Beskyttelse av vannkilder? Asle Aasen Samferdsel og infrastruktur
Vann, vårt viktigste næringsmiddel Vannet er menneskets speil. Livet oppsto i vann. Vann er et unikt naturelement, som alle mennesker i alle samfunn, til alle tider, har måttet forholde seg til, Professor Terje Tvedt, UiB 2
Mattilsynet.no 3
Vann er alt Thales fra Milet (624 547 f.kr) 4
Vannforsyningspolitikk 5
Vannforsyningspolitikk Drikkevannsforskriften av 28. september 1951 - Vannkilden skal være sikret så godt som mulig mot bakteriell forurensning Det er forbudt å forurense ved bading eller lignende.. Statens Institutt for Folkehelse (SIFF) temahefte A1 Valg av vannkilde til drikkevann. Retningslinjer og generell orientering: - Valg av vannkilde bør foretas slik at nødvendig vannbehandling blir minst mulig omfattende - Å bruke vannforekomster som fordrer omfattende vannbehandling for at vannet skal bli hygienisk betryggende medfører i seg selv et hygienisk risikomoment Folkehelseinstituttet gir krystallklar anbefaling om god kildesikring 6
Drikkevannsproduksjon = næringsmiddelproduksjon Økt aktivitet i nedbørfelt er som oftest irreversible prosesser Det vil ikke «dukke» opp nye aktuelle vannkilder i et område. Vannforsyning er en kritisk samfunnsfunksjon. Vannkilder er ikke én hygienisk barriere! Parasitter finnes i naturen Hygieniske barrierer er ikke uavhengige 7
Revisjon av drikkevannsforskriften 9 beslutningsnotater Vannbehandling og kildebeskyttelse: - Vannverkseier kan for eksempel opplyse ved hjelp av skilt. Skiltene vil da ikke etablere nye forbud, men være en hjelp for allmennheten til å se hva som ligger i det rettslig bindende og forskriftsfestede: «aktiviteter som kan medføre fare for forurensning av drikkevannet» for det aktuelle nedbørsfeltet. - Et tydeligere skille mellom innholdet i dagens 4 og 14 kan være en fordel. Den ene paragrafen skal knesette forbudet mot forurensning av drikkevannet, både når det gjelder nedbørsfeltet og ledningsnettet, og retter seg mot enhver. Den eksplisitte hjemmelen som er gitt Mattilsynet for å lage lokale drikkevannsforskrifter bør fjernes, mens det at denne delen av drikkevannsforskriften retter seg mot enhver bør beholdes. 8
WHO/UNECE protokoll for vann og helse Fastsatt 17. juni 1999 i London og ratifisert av Norge 6. januar 2004 b) Reduksjon av omfanget av utbrudd og tilfeller av vannbårne sykdommer. antagelig skyldes sykdomstilfellene dels utilstrekkelig beskyttelse av råvannskildene eller utilstrekkelig vannbehandling j) Kvaliteten på råvann for drikkevann, badevann eller vann som brukes til matproduksjon Vannforekomster som benyttes til vannforsyning og matproduksjon skal så langt som praktisk mulig beskyttes mot tilførsel av forurensninger. Alle vannforekomster skal ha minst «god økologisk og kjemisk tilstand» etter faste frister i godkjente forvaltningsplaner etter vannforskriften Vassdrag benyttet til jordbruksvanning skal så langt det er mulig beskyttes mot utslipp av patogene mikroorganismer 9
Hva står vi igjen med? Skogloven? Nei! Friluftsloven? Nei Forurensningsloven? Tja? Oreigningsloven og Vannressursloven? Matloven med Drikkevannsforskriften? Plan- og bygningsloven 10
Forurensningsloven/-forskriften og avløpsanlegg 7 generelt forbud mot forurensning 8 og 9: unntak fra det generelle forbudet 12 utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og liknende. Kommunen forurensningsmyndighet. Ikke nye eller øke eksisterende avløp. 13 Krav til utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelser. Kommunen er forurensningsmyndighet. Kap 1 Nedgravde oljetanker > 3.200 l. Kommunen kan bestemme at den gjelder tanker <3.200 l. Kommunen fører tilsyn 11
Oreigningsloven og Vannressursloven Oreigningsloven ble i forbindelse med vedtagelse av vannressursloven 1. januar 2001 endret slik at den gir en generell ekspropriasjonsadgang til vannforsyning og avløp. Det er uttrykkelig uttalt av departementet i merknadene til 69 nr. 9 at bestemmelsen kan brukes til å pålegge rådighetsinnskrenkninger rundt vannkilden. Vannressursloven: Tillatelse til ekspropriasjon etter oreigningsloven bør i tilfelle gis samtidig med konsesjon etter 8. Gjelder ikke overfor allmennheten 12
Matloven og Drikkevannsforskriften 4. Bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyningssystem Det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og internt fordelingsnett dersom dette kan medføre fare for forurensing av drikkevannet. Det lokale Mattilsynet kan forby eller sette vilkår for aktiviteter, som forurenser eller kan medføre fare for forurensning av drikkevann i vannforsyningssystem og internt fordelingsnett på land, innretninger til sjøs, luftfartøyer og skip. Med aktivitet menes også utøvelse av allemannsretter. Det sentrale Mattilsynet kan ved forskrift forby eller sette vilkår som nevnt ovenfor. Før vedtak treffes skal det innhentes uttalelse fra berørte kommuner om forhold som angår miljørettet helsevern og arealdisponering. Myndighet etter denne bestemmelse omfatter ikke inngrep som er å regne som ekspropriasjon av rådighet etter lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom 1. Vannverkseier skal ved oppslag eller på annen hensiktsmessig måte informere allmennheten om forbudet mot forurensing av drikkevann. 13
