, uten at det gis særskilt godtgjørelse. Imidlertid bør det være en grense for hvor mange ekstramøter som skal dekkes av den faste godgjøringen. Med den foreslåtte endringen i reglementet, er det mulig å gjøre denne vurderingen når representantene velges til Ad hoc utvalg. I og med at antall prosjektgruppemøtene i Kommunevalgprogrammet er i arbeidstiden med ca. et møte i måneden, er det kanskje ikke rimelig å si at den faste godtgjørelsen skal dekke dette, i tillegg til annen aktivitet/møter. Side 26