Matloven og Drikkevannsforskriften 14. Vannkilde og vannbehandling Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Vannbehandlingsprosessene skal være tilpasset den aktuelle råvannskvalitet, forholdene i tilsigsområdet, materialene i og utformingen av transportsystemet. For å sikre hygienisk betryggende drikkevann, skal eier av godkjenningspliktig vannforsyningssystem og meldepliktig vannforsyningssystem gjennom valg av vannkilde(r), beskyttelse av denne (disse) og etablering av vannbehandling sørge for at det til sammen finnes minimum 2 hygieniske barrierer i vannforsyningssystemet. En av disse skal sørge for at drikkevann blir desinfisert eller behandlet på annen måte for å fjerne, uskadeliggjøre eller drepe smittestoffer. Mattilsynet kan, så fremt det kan vises at summen av virkningen av beskyttelse av vannkilden og forholdene i grunnen til sammen er hygienisk betryggende, i den enkelte sak bestemme at vann fra grunnvannskilde ikke behøver desinfiseres eller behandles som nevnt. 14
Matloven og Drikkevannsforskriften Drikkevannsforskriften kan benyttes av Mattilsynet for sikring av et bestående vannverk, og for å hindre allmenhetens bruk av nedbørfeltet etter friluftsloven, men det er uttrykkelig presisert at dette ikke gjelder forbud som ovenfor grunneier medfører behov for ekspropriasjon. Ikke rådighetsinnskrenkninger overfor grunneiere Mattilsynet vil ikke bruke 4 overfor allmennheten 15
Plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel - Ved kommunestyrets vedtak av kommuneplanens arealdel blir det fastsatt fremtidig arealbruk for det aktuelle området og denne arealbruk er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 1-6, dvs. for alle søknadspliktige tiltak, og annen virksomhet og endring av arealbruk som vil være i strid med arealformål, planbestemmelser og hensynssoner. Reguleringsplan - En reguleringsplan er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Det vil si at f.eks. søknad om bruksendringer som innkommer etter planens vedtagelse må være i samsvar med planens arealformål og bestemmelser, men at eksisterende lovlig virksomhet kan fortsette inntil kommunen evt. går til ekspropriasjon til gjennomføring av reguleringsplanen dersom dette anses for å være påkrev 16
Askøy kommune Beskyttelse av Askevatnet Askøy kommunes nye Askøy vannverk Kilde og kildebeskyttelse 17
Arealplan med hensynssoner En lang prosess (15 år) - Mattilsynet 2004-4 og Mattilsynets vegring Kommuneplanens arealdel og hensynssone Forslag til bestemmelser Ikke avtaler med grunneier Retningslinjer er politisk forankret Grunnlag for prosess mot grunneiere Bestemmelser i kommuneplanens arealdel 18
Arealplan med hensynssoner Generelle restriksjoner i sone 1 og 2 Spesielle krav i sone 1 Hjemmelsgrunnlag etc Forbud mot deponering og lagring Avløpsvann skal føres ut av nedbørfeltet Bestemmelser knyttet til byggeaktivitet Forbud mot nydyrking og drenering ut av nedbørfelt. Gjødsling etter søknad Restriksjoner på beiting, riding og ferdsel med husdyr. Kjæledyr i bånd. Ferdsel på vann er forbudt. Grunneiere og rettighetshavere kan benytte robåt 19
Arealplan med hensynssoner Forbud mot bading og vannsport. Grunneiere og rettighetshavere er unntatt fra forbudet mot bading. Organiserte fritidsaktiviteter er forbudt 20
Særbestemmelser sone 1 Forbud mot oppføring av bygninger med noen unntak: - Påbygg ikke flere boenheter - Etter brann - Ny bolig på gårdsbruk Forbud mot byggeaktiviteter som kan medføre fare for forurensning (veier og P-plasser) Forbud mot lagring og bruk av gjødsel Ikke øke spredeareal Uteforing er forbudt Forbud mot barkfyllinger Lagring av jord etter tillatelse Rotrening er tillatt Fiske er tillatt for grunneiere Bading er forbudt i Askevatnet 21
Trondheim kommune Arealdelen med hensynssone Kartla aktiviteter i nedbørfeltet Bestemte nivå restriksjoner Bestemme behov for klausulering og ekspropriasjon Bruke oreigningsloven til ekspropriasjon før fastsetting av kommuneplanens arealdel og hensynssoner med restriksjoner Kommuneplanens arealdel med hensynssone 22
Sund og Fjell kommuner, Kørilen Fjell kommune Kørilen med nedbørfelt og kilde er ikke angitt som drikkevannsformål i gjeldende arealdel av kommuneplanen for Fjell kommune av 2011 Sund kommune Kørilen med nedbørfelt er angitt som drikkevannsformål i gjeldende kommuneplan Det er ikke fastsatt restriksjoner på arealbruken av hensyn til drikkevannsformål ved bruk av hensynssone 23
Videre prosess Kørilen med nedbørfelt er i begge kommunene Må ha samme hjemmelsgrunnlag arealplan med hensynssoner Likelydende bestemmelser/restriksjoner Dele inn nedbørfeltet i soner, f.eks. 2 som Askøy Gjennomføre kartlegging av aktivitetene i nedbørfeltet før konkrete restriksjoner vurderes Dersom behov for ekspropriasjon, gjennomføres først ved bruk av oreigningsloven Kommuneplanen i Fjell revideres i 2014 Sund utarbeider KDP koordinert med arbeidet i Fjell kommune Utkast til soneinndeling og bestemmelser må være klart 24